Stikkord
balanse, behandlinger, bestevenn, bevisstgjøring, bevissthet, frykt, Gaia Balanse, medisinsk yoga, mediyoga, mental trening, smerte, sykdom, ubalanse
Kjære leser!
Da jeg var 11 år fikk jeg henvisning til fysioterapeut for første gang. Min nakke og mine skuldre var svært plagsomme. Det var smerter konstant. Jeg sov dårlig og jeg hadde til tider vanskelig for å konsentrere meg om skolearbeidet.
Jeg kan huske at jeg fikk varmebehandling og massasje. I tillegg ble jeg vist noen øvelser jeg skulle gjøre. Tok jeg ansvar for å gjøre dem? Nei.
Etter flere runder med 10-12 behandlinger hos fysioterapeut, uten varig effekt, var min kjære farmor fortvilet på mine vegne. Jeg var blitt eldre og ikke med det bedre. Før jeg var 14 år hadde jeg opplevd flere store traumer i mitt liv og kroppen ropte. Farmor tok meg med til en kiropraktor for behandling. Der var jeg også flere ganger. Lindring, ja. Absolutt. Varig? Nei. Absolutt ikke.
I årene som fulgte ble det gjentatte besøk hos ulike tilbydere, men ble jeg friskere? Nei.
I dag vet jeg hvorfor. Det er i dag åpenbart for meg. Det var INGEN som stilte spørsmål om hvorfor Monica hadde så mye smerter. Nakke, skuldre og korsryggsmerter var dagligdags. Menstruasjonsmertene var så voldsomme at jeg var sofaliggende flere dager hver måned. Hodepine var helt vanlig. Jeg hadde også svært tøffe fødsler, alle 4 på ulikt vis. Jeg selv har ikke sett sammenhengen før nylig. Kunnskap og visdom har kommet på plass. Dette via den medisinske yogaens syn på sykdom og hvordan alt henger sammen. Livets påkjenninger preger. Det skaper blokkeringer som i sin tur kommer til uttrykk via vår fysiske kropp.
Ingenting får en varig endring før årsaken til ubalansen er rettet opp. Dette er så sant! Om vi ikke stiller spørsmål som leder oss til hva som er grunnen, så kommer vi ikke lenger.
Sist høst kom det frem i media via personer høyt oppe i helsesystemet at mange de møter i sitt virke har en forventning om å få hjelp via piller, sprøyter eller operasjon om de får foreslått andre løsninger.
Fra min modell av verden vil det gagne alle til det beste om vi våger å rette lyset mot årsaken til hvorfor kroppen vår roper. Det er alltid en årsak…
Hvis vi vet grunnen, kan vi også begynne å ta grep for å endre. Da vil kroppen respondere. Kropp og sinn henger like nøye sammen som natt og dag.
I dag er jeg takknemlig for alt som er vært. Det gjør at jeg kan møte andre på en bedre måte enn om jeg ikke hadde hatt min historie. Det er en gave.
Alle smerter er borte. Nakke og skuldre har ikke lenger behov for å si i ifra.
Fra hjerte – Monica
Kjempe bra skrevet og det tror jeg også men det er ikke alltid lett å finne årsaken. Men vil du si det er stresset som gjør at vi ikke finner årsaken? at vi ikke hører den indre stemmen mange ganger? eller at personer ikke ser det fordi de er i et mønster som må brytes og mange ganger når vi er midt i noe så ser andre det bedre enn oss. Når vi kommer ut av det så skjønte vi det….derfor tar det også mange ganger lenger tid….?
Kjære Heidi! Tusen takk for din kommentar. Stressresponsen i kroppen medfører også utskillelse av hormoner som vil bidra til at vi ikke så lett finner årsaken. Når det er sagt, så er en nødvendig ingrediens vilje til å lytte. Om vi lytter til kroppen vår så får vi svar. Magefølelsen er aldri feil. Det å øve seg på å faktisk ta valg etter hva vi kjenner fordi vi våger å lytte, vil alltid føre oss fremover. Mange løper fra sin egen indre sannhet. Det er sjelden et godt valg…. Yoga handler om å lytte og stadig føre oss forbi våre blokkeringer og mønstre. Et skritt av gangen. På den måten kan vi stadig stødigere ta andre valg. Om vi i tillegg er bevisst på å stoppe opp, puste og stille oss selv noen gode spørsmål som vi deretter tar valg ut fra, så vil vi alltid komme videre.