Stikkord
antistress, balanse, bevisstgjøring, bevissthet, coaching, endring, energi, frykt, gongbad, medisinsk yoga, nlp, selvfølelse, selvutvikling, trygghet, valg, yoga
Kjære leser!
Hva har skapt frykten? Hvorfor ble det sånn at det som en gang ble skapt skulle få så sterke røtter og stadige tilbakevendende mønstre?
Det har vært spennende dager for meg i en lang periode. I høst har det både vært spennende og temmelig ekstra hektisk da jeg har «dyttet inn» videreutdanning(er) i tillegg til full drift av Gaia Balanse. La meg med en gang berolige deg; «Jeg er ikke sliten, og har absolutt ingen vegg i sikte!». Det har blitt så mye ro i denne kroppen og i dette sinnet, at balansen blir svært godt ivaretatt. Det har vært helt riktig å velge videreutdanning nå, og jeg er takknemlig for at jeg stadig er på vei og får lov til å lære bort så mye til så mange.
Den ene utdanningen jeg har startet på denne høsten varer ut neste år, så veien er spennende og lang enda. Det er en reise på det indre plan som er magisk i tillegg til svært mye mer. Lærer- og terapeut i medisinsk yoga er hva jeg kan tittelere med meg når vi møter julen igjen om et år. Frem til da er det mye som skal på plass. Blant annet skal det ryddes opp i svært mange gamle mønstre!
Det er dette jeg vil dele med deg i denne innlegget. I yogisk perspektiv så skapes frykt tidlig i vårt liv. Helt avgjørende er perioden fra da du lå i din mamma sin mage, og frem til du var til og med 3 år. Da du lå i mors mage var det hennes følelsesliv du ble preget av. Hvordan hun hadde det da hun bar deg fikk betydning. Fra da, og resten av denne sårbarhetsperioden, så var trygghet og stabilitet nøkkelfaktorer. Jo mer utrygghet, jo flere blokkeringer ble preget i deg. Frykten ble skapt og senere har den gjort seg gjeldende på ulike måter.
Jeg tenker ofte på ulike matregimer som har vært i bruk opp igjennom årene. F.eks at det i lenger tid var slik at barnet kun skulle ha mat hver 4. time. Det selvom det skrek seg både rød og blå i tiden mellom. Jeg tenker også ofte på tanken om at spedbarnet kunne bli bortskjemt om det ble båret på, bysset med og gitt for mye nærhet. Det var i perioder bedre å la barnet skrike. Hjelpes meg… det lille barnet hadde ikke på det tidspunktet ressurser til å kunne forstå at det måtte vente, sysselsette seg selv, finne ro eller være tolmodig! Velmenende intensjon fra voksenverden som hadde kilde i seg til å skape mye utrygghet og som senere har ligget der på lur og preget….
Jeg har i hele mitt liv til tider vært styrt av denne frykten. Frykt for å ikke være god nok. Frykt for å ikke bli akseptert. Frykt for å ikke bli likt, eller tilhøre. Jeg ble en prestasjonsprinsesse som gjorde, og det til det fulle, men som aldri kjente på glede ved det. Jeg kunne alltid gjøre noe bedre. Det ble ikke bra nok. Fikk jeg ros og gode ord, så var det vanskelig å ta det i mot som en sannhet. De sa det bare for å være hyggelig…. osv. Jeg var også alltid «føre var», det kunne ikke vare… Jeg hadde ikke tro på at det gode som skjedde, kunne forbli. Jeg var alltid på to stive ben i påvente av en ny nedtur… Mangel på selvfølelse.
Plutselig for et par uker siden så jeg dette tydelig. Jeg har gjort min hjemmelekse som har blitt meg gitt på utdanningen og yogaens kraft er enorm. Nå var tiden inne for enda mer innsikt. Under en lenger meditasjon kom det til meg: «Du har ikke feiret suksessen med Gaia Balanse fordi du er klar for nedturen!»
Der og da kom tårene.
Jeg hadde ikke sett dette, men det er helt sant. Det er helt sant at jeg ikke på noe tidspunkt har feiret noe som helst. Jeg har av egen kraft og tro bygget opp noe helt fra bunnen. Noe som «tok av» etter kun kort tid og som allerede 1. driftsår gikk med overskudd. 2. driftsår, som snart er slutt, viser en doblet omsetning og enda større overskudd. Javisst kunne jeg ha tatt ut mer lønn (jeg holder meg til min sykepleierlønn), men jeg har overhode ingen motivasjon i pengene. Suksess kan måles på flere måter. Penger, er en ting. Tall er tall. Noe helt annet er det faktum at så mange mennesker ønsker å komme for tjenestene. Fulle kurs i medisinsk yoga og da ikke 1 kurs, men 10. Setter jeg opp GongBad så kommer vakre sjeler helt fra Oslo! Jeg får stadig nyte fantastiske møter med mennesker som ønsker hjelp til å finne sin vei via min funksjon som NLP coach. At jeg også får gleden av å gi så mange noe helt spesielt via healingmassasje, er for meg eventyr. Mange etterspør flere foredrag, noe jeg ønsker å gjøre mer av, og jeg får stadig vekk gleden av å spre mediyoga til nye grupper både på arbeidsplasser og overfor barna våre.
På tross av alt dette har jeg altså ikke på noe tidspunkt feiret. Jeg har latt det gamle fryktmønstre få være på plass. Jeg er klar for nedturen. Den begrensende tanken – apekatten – sier; «Det kan jo ikke vare vet du, Monica. Det kan virkelig ikke det. Hva skal du gjøre da?!!!».
Når jeg så dette kom tårene. Det ble sterkt. Det å få innsikten gjør det mulig å jobbe med det og som et ledd i dette så valgte jeg å dele det med en av «mine» yogaklasser. Det ble sterkt da det ble sagt. Der og da var apekatten kastet ut av bokseringen. Nå ligger den til beskuelse samtidig som jeg øver meg på å feire. Øver meg på å stadig kvitte meg med gamle mønstre. Trekke dem frem i lyset og som du vet, så forsvinner alle spøkelser når lyset kommer på. Den medisinske yogaen hjelper meg på reisen. Løser opp i blokkeringer. Skaper trygghet.
Jeg tar andre valg nå. Feiring skal det bli og det skal skje med mine fem barn. Jeg velger meg en helt spesiell dag. I mellomtiden skal jeg lage meg små fester hver eneste dag.
Gjør det du også.
Fra mitt hjerte til ditt
Monica
Gaia Balanse 