Sinnet er en ape!

Kjære leser!

Det er mye som opptar meg og det som ofte får stort fokus er sinnet mitt. Sinnet vårt. I mange år har jeg vært nysgjerrig på nettopp sinnet og flere spørsmål enn svar har dukket opp. Når det er sagt, foreligger det etterhvert mye kunnskap, og stadig omfattende forskning på akkurat dette, og det til stor glede!

Dere som jeg er så heldig å få møte for Medisinsk Yoga, eller kurs i stress-mestring vil høre meg si at sinnet vårt er en ape. Med dette som grunnlag gir jeg villig bort kunnskap som vi i dag har når det gjelder at den sannheten vi mener å ha, absolutt ikke faktisk nødvendigvis er sann.

Denne kunnskapen er også noe vi aktivt arbeider med i individuelle timer hvor endring av tankemønster står på menyen. Dette fordi at våre tankemønstre har betydning for alt vi består av. De negative tankene kan aldri bygge oss opp. Skal vi ta grep om helse kommer vi ikke utenom dette!

Rundt frokostbordet hjemme i morges, ble jeg igjen oppmerksom på mine egne tankerekker og også ut fra de utsagn jeg kom med. Jeg ytret dem som om de var en sannhet, men underveis ble jeg undrende til min egen hukommelse og om det faktisk var helt sånn jeg predikerte for barna rundt bordet? Husker jeg virkelig så godt som jeg så sikkert ga uttrykk for? Jeg er neimen ikke så sikker.

Historien startet med at mitt barn nr 3 nå er i alder hvor øvelseskjøring på bil er mulig. Vår husstand har ingen bil som kan brukes. Det er jo visse krav. Blant annet må det være et håndbrekk i midten osv. Ut fra dette gikk mine tanker til den gangen jeg i 1989, en februardag, skulle ha min første kjøretime, jeg delte villig vekk dette minnet og flere til. Veien gikk til den dagen jeg kjørte opp (ingen glemmer vel den dagen), og til den første bilen jeg kjøpte. Midt i historien, som jeg så villig delte, ble jeg oppmerksom på at sinnet mitt tullet med meg. Når jeg snakket om det å kjøre i Sinsenkrysset under oppkjøringen så var det dette krysset slik jeg sist så det for noen få år siden og ikke slik det var i 1989!

Jo mer jeg la merke til historien jeg delte og bevisst valgte å se litt nærmere på den utenfra, så ble jeg klar over at jeg neimen ikke kunne sitte der og fastslå slik og sånn med 100% sikkerhet. Den Polo`n jeg hadde så ikke ut som noen Polo fra 70`tallet i mitt sinn. Det eneste som stemte sånn noenlunde var den gyselige grønnfargen!

På epost litt etter denne samtalen, kom det en hilsen fra en vakker sjel som jeg har fått lov til å bli kjent med via Gaia Balanse. Hun sendte dette:

https://www.nrk.no/dokumentar/xl/den-forraederske-hukommelsen-1.13512390

 

Headingen er:

«Jeg har et falskt minne. Det har antagelig du også. Minnene våre er så lette å manipulere at noen forskere frykter de kan brukes mot oss som våpen.»

 

Det er så sant! Jeg anbefaler alle å ta seg tid til å lese og reflektere over denne artikkelen!

Min erfaring fra samtalen rundt frokostbordet får ingen konsekvenser for noen. Ikke andre en meg selv som en kilde til oppmerksomhet og bevissthet. Men i det store og hele er det svært mye helse i det å ikke automatisk tro på sine tanker!

Der er faktisk ingen grunn til å automatisk gjøre det! Artikkelen bekrefter akkurat dette.

Vi har et sinn som i aller høyeste grad lever i «sin egen verden» og det er absolutt ikke klokt å gå rundt å tro på sinnet ukritisk.

For meg er det en befrielse hver gang jeg «lener meg tilbake» og lar tankene mine få danse sin egen dans uten at jeg svinger meg med i valsen. Ingen av oss kan stanse tankene, historiene, troene i å komme. Vår makt, og kilde til kraft, ligger i det å slutte å ukritisk tro på dem! Via bevissthet velge hva som faktisk skal få lov til å være sant! Det finnes en enormt stor mengde av sannheter! Hvem eier den fulle og hele egentlig?

I tillegg bekreftes det igjen og igjen at vi faktisk kan endre våre tankemønstre via vår bevissthet. Om jeg ønsker å tro på at jeg er god nok så trenger jeg «kun» å begynne å bekrefte det overfor meg selv. Slutte å tro på tankene (apene) som vil ha meg til å tro noe annet. Igjen og igjen bekrefte det jeg vet at vil gjøre meg godt. På et tidspunkt får det faktisk lov til å bli sannhet! Det er sånn sinnet vårt er! Er ikke det fantastisk?

Å ha denne kunnskapen, og gjøre bruk av den, er kilde til svært stor endring.

Skal du leve i en god kropp, så må du ville velge å ta «kampen» mot apene. De skal få lov til å bli i sinnet til de bestemmer seg for å pakke snippsekken med danseklærne sine og reise et annet sted, men inntil det skjer så blir det å ikke danse med dem. Da blir det litt kjedelig etterhvert… Apene vil bli trodd på og danset med. De vil at du skal danse.

Siden tanker og følelser henger helt nøye sammen vil også følelser endre seg om bevisstheten kommer på plass. Takknemlig!

Noen ganger er det følelsen vi først blir oppmerksom på. Da er det lurt å integrere sannheten om at ingen følelser av uro kan være til stede uten at det finnes en ape i hode. Ut av følelsen kommer du med å PUSTE lange, dype pust helt til endringen kommer. Noen ganger går det fort, andre ganger tar det lenger tid. Når du har skapt endring i følelsen har du mulighet til å kontakte sinnet ditt og stille deg selv spørsmål om hva som foregår der?

Lag deg en dans som gjør deg godt!

Fra hjertet – Monica

Facebook

Hjemmeside

 

Fra mitt hjerte

Kjære leser!

Kjære alle som jeg har møtt på min vei med Gaia Balanse. Kjære alle dere som jeg over tid har fått lov til å bli kjent med. Alle dere jeg har delt fantastiske uker for yogaretreat både i Italia og på Karpathos med. Alle dere jeg har fått lov til å ta i mot hver uke for kurs i Medisinsk Yoga over tid. Alle dere jeg har fått lov til å følge i en coachingprosess og som har gitt meg lov til å gi healingmassasje.

Alle dere har vært i mine tanker, og i mitt hjerte, på en ekstra sterk måte i dag.

Etter en formiddag som ga meg alle følelser jeg absolutt ikke opplever som gode, fant jeg igjen veien til lokalet til Gaia Balanse for å ta i mot klienter for healingmassasje og coaching før to kurs i Medisinsk Yoga.

30 minutter fra jeg selv kom inn av døren, møtte du opp kjære Ingunn. Disse 30 minuttene før du kom, gikk med til å gråte. Da jeg møtte deg fikk jeg mulighet til å gi deg omsorg. Det gjorde meg godt. Da du gikk, satt Per og ventet. En god samtale fikk jeg mulighet til å dele med deg, kjære Per. Tusen takk. I dag utgjorde møtene med dere to en himmel i forskjell.

5 minutter på kjøkkenet, igjen med tårer rennende, og med innsikt som fant veien. «Du gir deg ikke. Det er ikke snakk om! Det er for disse menneskene du står på! Tenk på alle de som blir rammet om du gir opp!»

I kveld har jeg behov for å dele akkurat dette.

En ting vet jeg med sikkerhet. Om jeg ikke hadde hatt verktøykassen full av alt jeg så villig deler med dere som finner veien, så hadde jeg ikke klart det. Jeg minner meg selv hver eneste dag på at jeg vil fortsette å stå på fordi det er hva jeg vil. Det jeg kan gi, betyr så mye for så mange.

I går ble det igjen bekreftet. Jeg holdt kurs i stressmestring på en arbeidsplass. I pausen kom en av deltakerene bort til meg for å takke. Hun fortalte at hun i perioder hadde vært langtidssykemeldt og i den anledning vært på tiltak via NAV – raskere tilbake. Hun takket meg fordi hun hadde lært noe i løpet av den første timen som hun ikke hadde lært tidligere og som utgjorde en stor forskjell for henne. «Nå forstår jeg!» sa hun og strålte! Jeg kommer aldri til å glemme de øynene!

Det er dette alt handler om. Det er dette som er min motivasjon. Det er dette som gjør at jeg kommer til å velge å fortsette å kjempe. For Gaia Balanse. En enkel vei, er det ikke. Noe har blitt som det ikke skulle. Det har pågått over lenger tid og påvirker hver eneste dag.

Jeg ønsker deg av hele hjerte en fin feiring i morgen – la oss rope hurra for fred, frihet og rettferdighet!

Fra hjertet – Monica

Facebook

Hjemmeside 

Jeg heter Monica og jeg er introvert!

Stikkord

introvert, selvutvikling, stress

Kjære leser!

Jeg måtte bli 45 år før jeg erkjente, og godkjente, overfor meg selv at jeg faktisk ikke har interesse for det å være utpreget sosial og ellers hva selskapslivet har å by på. I svært mange år har jeg latt som om jeg liker å prate om «vind og vær», mens sannheten er at jeg alltid har følt meg som en skikkelig kløne på den type prat. Jeg har i like mange år trodd at de som gledet seg til hver nye fest var de som satt på fasiten om hvordan livet skal leves.

Selv har jeg gruet meg mye, og mye oftere ikke følt meg vel enn det motsatte.

Jeg har alltid satt mye større pris på samtaler på tomannshånd, eller i en liten gruppe, med mulighet for dypere refleksjon og meningsutveksling. Hvor det å lytte og tenke har plass. Samtaler som, for meg, gir kilde til utvikling. Utvikling er for meg selve livet.

Uansett hvor mye jeg lot som om smalltalk er my cup of tea, så satt jeg igjen med nøyaktig samme følelse på innsiden. Uro! Jeg hører ikke til! Utilstrekkelig! Ikke god nok! Er ikke som alle andre! Passer ikke inn! Hva gjør jeg her? Dette er jo fantastisk meningsløst! Jeg vil hjem! Mine følelser alle sammen, og slettes ikke dømmende overfor andre. Jeg beundret de som strålte!

Vel hjemme ble jeg alltid gitt den samme følelsen av å være fullstendig utslitt. Nærmest ramlet over dørstokken som et vrak. Helt vridd opp. En følelse av å være helt tom og ikke ha noe som helst slags energi igjen. Etter å ha brukt all energi i hele kroppen til å være «på», var det fullstendig tomt! Når andre snakket om hvor mye energi de fikk av å være sammen med mange andre i slike settinger, så satt jeg igjen med nøyaktig det motsatte!

I dette vårt samfunn har vi hatt en tendens til å fremelske de trekk som er ekstrovert for høyt. Det er som om idealet har blitt å være utpreget sosial og underholdende. Dette har nok skapt følelsen av «å ikke passe inn og dermed ikke tilhøre» for mange flere enn meg. Så trist det er! Du har så rett til å være den du er!

I mange år forstod jeg absolutt ikke hva dette egentlig handlet om. Inntil for et par år siden. Da kom innsikten. Fra det ubevisste til det bevisste. Takk og lov!

Jeg er introvert! Rett og slett! Og vet du? Det er ikke et banneord, å være rar eller en som ikke hører til! Jeg er på ingen måte folkesky eller isolert, jeg elsker mennesker! Det har jeg alltid gjort! Det er bare det at jeg setter stor pris på de gode og nære samtaler og det å forholde meg til færre mennesker av gangen istedenfor mange! Jeg trenger også pauser med stillhet. Ofte. En av grunnene til at jeg kom i så stor ubalanse som jeg gjorde for 7 år siden, var at jeg ikke tok dette på alvor.

Med innsikt på plass og det å omfavne meg selv med «god nok», så har det blitt enkelt å sette grenser. Jeg sier nei, når nei skal sies uten at jeg følger de begrensende tankene som kommer og forteller meg at jeg faktisk MÅ gjøre det som forventes av meg. Jeg skylder ingen noe som helst annet enn å ta godt vare på meg selv slik at jeg kan være den beste for andre. Det skjer IKKE når jeg ikke setter grenser.

I tillegg nyter jeg de stundene jeg får sammen med andre som gir meg det gode – for meg. Heldige meg som har mange av disse hver eneste dag i møte med alle dere som finner veien til Gaia Balanse!

Jeg ønsker hver og en av dere en riktig god påske!

Fyll på med det som gjør DEG godt!

Fra hjertet – Monica

Facebook

Hjemmeside

Sukker? Nei takk!

Kjære alle!

Den 3. februar skrev jeg et innlegg med tittelen «Tar kampen mot sukkermonsteret» og da hadde jeg vært i den kampen i 9 dager. Ganske straks skriver vi 2 måneder senere og jeg får stadig spørsmål om hvordan det går?

Av den grunn, skriver jeg denne bloggposten.

Om du googler sukker nervesystem så får du opp interessant lesing. Apropos min tanke om at jeg ikke lenger kunne velge, eller ville velge, å spise meg til et svekket nervesystem.

For å kunne håndtere «livets vind», og gi meg selv styrke nok til å kunne bli stående, måtte jeg også ta tak i min store svakhet – sukkeret. Ut fra alt jeg vet om hva som styrker, og hva som svekker nervesystemet, så var det dette grepet som måtte gjøres. Igjen. Alt annet har jeg nødvendig kontroll på.

Sukkeret har vært min trøst fra jeg var veldig liten og stjal sukker og kakaopulver som jeg blandet med litt vann, krøp under kjøkkenbordet og spiste i fred når jeg var lei meg. Det var jeg ofte. Små barnehender fant også veien til sukkerbiten ganske ofte…

Så fort jeg hadde litt egne penger til disposisjon da jeg ble litt eldre, gikk det til smågodt i kiosken. Husker veldig godt mine mange turer til kiosken i nærmiljøet «Pettersen» hvor jeg plukket ut to av de og tre av den…

Igjennom alle år har jeg hatt en slags kontroll på det hele, men har også byttet ut mat mot sukker i perioder.

For 6 år siden ble det slutt med det. 2 år uten sukker og så begynte det å komme stadig litt mer inn i livet mitt igjen. Nå var tiden inne for å ta grep igjen. Jeg kan ikke velge å spise meg syk, eller i en tilstand hvor jeg knekker i stormen.

Det ble 12 dager med abstinenser, men jeg synes det gikk veldig mye bedre enn sist gang jeg gjorde tilsvarende for ca 6 år siden, for da var jeg i så dårlig form at jeg holdt meg fast i sofakanten i flere dager, hadde null energi og følte meg svært syk!

Denne gangen var jeg svimmel og kvalm, men ikke mer enn at jeg tror ingen av de flere hundre jeg møtte i denne perioden merket det. Jeg er hellig overbevist om at det er min daglige praksis av Medisinsk Yoga som hjalp meg denne gangen. Det finnes teknikker for å hjelpe kroppen til renselse. Til å kvitte seg med avfallsstoffer. Og til å få svimmelhet og kvalme til å bli dempet. Jeg gjorde bruk av alt jeg vet noe om og opplevde stor hjelp!

Etter 2 uker forsvant suget etter søtt. I dag, enda flere uker senere, er det bare en lettelse å være ferdig med sukker.

Og vet du? Maten jeg spiser smaker mye mer og bedre…

Oppsummert kan jeg altså si at dette har gått fint og jeg er ved godt mot! Ingen vansker! Nyter noen bær av og til og det er veldig mye godt å spise som ikke trigger blodsukkeret så voldsomt.

Effekt for meg pr nå:

Fantastisk fordøyelse! 🙂 Regulert sult/metthetsfølelse. Mye bedre smak! Alt smaker så mye mer og bedre! Om mulig – enda mer ro. Minus 16 cm rundt livet! Jeg veier meg ikke, men fant frem målebåndet etter en ukes tid da jeg faktisk så at jeg krympet hver gang jeg fikk øye på meg selv i speilet. Mer stabilt humør. Slipper å bruke bevisstheten for å holde roen og tolmodigheten. Den er på plass mye oftere av seg selv.

Forrige gang vet jeg at jeg fikk mindre smerter etter at jeg kuttet ut sukker.

Jeg kjenner på alle måter at dette er bra for meg.

Faktisk er jeg hellig overbevist om at sukker er gift… og det er jeg ikke alene om å mene noe om.

Ta godt vare på deg!

Fra hjertet – Monica

Facebook

Hjemmeside

Pust deg friskere…

Kjære leser!

Jeg kommer aldri til å slutte å si akkurat det som står i overskriften til dette innlegget. At du kan bruke din pust til å ta godt vare på deg selv, er det absolutt ingen tvil om.

At du kan puste deg ut av uro til ro, at du kan puste deg til mindre smerter, at du kan puste deg ut av en anspent kropp, at du kan puste ditt høyere blodtrykk til et lavere, at du kan bruke pusten din til å få en bedre fordøyelse, at du kan puste deg ut av hodepine, at du kan puste deg ut av følelser som ikke er gode….

Du kan puste deg ut av tankekaos!

At du kan puste deg friskere! At du kan puste deg gladere! At du kan puste deg mer bevisst! At du kan puste deg til større tolmodighet!

Jeg kommer aldri til å slutte å si dette, før det ikke er mer pust igjen i meg!

Det går ikke an å puste den lange, dype yogiske pusten og samtidig ha en stressreaksjon på innsiden. Tør jeg igjen nevne at det er stress som gir oss mange av symptomene på sykdom? Kilden til svært mange av de vanligste helseplagene i dag er stressrelatert!

Når har du tenkt å begynne å puste helsefremmende? Gi deg selv den treningen som må til? Du løper kanskje på tredemølle, svetter rundt i treningssalen, løfter vekter… Trening er jo så viktig, men har du tenkt på at den virkelige viktige treningen – pusten – ikke får plass?

I den senere tiden har det kommet meg gjentatte ganger for øret at noen uttaler at dette bare er tull. At det er provoserende å høre meg dele av kunnskap som de slettes ikke tror på. At jeg faktisk sier at pusten kan hjelpe til med alt det som er nevnt overfor, og enda mer! Vel. Det får stå for deres regning. Det kan stå kø utenfor Gaia Balanse av mennesker som hevder dette uten at jeg kommer til å slutte å si det.

MEN at det kan være utfordrende å begynne å puste helsefremmende pust inn i en kropp som har hatt stresspust i mange år, er helt sant. Det er der utfordringen ligger. Kroppen vil protestere. Diafragma (muskelen som ligger som et seil i bukhulen – også kalt pustemuskelen) er ikke elastisk lenger. Det vil være kreve trening (som gjelder alle andre muskler i kroppen også) om vi ønsker at den skal bli elastisk og hensiktsmessig for oss igjen slik at vi kan få luften helt ned i lungene og begynne å puste på en slik måte som vi en gang gjorde det. Da vi var barn. Før stresset tok oss.

Når kroppen skrur på sin stressrespons, som ikke er viljestyrt, men som skjer fordi sinnet tolker noe via sansene som en fare, så vil alle musklene i hele kroppen bli anspent. Også diafragma. Dermed flyttes pusten over diafragma og du puster raskere, for at kroppen skal få nok luft og pusten stopper i brystet.

Når årene går vil også musklene i brystet ditt ha blitt anspent på grunn av alt stresset. Da vil pusten stoppe ved kragebenet. Det er helt umulig å ha en helsefremmende pust med en pust i brystet/kragebenet over lenger tid. Det sier seg selv. Lungene våre stopper langt nede på ryggen. Under siste ribben. Det er det gassutvekslingen er god for oss.

Vel. Hva skjer da med kroppen? Når det ikke er hensiktsmessig pust?

Spent muskulatur vil protestere når du begynner å tøye på det. Betyr det at det er dumt å tøye? I tillegg rommer kroppen din følelser. De er gamle. De er kraftfulle. Når du begynner å øve på pusten så kan det hende at du møter noen av disse. Hva betyr det? At du skal slutte å puste?

Nok om pust i dag…

Pust på! Gi deg selv egen ivaretakelse! Pusten må ned i magen!

Pust inn og ut helst igjennom nesen.

Når du puster inn så spenn ut magen. Send luften ned i magen og la magen bli stor som en ballong. Kan du også fylle inn luft i svaien på ryggen? Når det er fullt der nede, så fortsetter du å puste inn oppover i overkroppen. La brystkassen heve seg. Utvide seg både foran, bak og på siden. Siste pust går inn til kragebenet. Da er det fullt og klart for utpust. Pust rolig ut og se om du kan la pusten bli en bølge ut av kroppen også hvor brystet synker ned før magen. Fortsett. Finn din pust. Lange, dype pust. Ingen prestasjon. Sånn det blir, så blir det. For hvert pust er du på vei til å skape store endringer i din kropp og ditt sinn.

Tre lange, dype pust utgjør en forskjell. Utover det er det lurt å legge inn tid for trening. 5 minutter. 10 minutter. JIPPI!!!

Fra hjertet – Monica

Facebook

Hjemmeside

 

 

 

Tar kampen mot sukkermonsteret!

Kjære leser!

Sukker og hvitt mel har en kraftig påvirkning på blant annet nervesystemet. Dette sier forskning, og de som har inngående kunnskap om næringsmidlenes påvirkning på cellene våre. Jeg er ikke i tvil om at det er sant.

«Sukker er som dop», har den tidligere narko-overlegen Nordstrand sagt til Tv2 i oktober 2014. Avhengighetsproblematikk altså. Ja, det er nok mange som kan skrive under på det.

I disse dager kjenner jeg godt til abstinensene. Hodepine, kvalme og svimmelhet. Cellene protesterer vilt. Det er akkurat som om det ropes; «hvor blir det av sukkeret???!» på innsiden. Vel. Jeg har vært her før. Jeg vet hva som skjer. Finnes ikke redd. Kom igjen! Jeg er klar for kampen! Jeg gir ikke etter! Sukker? Pøh! NU er det slutt! Blir ikke noe sukker! Det er jeg som bestemmer og ikke du – ditt sukkermonster!

Hva er motivasjonen? Jeg har gjort dette en gang før. Det for ca 6 år siden. Den gangen som et ledd ut av fibromyalgiens klør. Dette var den ene nøkkelen av 3 for å få meg fra i stor ubalanse til stadig mer balanse. Det holdt i drøye 2 år. Alt av sukker ble tatt bort. Ikke en sjokoladebit på over 2 år! Ikke en skive brød, ikke en kake, ikke pasta, ikke ris og ikke potet. INGENTING! De som så skjevt på meg når jeg takket høflig nei, de fikk bare gjøre det. Snakke bak min rygg. Jeg hadde ingen fokus på det.

Hva skjedde siden? De neste tre årene gikk ganske fint. Det ble noe søtt i selskap. Jeg begynt å unne meg litt mer mørk sjokolade. Valgte fremdeles bort brød, ris pasta og potet. Ga aldri det en sjanse. Allikevel ble det stadig litt mer «feil» i kosten min.

2016 var et krevende år på måter. Det ble kosten også påvirket av. Det vil si – mitt fokus og bevissthet. Stadig dårligere måltider og stadig litt mer mørk sjokolade og vet du? Den sjokoladen endret farge på et tidspunkt også! Plutselig kunne jeg finne på å spise melkesjokolade!!!! Jøye meg… hvor kom det fra? 😉

Siste halvdel av 2016 og starten på 2017 har jeg vært i sukkermonsterets grep. Ikke i mengder. Fremdeles ikke brød, ris, pasta og potet, men heller ikke gode valg ofte nok. Ubevisst. Jeg slapp taket. Det ble for mye. Jeg trengte nok «dopet» mitt.

Jeg fikk et spørsmål en gang på et stillingsintervju: «Du drikker ikke kaffe. Du røyker ikke. Du er forsiktig med alkohol. Hva er din last?»

Den gangen var jeg 19 år og svaret mitt var: «Sjokolade.»

Ja…. og det nytter bare ikke… da sniker det seg annet inn også.

NU ER DET SLUTT!

Motivasjonen denne gang er basert på helhetlig kunnskap og det jeg kjenner på i mitt liv. Jeg er nødt til å holde mitt nervesystem i best mulig form. Det er for mye som ligger og trigger. Medisinsk Yoga hjelper meg veldig. Bevisstheten og verktøykassen med mentale teknikker hjelper meg veldig. SUKKERET ødelegger så mye at det er jeg ikke villig til lenger. Nå er det altså slutt!

Dag 9 i dag. Ingen kake på fødselsdagen for noen dager siden og ingen kake i morgen når jeg skal i et treff. Vanskelig? Slettes ikke. Jeg har bestemt meg. Jeg vil ikke la meg styre av giften og jeg vil ikke ha den påvirkningen det gir meg. Så da så!

Ønsker deg en riktig god helg!

Ta vare på deg! Fra mitt hjerte til ditt – Monica

Facebook

Hjemmeside

 

«Gaver» som du ikke trenger å ta i mot…

Kjære leser!

I møte med andre mennesker er det så lett at det blir vanskelig. Følelser skapes. Det tolkes. Det blir ofte forstått noe annet enn det som er ment. Fallgruvene er svært mange. Følelser kan være kraftfulle og styrende for vår adferd og om vi ikke forteller om hva vi faktisk føler og tenker, så vil den andre ha store vansker med å forstå det. Ofte er det ikke mulig for den andre i det hele tatt, for den forstår ut fra hva den selv har på innsiden.

Det å fortelle er jammen ikke helt enkelt det heller…

I hvert eneste møte med hverandre møter vi med hele oss. Alt hva vi rommer. Hele ryggsekken er med oss. I den ligger hele vårt liv. Alle følelser. Alle troer og mønstre. Alt vi har gjort galt, alt vi trodde vi gjorde galt, alt vi har blitt fortalt av andre at var rett og uendelig mange timer med nei, nei og nei. Hele historien på godt og vondt.

Og der kommer du og jeg gående. Med hver vår sekk. Noen har svært mye som gjør misforståelser nærmest ikke til å unngå.. Andre tripper lett på tå med kjærlighet, mot og kraft. Den første sekken er antakelig mest vanlig. Ihvertfall for alle som ikke har tatt opprydning i sekken på alvor. Heldigvis er det veldig mulig.

I møte med hverandre har vi ansvar. Ofte påtar vi oss mer ansvar enn vi egentlig har, men ansvar har vi. De er egentlig ikke så mange. Kun to.

1. Ansvaret til hver og en av oss er at det vi møter andre med har en god intensjon.
2. Ansvaret til hver og en av oss er hvordan vi tar i mot de «gaver» andre gir til oss. Kommer det en «gave» som vi opplever som ikke god, må vi være villig til å finne ut om dette er fordi det handler om vår egen tolkning, eller om det rett og slett ikke er en god intensjon i det som kommer.

Du kan være helt sikker på at om du tror på din egen tolkning, som ofte kommer som en følelse, så er sjansen stor for at du tar feil.

De aller fleste mennesker du møter har faktisk en god intensjon. Ikke alle, men de fleste. Og alle reagerer og håndterer ut fra innholdet i sin egen sekk.

Ansvar vi ofte påtar oss, men som slettes ikke er vårt ansvar er det å ta ansvar for hvordan andre reagerer på det vi gir av gaver. Reaksjonen vil alltid styres av innholdet i ryggsekken. Er intensjonen din god, så slipp taket i det ansvaret. Det er faktisk ikke ditt.

Et annet ansvar vi også ofte påtar oss, er ansvaret for hva den andre gir til oss i kommunikasjonen. Det vil for alltid være noe som ikke handler om deg.

Om du kan møte andre med en ryddig ryggsekk, og være ditt ansvar bevisst, så blir det bra!

På egne vegne får jeg stadig dette bekreftet. Senest i dag. I en situasjon hvor jeg vet at jeg tidligere hadde reagert med en følelse som ikke er god for meg, og med tanker som handler om «det er meg det er noe galt med, eller jeg er ikke god nok», så kom slettes ikke disse tankene eller følelsen som jeg kjenner så godt igjen fra før. En enorm lettelse!

Jeg tar ansvar for min ryggsekk, så får andre ta ansvar for sin. Når jeg ble møtt med å bli skjelt ut for noe som faktisk ikke var mitt ansvar, så handler det faktisk om en svært tung ryggsekk til han som serverte meg utskjellingen! En slik «gave» tar jeg faktisk ikke i mot. Hvem tilhører da gaven?

Antakelig puttet han den tilbake i sin egen ryggsekk. Den ble ihvertfall ikke plassert i min…

 

Fortsatt god helg, kjære du! Ta godt vare på deg! Du er verdifull!

Fra hjertet – Monica

Facebook

Hjemmeside

 

«Når jeg får tid, skal jeg ta vare på meg selv…»

Kjære leser!

Er du en av dem som skal hvile til helgen, til neste ferie, til neste gang en oppgave er ferdig eller noe i den retning?

«Når jeg bare blir ferdig med dette… DA skal alt bli så bra! DA skal jeg roe ned, slappe av og gjøre noe jeg har lyst til!», er det tankerekker som kanskje er velkjent for deg?

Eller er du en av dem som stresser immunforsvaret ditt i filler slik at du blir syk når du trodde du endelig skulle slappe av? «Hvorfor blir jeg syk når jeg nå skal ha ferie!?»

Er du en av dem som har oppgaver, krav og prestasjon stående i kø, og ikke opplever den uendelige rekken som spesielt lystbetont?

Er du en av dem som lever ditt liv som om alle andre har større betydning enn deg selv?

Er du en av dem som ikke tar på alvor at alt som du har påtatt deg i livet, som du tror du MÅ gjøre, som du BURDE gjøre og som du sier JA til selv om du vet at nei ville ha vært riktig, krever at du faktisk tar vare på deg selv?

Inspirert av de siste par dagers opplevelser via henvendelser når det gjelder kurs i Medisinsk Yoga, eller i forhold til andre tjenester her hos Gaia Balanse, skriver jeg dette innlegget.

Refleksjonen går i retningen av hvor utrolig «bedøvet» vi kan bli av vårt selvpålagte race i livet!

Hvordan er det mulig å tenke seg at det skal være mulig å løpe, løpe og løpe uten å balansere med det som handler om det motsatte?

Hvordan er det mulig å tenke seg at det skal være mulig å ikke forstå at man må ville velge å styre skuten en annen vei når kroppen hyler?

Hvordan er det mulig å plassere seg selv så langt ned på stigen over betydning at vi ikke setter grenser og gir oss selv det vi også så gjerne gir andre?

«Tusen takk for en nydelig prøvetime hos deg på torsdag! Det var første gang jeg opplevde medisinsk yoga og det gjorde meg så godt! Jeg har hatt hodepine igjennom store deler av høsten og nakken min har vært vond lenge. Når jeg gikk fra timen, var det borte! Det var så godt! Jeg ser at du starter kurs nå i uke 3 og jeg skulle så gjerne ha meldt meg på, men det er så mye på jobben, og jeg må hjelpe mor med å flytte og mine barn har så mange treninger som de skal kjøres til. Det må komme først. Jeg får komme tilbake til deg ved en senere anledning.»

Jeg kjenner at jeg blir lei meg….

Alt jeg kan gjøre er å holde mitt eget lys tent og med det håpe at så mange andre som mulig velger å pusse sot av lampen og finne sitt.

Ta endelig godt vare på deg selv! DU ER SÅ VERDIFULL!

Hvem kan klare å være alt for alle andre og selv holde seg i balanse? Tror du at de du ikke setter grenser for ønsker at du selv ikke skal ha det bra? De er glad i deg de… De vil forstå om du setter grenser fordi du tar vare på deg selv, for da holder du også lengst og på den måten kan du være den beste for de du er glad i (og som er glad i deg) – også i lengden!

Fra mitt hjerte – Monica

Facebook

Hjemmeside

Velkommen 2017!

RIKTIG GODT NYTT ÅR!

Jeg ønsker deg av hele mitt hjerte alt det beste for det nye året! Lag 2017 fantastisk!

La oss sammen holde fokus på det som virkelig betyr noe! La oss til stadighet øve oss på å gjøre bruk av det som vårt hjerte rommer – ubetinget kjærlighet! Møte oss selv og hverandre med respekt, aksept, anerkjennelse, medfølelse, tilgivelse og det å ikke dømme!

Det vil gjøre 2017 til et riktig godt nytt år! Er du enig? Blir du med?

Et helt nytt år står for døren. Tiden er inne for å lukke dørene til alt som ikke fører noen vei. Ikke fordi vi lar frykt, arroganse, eller mangel på ubetinget kjærlighet få lov til å styre, men fordi det å bruke energi på noe som ikke kan påvirkes, eller endres, er det samme som å velge å bryte seg selv ned.

Når vi slipper taket, kan vi med lette skritt gå over dørstokken til de dørene som kan føre oss videre mot dit det er godt å være.

Vi kan ikke ville velge å stå i døråpninger til noe som aldri vil bygge oss opp, aldri gi oss glede, og som påvirker vår fysiske- og psykiske helse negativt, og samtidig forvente det motsatte. Ved å velge å ta med læring før dørene lukkes, og åpne nye dører, så tar vi godt vare på oss selv.

Alle dine valg og hele ditt fokus påvirker hele deg. Lukk opp de dører som fører mot det gode! Det fortjener du!

Med føttene rett på innsiden av døren 2017, med refleksjon, læring og ubetinget kjærlighet i sekken, og med fokus mot hva som faktisk er viktig så blir det bra!

Det hele krever bevissthet. Det krever det å ikke slippe taket på det som er viktig. Det krever vilje til å gå videre. Det krever det å ta seg selv og sitt liv på alvor!

Jeg legger et 2016 bak meg som har gitt meg uendelig mye læring. Uendelig mye glede. Uendelig mye kjærlighet. Refleksjon i juledagene har gitt meg fornyet styrke.

TUSEN TAKK alle jeg har delt gyldne øyeblikk med!

Gyldne øyeblikk på yogareiser til Italia og Karpathos, på en uendelig mengde timer med Medisinsk Yoga, som jeg ved et raskt overslag får til å bli svært mange hundre, og MediYoga med GongBad! Tusen takk for alle gyldne øyeblikk som jeg har fått ta i mot i flere hundre samtaletimer med innhold coaching og yogaterapi!

Tusen takk alle dere jeg har møtt på min vei igjennom kurs og foredrag på Høgskolen i Østfold og på diverse arbeidsplasser. Ikke minst – tusen takk alle dere som har tatt i mot healingmassasje gitt med mine hender. Det har blitt svært mange av disse timene også igjennom året vi legger bak oss! Det hele til stor glede! Jeg er heldig!

Så mange mennesker som har tatt i mot det gode som bidrag til å ha det best mulig i sitt liv! Det er nærmest uvirkelig. Jeg er bare meg.

En uendelig mengde timer med glede, takknemlighet, ydmykhet og noe jeg ikke har ord for å beskrive.

Læring er også blitt gitt i mengde. Læringen er også av karakter jeg fint hadde klart meg uten. Når det er sagt så er jeg en av dem som ikke tror at noe er tilfeldig. Jeg tror at livet går opp og ned. At sånn skal det være. Nedturene er til stor hjelp, og det ser man når man leter etter innsikten. Jeg tror at alt som ble meg gitt i 2016 er ment å være akkurat som det skulle bli. Nå er det opp til meg å lukke dørene som skal lukkes og åpne de om skal åpnes, beholde troen på det gode og hele tiden minne meg selv om hva som er mine verdier og ledestjerner.

Jeg vil velge å minne meg selv om hvorfor jeg startet Gaia Balanse, og pusse sot av egen lampe slik at lyset kan fortsette å skinne i håp om at andre finner veien og pusser sot av sin. Det er min motivasjon. Sånn er det og sånn skal det være.

Tusen takk alle jeg har møtt på min vei! Jeg håper av hele mitt hjerte at du lukker dører til det som ikke fører noe vei, puster dypt og går igjennom til det gode som venter deg. Ansvaret er ditt, men jeg er takknemlig for at du lar meg få gå på siden og holder deg gjerne i hånden når du trenger det.

Riktig godt nytt år, kjære du!

Du er fantastisk, uendelig verdifull og så god nok! Husk det!

Fra hjertet – Monica

Facebook

Nettside

Riktig god jul!

Kjære du! 

Fra mitt hjerte sender jeg deg en julehilsen. Til deg som på en eller annen måte har krysset min vei i mitt liv.

Jeg ønsker av hele mitt hjerte at du lager deg en fredfull julefeiring hvor ditt fokus plasseres på det som faktisk betyr noe for deg i ditt liv! For å kunne gjøre det, er det nødvendig å ha kontakt med dine verdier og la de få lov til å lyse foran deg som dine ledestjerner. På den måten tar du godt vare på deg igjennom fokus og valg som er rett for nettopp deg.

For å få kontakt med bevisstheten, er det nødvendig å skape ro.

Husk at du har pusten din med deg! Velg å la pusten få være din aller beste venn både igjennom julen, og for alltid!

Når du eier din pust, kan ingen ta fra deg din ro! Sånn er det!

Pust dine lange, dype pust.

Send pusten bevisst ned i magen. Spenn ut magen og fyll både mage og rygg med pust. Når det er helt fullt så fortsetter du å puste rolig inn oppover i ditt bryst. Du lar brystkassen heve seg, utvide seg og bli så bred som mulig. Siste pust inn gjør at kragebenet ditt også løfter seg litt. Pust så deretter rolig ut. Se om du kan få brystet ditt til å synke ned før magen. Vær i samarbeid med din kropp. La kroppen bestemme når du skal puste inn. Du kjenner når det er. Vær den som bestemmer hvor dyp, lang og bred din pust skal være.

Når du ikke puster, så bare er du… den du er. Så god nok! Sånn er det!

I MediYoga tenker vi et mantra når vi puster disse herlige pustene! Dette for å styre sinnet og hjelpe til med å skape stadig mer ro. Du anbefales å tenke Sat når du puster inn og Nam når du puster ut. Sat Nam betyr «jeg er sann». «Sannhet er min identitet.»

Lange, dype, helsefremmende pust som påvirker hele deg!

Pusten er bro mellom uro og ro.
Pusten er bro mellom utolmodighet og tålmodighet.
Pusten er bro mellom ubevissthet og bevissthet.
Pusten er bro ut av følelser og inn i det å kunne se noe på en annen måte.
Pusten er bro mellom sterke smerter og lindring.
Pusten er bro mellom anspent kropp og det motsatte.
Pusten er bro mellom tankekaos og et roligere sinn.

Pust på!

Ta godt vare på deg! 

2016 går mot slutt. Med det kommer også behovet for dype refleksjoner. For meg er dette veldig viktig, og det vil gå tid med til tankearbeid igjennom juledagene. Tanker om hva som har vært, hvilken læring jeg kan velge å ta med meg videre, og tanker om hvor jeg ønsker at veien skal gå inn i 2017. Ledestjerner er viktige å ha med seg i livet. Jeg velger å justere noen av dem på veien. Etter et 2016 som har satt dype spor, er justeringen noe jeg ser frem til å gjøre. Takknemlig for at julehøytiden – og uken – gir meg ekstra mulighet for nettopp dette.

Om en liten time fylles lokalet her hos Gaia Balanse med vakre sjeler som kommer for å ta i mot en gave jeg har valgt å gi. 90 minutter med Medisinsk Yoga som kilde til ro. Egentid og antistressmedisin.

Så slukkes lysene her i noen dager frem til den 28.12 for GongBad.

Varmt velkommen alle som finner veien.

Når lysene slukkes her, håper jeg du pusser sot av din lampe så ditt indre lys kan få skinne og vise deg din sanne vei i ditt liv.

Riktig god jul! 

Du er så verdifull!

Fra mitt hjerte – Monica

Facebook

Hjemmeside