Kjære leser!
Igjen har de skiglade, de som beundrer de skiglade og alle som synes at konkurranser er spennende og givende lagt et nytt mesterskap bak seg. Verdensmesterskap. Jøye meg. Det er svære greier! Det selvom mesterskapet egentlig er innenfor et temmelig snevert segment!
Vel. Jeg er full av beundring. Petter Northug. Mye kunne ha vært skrevet om han og mye er skrevet. Jeg velger å ikke dømme og ei heller analysere, men det å velge å reflektere over hva han faktisk har fått til, det gjør jeg! Med all respekt. Jeg kunne ha skrevet om Marit Bjørgen, den vakre svenske damen Kalla eller Therese Johaug, og svært mange andre, men det er Petter som skal få min oppmerksomhet i dette innlegget.
Hva rommer et menneske som trekker nesa opp av gjørma, finner stabilitet på bena, via en pause på knærne, og gyver på med det som må til for å komme i mål?
Stahet? Evne til å holde fokus? Målbevissthet? Styrke? Absolutt ikke holde fokus på det som hemmer, men det som fremmer? Evne til å jobbe langsiktig og godta at det må gjøres et skritt av gangen for å komme i mål? Holde fokus på seg selv og ikke alle andre og hva de måtte mene?
Hva skal til?
Vet du? Jeg tror at svært mye av det som han har gjort bruk av faktisk finnes i både deg og meg også. Vi gjør bare ikke bruk av det!
Hvis du nå velger å observere deg selv litt utenfra… Kan du si at du i ditt liv har vært sta noen gang? Har du noen gang i ditt liv bestemt deg for å gjennomføre noe og gjort det? Er det mulig å tenke seg at du skal kunne velge å holde fokus på hva du skal ha istedenfor hva du ikke skal ha? Hva må til? Hvordan etablere dette?
Et skritt av gangen…. Vi har alle ressurser i oss som vi ikke bruker. Vi er ikke bevisst på å kunne ta det i bruk! Petter er. Han lever ikke i det ubevisste. Han tar valg, etablerer mål og lager kartet for å komme dit. Et skritt av gangen. Han bestemmer seg for at han skal ha det som målet gir han og fyller på med alt som må til for å komme dit. Ingen unnskyldninger får lov til å få feste i sinnet på veien. Unnskyldninger har aldri gitt noen noe som fører fremover. Han vet det. Han tåler smerte med fokus på målet. Smerte er endel av kartet. Han tar hele tiden valg som fører han til målet.
Han klarte det.
Nå er det din tur!
Hva er ditt mål? Hvordan vil du at det skal være å være deg i ditt liv? Hva skal til for å komme dit? Del kartet opp i smått… ta et skritt av gangen. Klapp deg selv på skuldrene fordi du er på vei fremover. Du er nødt til å gå utenfor din komfortsone innimellom. Tenk på Petter, eller en annen du vet har vært nødt til å gjøre det for å komme videre, vi må alle sammen. Du også! HVIS vi ønsker å få en endring!
Når det stopper opp for deg. Når du har latt deg tusle inn i den ubevisste verden hvor dine gamle vaner og mønstre ligger, hva kan du gjøre da? Hva tror du Petter ville ha gjort? Hvilke ressurser ligger i deg som du når som helst kan velge å gjøre bruk av så du beveger deg videre mot dit mål?
Jeg heier!
Fra hjerte – Monica
