Med Døden i Livet

Stikkord

døden, keisersnitt, medisinsk yoga, operasjon, repoperasjon

Kjære deg!

Klokken er nå 23.22 når jeg starter å skrive dette innlegget og i denne sene kveldstimen har jeg valgt å la mine tanker dvele ved det som skjedde på denne dagen for nøyaktig 11 år siden. Den 29.august 2002 opplevdet jeg hvordan det er å dø.

Denne dagen tikker mot slutt og i alle de årene som har gått siden opplevelsen i 2002 har jeg kjent på denne dagen som en virkelig utfordring samtidig som det sakte, men sikkert har kommet frem en tydelig takknemlighetsfølelse i meg. I dag, 11 år etter, er det kun takknemlighetsfølelsen som er på plass.

Jeg anser meg som heldig som fikk lov til å erfare det jeg fikk erfare for denne opplevelsen har bidratt til at jeg i dag er den jeg er og det jeg er.

I går, for 11 år siden, fødte jeg to vakre jenter. Barn nr 4 og 5. De kom til verden via et planlagt keisersnitt.

«….det er den 28.8.2002 og jeg har fått all informasjon i forhold til det som skal skje. Jeg er på sykehuset og min mage er så stor at den kommer lenge før resten av min kropp. I magen ligger to vakre jenter som skal få dagslys for første gang denne dagen. 2 uker før termin. Alt er klart. Jeg skal bli mor til barn nr 4 og 5 om kun kort tid.På operasjonsstua er det mange gode mennesker. De småprater, ordner og fikser. De gjør klart til å ta i mot barna mine og til å ivareta meg under operasjonen.

Ved min side har jeg far til mine fem barn. Tryggheten selv. Han smiler tappert i grønt og forsøker å overføre ro til meg. Det er godt å ha han der.Operasjonen begynner. Alt går fint. Jeg hører operasjonslegen si; det er jammen et stygt arr du har her etter det forrige keisersnittet ditt, Monica! Jeg skal passe på å gjøre det nye arret ditt mye penere. Jeg husker jeg tenkte; «Stygt? Javel? Det har jeg aldri tenkt over… men sikkert fint å få det penere nå da!»Noen minutter senere hører jeg babygråt kombinert med glade stemmer… jubel og glede. Ute er jente nr 1. En stor flott og fantastisk velskapt jente med masse mørkt hår. Et minutt senere stemmer søsteren i og lager stereo av gråten. Uendelig vakkert. En til. Helt lik. To store, flotte jenter. 3500gram og 3650gram. Det å få se dem utenfor magen gjør hele reisen enda mer uvirkelig… har jeg vært med på å lage dem? Er det mulig å skape noe så vakkert enda en gang? Og nå to???Lykken var stor. Den kan ikke beskrives. Jentene kom til verden i en full operasjonssal med jublende mennesker. Jeg følte meg ivaretatt og alt gikk fint… trodde jeg. Det trodde alle inntil det var gått ca 1 døgn… Da døde jeg….»

Under operasjonen ble jeg påført en stor skade. En vene i buken ble stående å blø.

Det tok 1 døgn før det var for lite blod igjen i resten av kroppen til å sørge for

tilstrekkelig med oksygen til vitale organer.

En svært dyktig karkirurg jobbet i magen min i 5 1/2 time før reoperasjonen var over. Hun var den som ga meg livet tilbake. At jeg for noen år siden, da jeg utdannet meg til sykepleier, fikk anledning til å møte henne og si takk er jeg svært takknemlig for. At jeg i tillegg fikk lov til å assistere henne under en operasjon da jeg var student på dagkirurgisk var så stort for meg at jeg ikke kan beskrive det med ord.

I april dette året holdt jeg et foredrag på Gaia Balanse med tittelen «Med Døden i Livet» hvor jeg formidlet min opplevelse. Siden det har jeg fått flere forespørsler om å holde foredraget på nytt og det er bestemt at det kommer. I begynnelsen av desember får jeg igjen gleden av å formidle min opplevelse i håp om at det kan bidra til noe som gjør andre godt. Det er min motivasjon og agenda. Jeg tror jeg har noe å formidle som kan utgjøre en forskjell for andre. Derfor vil jeg gjerne fortelle. Tiden er inne for å dele historien og erfaringen.

I kveld er det kun takknemlighetsfølelsen som er igjen. Uten denne opplevelsen for 11 år siden, hadde jeg ikke vært den jeg er i dag. Bidraget er enormt. Jeg er styrket, jeg får lov til å bruke hele meg i møte med andre mennesker,  jeg har fokus på glede og på å si takk (ofte til meg selv) for det jeg får lov til å oppleve. Ingenting er en selvfølge…

Med døden i livet er det enkelt å fokusere på gleden og kjenne på hva det fokuset faktisk bidrar til. Velge det som bidrar til det gode.
For11 år siden kom disse to vakre jentene kom til verden. En opplevelse av å få all glede og takknemlighet i hele universet rett inn i hjerte den ene dagen, til å oppleve hvor uendelig skjørt livet er den neste….. At jeg skulle få lov til å komme tilbake og få med meg hele eventyret som har vært til nå, gjør meg ydmyk og takknemlig.

Hvordan det gikk med det fine nye arret jeg skulle få? Vel…. det varte jo ikke lenger enn 1 døgn før jeg ble åpnet på langs og på tvers og snurpet sammen i etterkant. Min mage ser absolutt ut for å ha gjennomgått noe helt spesielt. Den har fått en ekstra «navle» ovenfor der jeg har den opprinnelige og der de stanset snittet oppover og snurpen har ført til at magen ser delt ut. Etter tre enlingesvangerskap med barn på ca 4,5 kg og med to den siste gangen som til sammen veide 7150gram skal det ikke mye fantasi til for å forstå at ja…. MEN magen min forteller store deler av historien og det skal den få lov til å gjøre helt til mitt hjerte slutter å slå neste gang.

I går og i dag har jeg har jeg fått, og tatt, mange klemmer i møte med vakre sjeler på Gaia Balanse. Det har gjort godt! Det i glede over å se mange kjente ansikter igjen når nye kurs i Medisinsk Yoga nå er startet opp og fordi disse to dagene har vært litt ekstra spesielle for meg. Klemmer gir glede – og det er alt hva det handler om.Fra meg til deg: GI DEG SELV ALL GLEDEN DU BARE KAN FINNE! Det er igrunn ikke så mye annet som betyr noe….

Stor klem til deg som leser!

Lag gyldne øyeblikk!

Varm hilsen

Monica

http://www.gaiabalanse.no

https://www.facebook.com/pages/Gaia-Balanse-as/436721119722976

«Klumpen i magen er borte!»

Stikkord

coaching, deilig, følelse, glede, healingmassasje, kvalme, ro, svimmelhet, takknemlighet, trygghet

Kjære deg!

For et par dager siden avsluttet en klient sin coaching prosess her hos Gaia Balanse og som endel av oppsummeringen sa den vakre sjelen følgende: «Klumpen i magen er borte! Jeg har gått fra å ha tanker som flyr uten at jeg kom meg videre, til å i dag ikke være redd for tankene mine! Mine tanker og mine følelser er ufarlige! Jeg har ro og trygghet i meg. Jeg kan stole på meg selv!»

I tillegg til dette sa hun de magiske ordene; DEILIG og TAKKNEMLIGHET! «Jeg har det deilig og jeg er så takknemlig!»

Hvor får klumpen i magen plass når tanken handler om det å være takknemlig? Hva skjer med klumpen i magen når ro og trygghet er på plass? Hvilken plass kan det være for den klumpen når det å stole på seg selv er noe som har tatt plass i bevisstheten? Når man vet at man kan håndtere og at tanker og følelser ikke er farlige, men derimot er der som et bidrag til bevisstgjøring og valg?

Kjenner du igjen dette med å ha en kropp som reagerer med å gi deg en følelse? Følelsen kommer kanskje som en klump i magen, som kiling i halsen, som press i brystet, som kvalme, som svimmelhet, eller på annet vis som for deg er det du igjenkjenner som en følelse som ikke gjør deg godt?

Kommer følelsen etter en tanke, eller kommer den før? Hvilke tanker kommer når du kjenner igjen følelsen? Hva handler denne følelsen om? Hva trenger du for å la denne følelsen slippe taket? Hvilke tanker kan du velge som gjør deg godt og som bidrar til at den uønskede følelsen ikke får plass?

I min verden er det slik at denne følelsen kommer for å fortelle oss noe.

En vakker sjel som var innom i dag for healingmassasje er på sporet når hun våger å stille seg selv spørsmålet; hva skal den hodepinen fortelle meg? I dette tilfelle ble det helt tydelig når hun bare spurte….for hun MÅ ikke og SKAL ikke og BØR ikke hele tiden. Hun kan VELGE å gjøre det som gjør henne godt istedenfor! Klesvasken kan vente. Alle gjøren, burder og måtter kan faktisk vente. Hvem har sagt at det MÅ være akkurat slik? At den klesvasken må vaskes akkurat nå? Må den det fordi det ikke er mer rent tøy i skapet? Neppe…vi har mye av det meste de fleste av oss….  MÅ sengen har nytt sengetøy akkurat i dag? Hva er det værste som kan skje om sengen får nytt i morgen? 😉 OK. Hva handlet hodepinen om? Et signal om at det skulle settes på en brems….

Klumpen i magen til min vakre klient har helt klart vært der for å fortelle henne noe. En endring i tankemønsteret måtte til. Hun sa selv; Jeg har gått fra å ha tanker som flyr uten at jeg kom meg videre til å i dag ikke være redd for tankene! Jeg er på plass!»

Når den nødvendige endringen er gjort, så har ikke klumpen i magen noen agenda lenger. Den positive intensjonen til følelsen var å «oppfordre» til endring. Når endringen var gjort så tok klumpen sin hatt og frakk og gikk….. Til store GLEDE og TAKKNEMLIGHET!

Den gleden og den takknemligheten kjenner jeg også. Det er fantastisk å få lov til å bidra til nødvendige endringer slik at de som finne veien for hjelp kommer i sine mål. Selvsagt er det et mye bedre liv når klumpen i magen er borte…. ❤

Husk at du også fortjener det beste!

Lag gyldne øyeblikk!

Varm hilsen fra ♥

Monica

http://www.gaiabalanse.no

https://www.facebook.com/#!/pages/Gaia-Balanse-as/436721119722976?fref=ts

 

 

 

 

 

 

 

 

Bli din egen beste venn

Stikkord

bestevenn, coaching, fibromyalig, stillhet, symptomer

Kjære deg!

Akkurat nå sitter jeg ved mitt kjøkkenbord denne søndag formiddagen. Det er helt stille i huset og jeg nyter den stillheten. Det er antakelig et av de veldig små signalene på at jeg aldri blir helt som før jeg fikk diagnosen fibromyalgi igjen. Dette behovet for stillhet. Utover det har jeg ingen plagsomme symptomer. Dette kan du lese om i andre innlegg jeg har skrevet her inne.

Her sitter jeg og skal straks ta fatt på de siste forberedelser før oppstart av kurs i Medisinsk Yoga. Uke 35 starter hele 9 kurs og jeg gleder meg masse! Litt arbeid denne formiddagen, så er alt klart.

Stillheten. Det å lage et stille rom. Helt siden jeg lå i sengen i går kveld og pustet lange dype pust (yogisk pust) for å finne søvnen har jeg gledet meg til denne stille stunden ved kjøkkenbordet og jeg har gledet meg til å skrive til deg.

Dette tema som jeg nå tar opp, er noe som ligger mitt hjerte veldig nærme og som jeg daglig har glede av å formidle til vakre sjeler som kommer for tjenester hos Gaia Balanse. I coaching kommer jeg nesten alltid inn på akkurat dette for tiden.

«Hva om du valgte å bli din egen beste venn?»

(Stillhet……ettertenksomhet…hva mener hun egentlig nå???)

«Hva ville du si til deg selv nå da?»

«Hva ville du gjøre for deg selv?»

«Hva ville din omtanke bidra til for deg?»

«Hva kunne du bidra med til deg selv slik at du kommer i det målet du sier at du vil?»

Osv osv…

Jeg kan faktisk velge å bli ganske «plagsom» med mine spørsmål, men selvsagt aldri uten grunn. 😉 Det handler om å få frem nye tanker i bevisstheten. Når det som kan bidra til utvikling og skritt på vei mot målet for den enkelte blir bevisstgjort, ja da kan alt skje. Da kan valg gjøres. Valg som fører til endringer. Mønstre brytes og fokus er på det som får den enkelte til å komme fremover….til sitt mål. Der hvor man har det bra! Man blir det man sier til seg selv. Sånn er det bare! Man blir de ordene man velge å tro på!

Hva om du ble din egen beste venn? Hva ville det føre til?

• Hva om du stolte på deg selv og dine egne beslutninger? (Selvom det i blant kan være verd å stille spørsmål omkring beslutningene for å kontrollere at de virkelig er riktige, så er det kun for å sjekke at man er på sporet og ikke for å trykke seg selv ned…..).
• Hva om du ga tilga deg selv for dine feil og gale valg? Hva om du var en så god venn som de som står der – uansett? Blåser på og sier at du er fin akkurat som du er? At du er god nok uansett?
• Hva om du valgte deg selv en dag? Kun deg selv? Planla en dag bare for deg med fokus på dine behov?
• Hva om du valgte å gi deg selv respekt og berømmelse for alt du faktisk har oppnådd her i livet og for at du er den du er?
• Hva om du ga deg selv en god klem hver eneste dag og sa til deg selv; Jeg er glad i deg!

Hva ville skje? Hva vil det gi deg?

Fra mitt ♥ – Bli din egen beste venn! Hvilket første skritt kan du ta? Akkurat i dag? Hvordan vil det være å være deg som alltid har sin egen beste venn med på laget? ♥

Varm hilsen fra Monica

http://www.gaiabalanse.no

https://www.facebook.com/#!/pages/Gaia-Balanse-as/436721119722976?fref=ts

Det kom en fin NAV-mann min vei…..

Stikkord

fibromyalgi, kropp, mentalt, NAV

Kjære deg!

Ved flere anledninger den siste tiden har jeg fått glede av å formidle en erfaring jeg gjorde meg i et møte på det lokale NAV-kontoret.

Jeg hadde vært utenfor arbeidslivet i ca 2 år. Det siste av disse på AAP. Det er jo sånn reglene er. Jeg strevde hardt med trening og kost, men hadde enda ikke funnet det mentale verktøyet på dette tidspunktet.

Jeg hadde blitt kjent med yoga og faktisk også klart, i min ubetenksomhet og iver, å melde meg på instruktørutdannelsen i medisinsk yoga. Det uten «godkjennelse » fra NAV. Mine tanker gikk ikke så langt engang. Jeg sloss jo bare for å finne veien ut av elendigheten jeg opplevde at jeg hadde i det å være syk og ha ønske om å komme meg tilbake til jobb. Det kom en tanke min vei som sa; Monica. Du må faktisk snakke med NAV om dette….. Tanken førte til handling. Jeg ba om et møte. Fikk da beskjed om at jeg hadde fått en ny saksbehandler. Ok. Ikke noe problem for meg. Jeg hadde kun vært på et møte tidligere og «værre» enn det kunne det umulig bli… Den historien kommer nok senere, men i dag fokuserer jeg på det positive! 🙂

Jeg møtte opp og ble tatt i mot av en høflig og imøtekommende mann. Han virket genuint interessert i å høre hva jeg hadde å si og jeg la ut i det vide og brede om alt jeg hadde på agendaen, hvordan mine dager var og at jeg nektet å slippe håpet om at jeg skulle tilbake til jobben min som sykepleier. Han nikket, lyttet og stilte noen spørsmål når det passet seg sånn. Det var en god samtale innledningsvis, og den skulle faktisk bli bedre.

Denne fine NAV-mannen er en av grunnene til at jeg faktisk har etablert Gaia Balanse. Han vil ikke ta i mot denne æren, men det er sant. Grunnen til dette er at han i denne samtalen fikk meg til å se, uten å si det selv, at kroppen min ikke ville tilbake til den jobben. At så lenge jeg holdt i tanken om at jeg skulle nettopp det, så ville kroppen min protestere. Når jeg etter samtalen med han begynte å slippe taket og smake på den muligheten, så svart kroppen. Raskt. Når jeg så at jeg måtte kaste loss og hive meg ut på dypt farvann, så jublet kroppen.

Nå skal du få ta del i den delen av medisinen. Du skal her få vite hvor sterkt følgende bilder ble for meg. Hvordan tankene påvirker følelsen. Hvordan kroppen responderer og forsøker å kommunisere. Les her:

«Se for deg at du går inn på jobben, Monica. Du går inn i garderoben og skifter til det hvite arbeidstøyet ditt. Du går ut av garderoben og inn i trappegangen. Du begynner å gå i trappen opp til 4. avdeling. Du passerer døren til 2. avdeling. Videre passerer du døren til 3. avdeling og nå står du utenfor 4. avdeling. Hvordan har du det?»

Svaret var (og fremdeles er – når jeg går inn i dette og bare ved å skrive her); Jeg får ikke puste. Det knyter seg i brystet mitt og det strammer seg i nakken og skuldrene mine.

«Ok. Du skal inn av den døren. Du har sagt at du ønsker deg tilbake til jobb og nå er du kommet tilbake. Gå inn og gå bortover til vaktrommet. Hvordan har du det nå?» Jeg ble veldig dårlig. Bena nektet å flytte på seg (fremdeles billedlig og forestillende). Jeg ble kvalm. Mistet pusten. Det ble umulig.

«Du går inn på vaktrommet. Hvordan har du det?»

Trenger jeg å fortelle mer?

DA forstod jeg. Kroppen min ville ikke tilbake. Jeg måtte se å innse dette og godta det. Når jeg begynte på den mentale jobben for å slippe taket, så ble min kropp trygg og responderte raskt med å friskne til. Dette er stor del av det hele og alt takket være en flott NAV-mann som ikke vil ha noe av æren for at jeg i dag fungerer som om jeg ikke har diagnosen fibromyalgi og har etablert Gaia Balanse til stor glede for mange.

Den mentale biten er en stor del av det hele. Jeg håper at det du nå har lest gir deg noen tanker. Del dem gjerne med meg!

Varm og glad hilsen til deg fra Monica

http://www.gaiabalanse.no

https://www.facebook.com/#!/pages/Gaia-Balanse-as/436721119722976?fref=ts

 

Fra ubalanse til glede, styrke og energi!

Kjære deg!

Jeg har hatt en fantastisk sommer og jeg håper at du også har samlet opp gyldne øyeblikk som du kan ta frem igjennom vinterdager som kommer.

Min sommer har så langt bestått av en ferieuke på Kreta som ga meg sol og varme og ellers har jeg stort sett vært å finne i Gaia Balanse sine lokaler på dagtid.

De fleste kveldene i uken har jeg vært sammen barna mine og sammen har vi samlet på de gode stundene. Lesestunder i utesengen. Kakao på en helt vanlig onsdag (!!!!), som den ene 10 åringen min sa; «jøss, mamma. Det går jo helt fint an å drikke kakao på sommeren!» Javisst! Det handler jo om å lage de gyldne øyeblikkene! Vi har også fått noen båtturer og kveldsbading. Det har vært så godt!

Om 2 uker tar jeg med meg de tre yngste barna mine og reiser sydover for enda en uke med sol og varme. Jeg ser frem til det. Mye tid bare med disse gullskattene mine og solstrålene som skal fylle oss opp. Fylle på med det som gjør godt og når vi kommer hjem igjen, da er vi klare for høst og vinter alle fire!

Da kursene i medisinsk yoga ble avsluttet i juni,  hadde jeg en lang agenda over hva jeg skulle bruke sommerdagene til i forhold til utvikling av Gaia Balanse. Vel. Helt sånn ble det ikke. Dagene har løpt og ukene det samme og de har vært fulle av møter med vakre sjeler som har kommet for coaching, healingmassasje eller undervisning i medisinsk yoga 1-1. I tillegg er drop-in i medisinsk yoga som er blitt gjennomført en kveld i uken godt besøkt! Det er et eventyr! Intet mindre! Jeg «klager» altså ikke over at papirarbeidet og markedsføringsplanen har måttet vente, for det som har skjedd er nesten helt ubeskrivelig. Det ER et eventyr!

TUSEN TAKK!

Jeg forstod etterhvert at jeg måtte sette av dager i boka mi for å få gjort noe av det som venter og i går hadde jeg den første dagen i rekken av hele 2 dager….;) På kontoret kom jeg og jeg fant frem papirer og det som jeg hadde på planen, men hva skjedde? Tårene kom. Gledestårer. Tårer som kommer når ydmykheten og takknemligheten griper tak. Tårer av det gode. Et glimt av en slags forståelse av eventyret. Den reisen jeg opplever at jeg er med på. Ikke en full forståelse, for den har jeg ikke, men et glimt. Et glimt av glede, styrke og massevis av energi!

Javisst! Glede gir energi. Energi gir glede. Glede gir styrke. Energi gir styrke! Jeg er sterk som en bjørn og jeg er full av glede og energi! MAKAN!!! Hvorfor??? Jo, det skal jeg fortelle deg… forsøke ihvertfall…. jeg sitter midt i eventyret. Jeg fant veien igjennom alt som rammet meg da jeg var syk og kom ut i «lyset». Fulgte hjerte. Etablerte Gaia Balanse med en skjelvende stemme i magen, men visshet i hjerte. «Lytt til meg, sa hjerte. Ikke hør på den stemmen som forteller deg at du ikke kan, at du ikke er sterk nok at du ikke kan klare, for du kan! Jeg vet det!» sa hjerte.

Jeg fulgte hjerte og her sitter jeg…. full av alt jeg trenger. Tusen, tusen takk til alle som har funnet veien til Gaia Balanse. Uten hver og en av dere, hadde dette eventyret endt med at stemmen i magen fikk rett….

Vel. Hva vil jeg med alt dette?

Jo, det skal jeg si deg… etter mye og langt. 😉

Jeg planlegger to foredrag igjennom det neste halvet året. Jovisst fikk jeg jobbet litt etter at jeg hadde fått tørket noen gledestårer i går! Nå er datoer for begge foredrag satt opp og også hva de skal handle om.

Den 30.september holder jeg foredraget: Hvordan gå fra en hverdag med ubalanse til en med glede, energi og styrke?

Og den 2.12 holder jeg foredraget: Med døden i livet.

Hvordan gå fra en hverdag med ubalanse til en med glede, energi og styrke?

Kjenner du deg igjen i det å være engstelig for ikke å bli likt? Ikke være «bra nok»? Det å ha en følelse av å ikke strekke til? Hvordan ville det være om du levde uten disse begrensende tankene og virkelig visste at du var bra nok?

Vi gjør som vi føler vi bør og må gjøre. Vi gjør det som vi tror at det forventes av oss og som kanskje våre foreldre en gang sa at vi skulle gjøre. Hvis dine handlinger ikke stemmer overens med det du virkelig ønsker i ditt liv, så vil ubalanse oppstå. Negative og begrensende tanker vil ta plass og tappe deg for glede, styrke og energi.

Når dette er tilfelle mener jeg at du bør gå inn i deg selv og stille deg spørsmål omkring for eksempel:

• Hva er viktig for meg?
• Hva gir meg glede og energi?
• Hva motiverer og inspirerer meg?

Mitt ønske, via foredraget, er å gjøre deg bevisst på at du har valgt du til nå ikke har sett at du har. At du kan skape deg et liv i balanse og med glede! Foredraget vil gi deg gode verktøy som du kan gjøre bruk av for å skape deg et liv som gjør deg godt! Det fortjener du!

***

Mitt ønske er å bevisstgjøre, veilede og å hjelpe andre mennesker til et bedre liv. Et liv i balanse og med glede! Det er dette jeg får lov til å gjøre via arbeidet mitt på Gaia Balanse og jeg gleder meg til å forberede og gjennomføre dette foredraget som vil vare i 2,5 timer (inkludert en liten pause) slik at hver og en som finner veien kan ta meg seg noen «nye smykker til sitt smykkeskrin» som de kan gjøre bruk av for å skinne og ta den plassen de skal ha! Dette bare ved å være som du er…..

I dag er jeg også å finne på kontoret hvor jeg koser meg med tall, planlegging, forebredelse og og og! Det er mye spennende som kommer til å skje hos Gaia i tiden fremmover! Jeg bobler jo nesten over! Glede, styrke gir meg energi! For en…ja….GLEDE!!!!

Varm hilsen fra Monica

http://www.gaiabalanse.no

https://www.facebook.com/#!/pages/Gaia-Balanse-as/436721119722976?fref=ts