Stikkord
barneyoga, bevissthet, coaching, fibromyalgi, Gaia Balanse, gründer, medisinsk yoga, mediyoga, ro, selvutvikling, stress, tankemønstre, yoga
Kjære leser!
Jeg våget å følge drømmen min og opplever at drømmen er blitt større enn jeg kunne drømme om…
Denne helgen skriver Halden Arbeiderblad om yoga for barn og også yoga her hos Gaia Balanse. Saken ble, for meg svært rørende. Hovedfokuset var yoga for barn og da de som har tatt med seg kunnskapen inn i sitt virke hvor de gir barna yoga i barnehagen. Disse vakre menneskene har vært på instruktørkurs hos meg i hvordan gjøre yoga med barn. De har tatt med seg verktøyet og gir nå barna i barnehagen dette viktige. De opplever tryggere barn og mer ro og at barna elsker yoga! Herlig. Så klart de gjør! Barna må bare få mulighet til å bli kjent med det…
«Altfor få våger å følge drømmen sin», sier karriererådgiver…
Ja, det er sikkert sant. Jeg våget å følge min, men det er nok også veldig sant at man må være forberedt på stormer større enn man kan forestille seg og man må være realistisk i forhold til mye. Mer enn man ser for seg. Blant annet må man være realistisk i forhold til hvor mye det kan komme til å kreve.
Min arbeidsuke – selvom jeg jo nekter å kalle den for arbeidsuke, for jeg gjør jo «bare» det jeg elsker (store deler av tiden) – teller omlag 80 timer. Av disse 80 timene er det normalt kun 12 timer hvor jeg underviser fantastiske 208 vakre sjeler i medisinsk yoga. Altså 12 effektive kurstimer. Vel. Jeg lyver litt nå, for jeg er nok etterhvert blitt kjent for å ikke passe tiden helt… Det går lett litt mer enn 1,5 timer på kursene mine.
Dette sikkert til noens fortvilelse, men en vakker sjel sa til meg i går at hun så på det som generøst og nærmest uforståelig at jeg ikke avslutter til tiden klokken 20.45 på kvelden etter en lang arbeidsdag. For henne kunne jeg bare holde på, for det var til stor glede! «Du bare gir og gir du!», sa hun og det kom fra hjerte.
12 rene kurstimerhver uke, men nå må jeg jo skynde meg å si at jeg senest i går hadde et kurs som varte over hele lørdagen, så det stemmer ikke helt altså. Noen uker putter jeg inn mer, og i tillegg tar jeg i mot for individuelle timer. Dette i både yogaterapi hvor den som kommer får et skreddersydd program i medisinsk yoga som vedkommende kan velge å bruke terapeutisk, jeg tar i mot fantastisk mange hver eneste uke som komme for hjelp til å komme seg ut av bevissthetsmønstre som hindrer de i å ha et godt liv og for healingmassasje.
En normal uke med individuelle timer teller 40 timer. Slik var det sist uke og slik står det i boken at det også blir neste uke.
Når vi tar med det å gjøre lokale i stand til å ta i mot de som kommer, så går det bort omlag 1 time hver dag og ekstra i helgene når det skal ryddes/støvsuges og ordnes litt ekstra.
Dette til sammen blir da ca 63 timer. Vet du? Differansen mellom 63 og 80 går til administrasjon. Epost. Sms. Fakturering. Planlegging. Oppfølging av ubetalte faktura (og de er mange!!!!). Notater. I tillegg er det helt nødvendig å tilby GongBad innimellom….Det er bare helt nødvendig! Jeg kan ikke få min verden til å fungere optimalt uten å motta de helende vibrasjonene fra gongene, og det er jo svært gledelig at det er mange andre som også har oppdaget det. De kommer igjen og igjen.
Hva skjer da når det kommer en bombe i fanget som også skal håndteres på toppen av dette? Vel… slik er det også å være gründer. Det skal også håndteres. Bomber kommer. De har med seg en mengde følelser og svært mye jobb. Jobb som man ikke ønsker seg.
Sist søndag stod det i kalenderen at det var 45 år siden jeg ble født. Den første uken i dette året ga meg en storm som jeg veldig gjerne skulle ha vært foruten. Det første halve året av dette året vil jeg måtte stå i vindkastene. Forhåpentligvis ikke lenger. Vet du hvorfor jeg holder ut?
Svaret er enkelt: Jeg fulge drømmen min og det blir daglig bekreftet at jeg skulle gjøre nettopp det. Svært mange som kommer bekrefter det. Alle smil. Alle fantastiske tilbakemeldinger. Alle gyldne øyeblikk. Min drøm var å kunne gi noe til alle de som i dag sliter med uro, lav selvfølelse, sykdommer som er stressrealaterte (det er svært mange). Alle de som leter etter ro og sliter med følelser og tilbakevendende symptomer. Alle de som leter etter sin egen trygghet og det å bare være.. god nok! Alle de som vil hjemmover til sitt hjerte – der hvor alt er bra. Alle de som er villige til å skape endringer, men som ikke finne veien selv. Det klarer veldig få av oss. Rettere sagt ingen. Vi ender bare opp med de samme rundene med tanker som vi alltid har tenkt. Det må nye til for å skape en endring.
For alle dere er 80 arbeidstimer/uken ikke noe som på et eneste tidspunkt har gitt meg stress, eller fratatt meg nattesøvnen. Jeg har i over tre år nå kjent at jeg er i balanse. Jeg har ingen symptomer på den diagnosen jeg fikk for noen år siden – fibromyalgi. Denne siste uken har vippet meg litt av pinnen, men det har kun gått av et par grener ytterst på treet. Det er ikke et brudd på midten, eller røsket opp med roten.
For alle dere skal jeg også håndtere stormen som kom. De grenene går fint å leve med. Røttene er solide, fokuset er på plass og gleden er stor. Jeg velger å tro at jeg skal finne løsninger og holder fast på det. Om jeg ikke holder det fokuset, kommer ikke løsningene. Jeg velger å tro at jeg står sterkt selvom det blåser. Om jeg ikke tror det, blir stormen sterkere. Jeg velger å tro at jeg igjen fikk nødvendig læring, at jeg ikke er ferdig «lært opp». Om jeg ikke tror det blir alt veldig mye tyngre….
Til deg fra hjertet – Monica