Kjære leser!
Riktig god fredag! Jeg håper du har laget deg fine dager denne uken og at du har husket på å hilse deg selv med «Hello sunshine» når du møtte blikket ditt i speilet i morges. Det anbefales varmt! Hver eneste dag i tillegg til: «Jeg er glad i deg – «, etterfulgt av ditt eget navn.
Over tid har jeg blitt stadig mer klar over at det er noen hensyn jeg er nødt til å ta i mitt liv om jeg skal ville velge å ta vare på meg selv. Et av disse hensyn er at jeg må forholde meg til støy som om det skulle være min fiende. Jeg har så mange ganger erfart at proppen forsvinner i energitønnen hvis jeg ikke er oppmerksom. Med opplevelse av mindre energi, kommer svært mye mer av det som heller ikke gjør meg godt.
Det tok tid før jeg fant ut av dette, men etterhvert ble det åpenbart og med det også noe jeg var nødt til å ta på alvor.
Dette medfører at jeg av og til må ta noen valg som jeg faktisk ikke har god lyst til. Jeg må si nei til noe av det som jeg også opplever som hyggelig og viktig. Denne helgen skjer det igjen. Mitt nei til en invitasjon er gitt, og med det går samboer alene i en 40-års dag, og jeg blir hjemme med de 4 barn som befinner seg i vårt hus. Nå er det greit, men jeg har måttet jobbe litt med det.
Selvom jeg har takket nei med bevissthet, nærer det min etablerte følelse fra barndommen som handler om ensomhet. Som handler om det å ikke tilhøre. Det å føle seg utenfor. Det å føle seg avvist. Mønstre som sitter dypt på innsiden og som, selv om jeg har jobbet med dette i noe tid, ikke har gitt helt slipp. Ikke enda.
Kraftfulle følelser har en plass på innsiden av hver og en av oss. De er etablert på et tidligere tidspunkt og har en lei tendens til å komme tilbake uten å forholde seg til besøkelsestid. Som lyn fra klar himmel blir de sendt til oss og om vi ikke stopper opp, puster og begynner å stille spørsmål om hva dette handler om, så blir vi i den følelsen lenger enn nødvendig.
Om vi blir bevisste på hva det faktisk handler om så begynner det å skje noe…
Hva trengte jeg som barn da jeg opplevde meg selv som utenfor og avvist? Svaret er åpenbart. Jeg trengte omsorg og kjærlighet.
Det er kun en i dag som kan gi meg denne helt nødvendige omsorgen og kjærligheten.
Den personen er meg.
Igjen og igjen omfavner jeg meg selv og forteller meg selv at jeg slettes ikke er alene og avvist. Jeg er der for meg selv hele tiden jeg! Jeg har meg! Det er mange som aldri har avvist meg! Jeg ble jo faktisk invitert, men måtte velge å takke nei og det er helt ok. I tillegg skal jeg være sammen med noen av dem som betyr aller mest for meg den kvelden! Heldige meg!
Hva skjer med følelsen? Den slipper taket.
Hadde jeg valgt å følge en redsel som sier – du kan ikke takke nei til denne invitasjonen for eksempel fordi at; hva vil de andre synes om det? Fordi at det tar seg ikke ut at du ikke stiller! Så er det 100% garanti for at JEG hadde vært nødt til å betale for det i mange dager etterpå!
Det eneste jeg ikke klarer å balansere, slik livet mitt er nå, er støy. Det er som en åpen kran i energitønnen. Jeg har ikke funnet proppen og har begynt å se at det er en grunn for at jeg ikke finner den…
Lag deg en helg som fyller på deg!
Fra hjertet – Monica
Gaia Balanse 