Kjære leser!
Hvor er du på skalaen fra 1 – 10 når det gjelder evne og vilje til å gi aksept?
Nå var jammen tiden inne for å sende deg en hilsen også på denne plattformen. I flere måneder nå har prioriteringen ligget på Facebook siden, og jeg er så glad for å vite at det er mange faste følgere der. Det å vite at hva jeg har på hjertet når ut til noen som tar i mot, er en stor glede for meg. En glede jeg ofte bevisst fyller sinnet med. TUSEN takk!
I dag vil jeg gi deg noen ord fra mitt hjerte om den helsefremmende aksepten.
Av og til møter jeg mennesker som lever et begrenset liv, via sine tanker, fordi de ikke finner nøkkelen som heter aksept for noe som de mener ikke er rett. Mennesker som har både omsorg og evne til innlevelse, men som ikke i alle situasjoner praktiserer det å vise sine gode sider. Hvorfor?
Sårhet. Svik. Sorg. Forventninger. Krav. Rigiditet i forhold til å se ut fra sin egen modell av verden. Mye styrt av alt som har vært og mye som ble som det ikke skulle.
Følelser som er skapt tidligere kan være til stort hinder for det gode i dag. Holdninger og verdier kan fort måtte vike for de kraftfulle følelsene!
Når vi sitter i følelsen som ikke gjør godt, er det også begrensende tanker i hodet. «Jeg kan da ikke akseptere det han gjør! Det er da virkelig helt feil!» «Hvorfor må hun si sånn? Det sårer meg jo!» «Jeg mener at det valget han tok der, er noe jeg ikke kan stå inne for. Jeg nekter å akseptere det!» «Du får ta de valgt du tar, men jeg kommer aldri til å akseptere det!» «At du gjorde det for 10 år siden, kommer jeg aldri til å glemme!»
Jeg kan fortsette. Lenge.
Om det var jeg som holdt på slik, vet jeg at jeg hadde blitt syk igjen.
Hvor ble det av de gode ressurser som empati, respekt, medfølelse og omsorg? Skal det bare gjelde når verden danser etter min pipe? Når alle oppfører seg, tar valg og håndterer ut fra den modellen av verden – mine holdninger og verdier – er det da jeg aksepterer?
Det blir så slitsomt. Det blir så nedbrytende. Det blir ikke helse. Jeg får ikke verden til å ta den dansen. Jeg har valgt å gi opp det behovet. Det fordi det er et skapt behov ut fra min egen utrygghet. Jeg nekter å fore det lenger. Verden får danse sin egen dans. Jeg danser min.
Verden vil for all tid presentere noe og noen som ikke gjør som jeg mener at skulle ha vært gjort!
Visste du at på toppen av alt som stresser oss mest, så er relasjoner?
Jeg er overbevist om at det å velge aksept er en nøkkel ut av dette stresset. En blant flere nøkler, men det er utvilsomt et godt sted å begynne! Velge aksept i bevisstheten!
Aksept for andre mennesker! Aksept for at andre mennesker er nettopp mennesker! De har feil og mangler og er så absolutt feiltastiske alle sammen! Akkurat som oss hver og en av oss! Mennesker som har sin egen historie, sine egne holdninger og sin egen livsreise! De aller fleste mennesker har en god intensjon! De forsøker bare å leve livene sine til det beste, men av og til så tråkkes det både i salater og annet! Det må få lov til å være ok. Aksept for forskjeller. Hurra for ulikheter! Tenk så kjedelig om alle var like.
Aksept for at det ikke ble slik som var tenkt. Det ble som det ble! Intet mer med det. Sånn er det.
Hvem er du som krever mer av andre enn de er i stand til å gi, eller være?
Hvem er du som mener at din modell av verden er den som er rett? Som ikke tar på deg briller eller åk for å se noe på en annen måte? Hvem er du som kan tillate deg å sitte på toppen av fjellet, skue utover de enkelte sjeler og dømme?
Vil du være en sånn? En som dømmer? Er det i overensstemmelse med dine holdninger og verdier? Jeg trodde du rommet omsorg, forståelse og empati? Gjør du ikke?
Jeg kikker innom deg her i dag for å gjøre deg bevisst på noe svært viktig. OM du ikke velger aksept, og om du samtidig er et menneske som ønsker å leve et liv med best mulig helse, så kan du ikke fortsette å sitte på fjelltoppen! Du bryter deg selv ned hver eneste gang du IKKE gir aksept! Du kan altså ikke velge ikke aksept og samtidig tro at du tar godt vare på deg. Du gjør ikke det.
Hvordan kjennes det egentlig ut å ikke gi aksept….? Gjør det deg godt? Sånn egentlig?
Hva med å bare velge det? Aksept. Slipp taket. Også på byrden. Her og nå. Heller velge å holde fokus på noe du kan gjøre noe med. Det å forsøke å måke snøen som falt i fjor, er ikke spesielt lurt. Du vil aldri lykkes. Sett bort snøskuffen og lev ditt liv i takt med ditt hjerte – som faktisk rommer både aksept, tilgivelse og det å ikke dømme!
Ta vare på hele deg! Du er verdifull og faktisk feiltastisk!
Fra mitt hjerte – Monica
