Stikkord
Kjære leser!
I natt våknet jeg brått av meg selv og den første tanken som dukket opp i mitt hode var akkurat det som her står skrevet i overskriften. «Hvor har det blitt av angsten min?» Jeg ble litt forundret og måtte spørre meg selv. Hvorfor i alle dager våkner jeg og får denne setningen i mitt hode? Svaret var; «Skriv om det.»
Ok. Så da gjør jeg det. Angsten min det er snakk om, er ikke min angst. Jeg har aldri vært eier av angst. Vel. Jeg hadde symptomer på besøk i en periode av livet mitt når jeg var i ferd med å bli alenemor for fem barn og hele livet stod på hode, så jeg vet hva det er. Rent fysiologisk. Jeg har kjent grepet på egen kropp og ikke bare hva det i teorien forklares som og ikke kun i møte med andre i mitt virke da jeg jobbet som sykepleier.
MEN jeg har aldri eiet «min angst». Jeg forstod at det var symptomer på angst som var på besøk, men jeg var aldri angst, jeg hadde aldri angst. Jeg hadde symptomer i min kropp som kunne beskrives og få et navn. Nemlig angst.
Vel. Hva vil jeg med alt dette? Jeg har de siste dagene fått mange ahaa`er på hvor viktig tankens kraft er. Vi blir det vi sier til oss selv. Om jeg velger å si til meg selv at jeg har jo angst, vel da jeg har jeg jo det og den fysiolgiske reaksjonen i kroppen vil jeg kjenne igjen nesten fortere enn at den faktisk er på plass. Igjen og igjen. Om jeg heller sier til meg selv at jeg har symptomer som kan forklares så gir det meg et helt annet perspektiv. Da kan jeg aktivt gå inn å finne ut av hva som er årsaken, hva kroppen min forsøker å fortelle meg og hva jeg konkret kan gjøre for å ikke kjenne disse symptomene og heller skape meg noe som gjør meg godt.
«Hvor har det blitt av angsten min», kom fra en klient som jeg hadde på kontoret forrige dagen for stresscoaching. Det var hennes 3. samtale og hun kom inn med lys i øynene og det første hun sa var; «Hvor har det blitt av angsten min?»
Hva jeg svarte? «Har du eierskap til symptomer som har fått navnet angst?» «Hva er grunnen til at du etterlyser den?» «Hva har du nå fått istedenfor?»
Den vakre damen ble litt forundret før hun svarte; «Jeg er fri!»
Ja, det er riktig. Du er fri til å velge dine tanker. Det gjelder oss alle. Vi kan velge og vi bør velge med omhu. 😉 Vi får det vi tenker.
Du kan tro at du kan, og du kan tro at du ikke kan. I begge tilfeller har du rett. Sånn er det!
Lag gyldne øyeblikk og la de fylle dine dager!
Varm hilsen fra Monica
https://www.facebook.com/pages/Gaia-Balanse-as/436721119722976?ref=hl
Gaia Balanse 