Kjære leser!
Denne vakre lørdag formiddag her på Østlandet hvor naturen har gitt oss det slik at omgivelser bades i sol, gråter jeg noen stille tårer og trøster mitt indre barn.
Tårer over barnet, den gangen jeg var barn og hun som fremdeles befinner seg på innsiden hos meg, og tårer over takknemlighet for innsikt, forståelse og kraft!
Jeg leste denne saken: Mors hjerteskjærende fortelling…
…og fikk et bilde i hode av meg selv som lite barn. Den gangen jeg lå på madrassen på gulvet. Et gulv på et kott som var mitt rom. Rommet var så lite at det kun hadde plass til madrassen og til åpne døren. I enden hang det klær for oppbevaring. Rommet var et kott i en leilighet i en høyblokk. Ingen vinduer.
Barnet på bilde i mitt hode var om lag 2 år gammel. Hun gråt og ropte. Var redd. I stuen var det voksne. Høye lyder. Høy musikk. Dit kunne hun ikke gå. Hun hadde fått beskjed om å holde seg på rommet. Hun skulle sove. Ingen hørte barnet. Slik var det gang på gang.
Dette barnet ble ikke stille. Hun begynte å synge. Ikke den første gangen. Ikke den andre. Ikke den tredje heller. Etter å ha ropt, grått og skreket ganske mange ganger må hun ha forstått at det ikke nyttet. Dette barnet ble ikke stille da «hun ga opp». Hun begynte å synge for å trøste seg selv. For å overleve.
Sangen ble min redning. Sangen ble seilet til båten så den kunne holde seg på overflaten.
Her renner tårene. Jeg takker min skaper for at jeg har fått det jeg har fått. Det stoppet ikke der med å finne løsninger igjennom trøbbel i livet. Alltid finne løsninger.
Først nå når jeg sitter med kunnskap om hva ens egen stemme og vibrasjonene som stemmen og sangen gir, har jeg forstått hvor uendelig viktig denne strategien ble for meg.
Når vi bruker vår egen stemme så skapes vibrasjon på innsiden. Den treffer alle kroppen celler. Den har kraft i seg til å hele. Til å lege. Til å trøste. Til å omfavne. Til å skape ro. Så mye ro at barnet etterhvert sovnet…til at barnet kunne vokse opp.
Enda blir jeg gitt læring. Stadig ganske ofte. Enda må jeg finne løsninger når følelser av svik, løgn og manglene omsorg blir meg gitt. Jeg velger å synge.
Jeg velger å ta godt vare på meg selv og barnet som fremdeles befinner seg på innsiden hos meg. Hun trenger alt jeg kan gi henne så hun en gang for alle kan bli trygg.
Fra hjertet – Monica
Gaia Balanse 