Livet handler om kjærlighet

Stikkord

bevisstgjøring, bevissthet, egenomsorg, fokus, frykt, kjærlgihet, mental tening, positivitet, selvfølelse, selvutvikling, tankens kraft, ubevissthet

Kjære leser!

En stor overskrift denne gangen. Den kan romme svært mye. Denne gangen tar jeg sats og dykker ned i begrepet betingelsesløs kjærlighet. Den kjærligheten som det er mulig å velge å gi fullstendig uten krav. Fullstendig uten forventning. Den kjærligheten som ligger der som en gedigen mulighet for oss alle sammen. Hele tiden. Jeg har nevnt dette i innlegg tidligere, men her får du noen flere tanker og refleksjoner omkring dette. Slik jeg ser det. Håper det kan gi deg noe!

I min verden starter det hele med bevisstgjøring på at det i første rekke handler om å gi seg selv denne kjærligheten. La den være kraft til å slippe prestasjonspresset for å være god nok. La den være tilstrekkelig slik at frykten for å ikke tilhøre eller bli utstøtt treffe oss som slag i ansiktet titt og ofte, ikke får overtaket. Viktigheten av å gi seg selv dette er av så stor betydning for deg, selvsagt, og for at du kan være god for andre! Du har behov for å stå trygt i deg selv, at din selvfølelse er uten sprekker, for at du virkelig kan skinne og lyse opp for både deg selv og andre. Med selvfølelsen i orden blir svært mye annet enklere.

Hvorfor tror du vi er så dyktige på å følge «saueflokken»? Alle vet jo hva som skjer med det sorte fåret? Eller? En sannhet med store modifikasjoner. Jeg er temmelig sikker på at mange sorte får har etablert et fundament som er sikkert som fjell. Kun ved å bruke sementen som heter – Jeg er! Jeg er god nok som jeg er! Sånn er det!

Siden frykten for å ikke tilhøre og bli akseptert ligger så sterkt i oss, så blir det viktig å være bevisst på at den nødvendige påfyllingen av kjærlighet er noe vi kan gi oss selv hele tiden. Helt uten betingelser. Du er! Du er bra nok! Sånn er det!

Jeg har en lang fortid med prestasjonsprinsessen sterkt til stede. Jeg har jaget meg selv i åresvis med fanden i helene. Fanden som ropte til meg at jeg ikke var god nok. At jeg stadig kunne gjøre det bedre. At jeg måtte mer og burde mer. I den senere tid har jeg forstått hvor det hele ble skapt. Det i en episode da jeg var ca 7 år. En episode som jeg i dag kan forklare med helt annen innsikt og forståelse enn det jeg var i stand til den gangen. En episode som slettes ikke hadde fått betydning i dag, men som den gangen det skjedde virkelig fikk stor konsekvens. En episode som lot 7 år gamle Monica virkelig bli preget av en følelse av å være utstøtt. Ikke verdig. Ikke verdig å bli elsket av den som betydde aller mest for meg.

I mitt ubevisste sinn ble denne episoden lagret og i mange år ble jeg påminnet det sinnet mitt hadde tolket det til å bli. En sannhet som slettes ikke var det, det ser jeg i dag, men som like fullt fikk bli en sannhet i mange mange år til.

I dag ser jeg det hele med de ressursene jeg har som 43 år gammel Monica. Det endrer «sannheten» som er lagre. Så kraftfull endring at alle de gamle mønstrene omkring dette er borte. De gangene jeg får noe opp i bevisstheten som handler om gammelt grums, kommer det automatiske svar til meg selv. Svaret er alltid – du er bra nok akkurat som du er! I deg har du alt du trenger!

Betingelsesløs kjærlighet.

Hva skjer om vi gir andre det samme? Om vi møter andre med denne muligheten langt fremme i bevisstheten? Om vi, når vi kjenner at vi reagerer på andres adferd på en slik måte at vi får negative tanker i hode, eller kjenner en følelelse som ikke er god for oss, velger å hente frem mulighetene til å velge ubetinget kjærlighet? Hva skjer med tanken og følelsen?

Jeg vet hva som skjer og endringen er av stor positiv betydning.

Livet handler om kjærlighet. Hva får du om du velger å holde bevisstheten rettet mot dette? Frihet? Ro? Harmoni? Balanse? Glem ei heller at det også har kraftfull betydning for helsen din…. ❤

Takknemlig hilsen fra hjerte, Monica

Hjemmesiden til Gaia Balanse

Gaia Balanse på Facebook

Du har alltid et valg!

Stikkord

bevissthet, medisinsk yoga, meditasjon, selvfølelse, tankemønstre, valg

Kjære leser!

En fantastisk guidet meditasjon fra den medisinske yogaens verden lar utøveren møte sitt eget indre barn og fortelle dette barnet noe som man i dag forstår, men som man ikke visste noe om den gangen man var nettopp et lite barn. Noe som ville ha bidratt til at tolkning av hendelser videre i livet ville ha endret karakter. Noe som da igjen ville ha forhindret at leie følelser fikk lov til å brenne seg fast og at uheldige mønstre ble dannet.

Jeg har mange ganger tenkt på at det som virkelig ville ha utgjort en forskjell for meg var om jeg som barn var blitt fortalt, hadde lært og valgt å gjøre bruk av følgende setning:

«Det aller meste er ditt eget valg!»

Om dette hadde vært en sannhet for meg den gangen, slik det er i dag, vet jeg at mye ville ha vært anderledes. Jeg kunne selv ha valgt hvilket humør jeg skulle være i. Hvordan jeg skulle ta i mot det som blir sagt. Om jeg skulle velge å bry meg om andres adferd og handlinger. Hvordan jeg skulle velge å tenke og tro om meg selv!

Hadde jeg den gangen da forstått at jeg selv er ansvarlig for mine handlinger, tanker og følelser og også overlate til andre å ta ansvar for sine, ville mye ha vært anderledes.

I dag ser jeg dette og mye har blitt anderledes. Svært mye.

Om noen oppfører seg på en måte som jeg tidligere ville ha oppfattet som sårende, så er det nå JEG som bestemmer hvordan jeg skal føle og tenke om det. Istedenfor å bli i den triste følelsen, lar jeg bevisstheten om akkurat dette hjelpe meg til å komme meg ut av den.

Om noen velger å være sur på meg, så tenker jeg ikke lenger at det er meg det er noe galt med. Jeg overlater handlingen til å være helt og fullstendig i den «sures» ansvar og velger å tenke at det handler ikke om meg, men om vedkommende. Jeg kan heller velge å gi ubetinget kjærlighet….

Om noen tar valg som jeg kjenner langt inn i hjerterota så overlater jeg til vedkommende å være ansvarlig for sitt valg og velger å bestemme meg for at det ikke får påvirke meg. Jeg ønsker meg nemlig fine dager! Igjen bruker jeg tanken om å gi ubetinget kjærlighet tilbake….

Ok. Ja. Følelsen kommer. Den gjør det, men bevisstheten om at jeg kan velge hvordan det skal påvirke meg gjør at jeg ganske raskt finner tankerekker som hjelper meg til å slippe tak i leie følelser slik at jeg kan gi meg selv en følelse som er god istedenfor.

Nå vet jeg at jeg kan velge hvordan hendelser eller kommentarer skal påvirke meg. Jeg er ikke ansvarlig for andres valg. Mitt ansvar er å ivareta meg selv. Jeg tenker ofte at det er ikke så farlig hva andre synes, eller gjør. Det er rett og slett ikke mitt ansvar. FOR en befrielse!!!

Jeg vet også at om jeg velger å ikke gi meg selv det som gjør meg godt, så får jeg ikke det jeg ønsker meg! Hvis jeg velger å spise sjokolade hele dagen så kan jeg ikke i samme slengen forvente sunnhet og en god kropp å bo i. Hvis jeg velger bort det å gjøre min yoga, så vet jeg jo at da får jeg ikke det jeg ellers ville ha fått av det å gjøre yoga. Nemlig indre ro, glede, balanse, energi! Det er mitt valg og jeg må være bevisst! Jeg kan ikke velge å sutre over manglende energi om jeg kun spiser sjokolade og ikke fyller på med det gode!

Tanker og følelser henger nøye sammen. Helt sammen. Hvis tankene er gode er det helt umulig å bli i en lei følelse. Når jeg våkner om morgenen er jeg bevisst på hvilke tanker som bidrar til at dagen blir god og ikke. Uten problemer kan jeg velge at det skal bli en kjip dag. Alt avhenger av hvordan jeg velger å se på det som skjer igjennom dagen….Møter jeg situasjoner med positivitet, hva får jeg da?

Hadde jeg hatt denne kunnskapen og bevisstheten som barn ville mye ha vært anderledes. Åresvis med lav selvfølelse, utrygghet og fokus på prestasjon, prestasjon og prestasjon (prestasjonsprinsessen), ville ikke ha vært endel av meg.

Takknemlig er jeg dog for at jeg har lært så mye og at jeg i dag hele tiden gjør meg selv oppmerksom på at valget er MITT og kun mitt ansvar! Jeg ER! Det holder.

La meg gjerne høre fra deg om dine tanker etter at du har lest dette!

Varm hilsen Monica

Facebook

Hjemmeside

Hva er din sårbarhetsfaktor?

Kjære leser!

Hva er grunnen til at det enkelte dager ikke er så helt enkelt å snu tankene fra negativt til positivt, at det kjennes ut som om du er på vei ned i en avgrunn og kaver for å ikke ramle helt til bunnen? Det på tross av at man har verktøykassen full av verktøy for å gripe tak i kanten og bare dingle litt med bena før man igjen er trygt plassert på føttene og på vei mot solen?

Grunnen? Sagt ut fra min modell av verden; Du er et menneske. Med alt hva du rommer. Alle følelser. Alle opplevelser. Alle mønstre som er dannet igjennom ditt liv, og kanskje allerede fra tiden før du så dagens lys første gang. Du har det hele i deg, og av og til er det som om en følelse som er skapt tidligere i livet kjemper med nebb og klør for å igjen få fritt spillerom.

Hvorfor det av og til blir oss gitt dager hvor verktøykassen står rett ved bena dine uten at du bøyer deg i knærne for å hente opp det du trenger, eller at du velger hammer i stedenfor sag? Det kommer nok an på hvem du snakker med i forhold til hva svaret på dette spørsmålet er. Noen vil si naturlige kjemiske forandringer i hjernen, eller hormonutskillelse som varierer igjennom syklus og da spesielt hos den delen av befolkningen som har samme kjønn som meg. Jeg holder en knapp på at dette er ingredienser som er i naturlig variasjon for oss alle sammen og som påvirker. I tillegg tror jeg det kan være smart å se litt nærmere på det jeg vil kalle sårbarhetsfaktor. Dette for å skape større forståelse og via det kunne møte det som foregår i sinnet med nettopp innsikt. Hva skjer når vi møter det som er utfordrende med nettopp innsikt og kunnskap? Det blir endel mindre, ikke sant? Avgrunnen blir ikke såååå dyp og faktisk er det mulig å ta i mot følelsen, men ikke bli der. Det fordi du forstår hva som skjer og kan ta brodden av følelsen før det sender deg fullstendig ned i det dype mørke.

Denne sårbarhetsfaktoren er for meg å ikke passe godt nok på meg selv. Sørger jeg ikke for at jeg gir meg selv det jeg trenger av glede, ro, aktivitet, nok søvn og riktig mat så er veien til det å bli «tatt av en følelse» mye kortere enn om jeg faktisk bedriver egenomsorg.

De siste dagene har jeg gått på en smell igjen. Det skjer med ujevne mellomrom. Denne gangen ble det tydelig for meg når jeg lot meg bli tatt av en svært kraftfull negativ følelse, en følelse som hører prestasjonsprinsessetiden til, og som er skapt i meg allerede i barneårene. Følelsen heter; «Du er ikke god nok!». Den møtte meg rett i døren en dag i forrige uke og istedenfor å rette fokus mot det som er en helt annen sannhet, så lot jeg den få plass. Hva gjør den følelsen med meg? Det er kun et svar. Den tapper meg for følelse av energi. Den stjeler gleden og den gir meg alt annet enn den roen jeg trenger.

Jeg har forstått hvorfor den kom. Igjen. Jeg har ikke bedrevet tilstrekkelig med egenomsorg. Jeg har ikke sørget for å ivareta mitt behov for aktivitet utover den herlige medisinsk yogaen. Jeg trenger raske, lange og mange gåturer i tillegg! Jeg har heller ikke sørget for å legge inn nok tid for verken mat eller hvile. Jeg har oversett den lille stemmen på innsiden. Det straffer seg og nå er det (igjen) tid for endring.

Hva vil du ha? Hvordan skal det være å være deg? Hva må du gjøre for å sørge for at du kommer dit? Hva er det første lille skrittet du kan ta? Hvor motivert er du for endring? Hva skal til for at du tar det ansvaret som du må velge å ta?

Svarene er klare og jeg er igang. Igjen har jeg lært og jeg er takknemlig for all læring! Det er selve livet.

Sårbarhetsfaktor har vi alle. Hvem er din(e)? Om du gjør noe for å ikke utsette deg for å bli sårbar, hva endres i ditt liv da?

Fyll på med det som gjør deg godt. Det er greit å dingle litt med bena mot den dype dalen, men sørg for at du kommer deg opp igjen så snart som mulig. Ta med deg læring via erfaringen du har gjort deg og med det sørger du for at du er stadig på vei. Stadig stødigere og sterkere.

Veien blir til mens du går.

Ønsker deg en fin dag! Lag den god!

Varm hilsen Monica

Facebook

Hjemmeside