Stikkord
antistress, bevisstgjøring, bevissthet, coaching, egenomsorg, Gaia Balanse, glede, medisinsk yoga, NLP coaching, ro, selvfølelse, selvutvikling, stress, yoga
…sa en dame til meg forrige dagen.
Hun kom for en samtale i en prosess som hadde startet for noen uker siden. Da hun kom første gang var det helt andre ord hun delte med meg.
En vakker sjel har fått så mye å måtte håndtere i sitt liv. Mye mer enn de fleste får. Traumer av karakter vi ikke unner noen. Hun har stått i det, og stått i det og stått i det. Uendelig sterk. Så ble det tungt…
Jeg har vært så heldig at hennes vei har møtt min. For en god stund siden kom hun for kurs i medisinsk yoga hos meg. Hun fulgte et kurs, så et kurs og på et tidspunkt ble det hindringer som gjorde at hun måtte ta en pause.
Jeg glemte henne aldri. Hun dukket opp i mine tanker fra tid til annen. Jeg har hele tiden på en merkelig måte visst at hun skulle dukke opp igjen selv om det ikke var sagt noe som skulle gi meg grunn til å vite det.
Sånn ble det. Hun dukket opp igjen. Denne gangen ba hun både om plass på kurs i medisinsk yoga, og også ønsket hun å komme for samtaler. «Jeg trenger hjelp….»
Et magisk første møte. Det var da jeg fikk vite hva jeg egentlig allerede visste. Det jeg hadde kjent på, var riktig. En fantastisk dame. En dame som har stått i uendelig mye. En enorm styrke. Jeg kjente på stor ydmykhet for alt hva hun delte med meg. Tenk å få lov til å omfavne det. Ta i mot. Være den som får tillit. For meg er det stort!
Hun fikk noen oppgaver av meg som hun skulle pusle med til vår neste avtale og da vi så hverandre igjen, hadde mye allerede skjedd med henne. Fra enorm skyldfølelse, til å kjenne at den hadde begynt å slippe. Fra det å bli styrt av det ubevisste, noe gammelt, til å se noe på en helt annen måte. WOW! Styrken hun alltid har hatt i seg, hadde hun nå brukt på en ny måte. Denne gangen for å hjelpe seg selv.
Vår tredje samtale hadde vi nå for dager siden. Det var absolutt ikke samme damen jeg fikk møte. Fra skyldfølelse til absolutt ikke det! Fra det å ikke klare å tenke på det traumatiske uten å få en fysiologisk reaksjon (ja, kropp og sinn henger helt nøye sammen), til nå å kunne tenke tilbake uten å kjenne på stress i kroppen!
«Det er ikke min skyld at…..», sa hun med en sånn kraft i stemmen at jeg omgående intuitivt bare visste at ja – sånn er det! Det er helt sant! Nå vet hun at det er sant!!!
«Jeg lever nå. Før bare eksiterte jeg….»
«Jeg tilgir deg….», sa hun. (Altså til en person….) «Jeg ser at det valget du tok, faktisk er en gave til meg!». «Du ga meg mulighet til et godt liv – det jeg har i dag – og det kan jeg være takknemlig for!»
Monica? «Livet er egentlig kjempefint!»
Kjære du…. Jeg er så uendelig takknemlig og stolt av deg! Du er en inspirasjon og din historie skulle ha vært delt med svært mange…Den gir håp. Det du har gjort, er det som må gjøres. Ha vilje til å jobbe med tankene og fokus. Du bestemte deg for at nå var det jammen slutt på elendigheten. En gang for alle! Jepp! Du har nå fått det du ønsket. Du kommer til å bli i det. Du skaper nå det beste innholdet i ditt liv i det livet du har fått. En godt voksen dame er du. Jammen er det på tide! 😉 Vi sees igjen for kurs til høsten og for oppfølging av prosessen.
Tro du meg. Kan denne damen flytte seg fra det å være tynget av skyldfølelse og det som gjør vondt, til dit hvor dette ikke er tilstede lenger – så er det virkelig håp for svært mange andre.
Første skritt er å ville.
Så må man fortsette å gå. På veien kan man få alle verktøy man trenger. Visdom og innsikt kommer…
Heldige meg som får lov til å bidra!
Ta vare på deg. Velg å leve ditt liv! Det er kun nå du har det.
Fra hjertet – Monica
