Kjære leser!

Det er mye som opptar meg og det som ofte får stort fokus er sinnet mitt. Sinnet vårt. I mange år har jeg vært nysgjerrig på nettopp sinnet og flere spørsmål enn svar har dukket opp. Når det er sagt, foreligger det etterhvert mye kunnskap, og stadig omfattende forskning på akkurat dette, og det til stor glede!

Dere som jeg er så heldig å få møte for Medisinsk Yoga, eller kurs i stress-mestring vil høre meg si at sinnet vårt er en ape. Med dette som grunnlag gir jeg villig bort kunnskap som vi i dag har når det gjelder at den sannheten vi mener å ha, absolutt ikke faktisk nødvendigvis er sann.

Denne kunnskapen er også noe vi aktivt arbeider med i individuelle timer hvor endring av tankemønster står på menyen. Dette fordi at våre tankemønstre har betydning for alt vi består av. De negative tankene kan aldri bygge oss opp. Skal vi ta grep om helse kommer vi ikke utenom dette!

Rundt frokostbordet hjemme i morges, ble jeg igjen oppmerksom på mine egne tankerekker og også ut fra de utsagn jeg kom med. Jeg ytret dem som om de var en sannhet, men underveis ble jeg undrende til min egen hukommelse og om det faktisk var helt sånn jeg predikerte for barna rundt bordet? Husker jeg virkelig så godt som jeg så sikkert ga uttrykk for? Jeg er neimen ikke så sikker.

Historien startet med at mitt barn nr 3 nå er i alder hvor øvelseskjøring på bil er mulig. Vår husstand har ingen bil som kan brukes. Det er jo visse krav. Blant annet må det være et håndbrekk i midten osv. Ut fra dette gikk mine tanker til den gangen jeg i 1989, en februardag, skulle ha min første kjøretime, jeg delte villig vekk dette minnet og flere til. Veien gikk til den dagen jeg kjørte opp (ingen glemmer vel den dagen), og til den første bilen jeg kjøpte. Midt i historien, som jeg så villig delte, ble jeg oppmerksom på at sinnet mitt tullet med meg. Når jeg snakket om det å kjøre i Sinsenkrysset under oppkjøringen så var det dette krysset slik jeg sist så det for noen få år siden og ikke slik det var i 1989!

Jo mer jeg la merke til historien jeg delte og bevisst valgte å se litt nærmere på den utenfra, så ble jeg klar over at jeg neimen ikke kunne sitte der og fastslå slik og sånn med 100% sikkerhet. Den Polo`n jeg hadde så ikke ut som noen Polo fra 70`tallet i mitt sinn. Det eneste som stemte sånn noenlunde var den gyselige grønnfargen!

På epost litt etter denne samtalen, kom det en hilsen fra en vakker sjel som jeg har fått lov til å bli kjent med via Gaia Balanse. Hun sendte dette:

https://www.nrk.no/dokumentar/xl/den-forraederske-hukommelsen-1.13512390

 

Headingen er:

«Jeg har et falskt minne. Det har antagelig du også. Minnene våre er så lette å manipulere at noen forskere frykter de kan brukes mot oss som våpen.»

 

Det er så sant! Jeg anbefaler alle å ta seg tid til å lese og reflektere over denne artikkelen!

Min erfaring fra samtalen rundt frokostbordet får ingen konsekvenser for noen. Ikke andre en meg selv som en kilde til oppmerksomhet og bevissthet. Men i det store og hele er det svært mye helse i det å ikke automatisk tro på sine tanker!

Der er faktisk ingen grunn til å automatisk gjøre det! Artikkelen bekrefter akkurat dette.

Vi har et sinn som i aller høyeste grad lever i «sin egen verden» og det er absolutt ikke klokt å gå rundt å tro på sinnet ukritisk.

For meg er det en befrielse hver gang jeg «lener meg tilbake» og lar tankene mine få danse sin egen dans uten at jeg svinger meg med i valsen. Ingen av oss kan stanse tankene, historiene, troene i å komme. Vår makt, og kilde til kraft, ligger i det å slutte å ukritisk tro på dem! Via bevissthet velge hva som faktisk skal få lov til å være sant! Det finnes en enormt stor mengde av sannheter! Hvem eier den fulle og hele egentlig?

I tillegg bekreftes det igjen og igjen at vi faktisk kan endre våre tankemønstre via vår bevissthet. Om jeg ønsker å tro på at jeg er god nok så trenger jeg «kun» å begynne å bekrefte det overfor meg selv. Slutte å tro på tankene (apene) som vil ha meg til å tro noe annet. Igjen og igjen bekrefte det jeg vet at vil gjøre meg godt. På et tidspunkt får det faktisk lov til å bli sannhet! Det er sånn sinnet vårt er! Er ikke det fantastisk?

Å ha denne kunnskapen, og gjøre bruk av den, er kilde til svært stor endring.

Skal du leve i en god kropp, så må du ville velge å ta «kampen» mot apene. De skal få lov til å bli i sinnet til de bestemmer seg for å pakke snippsekken med danseklærne sine og reise et annet sted, men inntil det skjer så blir det å ikke danse med dem. Da blir det litt kjedelig etterhvert… Apene vil bli trodd på og danset med. De vil at du skal danse.

Siden tanker og følelser henger helt nøye sammen vil også følelser endre seg om bevisstheten kommer på plass. Takknemlig!

Noen ganger er det følelsen vi først blir oppmerksom på. Da er det lurt å integrere sannheten om at ingen følelser av uro kan være til stede uten at det finnes en ape i hode. Ut av følelsen kommer du med å PUSTE lange, dype pust helt til endringen kommer. Noen ganger går det fort, andre ganger tar det lenger tid. Når du har skapt endring i følelsen har du mulighet til å kontakte sinnet ditt og stille deg selv spørsmål om hva som foregår der?

Lag deg en dans som gjør deg godt!

Fra hjertet – Monica

Facebook

Hjemmeside

 

blogg 11.6.17

Reklamer