Stikkord

, , , , , ,

Kjære leser!

Riktig godt nytt år! Jeg håper at du har landet mykt i hverdagen igjen og at du velger å holde fokus på alt som gjør godt inn i dette nye året. Det ville være fristende å skrive om nyttårsforsetter, mål og motivasjon, men jeg velger det bort. Det er så mange andre som skriver om det.

Istedenfor vil dette innlegget ha fokus på det å ha forventninger til hvordan andre skal oppføre seg, reagere og håndtere (sitt liv) og det å bli irritert, såret, fortvilet, sint og frustrert fordi at andre ikke gjør det du mener/vil/synes/forventer!

Ganske ofte i møte med vakre sjeler, dukker dette opp som et tema. Veldig mange er ikke bevisst på at dette faktisk er en stor kilde til å bryte seg selv ned. Endringer kan kun gjøres av den enkelte! Du kan ikke skape endringer hos andre annet enn via din egen endring.

Våre forventninger er laget ut fra vår egen modell av verden og det er da virkelig ikke mulig at det går an å velge annerledes? Eller??? «Hvorfor kan hun ikke bare ta i mot den hjelpen jeg mener at hun må ta i mot? Jeg blir så irritert av det!». «Hvordan kan han igjen velge å bruke enda mer tid sammen sine venner? Jeg ville aldri ha gjort det! Det gjør meg så sint!»

I relasjon med andre mennesker har vi ansvar. Vi må hele tiden minne oss selv om at hver og en av oss rommer det vi rommer. Det er unikt for hver av oss. Alle mennesker vi har rundt oss, har sin egen modell av verden. Tanker, følelser og adferd henger sammen. Vi tar valg hele tiden. Ofte ubevisst. Disse blir tatt ut fra hva vi rommer og har som hovedregel en god intensjon. Dette må vi aldri glemme! Hvem er jeg som mener at din modell av verden er «feil» og min den korrekte?

Vi har ansvar. Hovedansvaret er:

  1. Det jeg sender ut i kommunikasjon med deg, har en god intensjon. OM jeg ikke klarer å kommunisere med en god intensjon, så må jeg la være. Jeg må aldri glemme at kommunikasjon er mye mer enn ordene jeg bruker. Kroppsspråk, mimikk, tonefall og den energien jeg har på innsiden teller mer enn ordene. Har jeg uro på innsiden er det umulig å late som om «alt er i orden».
  2. Jeg har ansvar for å ikke la meg bli irritert, frustrert, sint og få uro av det du sender til meg. Hvis jeg ikke tar i mot «gaven» fra deg, hvem tilhører da gaven? Den forblir hos den som sender… Jeg kan selv velge hva jeg vil ta i mot, eller ikke.

Hvem er jeg som har forventninger til deg som du ikke kan innfri? Hvem er jeg som har krav til deg som du faktisk ikke har på innsiden? Hvem er jeg som mener at det jeg mener er rett? Hvem er jeg som har en adferd og holdning som sier at du ikke er bra nok, for du er ikke som meg?

Noen ganger møter vi mennesker som står så langt fra oss i forhold til hvordan vi håndterer verden og livet og da er det helt greit å ikke velge å spise frokost sammen…

Ta vare på deg!

Fra hjertet – Monica

Møt meg på: Facebook 

Les mer om  Gaia Balanse her: Gaia Balanse nettside

Gaia 10.5.15