«Livet er egentlig kjempefint!»

Stikkord

antistress, bevisstgjøring, bevissthet, coaching, egenomsorg, Gaia Balanse, glede, medisinsk yoga, NLP coaching, ro, selvfølelse, selvutvikling, stress, yoga

…sa en dame til meg forrige dagen.

Hun kom for en samtale i en prosess som hadde startet for noen uker siden. Da hun kom første gang var det helt andre ord hun delte med meg.

En vakker sjel har fått så mye å måtte håndtere i sitt liv. Mye mer enn de fleste får. Traumer av karakter vi ikke unner noen. Hun har stått i det, og stått i det og stått i det. Uendelig sterk. Så ble det tungt…

Jeg har vært så heldig at hennes vei har møtt min. For en god stund siden kom hun for kurs i medisinsk yoga hos meg. Hun fulgte et kurs, så et kurs og på et tidspunkt ble det hindringer som gjorde at hun måtte ta en pause.

Jeg glemte henne aldri. Hun dukket opp i mine tanker fra tid til annen. Jeg har hele tiden på en merkelig måte visst at hun skulle dukke opp igjen selv om det ikke var sagt noe som skulle gi meg grunn til å vite det.

Sånn ble det. Hun dukket opp igjen. Denne gangen ba hun både om plass på kurs i medisinsk yoga, og også ønsket hun å komme for samtaler. «Jeg trenger hjelp….»

Et magisk første møte. Det var da jeg fikk vite hva jeg egentlig allerede visste. Det jeg hadde kjent på, var riktig. En fantastisk dame. En dame som har stått i uendelig mye. En enorm styrke. Jeg kjente på stor ydmykhet for alt hva hun delte med meg. Tenk å få lov til å omfavne det. Ta i mot. Være den som får tillit. For meg er det stort!

Hun fikk noen oppgaver av meg som hun skulle pusle med til vår neste avtale og da vi så hverandre igjen, hadde mye allerede skjedd med henne. Fra enorm skyldfølelse, til å kjenne at den hadde begynt å slippe. Fra det å bli styrt av det ubevisste, noe gammelt, til å se noe på en helt annen måte. WOW! Styrken hun alltid har hatt i seg, hadde hun nå brukt på en ny måte. Denne gangen for å hjelpe seg selv.

Vår tredje samtale hadde vi nå for dager siden. Det var absolutt ikke samme damen jeg fikk møte. Fra skyldfølelse til absolutt ikke det! Fra det å ikke klare å tenke på det traumatiske uten å få en fysiologisk reaksjon (ja, kropp og sinn henger helt nøye sammen), til nå å kunne tenke tilbake uten å kjenne på stress i kroppen!

«Det er ikke min skyld at…..», sa hun med en sånn kraft i stemmen at jeg omgående intuitivt bare visste at ja – sånn er det! Det er helt sant! Nå vet hun at det er sant!!!

«Jeg lever nå. Før bare eksiterte jeg….»

«Jeg tilgir deg….», sa hun. (Altså til en person….) «Jeg ser at det valget du tok, faktisk er en gave til meg!». «Du ga meg mulighet til et godt liv – det jeg har i dag – og det kan jeg være takknemlig for!»

Monica? «Livet er egentlig kjempefint!»

Kjære du…. Jeg er så uendelig takknemlig og stolt av deg! Du er en inspirasjon og din historie skulle ha vært delt med svært mange…Den gir håp. Det du har gjort, er det som må gjøres. Ha vilje til å jobbe med tankene og fokus. Du bestemte deg for at nå var det jammen slutt på elendigheten. En gang for alle! Jepp! Du har nå fått det du ønsket. Du kommer til å bli i det. Du skaper nå det beste innholdet i ditt liv i det livet du har fått. En godt voksen dame er du. Jammen er det på tide! 😉 Vi sees igjen for kurs til høsten og for oppfølging av prosessen.

Tro du meg. Kan denne damen flytte seg fra det å være tynget av skyldfølelse og det som gjør vondt, til dit hvor dette ikke er tilstede lenger – så er det virkelig håp for svært mange andre.

Første skritt er å  ville.

Så må man fortsette å gå. På veien kan man få alle verktøy man trenger. Visdom og innsikt kommer…

Heldige meg som får lov til å bidra!

Ta vare på deg. Velg å leve ditt liv! Det er kun nå du har det.

Fra hjertet – Monica

Nettside

Facebook

 

Jeg fikk igjen et brev…

Stikkord

bevissthet, coaching, fokus, Gaia Balanse, helse, medisinsk yoga, mediyoga, mental trening, nlp, selvfølelse, selvutvikling, stressmestring, tankemønstre, verktøy for selvhjelp

Kjære leser!

Etter å ha drevet Gaia Balanse i 3.5 år, og via den driften har fått lov til å møte svært mange mennesker som jeg har fått lov til å bidra med noe til, har jeg også svært mange ganger mottatt tilbakemeldinger som jeg gjemmer i hjertet mitt.

I hjertet kan de gode ord få lov til å ligge som kilde til glede og motivasjon. Når jeg på en «dag hvor det regner litt» blir oppmerksom på tanker som sier; «er det verd det», så kommer disse ordene omgående opp i mitt hode. I løpet av en brøkdel av et sekund er apekatten som vifter med tanker som om det er verd det, borte.

Selvsagt er det verd det. Ingenting er bare enkelt. Ei heller det å drive en virksomhet med alt hva det rommer. Har man trodd det da man startet, så får man seg en gedigen overraskelse. Sånn er det.

Vel. For noen dager siden kom det igjen et brev. Et brev som igjen gjorde stort inntrykk. Jeg har lest det mange ganger og hver gang kommer stille tårer. Tårer av glede. Tårer som resultat av det å kjenne seg igjen. Tårer av takknemlighet. Velger å dele deler av det her med deg:

«Da jeg tok kontakt med deg første gang for litt over 1 år siden, var jeg svært langt nede. Det var mørkt i mitt liv da. Jeg husker at du sa på telefonen; «Sett deg ned og pust. Jeg venter på deg til du har fått pustet litt. Jeg sitter her og venter på deg. Se om du kan gi pusten din en sjanse til å komme ned i magen din. Spenn ut magen når du puster inn…». Du ventet på meg til jeg hadde fått pusten igjen og vi avtalte at jeg skulle komme på en time til deg. At du hadde fått en endring i timeplanen din så du kunne ta meg raskt i mot har jeg takket for mange ganger. Jeg vet at det ellers kan være ventetid for å komme til deg.

Fra da til nå, har mye skjedd. Jeg var en skeptiker da jeg kom til deg. Nå er skeptikeren borte. Jeg vet hvem jeg er og hvor jeg skal. Jeg vet også at jeg er god nok. Det vil jeg takke deg for. Nå møter jeg ganske ofte mitt eget blikk i speilet og sier til meg selv «jeg er glad i deg!», før jeg går videre igjennom dagen, som jeg har lært av deg. Nå kjenner jeg at det er sant. Det kjente jeg ikke da jeg gjorde det første gangen…. Det var vanskelig. Jeg ville ikke. Jeg følte meg alt annet enn verd å være glad i. Jeg vet nå at jeg er god nok! Jeg er verdifull!

Jeg hadde så mye smerter i kroppen tidligere. Nå er det meste borte. Av og til kjenner jeg at det igjen er vondt i nakken, men da forstår jeg hvorfor, og hjelper meg selv til å bli kvitt det. Verktøykassen har jeg med meg og oppi den finner jeg alltid noe jeg kan bruke. At jeg føler meg opplagt når jeg våkner om morgenen er så fantastisk. Det har vært mange år hvor det ikke har vært sånn.

Tusen takk for ditt engasjement, din varme og din trygghet. Tusen takk for alt du deler av innsikt og kunnskap. Jeg er utrolig takknemlig for at du har guidet meg mot den tilstedeværelsen jeg har i dag. Den roen jeg kjenner og til den innsikten jeg har i dag som gjør at jeg tar andre valg enn før. Jeg er at jeg er!

Jeg har begynt å si NEI! Kan du tro det? Jeg som var livredd for hva andre tenkte om jeg skulle si nei. Jeg setter grenser og det går bra. Stadig blir jeg sterkere. Jeg er trygg nå. Trygg i meg selv.

Det er ikke mørkt lenger. Jeg leter etter gleden.

Ja, endringene er fantastiske for meg. Jeg hører min egen stemme, bare min, og jeg lytter til den. Jeg takler utfordringene i mitt liv. TUSEN TAKK!»

***

Kjære vakre sjel! Tusen takk for at du tok deg tid til å gi meg denne hjertevarme tilbakemeldingen. Du skal vite at det gjør en forskjell – også for meg. Du gjør en forskjell for deg selv! At du deler med meg, gjør godt!

***

Damen som har sendt meg denne tilbakemeldingen har gått på kurs i medisinsk yoga og også kommet for individuelle samtaler/coaching hvor målet var trygghet/selvfølelse og indre ro.

Nå er verktøykassen full og endringene er fantastiske. Vi har gjort en avtale om en samtaletime en gang til sent på høsten som oppfølging, og jeg gleder meg til at hun kommer tilbake for medisinsk yoga når kursene starter igjen i uke 33. Som hun selv sier det; «Jeg slipper aldri taket i det å komme på kurs i medisinsk yoga hos deg!».

Det gir mening. Det gir glede. Det gir motivasjon. Det gir ALT jeg trenger for å fortsette!

Tusen takk!

Fra hjertet – Monica

Nettside

Facebook

 

 

Ut av følelser er ro…

Stikkord

balanse, bevisstgjøring, bevissthet, egenomsorg, energi, Gaia Balanse, glede, medisinsk yoga, pust, ro, selvutvikling, smertelindring, stress, tankemønstre, valg

Kjære leser!

Følelser er kun følelser. De har aldri vært farlige. Følelser er skapt på ulike tidspunkt i ditt liv. Svært mange av de mest kraftfulle er skapt da du var en mye yngre utgave av deg selv enn du er nå. Den gangen du ikke hadde mulighet til å hjelpe deg til å se noe på en annen måte.

Den gangen du brått våknet av et mareritt og hylte ut din redsel – frykt. Utrygghet.

Den gangen du opplevde å ikke bli valgt før til slutt i gymmen på barneskolen – ikke tilhørende. Ikke god nok. Avvisning. Utrygghet.

Den gangen du gledet deg veldig mye til noe og som ikke ble – sorg. Smerte.

Den gangen du trodde det var din skyld at noen ble sinte – dårlig samvittighet. Skam. Ikke god nok. Utrygghet.

Den gangen du mest av alt ønsket trøst og omsorg, men ikke klarte å gi uttrykk for det på annet vis enn med avvisning – ikke god nok. Ikke verdig. Bekreftelse på avvisning. Ikke tilhørende. Utrygg.

Den gangen du opplevde det som skjedde som avvisning – avvisning. Ikke tilhørende. Skam. Sorg. Smerte. Ikke god nok.

Jeg kunne ha fortsatt lenge. Det velger jeg bort. Vet du? Alt dette har skapt preging på innsiden hos deg. Mønstre. Blokkeringer. Noe vi alle styres av. Når vi opplever noe, 40 år senere som hjernen putter inn i et gammelt mønster, så kommer den samme følelsen tilbake. Betyr det at den er sann i dag?

Om du ikke stopper opp og velger å løfte en ny tanke inn i det hele vil du fremdeles tro på den gamle følelsen. Er det hensiktsmessig for deg? Er det helsemessig smart?

Absolutt ikke. Dette skaper ikke annet enn stressaktivering på innsiden. Du får en sympatisk aktivering i nervesystemet og hver eneste celle i kroppen din settes i beredskap. Du forberedes på å møte bjørnen! Klar for kamp! Men kjære…. den bjørnen finnes ikke….den fantes kanskje ikke en gang da for alle disse årene siden heller… for det kan jo tenkes at når du våknet etter drømmen din og ikke fikk trøst og omsorg raskt nok så var det fordi din mamma var på toalettet! Den gangen var det heller ingen bjørn, men du hadde selvsagt ikke ressurser til å kunne si det til deg selv når du var et lite barn. I dag kan du velge å gjøre det.

Ut av følelsen er ro!

Beste medisin ut av følelsen er PUSTEN din. Om du begynner å øve deg på å puste lange, dype pust når du har uro på innsiden vil du alltid komme ut av nettopp uroen! Noen ganger kan det tenkes at du må tviholde deg fast og puste i en lang stund, men det får du i såfall bare gjøre. Helt til kroppen slipper taket i sympatisk aktivering (stressrespons) og gir deg parasympatisk respons – ro – fra nervesystemet. Det er denne du igangsetter når du puster lange, dype pust.

Det vil fungere hver eneste gang! Når du puster deg inn i ro, puster du deg også inn i bevisstheten. Der kan du se noe du ikke først så når du var i følelsen. Der kan du stille deg noen kloke spørsmål ut fra de ressursene du rommer i dag. HVA handler denne følelsen om? Hvorfor reagerer jeg som jeg gjør? ER dette sant? Hvilken intensjon har denne følelsen? Trenger jeg dette i dag? Hva kan jeg nå velge å gi meg selv (via andre tanker) for å se dette på en annen måte?

Med mer ro – får du bedre helse. JEPP! SÅNN ER DET!

Det er så svært mange av våre symptomer på sykdom som er stressrelaterte og som trigger til det vi ikke synes er godt å være i. Smerte, fordøyelsesbesvær, anspenthet, vond nakke, uutholdelige skuldre, hodepine, migrene, dårlig søvn, høyt blodtrykk osv osv.

Tanker er kun tanker. Følelser og tanker henger nøye sammen. De tankene du velger som sanne får en stor konsekvens for både følelser og hele deg!

Ta godt vare på deg!

Ro gir mer glede, mer energi, bedre livskvalitet, balanse, harmoni og egentlig alt du trenger. Hva trenger du for å få ro? Pusten din. Pusten din har du helt til du skal forlate denne verden for denne gangen. Det er en stor gave til deg at du kan overta kontrollen over din pust og gi deg det du har behov for i dette livet! PUST FOR LIVET!

Fra hjertet – Monica

Hjemmeside

Facebook

Stans aldri en tåre…

Stikkord

bevissthet, egenomsorg, ro, selvfølelse, selvutvikling

…hvorfor ser du meg ikke? Hvorfor hører du ikke på meg? Hvorfor klarer jeg ikke å nå frem til deg med min gode intensjon?

Hvorfor ser du ikke utenfor din egen modell av verden? Hvorfor ser du ikke at jeg ikke forsøker å klandre deg og at jeg har valgt å tilgi?

Hvorfor har du ikke vilje til å se at jeg ikke ser det samme som deg? At jeg var liten den gangen og du voksen? Ihvertfall var du den som skulle passe på meg. Den jeg var prisgitt for å gi meg tilstrekkelig trygghet, så jeg kunne finne trygghet i meg selv. Den som skulle se meg og være den sterke for meg når jeg ikke hadde mulighet til å være det selv. Den som skulle gi meg kjærlighet så jeg kunne vokse opp å finne kjærlighet i meg selv og tro på at det var mulig å også få kjærlighet fra andre.

Den som skulle stå der selv når jeg som tenåring sloss for å finne meg selv. Den som ikke skulle avvise og fortelle meg at jeg var vanskelig. Håpløs. Vet du hvor mye kraft det ligger i det ordet?

Den gangen var jeg liten. Nyfødt. Baby og etterhvert et svært lite barn og eldre. Et barn på ustø føtter helt overlatt til å få hjelp slik at føttene kunne bli stødige. Stå stødt. I egen kraft. I egen væren i troen på at jeg var god nok. God nok fordi du elsket meg betingelsesløst.

Sånn ble det ikke.

Du hadde mer enn nok med deg selv. En skadeskutt fugl som ikke, selvom du nok helt sikkert ønsket det, klarte å hjelpe små føtter til trygghet og det å stå stødig når du ikke engang hadde dine egne føtter med røtter.

Mange år senere er det akkurat det samme som gjelder. Fremdeles er det modellen av verden hvor det å se sin egen elendighet som gjelder. Det å gå i forsvar og finne svar på «alt» ut fra føtter uten røtter. Angrep er beste forsvar. Utryggheten er håpløs å stå i.

Føtter uten røtter er utrygghet på innsiden. Jeg forstår at det ikke er noe som helst jeg kan si, eller gjøre, som kan få deg ut av din egen virkelighet. Du trenger den for å i det hele tatt kunne trekke neste åndedrag. Jeg har respekt for at det er sånn. At du har forsøkt alt du har kunnet, ut fra dine ressurser, og at det å sette lys på hva som faktisk også er hva, ikke går an å gjøre. Da blir neste åndedrag altfor vanskelig å trekke.

Jeg ser dette og lar deg bli der. Jeg slipper taket og omfavner meg selv.

Mitt hjerte skal få gråte ut all sorg og smerte. All avvisning. All sorg over alt som ikke ble. Min kropp skal få slippe taket. Istedenfor å fortsette å gi deg bilder fra min virkelighet, velger jeg å omfavne barnet. Hun som var baby og liten en gang. Etterhvert tenåring og ung voksen. Lille meg. Hun er på innsiden hos meg. I dag er det mitt ansvar å ta vare på henne. Se henne. Hjelpe henne. Trøste henne. Bære henne.

Livet har gjort meg sterk nok. Jeg kan bære henne i all evig fremtid. Jeg takker deg for at du hjalp meg til denne styrken.

Tårer er renselse. Noe i det ubevisste slipper taket. Følelser endres. Aldri skal tårer stanses. Det er hjelp til å gi slipp.

Stopp aldri en eneste en… De er en gave til deg.

Fra hjertet – Monica

Facebook

Hjemmeside

 

 

I hvert øyeblikk skapes din verden…

Stikkord

bevisstgjøring, bevissthet, coaching, egenomsorg, Gaia Balanse, ro, selvfølelse, selvutvikling, stress, tankemønstre

Kjære leser!

I hvert øyeblikk skaper du din egen verden. Sånn er det. I hvert øyeblikk…

Har du noen gang opplevd noe sammen flere og når dere snakket om opplevelsen etterpå så var det ulike oppfatninger dere hadde? Det selvom dere jo var på samme sted til samme tid? Det kan bli mye uro av slikt… Vi tror jo på vår egen sannhet! «Du må da kunne se det samme som meg?!», «Jeg er sikker på at han sa det for å såre meg!», «Åhhh! Ingen forstår meg!», osv.

Nei. Slettes ikke. Vi erfarer ikke det samme. Det vi opplever i hvert eneste øyeblikk blir puttet inn i allerede eksisterende mønstre på innsiden hos hver og en av oss, og vi har svært ulike mønstre! Resultatet kan bli en himmel i forskjell!

En person som står trygt i seg selv, og ikke bærer mye frykt, vil oppleve situasjoner i livet veldig ulikt en person som ikke er trygg i seg selv. Det kan holde med et blikk, et tonefall eller en kroppsholdning for å skape en følelse av utrygghet og dermed uro. Den som ikke rommer like mye utrygghet vil ikke tolke tonefallet på tilsvarende måte.

Hver og en av oss ligger alene bak vår egen opplevelse! Tenk seg til da hvor mange muligheter det finnes for at vi faktisk ikke ser «sannheten» av verden! Hvem eier den?

Vi tror på vår egen modell av verden og med det tror vi også på de følelsene som kommer i oss fra våre egne mønstre. Mønstre som er skapt for svært lenge siden. De fleste faktisk før vi ble 12 år. Mønstrene våre skaper «troene» våre og slik er det liksom! Vel… muligheten for at det er på en helt annen måte, er ganske så stor.

Om du opplever deg selv som verdifull og god nok har du et svært godt utgangspunkt for den verden du skaper i hvert eneste øyeblikk. Da har du trygghet og mye ro. Dette fordi at hele livet ditt preges av hvordan du vurderer deg selv.

Om du tror på den sannheten som det er i at du ER god nok og at du ER verdifull, så vil dine tolkninger av det som skjer bli en helt annen. Du er trygg, alt handler ikke om deg, ingen er ute etter å «ta deg», du trenger ikke å sammenligne deg med andre, du trenger ikke å gjøre enda mer, du kan ta i mot tilbakemeldinger med forståelse av at de kommer for å hjelpe deg og at den som gir deg dem har en god intensjon, du trenger ikke å gjøre mer enn så godt du kan og du har troen på at det er godt nok.

Om du endrer dine troer via bevisstheten din, altså kunnskap om at det kan tenkes du tar feil, så vil mye annet i ditt liv også endre seg. Hele din verden endres. Om du sørger for at du innstallerer sannheten om at du ER god nok og at du ER verdifull så sørger du også for at du lever i en verden som er bedre for deg. Hvordan innstallere? Begynne å si det til deg selv.. igjen og igjen. Og vet du? DET ER SANT! Du er så god nok og du er så verdifull! Sånn er det!

Hele ditt liv preges av hvordan du vurderer deg selv. Sørg for at du har høy verdi slik at du får den beste verden å leve i og det i hvert eneste øyeblikk av ditt liv!

Det er ditt valg. I denne stund skaper du din egen verden…

Fra hjertet – Monica

Facebook

Hjemmeside

 

Akkurat passe er bra nok!

Stikkord

antistress, bevisstgjøring, bevissthet, fibromyalgi, indre ro, medisinsk yoga, ro, stress, stressmestring, trygghet

Bare du gjør ditt beste…så er det godt nok! Eller?

Kjære leser!

I kveld sitter jeg i sofakroken etter å ha holdt et kurs i stressmestring hos Gaia Balanse. En hel dag sammen vakre sjeler hvor jeg har fått mulighet til å formidle noe av det jeg brenner aller mest for. Det å gi det verktøyet jeg selv har gjort bruk av for å flytte meg fra utmattelse, smerter, depresjon, angst, søvnutfordringer, en elendig fordøyelse, til ingen symptomer på sykdom til andre er en stor gave! Det er en gave å oppleve at noen tar i mot!

Jeg holder mitt lys tent i ønske om at andre finner sitt! Fordi alle fortjener det!

Det går an å hjelpe seg selv. Jeg brenner for dette faktum. Noe annet jeg brenner for er hva som er årsaken til at så mange kommer i ubalanse og får symptomer på sykdom. Vi må se årsaken og hjelpe oss til endring via å endre årsaken. Altså fjerne den. Det skjer ikke via piller eller annet. Sånn er det bare. Derimot skjer det utroligste via medisinsk yoga – reisen til bevissthet og det å hjelpe seg selv via nettopp bevissthet!

Årsaken til ubalanse er selvsagt sammensatt, men jeg er overbevist om at vi – vårt samfunn – er på ville veier i forhold til dette med GOD NOK og GODT NOK.

Vi presterer for å være. Vi kontrollerer for det motsatte skaper frykt. Vi perfeksjonerer for hvis ikke er det absolutt ikke bra nok og når er det egentlig bra nok? Når er hver og en av oss bra nok? Når er det godt nok det vi gjør – og er?

Jeg hadde en samtale med en fantastisk ung dame for noen dager siden. En ungdom som allerede i sitt unge liv var rammet av stor ubalanse. Så kraftfullt at dagliglivets aktivitet var en umulighet og hadde vært det ganske lenge allerede. Hun tydeliggjorde akkurat det jeg er inne på. Hun var helt sikker på at voksne rundt henne ville henne vel. Hun følte seg elsket og ivaretatt. MEN alle hadde i flere år sagt; «Du må gjøre så godt du kan. Du må fullføre det du har begynt på. Når du gjør det, så er det bra nok!»

I det unge sinnet skapte dette mye tankevirksomhet. Hva er egentlig det beste jeg kan? Jeg kan da litt til? Når jeg nå har klart dette, så klarer jeg jo enda mer? Når er det bra nok? Dette er da ikke bra nok? Om jeg ikke gjør det enda bedre, så vil ikke resultatene gi meg muligheter til å velge fritt hva jeg gjør videre i forhold til utdanning. Hva vil jeg? Hvor går veien videre? Jeg kan ikke ta sjansen på å slakke på kravene for det kan få store konsekvenser.

Resultat: Jeg klarer stadig litt til. Om jeg ikke gjøre det er jeg ikke bra nok.

Jeg klarer litt til – helt til jeg ikke klarer mer.. og da faller jeg. Fallet er kraftfullt. Dette for stadig flere. Det kan ende i et mørkt rom. Det ender veldig gjerne i symptomer som ikke er gode i kroppen.

Vi må snu. Vi må som samfunn stå sammen og sette ned kravene. Vi må slutte å måle ungene våre på prestasjon i så stor grad som vi gjør i dag. Ungdomskolen er ikke et godt sted å være for mange av de som ikke er «akademikere». De når ikke opp resultatmessig og får hele tiden påminnelse om det. Hvor skal da motivasjonen kommer fra? Den helt nødvendige indre motivasjonen for veien videre smuldrer jo bort… jeg klarer ikke uansett…hva skjer med innsatsen? Hva skjer med følelsen av å være nettopp god nok i seg selv?

Kan ikke en middelmådig måling få lov til å være bra nok i vårt samfunn så lenge adferden er god og den som blir målt har ro på innsiden?

Ro på innsiden skaper ikke store utfordringer på helsebudsjettet. Det gjør uro i svært stor grad. Uro skaper ubalanse. Ubalanse skaper fysiske og psykiske utfordringer.

Å kjære.. jeg kunne ha fortsatt… denne gangen ble det noen tanker fra meg i håp om at det skaper en refleksjon i deg.

Vi må stoppe… både du og jeg. Akkurat passe er bra nok! SÅNN ER DET!

Fra mitt hjerte – Monica

Facebook

Hjemmeside

 

 

 

 

Når det utrolige blir trolig…

Stikkord

antistress, bevissthet, coaching, egenomsorg, Gaia Balanse, glede, livskraft, medisinsk yoga, mediyoga, selvutvikling, stress, tankemønstre

Kjære leser!

Jeg har nettopp mottatt en sms fra en vakker sjel som går på kurs i medisinsk yoga. Hun takker for timen i går og at hun, etter å ha hatt vondt i korsryggen i en uke, nå ikke har vondt i det hele tatt! Er det mulig at det kan være yoga i går som har gjort det? Uansett yoga, eller ikke, så er damen selvsagt glad for at smertene slapp taket.

OM det kan være medisinsk yoga? Svaret er ubetinget JA.

Dette er en tilbakemelding av etterhvert flere hundre. Alle forteller de om endringer i fysisk kropp og, eller sinn. «Jeg har nettopp vært i en situasjon som var krevende, men jeg reagerte ikke slik jeg alltid har gjort!», er noe jeg ofte hører.

«Jeg har gått til fysioterapeut i svært mange år, men nå trenger jeg ikke det lenger!». Hva er endringen? Medisinsk yoga og bevissthet.

«Jeg er så takknemlig for jeg har endelig netter hvor jeg sover godt igjen!». Ja, du….det er mange som strever med søvn og som opplever at det er den første endringen som kommer.

«Jeg kjenner at jeg har blitt mye roligere og at jeg tar andre valg nå.». Ja….bevisstheten og roen kommer på plass.

Denne listen kunne ha blitt veldig lang. Hva er det som skjer egentlig? For å forklare kort så er svært mange av våre plager og vår uro et resultat av for mye og langvarig stressaktivering i kroppen. Når vi senker stresset så skjer det store endringer. Muskulatur slipper taket, fordøyelsen begynner å fungere bedre, smerter reduseres, hukommelse og konsentrasjon forbedres, kroppen tar den søvnen den trenger når du tilrettelegger for det (kroppen får ikke sove når oppgaven er å sørge for at du skal overleve = stressaktivering).

I tillegg til å være et fantastisk antistressverktøy er også medisinsk yoga noe mer. På innsiden hos hver og en av oss er det pregninger, mønstre og blokkeringer i vårt energisystem. Chakrasystemet. Symptomer på ubalanse i energisystemet gir seg til kjenne både via fysisk kropp, våre følelser og vårt sinn. Ved å bruke den medisinske yogaens som verktøy begynner vi å skape endringer i disse pregningene. Åpne opp blokkeringer og med det skape bedre flyt i vårt energisystem. Da svarer kroppen på alle måter. Det både i fysisk kropp, følelsesmessig og når det gjelder vår bevissthet.

Som kjent er det i bevisstheten vi tar valg. På denne reisen blir du stadig bedre på å se noe på andre måter. Ta andre valg. Ikke la deg styre av følelsen som er skapt i deg (for lenge siden), men komme deg ut av følelsen og hjelpe deg selv til å ta godt vare på deg.

Der fremme står du trygt i alt du er.

Du har nemlig alt du trenger på innsiden. Du må bare komme forbi blokkeringene så kan du gjøre nytte av det hele!

Du er sterk. Du er modig. Du er trygg. Du er god nok. Du er et menneske med kraft. Du er aksept, respekt, anerkjennelse, medfølelse. Du har evne til å tilgi. Du kan velge å slutt å dømme og analysere… Du har alt sammen. Der inne hos deg.

Er det mulig? Kan det utrolige bli trolig? Kan store endringer skapes? JA. Svaret er ubetinget ja. Jeg er så heldig at jeg får denne sannheten bekreftet hver eneste dag. Både på egne og andres vegne. Det er en stor glede og gir så mye motivasjon til å fortsette å spre dette verktøyet! Via medisinsk yoga og endring av tankemønstre, så skjer det store endringer. Du blir nemlig de tankene du tror på…. Via det å skape ro og hjelpe deg selv forbi blokkeringene så kommer alt til deg.

Takknemlig!

Ta godt vare på deg så snakkes vi snart!

Fra hjertet  – Monica

Facebook

Hjemmeside

 

 

Koker du tomatsuppe når du vil ha betasuppe?

Stikkord

bevisstgjøring, bevissthet, coaching, glede, selvutvikling, stress, valg

Kjære leser!

Alle blir vi preget av vår fortid. Våre erfaringer igjennom hele livet skaper følelser og dette plasseres i vårt ubevisste sinn. Alle de kraftfulle følelsene som svik, ensomhet, ikke bli sett, mangel på omsorg, utrygghet, redsel, tap, det å bli forlatt, og mange flere rommer du altså i ditt ubevisste sinn.

I  sinnet blir det liggende lett tilgjengelig som på en minnebrikke. Kategorisert slik at hjernen lettest mulig kan sende tanken og følelsen tilbake til deg.
Tenk om det var mulig å skifte ut denne minnebrikken etterhvert som man vokser til. Hva skal man med frykten som ble installert da man var 2 år når man har blitt 46? Vel… det er lov å drømme, men dette går altså ikke.

Hvis du velger å leve i fortiden og koke suppe på det som har vært, vil du aldri få noe enn den samme suppen. Sånn er det!

Hvordan i alle dager skal man kunne håndtere dette? Det som er installert og som man får plassert midt i suppekjelen i tide og utide? Jo… vet du? Det er fullt mulig.

Betasuppe får du den dagen du slutter å tro på at dine tanker og følelser alltid er sanne. Den dagen du velger å ta i mot følelsen med aksept, forståelse og KUNNSKAP om at dette er da virkelig en gammel følelse!? Denne følelsen tilhører jo meg som barn! Jeg er da ikke et barn lenger. Jeg har blitt voksen! Skal vi se.. hvordan kan jeg møte denne følelsen på en annen måte i dag? Kan jeg i dag gjøre noe for barnet, som jeg visstnok fremdeles rommer, trygg? Gi barnet kjærlighet? Hva trenger barnet nå det er uten trygghet?

Hjernen din er sansning. Bevisstheten din er tolkning. Du kan når som helst velge å tolke følelser på en annen måte. Vi har alltid et valg! Vil du ha betasuppe så må du velge å legge andre ingredienser (les tanker) i kjelen! Hva skjer da med følelsen?

Kos deg med din nye suppe! Du har alt du trenger på innsiden….Midt i brystet. Der ligger ubetinget kjærlighet i en voldsom kraft. Den finnes der. På innsiden hos deg. Hva den rommer? Aksept. Respekt. Anerkjennesle. Medfølelse. Evne til å tilgi. Det å ikke dømme. Det å ikke analysere….

BESTE SUPPEN det tenker jeg! ❤

Ta godt vare på deg til neste gang! Aldri mer tomatsuppe! 😉

Fra mitt hjerte til ditt – Monica

Nettside

Facebook

 

Ja, jeg våget å følge drømmen min…

Stikkord

barneyoga, bevissthet, coaching, fibromyalgi, Gaia Balanse, gründer, medisinsk yoga, mediyoga, ro, selvutvikling, stress, tankemønstre, yoga

Kjære leser!

Jeg våget å følge drømmen min og opplever at drømmen er blitt større enn jeg kunne drømme om…

Denne helgen skriver Halden Arbeiderblad om yoga for barn og også yoga her hos Gaia Balanse. Saken ble, for meg svært rørende. Hovedfokuset var yoga for barn og da de som har tatt med seg kunnskapen inn i sitt virke hvor de gir barna yoga i barnehagen. Disse vakre menneskene har vært på instruktørkurs hos meg i hvordan gjøre yoga med barn. De har tatt med seg verktøyet og gir nå barna i barnehagen dette viktige. De opplever tryggere barn og mer ro og at barna elsker yoga! Herlig. Så klart de gjør! Barna må bare få mulighet til å bli kjent med det…

«Altfor få våger å følge drømmen sin», sier karriererådgiver…

Ja, det er sikkert sant. Jeg våget å følge min, men det er nok også veldig sant at man må være forberedt på stormer større enn man kan forestille seg og man må være realistisk i forhold til mye. Mer enn man ser for seg. Blant annet må man være realistisk i forhold til hvor mye det kan komme til å kreve.

Min arbeidsuke – selvom jeg jo nekter å kalle den for arbeidsuke, for jeg gjør jo «bare» det jeg elsker (store deler av tiden) – teller omlag 80 timer. Av disse 80 timene er det normalt kun 12 timer hvor jeg underviser fantastiske 208 vakre sjeler i medisinsk yoga. Altså 12 effektive kurstimer. Vel. Jeg lyver litt nå, for jeg er nok etterhvert blitt kjent for å ikke passe tiden helt… Det går lett litt mer enn 1,5 timer på kursene mine.

Dette sikkert til noens fortvilelse, men en vakker sjel sa til meg i går at hun så på det som generøst og nærmest uforståelig at jeg ikke avslutter til tiden klokken 20.45 på kvelden etter en lang arbeidsdag. For henne kunne jeg bare holde på, for det var til stor glede! «Du bare gir og gir du!», sa hun og det kom fra hjerte.

12 rene kurstimerhver uke, men nå må jeg jo skynde meg å si at jeg senest i går hadde et kurs som varte over hele lørdagen, så det stemmer ikke helt altså. Noen uker putter jeg inn mer, og i tillegg tar jeg i mot for individuelle timer. Dette i både yogaterapi hvor den som kommer får et skreddersydd program i medisinsk yoga som vedkommende kan velge å bruke terapeutisk, jeg tar i mot fantastisk mange hver eneste uke som komme for hjelp til å komme seg ut av bevissthetsmønstre som hindrer de i å ha et godt liv og for healingmassasje.

En normal uke med individuelle timer teller 40 timer. Slik var det sist uke og slik står det i boken at det også blir neste uke.

Når vi tar med det å gjøre lokale i stand til å ta i mot de som kommer, så går det bort omlag 1 time hver dag og ekstra i helgene når det skal ryddes/støvsuges og ordnes litt ekstra.

Dette til sammen blir da ca 63 timer. Vet du? Differansen mellom 63 og 80 går til administrasjon. Epost. Sms. Fakturering. Planlegging. Oppfølging av ubetalte faktura (og de er mange!!!!). Notater. I tillegg er det helt nødvendig å tilby GongBad innimellom….Det er bare helt nødvendig! Jeg kan ikke få min verden til å fungere optimalt uten å motta de helende vibrasjonene fra gongene, og det er jo svært gledelig at det er mange andre som også har oppdaget det. De kommer igjen og igjen.

Hva skjer da når det kommer en bombe i fanget som også skal håndteres på toppen av dette? Vel… slik er det også å være gründer. Det skal også håndteres. Bomber kommer. De har med seg en mengde følelser og svært mye jobb. Jobb som man ikke ønsker seg.

Sist søndag stod det i kalenderen at det var 45 år siden jeg ble født. Den første uken i dette året ga meg en storm som jeg veldig gjerne skulle ha vært foruten. Det første halve året av dette året vil jeg måtte stå i vindkastene. Forhåpentligvis ikke lenger. Vet du hvorfor jeg holder ut?

Svaret er enkelt: Jeg fulge drømmen min og det blir daglig bekreftet at jeg skulle gjøre nettopp det. Svært mange som kommer bekrefter det. Alle smil. Alle fantastiske tilbakemeldinger. Alle gyldne øyeblikk. Min drøm var å kunne gi noe til alle de som i dag sliter med uro, lav selvfølelse, sykdommer som er stressrealaterte (det er svært mange). Alle de som leter etter ro og sliter med følelser og tilbakevendende symptomer. Alle de som leter etter sin egen trygghet og det å bare være.. god nok! Alle de som vil hjemmover til sitt hjerte – der hvor alt er bra. Alle de som er villige til å skape endringer, men som ikke finne veien selv. Det klarer veldig få av oss. Rettere sagt ingen. Vi ender bare opp med de samme rundene med tanker som vi alltid har tenkt. Det må nye til for å skape en endring.

For alle dere er 80 arbeidstimer/uken ikke noe som på et eneste tidspunkt har gitt meg stress, eller fratatt meg nattesøvnen. Jeg har i over tre år nå kjent at jeg er i balanse. Jeg har ingen symptomer på den diagnosen jeg fikk for noen år siden – fibromyalgi. Denne siste uken har vippet meg litt av pinnen, men det har kun gått av et par grener ytterst på treet. Det er ikke et brudd på midten, eller røsket opp med roten.

For alle dere skal jeg også håndtere stormen som kom. De grenene går fint å leve med. Røttene er solide, fokuset er på plass og gleden er stor. Jeg velger å tro at jeg skal finne løsninger og holder fast på det. Om jeg ikke holder det fokuset, kommer ikke løsningene. Jeg velger å tro at jeg står sterkt selvom det blåser. Om jeg ikke tror det, blir stormen sterkere. Jeg velger å tro at jeg igjen fikk nødvendig læring, at jeg ikke er ferdig «lært opp». Om jeg ikke tror det blir alt veldig mye tyngre….

Til deg fra hjertet – Monica

Nettside

Facebook

 

Sensitiv? Det er en gave!

Stikkord

bevisstgjøring, bevissthet, høysensitiv, livsglede, selvutvikling

Kjære leser!

De siste årene har lyset blitt rettet mot sensitivitet i stadig større grad. Bøker er skrevet, og nye blir stadig til. Artikler i aviser og ukeblader blir stadig publisert og interessen er stor.

Det å være sensitiv er en egenskap. Det i likhet med andre egenskaper. Via sensitivitet får vi informasjon fra omgivelsene. Informasjon er nyttig fordi den kan gi oss viktige signaler om fare slik at vi kan ta vare på oss selv. Problemet oppstår først når vi ikke lytter og hjelper oss selv til best mulig ivaretakelse ut fra den informasjonen vi får!

Jeg var et sensitivt barn. Jeg er en sensitiv voksen. Hadde jeg visst det jeg vet i dag da jeg var barnet, i puberteten, den tidlig voksne så vet jeg at jeg aldri hadde smelt i veggen så det sang for noen år siden. Det var utholdenhet i systemet helt til jeg ble 38 år. Da var det brått slutt! Ikke så rart, når jeg ser tilbake.

Det tok meg 42 år å forstå at sensitiviteten er en gave jeg skal passe godt på. Et kjært eie. Noe helt spesielt. Informasjon jeg kan ta på alvor så jeg tar godt vare på meg selv. Jeg måtte lære meg å beskytte meg. Lære meg å sortere. LÆRE MEG Å LYTTE og ta på alvor de signalene jeg skulle ta på alvor! Lære meg å si NEI istedenfor JA. Lære meg å si JA til meg selv og sette grenser. Lære meg å bli bevisst!

Kroppen hadde ropt i åresvis. Jeg fortsatte med nesa i sky. Litt mer, litt til. GJØRE enda mer. Det er da ikke bra nok? Dette holder ikke…. Litt til går.

Sensitivitet har ikke i historien blitt sett på som noe positivt. Snarere tvert i mot. Samfunnet dyrker de tøffe, robuste og de såkalte vellykkede. Samfunnet (deg og meg) har skapt normer som medfører at den sensitive må ha hjelp til å overvinne sin følsomhet… Overvinne sitt personlighetstrekk? Dette er rene vanvidd.

Forskere sier at omlag 20-25% av oss (samfunnet) har dette personlighetstrekket. Skal vi alle overvinne oss selv for å passe inn?  Nervesystmet til den sensitive tåler ikke dette… Hva skjer da? Med et nervesystem som får stadig mindre tålegrense så kommer problemene…. Hele du påvirkes. Utmattelse, angst, smerter…for å nevne noe.

Alle oss skal ikke tilpasse oss. Vi skal lære oss å leve med vår gave! Om vi lærer oss å lytte til oss selv, skape rom for oss selv, skape ro på innsiden til tross for støy på utsiden, lærer oss å kjenne våre egne grenser og i det hele tatt tar godt vare på oss selv så blir det bra å være sensitiv. Veldig bra faktisk. RO faktisk. Ro gir glede, harmoni, energi, livslyst og… trivelig! STYRKE faktisk!

La din sensitivitet være din gave. Den er der. Du skal bare pakke den ut og begynne å ta deg selv på alvor.

Fra mitt hjerte – til ditt!

Monica

Min side på Facebook

Hjemmeside