Kjære leser!
Denne formiddagen har vært brukt til å finne ihvertfall deler av huset igjen etter vinterdvale. Les; hauger av vinterklær og vintersko i alle kategorier har lagt et omfattende beslag på oppbevaringsplasser. Både de som er ment til oppbevaring og til areal som gjør seg best til annet. Ihvertfall om man tenker at det skal være noe ledig gulvplass til å gå på også.
I en veske som jeg fant nederst i en haug, ja du forstår at her har ikke prestasjonsprinsessen vært i regjering på en stund så det har latt seg vokse hauger, fant jeg skjulte skatter. Min legitimasjon og mitt skilt som jeg brukte da jeg jobbet som sykepleier.
Så utrolig stolt jeg var da jeg var ferdig utdannet. Det var dette jeg ønsket. Et virke som utgjør en forskjell. En virke med stor grad av selvstendighet og hvor omsorg og ivaretakelse er i fokus. Hele tiden fokus på hva det beste jeg kunne gjøre for pasienten. Jeg løp og løp og rett etter meg, i helene mine, hadde jeg «ikke god nok» pesende. «Ikke godt nok», «ikke fort nok», «ikke nok tid nok»… osv osv. Altså ikke nok. Det kunne ikke bli nok. Det er en utømmelig arbeidshverdag og den slutter ikke etter at vakten er over. Ihvertfall ikke for prestasjonsprinsesser. Hun tar med seg prosedyrer, pasienter, medisiner og legevisitter hjem… helt til sengs. Om natten ble det god tid til å reflektere. I mørke og stillhet. Om og om igjen en stadig følelse av å ikke strekke til. Det var alltid noe mer som burde ha vært gjort. Måtte faktisk ha vært gjort. Noe som det faktisk ikke ble plass til. FOR en forferdelig følelse!
Til slutt ble alt for mye. Altfor mye, ble for mye. Arbeidsdagene kombinert med andre omstendigheter privat over lenger tid ble nok. Sykepleieren som ikke på noe tidspunkt hadde lært seg å sette inn bremsen for stressystemet, opplevde til slutt at kroppen tok overhånd. Stressnivået hadde vært for høyt for lenge. Jeg ble overlatt til et mørke jeg opplevde som altoppslukende. I en kropp som ikke ville fungere. Smerter. Angst. Depresjon. Et halvt år i sengen, en kronisk diagnose og en lang vei ut fra mørke.
På et tidspunkt forstod jeg at jeg ikke kunne velge å gå tilbake til det som hadde vært for mye. Jeg gjorde endringer på alle fronter. Det som ikke hadde funket før, kom aldri til å funke. Sånn er det jo! En gedigen endring ble gjort da jeg slapp taket i tanken som sa at jeg skulle tilbake til jobben min. En tanke jeg tviholdt på i 2 år. En dag forstod jeg at det ikke var det rette. Jeg kunne ikke velge det. Da ville jeg ikke kunne være i jobb mer enn i perioder av gangen. Et alternativ jeg ikke så for meg som en god løsning.
Når tanken var sluppet, responderte kroppen. Plutselig gikk rehabiliteringen mye raskere.
Når en dør lukkes, åpnes en annen. Plutselig, rett foran snuten på meg, lå veien. Jeg måtte bare tillate meg selv å gå ut av døren og starte på nettopp denne veien.
I dag jobber jeg med helhetlig helse på en fantastisk måte! Jeg føler meg så heldig! Jeg møter mennesker som har vært til ulike behandlinger og rehabiliteringsopphold i åresvis og som ikke opplever å komme videre når det gjelder sine utfordringer! Les her hva en av disse vakre sjelene har skrevet på Gaia Balanse sin Facebook side i dag:
«Har i mange år slitt med stressrelaterte plager.Hadde store problemer med å finne balansen mellom arbeid,hvile og fritid.
Du må hyle med de ulvene du omgås, sier et ordtak.Vi må gjøre,ha og delta sammen med flokken.Du må fremstå som perfekt og oppgi egne verdier og behov.Du mister retten til å si ja takk og nei takk til alle velmente forslag.Vi skal prestere,prestere og prestere.
Etter en laaang sykemelding og utallige fysikalske behandlinger og flere opptreningsopphold hadde ingen ting endret seg en eneste millimeter.Utrolig frustrerende.
Først da jeg ble kjent med Gaia Balanse for nøyaktig ett år siden skjønte jeg at dette var den rette «medisinen» for meg.Jeg trodde at jeg kunne puste og jeg trodde at jeg kunne det meste om stress, men jeg hadde mye å lære.Det jeg har lært er så enkelt at det nesten er for godt til å være sant.Det er enkle teknikker som en kan gjøre når som helst og hvor som helst.At kun noen minutters trening kan gjøre en så stor forskjell er jo som et mirakel.Det å bli kjent med Medisinsk Yoga har vært en åpenbaring for meg og jeg kjenner at nå er det jeg som har kontrollen.Jeg anbefaler det til alle jeg er glad i.Kurset mot stress og utbrendthet har vært utrolig lærerikt og en investering som jeg ikke ville vært foruten.Monica Guldbrandsen har vært en veiviser til en bedre livskvalitet for meg.Jeg er evig takknemlig.»
Fremdeles utøver jeg mitt sykepleieryrke, men i kombinasjon med så mye mer. Det er klart at jeg måtte gå på veggen så jeg skulle få lov til dette! Jeg lot meg presse til veggen. Jeg hadde ikke nødvendige verktøy til å kunne unngå å bli syk. Hadde jeg hatt den kunnskapen jeg i dag har, så hadde det antakelig ikke blitt sånn. I dag vet jeg hva som skal til for å unngå å møte den berømte veggen og pådra meg sykdom og heldige meg som får lov til å hjelpe så mange andre fordi jeg opplevde det jeg gjorde!
Denne sykepleieren fant en ny vei. En fantastisk vei. Tusen tusen takk til alle dere som jeg har fått lov til å møte og bidra til noe for siden oppstarten i januar 2013. Jeg er evig takknemlig. Jeg gleder meg masse til fortsettelsen.
Varm og takknemlig hilsen Monica
http://www.gaiabalanse.no
https://www.facebook.com/pages/Gaia-Balanse-as/436721119722976
Gaia Balanse 