Kjære leser!

«Monica! Vi er jo som en eneste stor familie vi som går her hos Gaia Balanse! Du må be oss om hjelp», er et av de vakreste budskap jeg har fått ta mot så langt i mitt liv.

Jeg har gjort det jeg mente at jeg måtte gjøre når det gjelder å starte Gaia Balanse. Det har blitt noe som er større enn meg. Jeg kjenner på ydmykhet som jeg ikke kan sette ord på. Med to tomme hender og uten redningsvest startet jeg det jeg «måtte». Jeg kjente det i hver eneste celle i kroppen. Takk og lov for at jeg ikke lyttet til alle tankene fra sabotøren i meg! Da hadde aldri noe av dette skjedd. Det manglet virkelig ikke på aktivetet på apekattene!

Det at det finnes hjelp å få, og at jeg må be om det, er ikke så helt enkelt å ta i mot som en sannhet, på grunn av mine blokkeringer.  Ja, kjære du… det finnes så absolutt noen igjen. Noen av disse gjør at jeg ikke har lett for å be om hjelp.

Jeg lærte meg tidlig at det ikke var så lurt å stole på. At det beste var å klare ting alene. Mange erfaringer opp igjennom bekreftet at jeg ellers var altfor sårbar og utrygg. Avvisning på avvisning lærte meg de harde fakta. Sårbar, utrygg og redd måtte jeg lage meg beskyttelser. En av disse ble å ikke be om hjelp.

Når erfaringen i oppvekst er at man blir avvist, og ikke får tilstrekkelig oppmerksomhet og kjærlighet, så kan det få ganske store konsekvenser i ganske mange år. Noen ganger for resten av livet. Dette hvis man ikke tar tak og gjør noe med det selv på et eller annet tidspunkt.

Siden det å fortsette i de samme veivalgene aldri vil føre til en endring av destinasjon, har jeg øvd meg endel på å gå en annen vei over en tid. Jeg vet at om jeg skal komme dit hvor jeg får det jeg vil få om jeg våger å legge ned forsvaret, så må jeg rett og slett begynne akkurat der. Legge ned gjerdet. Øvelse gjør mester.

I går fikk jeg det igjen bekreftet at det ga meg noe svært godt! Jeg våget å be en vakker sjel om hjelp til noe og i går, når hun fikk høre hva jeg hadde behov for hjelp til, så var svaret hennes at jeg skulle ha kommet for uker siden…. 🙂

Selvsagt skulle jeg nok helst det, men det så jeg ikke.

Videre sa hun altså at jeg kunne se på svært mange av alle de som kommer til Gaia Balanse som «familie» og at mange svært gjerne vil gi noe tilbake for alt jeg gir dem. For meg er det store ord. Jeg har våget å ta de i mot og kjenner ydmykhet i bøtter og spann over betydningen.

I løpet av de siste månedene har jeg fått dette bekreftet. At jeg kan våge å be om hjelp. At jeg faktisk får hjelp uten at jeg har bedt om det. Gang på gang. At jeg også skal øve på å ta i mot hjelp. Det i seg selv er litt av en øvelse! Jeg blir stadig mer øvet! Hurra!!!

  1. «Du har snart en konfirmasjon du? Kan jeg være så snill å få bake en kake til konfirmanten?»
  2. «Si ifra til meg Monica om du trenger noe som helst slags hjelp til å sette istand til konfirmasjonen. Jeg kommer! Jeg baker også svært gjerne en kake!»
  3. «Har du nok bordplass? Trenger du å låne noen bord? Jeg kan hjelpe deg med det. Mannen min og jeg kommer kjørende og leverer hos deg.»
  4. «Trenger du å låne noe som helst til denne dagen? Lysestaker, vaser eller annet?»
  5. «Dette skulle du ha fortalt meg om tidligere. Jeg ville svært gjerne ha hjulpet deg!»
  6. «Kom til meg om er noe! Hva som helst! Jeg hjelper deg så gjerne!»
  7. «Jeg legger om ferien min for å hjelpe deg. Jeg kan ikke bære tungt, men jeg hjelper deg med å pakke!»
  8. «Inviter til dugnad, Monica! Jeg er sikker på at det er mange som kommer!»
  9. «La meg få lese dette brevet og gi deg en tilbakemelding!»
  10. «Både jeg og mannen min hjelper deg. Si ifra når du vet dato!»

…og jeg kan fortsette.

TUSEN TAKK ALLE VAKRE!

Konfirmasjonen er en ting. Så skal Gaia Balanse flytte…. Mer om dette om noen dager.

Ta godt vare på deg!

Fra mitt hjertet – Monica

Faceboook

Hjemmeside

DSC_0590