Kjære leser!
I dag har jeg lyst til å dele noen ord meg deg som handler om hvordan yoga kom inn i livet mitt og hvordan mitt liv med yoga har blitt slik det er i dag. Motivasjonen for å gjøre dette er fordi jeg daglig møter mange som ønsker å la yoga få bli en del av livet, men som stadig hører på sabotasjetankene i hode slik at resultatet ikke blir det man ønsker seg.
Senest denne dagen leste jeg et innlegg på Facebook i en gruppe jeg stadig vekk leser litt i. En gruppe som passet for meg for noen år siden, og som rommer de som fremdeles strever med en kropp som ikke vil. «Hva om disse hadde gjort bruk av det som medisinsk yoga rommer?», tenker jeg hver eneste gang jeg leser der inne. Så også i dag. Jeg vet jo at det virker! Jeg vet jo at det hjelper! Jeg vet jo at de ville ha fått det bedre i sitt liv!
Jeg brenner for å formidle dette! Det går an å hjelpe seg selv!
Dette kan bli et langt innlegg. Du som skal ha budskapet, velger å lese det hele.
Jeg var altfor mye i mitt hode da jeg fant yoga. Jeg var ikke i kontakt med min kropp. Min kropp «løp» jeg fra. Det var aldeles for mye i den som jeg ikke orket å ha noe med å gjøre. Følelser. Sterke følelser. Sorg. Avvisning. Det å ikke være bra nok. Redsel. Frykt. Utrygghet. Jeg lyttet svært sjelden til kroppen, om noen gang…
Det holdt i 38 år. Da sa det stopp. Min historie kan du lese i et annet innlegg. På veien ut av smerter, utmattelse, dårlig fordøyelse, elendig hukommelse, umulig konsentrasjon og alt som hører til det å ha gått skikkelig på veggen, fant jeg min yoga.
Medisinsk Yoga. Jeg måtte ut av mitt eget hode! Jeg hadde igjennom mitt liv vært altfor mye der. Mitt hode fikk større betydning enn min kropp (hjerte). Mitt hode fortalte meg alt jeg måtte gjøre for å være bra nok, fortalte meg om alt jeg var redd for, fortalte meg at jeg måtte prestere, kontrollere og perfeksjonere! På veien til veggen hadde min kropp forsøkt å fortelle meg kraftfullt diverse. At jeg var på feil vei. Jeg lyttet ikke.
Jeg var blitt 41 år og hadde endelig begynt å lytte. Det via Medisinsk Yoga. Helt siden mitt første møte ble jeg forelsket. Det til tross for at det var utfordrende. Det å våge seg på innsiden, som man har rømt fra i 41 år, kan være veldig utfordrende. Jeg forstod at jeg måtte våge. Det nyttet ikke å løpe lenger. Endring måtte skje. Sakte, men sikkert gikk det lettere og jeg fant stadig litt større ro der inne. På innsiden hos meg selv. Et sted der inne var det helt rolig. Der var det godt å hvile…
Raskt oppdaget jeg at Medisinsk yoga på et eller annet vis fikk mitt hode og kropp til å fungere sammen. Hode ble rolig når jeg var i kroppen. I kroppen fikk jeg verdifulle beskjeder og hode ga etterhvert mer og mer slipp. Med det ga kroppen også mer slipp. Kropp og sinn henger helt nøye sammen. Pusten ble en bro mellom det hele. Mellom stress og ro. Mellom hode og kropp. Pusten ble raskt min beste venn.
Jeg tror at det må finnes et lager på innsiden i oss alle sammen. Et lager som rommer alt hva vi har møtt i livet. Følelser og hendelser har som vi kanskje rett og slett har kapslet inn fordi det gjør så altfor vondt. Vi forsøker å glemme eller har glemt… Med yoga kommer følelser opp til overflaten igjen… og etterhvert skjer det en endring. Etterhvert kjente jeg at jeg beveget meg stadig mer bort fra smerter og utmattelse. Jeg fikk mer energi. Jeg ble gladere! Jeg så plutselig på endel situasjoner på en annen måte og kunne håndtere andereldes! Jeg ble roligere og mer fokusert.
Derfor fortsatte jeg å praktisere. Hadde jeg stoppet på veien, hadde jeg ikke fått alt det jeg har fått. I dag er det utenkelig å ha et liv uten yoga. Yoga er ikke livet, men livet er absolutt bedre med yoga!
Jeg har det ikke bra om jeg ikke gjør min medisinske yoga. Det har jeg erfart igjennom noen perioder på min reise. Først forstod jeg ikke at det var på grunn av manglende yoga at jeg kjente som jeg gjorde. I dag er jeg helt sikker. Jeg har blitt «avhengig» av min medisinske yoga sier jeg noen ganger til meg selv. Det er helt sant. «Ta medisinen din, Monica!», sier jeg til meg selv. Som utdannet sykepleier er det lett å lyde når beskjeden rommer ordet medisin.
Jeg har fått en kropp som fungerer. Jeg er ikke lenger redd for å møte følelser. Jeg er derimot takknemlig om det kommer, for da vet jeg at jeg er på vei videre ved at jeg håndterer.
Det er viktig at yoga ikke blir et stressmoment. Det handler om å ta valg som gjør at det kommer inn i livet og får lov til å være endel av en livsstil. Litt hver dag er veldig bra. En time en gang i uken er også bra start. En gang i uken er mye bedre enn ingenting! Får man litt til inn i hverdagen så er det veldig mye bedre! Disiplin kan ta noe tid å få på plass, men det er like fullt helt nødvendig. Man må ha vilje til å etablere den nødvendige viljen – og disiplinen. Da får man så uendelig mye!
Når jeg lot yoga bli en del av min livsstil har det bidratt til at jeg har blitt mye mer bevisst på meg selv, min kropp og på hvilke behov jeg har. Jeg har verktøy for å være tilstedeværende og hvile i nuet og hjelpe meg stadig til dit hvor jeg har det bra. Uansett hva som skjer rundt meg.
Hva som skjedde med kroppen på sikt? Vel. Den har gått fra å romme sterk ubalanse (for meg ble det gitt diagnose fibromyalgi) til å finne veien til balanse.
Jeg ble forelsket og ønsker å bidra til at andre også skal få bli det. Derfor valgte jeg å utdannet meg fra instruktør til lærer- og terapeut i medisinsk yoga. Det er fantastisk å kunne bidra til en forskjell for så mange!
For drøye 3 år siden startet jeg å ta i mot vakre sjeler for undervisning og har siden den gangen vært å så heldig å møte mange, mange hundre som har hatt lyst til å bli kjent med hva medisinsk yoga kan gjøre for dem. Noen av de over 200 jeg møter hver uke, har vært med fra da jeg startet. Det ville være fantastisk å kunne skrive en bok om hva yoga i deres liv har bidratt til! Det er ikke småtterier!
Mitt yogiske liv rommer det verktøyet jeg trenger for å være bevisst. Ta bevisste valg. Hjelpe meg selv til balanse. Hjelpe meg selv til indre ro, glede, harmoni og energi.
Medisinsk yoga er reisen til bevissthet. Der ser man noe på en annen måte. Der kan man møte følelser og lære seg å gi slipp. Der tar man andre valg.
Jeg er på stadig reise og det er en helt fantastisk reise!
Fra hjertet – Monica
Hjemmeside
Facebook
