Stikkord
bevissthet, medisinsk yoga, meditasjon, selvfølelse, tankemønstre, valg
Kjære leser!
En fantastisk guidet meditasjon fra den medisinske yogaens verden lar utøveren møte sitt eget indre barn og fortelle dette barnet noe som man i dag forstår, men som man ikke visste noe om den gangen man var nettopp et lite barn. Noe som ville ha bidratt til at tolkning av hendelser videre i livet ville ha endret karakter. Noe som da igjen ville ha forhindret at leie følelser fikk lov til å brenne seg fast og at uheldige mønstre ble dannet.
Jeg har mange ganger tenkt på at det som virkelig ville ha utgjort en forskjell for meg var om jeg som barn var blitt fortalt, hadde lært og valgt å gjøre bruk av følgende setning:
«Det aller meste er ditt eget valg!»
Om dette hadde vært en sannhet for meg den gangen, slik det er i dag, vet jeg at mye ville ha vært anderledes. Jeg kunne selv ha valgt hvilket humør jeg skulle være i. Hvordan jeg skulle ta i mot det som blir sagt. Om jeg skulle velge å bry meg om andres adferd og handlinger. Hvordan jeg skulle velge å tenke og tro om meg selv!
Hadde jeg den gangen da forstått at jeg selv er ansvarlig for mine handlinger, tanker og følelser og også overlate til andre å ta ansvar for sine, ville mye ha vært anderledes.
I dag ser jeg dette og mye har blitt anderledes. Svært mye.
Om noen oppfører seg på en måte som jeg tidligere ville ha oppfattet som sårende, så er det nå JEG som bestemmer hvordan jeg skal føle og tenke om det. Istedenfor å bli i den triste følelsen, lar jeg bevisstheten om akkurat dette hjelpe meg til å komme meg ut av den.
Om noen velger å være sur på meg, så tenker jeg ikke lenger at det er meg det er noe galt med. Jeg overlater handlingen til å være helt og fullstendig i den «sures» ansvar og velger å tenke at det handler ikke om meg, men om vedkommende. Jeg kan heller velge å gi ubetinget kjærlighet….
Om noen tar valg som jeg kjenner langt inn i hjerterota så overlater jeg til vedkommende å være ansvarlig for sitt valg og velger å bestemme meg for at det ikke får påvirke meg. Jeg ønsker meg nemlig fine dager! Igjen bruker jeg tanken om å gi ubetinget kjærlighet tilbake….
Ok. Ja. Følelsen kommer. Den gjør det, men bevisstheten om at jeg kan velge hvordan det skal påvirke meg gjør at jeg ganske raskt finner tankerekker som hjelper meg til å slippe tak i leie følelser slik at jeg kan gi meg selv en følelse som er god istedenfor.
Nå vet jeg at jeg kan velge hvordan hendelser eller kommentarer skal påvirke meg. Jeg er ikke ansvarlig for andres valg. Mitt ansvar er å ivareta meg selv. Jeg tenker ofte at det er ikke så farlig hva andre synes, eller gjør. Det er rett og slett ikke mitt ansvar. FOR en befrielse!!!
Jeg vet også at om jeg velger å ikke gi meg selv det som gjør meg godt, så får jeg ikke det jeg ønsker meg! Hvis jeg velger å spise sjokolade hele dagen så kan jeg ikke i samme slengen forvente sunnhet og en god kropp å bo i. Hvis jeg velger bort det å gjøre min yoga, så vet jeg jo at da får jeg ikke det jeg ellers ville ha fått av det å gjøre yoga. Nemlig indre ro, glede, balanse, energi! Det er mitt valg og jeg må være bevisst! Jeg kan ikke velge å sutre over manglende energi om jeg kun spiser sjokolade og ikke fyller på med det gode!
Tanker og følelser henger nøye sammen. Helt sammen. Hvis tankene er gode er det helt umulig å bli i en lei følelse. Når jeg våkner om morgenen er jeg bevisst på hvilke tanker som bidrar til at dagen blir god og ikke. Uten problemer kan jeg velge at det skal bli en kjip dag. Alt avhenger av hvordan jeg velger å se på det som skjer igjennom dagen….Møter jeg situasjoner med positivitet, hva får jeg da?
Hadde jeg hatt denne kunnskapen og bevisstheten som barn ville mye ha vært anderledes. Åresvis med lav selvfølelse, utrygghet og fokus på prestasjon, prestasjon og prestasjon (prestasjonsprinsessen), ville ikke ha vært endel av meg.
Takknemlig er jeg dog for at jeg har lært så mye og at jeg i dag hele tiden gjør meg selv oppmerksom på at valget er MITT og kun mitt ansvar! Jeg ER! Det holder.
La meg gjerne høre fra deg om dine tanker etter at du har lest dette!
Varm hilsen Monica
Gaia Balanse 
Jeg er så enig med deg, og det gjør meg igrunn litt sint også ,for det er så vanskelig å få til dette av og til, når det skjer ting som påvirker meg så kan jeg føle meg som en bombe innenfor, så blir jeg sint for jeg vet hva som er det eneste som hjelper, nemlig dette du skriver. Og det er så utrolig lett og så utroolig vanskelig på en gang. Jeg må helt bevisst jage bort mitt eget ego for å finne denne betingellsesløse kjerligheten.Jeg vil ikke lenger bli med på å ta imot andre sine «ting», noe jeg har gjort nok i livet. Jeg er vel litt som bambi på isen og satser stort på at jeg blir min egen mester på dette du skriver om etterhvert. Takk for at du tar opp temaet og gir slik av deg selv!