«Gaver» som du ikke trenger å ta i mot…

Kjære leser!

I møte med andre mennesker er det så lett at det blir vanskelig. Følelser skapes. Det tolkes. Det blir ofte forstått noe annet enn det som er ment. Fallgruvene er svært mange. Følelser kan være kraftfulle og styrende for vår adferd og om vi ikke forteller om hva vi faktisk føler og tenker, så vil den andre ha store vansker med å forstå det. Ofte er det ikke mulig for den andre i det hele tatt, for den forstår ut fra hva den selv har på innsiden.

Det å fortelle er jammen ikke helt enkelt det heller…

I hvert eneste møte med hverandre møter vi med hele oss. Alt hva vi rommer. Hele ryggsekken er med oss. I den ligger hele vårt liv. Alle følelser. Alle troer og mønstre. Alt vi har gjort galt, alt vi trodde vi gjorde galt, alt vi har blitt fortalt av andre at var rett og uendelig mange timer med nei, nei og nei. Hele historien på godt og vondt.

Og der kommer du og jeg gående. Med hver vår sekk. Noen har svært mye som gjør misforståelser nærmest ikke til å unngå.. Andre tripper lett på tå med kjærlighet, mot og kraft. Den første sekken er antakelig mest vanlig. Ihvertfall for alle som ikke har tatt opprydning i sekken på alvor. Heldigvis er det veldig mulig.

I møte med hverandre har vi ansvar. Ofte påtar vi oss mer ansvar enn vi egentlig har, men ansvar har vi. De er egentlig ikke så mange. Kun to.

1. Ansvaret til hver og en av oss er at det vi møter andre med har en god intensjon.
2. Ansvaret til hver og en av oss er hvordan vi tar i mot de «gaver» andre gir til oss. Kommer det en «gave» som vi opplever som ikke god, må vi være villig til å finne ut om dette er fordi det handler om vår egen tolkning, eller om det rett og slett ikke er en god intensjon i det som kommer.

Du kan være helt sikker på at om du tror på din egen tolkning, som ofte kommer som en følelse, så er sjansen stor for at du tar feil.

De aller fleste mennesker du møter har faktisk en god intensjon. Ikke alle, men de fleste. Og alle reagerer og håndterer ut fra innholdet i sin egen sekk.

Ansvar vi ofte påtar oss, men som slettes ikke er vårt ansvar er det å ta ansvar for hvordan andre reagerer på det vi gir av gaver. Reaksjonen vil alltid styres av innholdet i ryggsekken. Er intensjonen din god, så slipp taket i det ansvaret. Det er faktisk ikke ditt.

Et annet ansvar vi også ofte påtar oss, er ansvaret for hva den andre gir til oss i kommunikasjonen. Det vil for alltid være noe som ikke handler om deg.

Om du kan møte andre med en ryddig ryggsekk, og være ditt ansvar bevisst, så blir det bra!

På egne vegne får jeg stadig dette bekreftet. Senest i dag. I en situasjon hvor jeg vet at jeg tidligere hadde reagert med en følelse som ikke er god for meg, og med tanker som handler om «det er meg det er noe galt med, eller jeg er ikke god nok», så kom slettes ikke disse tankene eller følelsen som jeg kjenner så godt igjen fra før. En enorm lettelse!

Jeg tar ansvar for min ryggsekk, så får andre ta ansvar for sin. Når jeg ble møtt med å bli skjelt ut for noe som faktisk ikke var mitt ansvar, så handler det faktisk om en svært tung ryggsekk til han som serverte meg utskjellingen! En slik «gave» tar jeg faktisk ikke i mot. Hvem tilhører da gaven?

Antakelig puttet han den tilbake i sin egen ryggsekk. Den ble ihvertfall ikke plassert i min…

 

Fortsatt god helg, kjære du! Ta godt vare på deg! Du er verdifull!

Fra hjertet – Monica

Facebook

Hjemmeside

 

«Når jeg får tid, skal jeg ta vare på meg selv…»

Kjære leser!

Er du en av dem som skal hvile til helgen, til neste ferie, til neste gang en oppgave er ferdig eller noe i den retning?

«Når jeg bare blir ferdig med dette… DA skal alt bli så bra! DA skal jeg roe ned, slappe av og gjøre noe jeg har lyst til!», er det tankerekker som kanskje er velkjent for deg?

Eller er du en av dem som stresser immunforsvaret ditt i filler slik at du blir syk når du trodde du endelig skulle slappe av? «Hvorfor blir jeg syk når jeg nå skal ha ferie!?»

Er du en av dem som har oppgaver, krav og prestasjon stående i kø, og ikke opplever den uendelige rekken som spesielt lystbetont?

Er du en av dem som lever ditt liv som om alle andre har større betydning enn deg selv?

Er du en av dem som ikke tar på alvor at alt som du har påtatt deg i livet, som du tror du MÅ gjøre, som du BURDE gjøre og som du sier JA til selv om du vet at nei ville ha vært riktig, krever at du faktisk tar vare på deg selv?

Inspirert av de siste par dagers opplevelser via henvendelser når det gjelder kurs i Medisinsk Yoga, eller i forhold til andre tjenester her hos Gaia Balanse, skriver jeg dette innlegget.

Refleksjonen går i retningen av hvor utrolig «bedøvet» vi kan bli av vårt selvpålagte race i livet!

Hvordan er det mulig å tenke seg at det skal være mulig å løpe, løpe og løpe uten å balansere med det som handler om det motsatte?

Hvordan er det mulig å tenke seg at det skal være mulig å ikke forstå at man må ville velge å styre skuten en annen vei når kroppen hyler?

Hvordan er det mulig å plassere seg selv så langt ned på stigen over betydning at vi ikke setter grenser og gir oss selv det vi også så gjerne gir andre?

«Tusen takk for en nydelig prøvetime hos deg på torsdag! Det var første gang jeg opplevde medisinsk yoga og det gjorde meg så godt! Jeg har hatt hodepine igjennom store deler av høsten og nakken min har vært vond lenge. Når jeg gikk fra timen, var det borte! Det var så godt! Jeg ser at du starter kurs nå i uke 3 og jeg skulle så gjerne ha meldt meg på, men det er så mye på jobben, og jeg må hjelpe mor med å flytte og mine barn har så mange treninger som de skal kjøres til. Det må komme først. Jeg får komme tilbake til deg ved en senere anledning.»

Jeg kjenner at jeg blir lei meg….

Alt jeg kan gjøre er å holde mitt eget lys tent og med det håpe at så mange andre som mulig velger å pusse sot av lampen og finne sitt.

Ta endelig godt vare på deg selv! DU ER SÅ VERDIFULL!

Hvem kan klare å være alt for alle andre og selv holde seg i balanse? Tror du at de du ikke setter grenser for ønsker at du selv ikke skal ha det bra? De er glad i deg de… De vil forstå om du setter grenser fordi du tar vare på deg selv, for da holder du også lengst og på den måten kan du være den beste for de du er glad i (og som er glad i deg) – også i lengden!

Fra mitt hjerte – Monica

Facebook

Hjemmeside