Kjære leser!
I møte med andre mennesker er det så lett at det blir vanskelig. Følelser skapes. Det tolkes. Det blir ofte forstått noe annet enn det som er ment. Fallgruvene er svært mange. Følelser kan være kraftfulle og styrende for vår adferd og om vi ikke forteller om hva vi faktisk føler og tenker, så vil den andre ha store vansker med å forstå det. Ofte er det ikke mulig for den andre i det hele tatt, for den forstår ut fra hva den selv har på innsiden.
Det å fortelle er jammen ikke helt enkelt det heller…
I hvert eneste møte med hverandre møter vi med hele oss. Alt hva vi rommer. Hele ryggsekken er med oss. I den ligger hele vårt liv. Alle følelser. Alle troer og mønstre. Alt vi har gjort galt, alt vi trodde vi gjorde galt, alt vi har blitt fortalt av andre at var rett og uendelig mange timer med nei, nei og nei. Hele historien på godt og vondt.
Og der kommer du og jeg gående. Med hver vår sekk. Noen har svært mye som gjør misforståelser nærmest ikke til å unngå.. Andre tripper lett på tå med kjærlighet, mot og kraft. Den første sekken er antakelig mest vanlig. Ihvertfall for alle som ikke har tatt opprydning i sekken på alvor. Heldigvis er det veldig mulig.
I møte med hverandre har vi ansvar. Ofte påtar vi oss mer ansvar enn vi egentlig har, men ansvar har vi. De er egentlig ikke så mange. Kun to.
- Ansvaret til hver og en av oss er at det vi møter andre med har en god intensjon.
- Ansvaret til hver og en av oss er hvordan vi tar i mot de «gaver» andre gir til oss. Kommer det en «gave» som vi opplever som ikke god, må vi være villig til å finne ut om dette er fordi det handler om vår egen tolkning, eller om det rett og slett ikke er en god intensjon i det som kommer.
Du kan være helt sikker på at om du tror på din egen tolkning, som ofte kommer som en følelse, så er sjansen stor for at du tar feil.
De aller fleste mennesker du møter har faktisk en god intensjon. Ikke alle, men de fleste. Og alle reagerer og håndterer ut fra innholdet i sin egen sekk.
Ansvar vi ofte påtar oss, men som slettes ikke er vårt ansvar er det å ta ansvar for hvordan andre reagerer på det vi gir av gaver. Reaksjonen vil alltid styres av innholdet i ryggsekken. Er intensjonen din god, så slipp taket i det ansvaret. Det er faktisk ikke ditt.
Et annet ansvar vi også ofte påtar oss, er ansvaret for hva den andre gir til oss i kommunikasjonen. Det vil for alltid være noe som ikke handler om deg.
Om du kan møte andre med en ryddig ryggsekk, og være ditt ansvar bevisst, så blir det bra!
På egne vegne får jeg stadig dette bekreftet. Senest i dag. I en situasjon hvor jeg vet at jeg tidligere hadde reagert med en følelse som ikke er god for meg, og med tanker som handler om «det er meg det er noe galt med, eller jeg er ikke god nok», så kom slettes ikke disse tankene eller følelsen som jeg kjenner så godt igjen fra før. En enorm lettelse!
Jeg tar ansvar for min ryggsekk, så får andre ta ansvar for sin. Når jeg ble møtt med å bli skjelt ut for noe som faktisk ikke var mitt ansvar, så handler det faktisk om en svært tung ryggsekk til han som serverte meg utskjellingen! En slik «gave» tar jeg faktisk ikke i mot. Hvem tilhører da gaven?
Antakelig puttet han den tilbake i sin egen ryggsekk. Den ble ihvertfall ikke plassert i min…
Fortsatt god helg, kjære du! Ta godt vare på deg! Du er verdifull!
Fra hjertet – Monica
