Etter den søte kløe…

Stikkord

balanse, bevisstgjøring, bevissthet, egenomsorg, endring, energi, fibromyalgi, gongbad, helse, medisinsk yoga, nlp, smerter, sukker, sykdom, symptomer, yoga

….jadda! Den SURE svie!

Kjære leser!

Kjenner du som meg på en kropp som roper etter juledagene? Det kan nok være så mangt den roper etter… søvn, mer sukker eller mer av annet.. Hva vet jeg, men jeg vet utmerket godt hva min kropp roper!

2010 ble jeg syk. Så syk at jeg ikke klarte å slepe kroppen min til arbeidsplassen min hvor jeg jobbet som sykepleier. Mange uker og flere måneder var jeg ikke brukenes til noe særlig annet enn å ligge. Døsen. Inn og ut av søvn. Det boende i en kropp som hylte til meg. Å løfte armene ble en dags jobb. Gre håret? Glem det.

Vel. Denne historien er fortalt tidligere og skal ikke ha fokus akkurat nå, men vet du hva jeg har gitt meg selv denne julen? En smak av det som var virkeligheten for straks 5 år siden! MAKAN!!!

I går ble det bekreftet. Det jeg ante konturene av allerede 3.juledag. Jeg skulle kraftfullt måtte betale for min ubevissthet. Den som hadde ikledd meg pysj og lagt meg på sofaen. Den som hadde plassert skåler med sukkersnop innenfor rekkevidde. Ikke bare innenfor rekkevidde for en arm, men to…..! Den ubevisstheten som fikk lov til å styre og fylle meg med tanker som: «Det er jo jul kun en gang i året! Når hverdagen er tilbake så er det slutt på dette igjen vet du!», og tanker som; «Litt gjør ikke så mye vet du. Skal jo kose seg litt også!»

Men kjære ubevissthet! NEI det går bare ikke! Det går ikke å velge pysj, sofa OG sukker!

Fra å ikke ha symptomer på sykdom – fibromyalgi som jeg fikk diagnostisert på veien et sted – til å ha alle symptomer kastet på med en gang! I går kunne jeg ikke løfte armene uten smerte. Jeg kunne fint kjenne høyre hofte (som holdt på å ta livet av meg før) og kniven mellom skulderbladene. Tom for energi og med en fordøyelse som ingen ønsker seg…vel…. NU har jeg lært. Det blir aldri en høytid på dette viset igjen. ALDRI. Jeg tar kontrollen. Bruker min bevissthet og tar valg som er gode for meg.

Jeg er sjefen over mitt liv. Trengte bare enda en runde med læring.

Hva har jeg lært? Jeg kan IKKE spise sukker!!! Det er ren gift for min kropp. Om du som leser dette har smerter, er plaget av betennelsestilstander i kroppen, opplever at du har lite energi, uønsket søvnmønster har stressrelaterte symptomer, så gjelder samme regel for deg. Antakelig helt sikkert!

Etter en ekstra god økt med medisinsk yoga både i går og dag og vibrasjoner fra Gongen i går, så kjenner jeg at jeg er på rett vei.

Farvel du sure svie!!! Jeg er sjefen!

Varm hilsen fra hjerte, Monica

Facebook

Hjemmeside

Reklamer

Fra en julelist på 220 cm til 20 cm……

Stikkord

bevissthet, gled, indre, juleglede, julestress, mindfulness, ro, tilstedeværelse

Kjære leser!

Hvor høy er din julelist? Hvor god er du til å hoppe høyde? Hvis du er en godt trent, svært spenstig og en teknisk komplett høydehopper som spretter over 220 cm, så kan jo den listen ligge akkurat der. Da vet du også alt om hvor viktig restitusjon og rett mat er, og du kan sørge for nødvendig balanse slik at du faktisk kan nyte julen.

Er du, som meg, ikke en komplett høydehopper som er klar for et slikt stunt? Vel. Da må den listen ned om du skal bedrive ivaretakelse av deg selv i ditt eget liv.

Det er ditt valg.

I mange år har jeg gjort valg før jul som om jeg skulle tro jeg kunne hoppe høyde. Selvsagt skulle det bakes. Ikke 7 slag, men helst flere. Om noen faktisk spiste disse kakene? Ofte ble det hentet inn julebokser fra lagring som måtte tømmes for gamle julekaker slik at de kunne fylles med nye. At dette hadde en tendens til å gjenta seg, vel. Det sier kanskje det meste! Det var inn- og ut kaker i åresvis! Alikevell stanset jeg ikke! Det skulle jo bakes!

Selvsagt skulle det vaskes. Ikke normal rengjøring slik at helsen får sitt i forhold til inneklima, men fra gulv til tak. Jeg må i mange år ha «trodd» at jeg skulle feire jul inne i kjøkkenskapene! I dag vet jeg jo at jeg aldri har gjort nettopp det. Feiret julen inne i kjøkkenskapene, men hvorfor i alle dager var det sååå viktig å få de vasket på innsiden til jul da???

Har du feiret jul inne i dine kjøkkenskap noen gang?!

Er lukten av grønnsåpe noe du også forbinder med jul? Det har kommet meg for øret at jeg muligens er en smule gammeldags når det kommer til dette, men dog. Jeg vasket med grønnsåpe. I mange år. Det luktet jo jul! Det skulle være sånn!

Julepyntet hus. Fra a til å. Senest i går, da jeg møtte en venninne jeg har kjent i mange år, så fikk jeg spørsmålet; «Monica? Huset ditt er vel like nyyydelig pyntet i år som ellers? Det er virkelig jul hos deg!». Vel……

Julegavene skulle være handlet inn i god tid. Nøye planlagt. Listeføring i lang tid. Pakket inn i det aller fineste papiret som måtte jaktes på, helst med et personlig dikt sammen til og fra og absolutt bruk av kreativitet på alle måter. Ikke en, to eller tre pakker. MEN alle!

Det sosiale livet skulle virkelig få en oppsving i denne tiden også. Julelunsj og julebord skrevet med rød skrift i kalenderen så det til slutt var vanskelig å klemme inn noe annet…

Vel. Jeg skal ikke gå nærmere inn på hva jeg faktisk har bedrevet av julesysler i mange år tidligere. Det er flere ingredienser i en julelist på 220 cm. I dag er den redusert til 20 cm og jeg har allerede lett skrittet over….

Kakebaking ble unnagjort sist søndag. Småjentene mine på 12 år bakte pepperkaker. Jeg stekte krumkaker (for de blir faktisk spist!!!), samtidig som jeg sang meditasjonssanger. Vips! Så var julebaksten i boks. At jeg hentet inn tomme bokser fra boden, var en bekreftelse på at jeg allerede til jul i fjor var på rett vei….

Kjøkkenskapene skal absolutt ikke vaskes. Jeg feirer absolutt ikke jul inne i dem og om jeg skulle ha gjort det, så hadde de ikke blitt vasket uansett. Huset ellers kommer til å få en runde normal rengjøring et par dager før den julekvelden og så er det bra med det.

Grønnsåpelukten? Vel. Den er fremdeles deilig. Det løser jeg med å plassere ut noen små skåler med en dæsj grønnsåpe. En under sofa, en under kommoden og en rundt et hjørne. Så har husmora gjort det hun velger å gjøre!

Julegaver blir det i år også. Selvsagt. Til barna! Pakket inn uten personlige dikt, men med omtanke og kjærlighet bak gaven.

Med en julelist på 220 cm for en som ikke kan hoppe høyde, resulterte det i manglende tilstedeværelse. Stressreaksjon i kroppen. Indre uro. På lillejulaften var tankene allerede på julaften. Bare det er nok til å skape så mye spenning i kroppen at skuldre og nakke ropte. Hodepine? Jada. På julaften planla jeg hvordan bordet skulle pyntes til ny bordsetting 1. juledag….sukk.

Manglende tilstedeværelse har en kraft i seg selv til å skape så mye stress. Tanker fra fortid og tanker om fremtid er nok. Dårlig søvn. Utslitt opplevelse. Bare det snart blir hverdag igjen…..

Med en julelist på 20 cm blir bevisste valg gjort. Behovet for ro og tilstedeværelse blir ivaretatt. Fokus på det som er viktig er i bevisstheten. Dette året har jeg enda mer trening på akkurat dette og jeg gleder meg til å virkelig være tilstede i alle øyeblikkene som blir meg gitt igjennom julen. Øyeblikk av takknemlighet og glede.

Det å få samle barna rundt julebordet skal nytes i hvert eneste øyeblikk! Jeg har mange år å ta igjen. I altfor mange år har jeg gått glipp av det hele. Aldri i verden om jeg velger det igjen!

Lag førjulsdagene til det best for deg videre!

Hva kan du gjøre for å senke din julelist? Skal du hoppe over 220 cm så sørg for nok restitusjon, rett påfyll av brensel og nødvendig tilstedeværelse mens du hopper!

Sender mange gode tanker din vei!

Varm hilsen fra hjerte, Monica

Hjemmeside

Facebook

Fra frykt til stadig mer trygghet

Stikkord

antistress, balanse, bevisstgjøring, bevissthet, coaching, endring, energi, frykt, gongbad, medisinsk yoga, nlp, selvfølelse, selvutvikling, trygghet, valg, yoga

Kjære leser!

Hva har skapt frykten? Hvorfor ble det sånn at det som en gang ble skapt skulle få så sterke røtter og stadige tilbakevendende mønstre?

Det har vært spennende dager for meg i en lang periode. I høst har det både vært spennende og temmelig ekstra hektisk da jeg har «dyttet inn» videreutdanning(er) i tillegg til full drift av Gaia Balanse. La meg med en gang berolige deg; «Jeg er ikke sliten, og har absolutt ingen vegg i sikte!». Det har blitt så mye ro i denne kroppen og i dette sinnet, at balansen blir svært godt ivaretatt. Det har vært helt riktig å velge videreutdanning nå, og jeg er takknemlig for at jeg stadig er på vei og får lov til å lære bort så mye til så mange.

Den ene utdanningen jeg har startet på denne høsten varer ut neste år, så veien er spennende og lang enda. Det er en reise på det indre plan som er magisk i tillegg til svært mye mer. Lærer- og terapeut i medisinsk yoga er hva jeg kan tittelere med meg når vi møter julen igjen om et år. Frem til da er det mye som skal på plass. Blant annet skal det ryddes opp i svært mange gamle mønstre!

Det er dette jeg vil dele med deg i denne innlegget. I yogisk perspektiv så skapes frykt tidlig i vårt liv. Helt avgjørende er perioden fra da du lå i din mamma sin mage, og frem til du var til og med 3 år. Da du lå i mors mage var det hennes følelsesliv du ble preget av. Hvordan hun hadde det da hun bar deg fikk betydning.  Fra da, og resten av denne sårbarhetsperioden, så var trygghet og stabilitet nøkkelfaktorer. Jo mer utrygghet, jo flere blokkeringer ble preget i deg. Frykten ble skapt og senere har den gjort seg gjeldende på ulike måter.

Jeg tenker ofte på ulike matregimer som har vært i bruk opp igjennom årene. F.eks at det i lenger tid var slik at barnet kun skulle ha mat hver 4. time. Det selvom det skrek seg både rød og blå i tiden mellom. Jeg tenker også ofte på tanken om at spedbarnet kunne bli bortskjemt om det ble båret på, bysset med og gitt for mye nærhet. Det var i perioder bedre å la barnet skrike. Hjelpes meg… det lille barnet hadde ikke på det tidspunktet ressurser til å kunne forstå at det måtte vente, sysselsette seg selv, finne ro eller være tolmodig! Velmenende intensjon fra voksenverden som hadde kilde i seg til å skape mye utrygghet og som senere har ligget der på lur og preget….

Jeg har i hele mitt liv til tider vært styrt av denne frykten. Frykt for å ikke være god nok. Frykt for å ikke bli akseptert. Frykt for å ikke bli likt, eller tilhøre. Jeg ble en prestasjonsprinsesse som gjorde, og det til det fulle, men som aldri kjente på glede ved det. Jeg kunne alltid gjøre noe bedre. Det ble ikke bra nok. Fikk jeg ros og gode ord, så var det vanskelig å ta det i mot som en sannhet. De sa det bare for å være hyggelig…. osv. Jeg var også alltid «føre var», det kunne ikke vare… Jeg hadde ikke tro på at det gode som skjedde, kunne forbli. Jeg var alltid på to stive ben i påvente av en ny nedtur… Mangel på selvfølelse.

Plutselig for et par uker siden så jeg dette tydelig. Jeg har gjort min hjemmelekse som har blitt meg gitt på utdanningen og yogaens kraft er enorm. Nå var tiden inne for enda mer innsikt. Under en lenger meditasjon kom det til meg: «Du har ikke feiret suksessen med Gaia Balanse fordi du er klar for nedturen!»

Der og da kom tårene.

Jeg hadde ikke sett dette, men det er helt sant. Det er helt sant at jeg ikke på noe tidspunkt har feiret noe som helst. Jeg har av egen kraft og tro bygget opp noe helt fra bunnen. Noe som «tok av» etter kun kort tid og som allerede 1. driftsår gikk med overskudd. 2. driftsår, som snart er slutt, viser en doblet omsetning og enda større overskudd. Javisst kunne jeg ha tatt ut mer lønn (jeg holder meg til min sykepleierlønn), men jeg har overhode ingen motivasjon i pengene. Suksess kan måles på flere måter. Penger, er en ting. Tall er tall. Noe helt annet er det faktum at så mange mennesker ønsker å komme for tjenestene. Fulle kurs i medisinsk yoga og da ikke 1 kurs, men 10.  Setter jeg opp GongBad så kommer vakre sjeler helt fra Oslo! Jeg får stadig nyte fantastiske møter med mennesker som ønsker hjelp til å finne sin vei via min funksjon som NLP coach. At jeg også får gleden av å gi så mange noe helt spesielt via healingmassasje, er for meg eventyr. Mange etterspør flere foredrag, noe jeg ønsker å gjøre mer av, og jeg får stadig vekk gleden av å spre mediyoga til nye grupper både på arbeidsplasser og overfor barna våre.

På tross av alt dette har jeg altså ikke på noe tidspunkt feiret. Jeg har latt det gamle fryktmønstre få være på plass. Jeg er klar for nedturen. Den begrensende tanken – apekatten – sier; «Det kan jo ikke vare vet du, Monica. Det kan virkelig ikke det. Hva skal du gjøre da?!!!».

Når jeg så dette kom tårene. Det ble sterkt. Det å få innsikten gjør det mulig å jobbe med det og som et ledd i dette så valgte jeg å dele det med en av «mine» yogaklasser. Det ble sterkt da det ble sagt. Der og da var apekatten kastet ut av bokseringen. Nå ligger den til beskuelse samtidig som jeg øver meg på å feire. Øver meg på å stadig kvitte meg med gamle mønstre. Trekke dem frem i lyset og som du vet, så forsvinner alle spøkelser når lyset kommer på. Den medisinske yogaen hjelper meg på reisen. Løser opp i blokkeringer. Skaper trygghet.

Jeg tar andre valg nå. Feiring skal det bli og det skal skje med mine fem barn. Jeg velger meg en helt spesiell dag. I mellomtiden skal jeg lage meg små fester hver eneste dag.

Gjør det du også.

Fra mitt hjerte til ditt

Monica

Facebook

Hjemmeside