Mitt yogiske liv

Stikkord

antistressmedisin, fibromyalgi, medisinsk yoga, mediyoga, selvfølelse, selvhjelp, selvutvikling, verktøy for selvhjelp

Kjære leser!

I dag har jeg lyst til å dele noen ord meg deg som handler om hvordan yoga kom inn i livet mitt og hvordan mitt liv med yoga har blitt slik det er i dag. Motivasjonen for å gjøre dette er fordi jeg daglig møter mange som ønsker å la yoga få bli en del av livet, men som stadig hører på sabotasjetankene i hode slik at resultatet ikke blir det man ønsker seg.

Senest denne dagen leste jeg et innlegg på Facebook i en gruppe jeg stadig vekk leser litt i. En gruppe som passet for meg for noen år siden, og som rommer de som fremdeles strever med en kropp som ikke vil. «Hva om disse hadde gjort bruk av det som medisinsk yoga rommer?», tenker jeg hver eneste gang jeg leser der inne. Så også i dag. Jeg vet jo at det virker! Jeg vet jo at det hjelper! Jeg vet jo at de ville ha fått det bedre i sitt liv!

Jeg brenner for å formidle dette! Det går an å hjelpe seg selv!

Dette kan bli et langt innlegg. Du som skal ha budskapet, velger å lese det hele.

Jeg var altfor mye i mitt hode da jeg fant yoga. Jeg var ikke i kontakt med min kropp. Min kropp «løp» jeg fra. Det var aldeles for mye i den som jeg ikke orket å ha noe med å gjøre. Følelser. Sterke følelser. Sorg. Avvisning. Det å ikke være bra nok. Redsel. Frykt. Utrygghet. Jeg lyttet svært sjelden til kroppen, om noen gang…

Det holdt i 38 år. Da sa det stopp. Min historie kan du lese i et annet innlegg. På veien ut av smerter, utmattelse, dårlig fordøyelse, elendig hukommelse, umulig konsentrasjon og alt som hører til det å ha gått skikkelig på veggen, fant jeg min yoga.

Medisinsk Yoga. Jeg måtte ut av mitt eget hode! Jeg hadde igjennom mitt liv vært altfor mye der. Mitt hode fikk større betydning enn min kropp (hjerte). Mitt hode fortalte meg alt jeg måtte gjøre for å være bra nok, fortalte meg om alt jeg var redd for, fortalte meg at jeg måtte prestere, kontrollere og perfeksjonere! På veien til veggen hadde min kropp forsøkt å fortelle meg kraftfullt diverse. At jeg var på feil vei. Jeg lyttet ikke.

Jeg var blitt 41 år og hadde endelig begynt å lytte. Det via Medisinsk Yoga. Helt siden mitt første møte ble jeg forelsket. Det til tross for at det var utfordrende. Det å våge seg på innsiden, som man har rømt fra i 41 år, kan være veldig utfordrende. Jeg forstod at jeg måtte våge. Det nyttet ikke å løpe lenger. Endring måtte skje. Sakte, men sikkert gikk det lettere og jeg fant stadig litt større ro der inne. På innsiden hos meg selv. Et sted der inne var det helt rolig. Der var det godt å hvile…

Raskt oppdaget jeg at Medisinsk yoga på et eller annet vis fikk mitt hode og kropp til å fungere sammen. Hode ble rolig når jeg var i kroppen. I kroppen fikk jeg verdifulle beskjeder og hode ga etterhvert mer og mer slipp. Med det ga kroppen også mer slipp. Kropp og sinn henger helt nøye sammen. Pusten ble en bro mellom det hele. Mellom stress og ro. Mellom hode og kropp. Pusten ble raskt min beste venn.

Jeg tror at det må finnes et lager på innsiden i oss alle sammen. Et lager som rommer alt hva vi har møtt i livet. Følelser og hendelser har som vi kanskje rett og slett har kapslet inn fordi det gjør så altfor vondt. Vi forsøker å glemme eller har glemt… Med yoga kommer følelser opp til overflaten igjen… og etterhvert skjer det en endring. Etterhvert kjente jeg at jeg beveget meg stadig mer bort fra smerter og utmattelse. Jeg fikk mer energi. Jeg ble gladere! Jeg så plutselig på endel situasjoner på en annen måte og kunne håndtere andereldes! Jeg ble roligere og mer fokusert.

Derfor fortsatte jeg å praktisere. Hadde jeg stoppet på veien, hadde jeg ikke fått alt det jeg har fått. I dag er det utenkelig å ha et liv uten yoga. Yoga er ikke livet, men livet er absolutt bedre med yoga!

Jeg har det ikke bra om jeg ikke gjør min medisinske yoga. Det har jeg erfart igjennom noen perioder på min reise. Først forstod jeg ikke at det var på grunn av manglende yoga at jeg kjente som jeg gjorde. I dag er jeg helt sikker. Jeg har blitt «avhengig» av min medisinske yoga sier jeg noen ganger til meg selv. Det er helt sant. «Ta medisinen din, Monica!», sier jeg til meg selv. Som utdannet sykepleier er det lett å lyde når beskjeden rommer ordet medisin.

Jeg har fått en kropp som fungerer. Jeg er ikke lenger redd for å møte følelser. Jeg er derimot takknemlig om det kommer, for da vet jeg at jeg er på vei videre ved at jeg håndterer.

Det er viktig at yoga ikke blir et stressmoment. Det handler om å ta valg som gjør at det kommer inn i livet og får lov til å være endel av en livsstil. Litt hver dag er veldig bra. En time en gang i uken er også bra start. En gang i uken er mye bedre enn ingenting! Får man litt til inn i hverdagen så er det veldig mye bedre! Disiplin kan ta noe tid å få på plass, men det er like fullt helt nødvendig. Man må ha vilje til å etablere den nødvendige viljen – og disiplinen. Da får man så uendelig mye!
Når jeg lot yoga bli en del av min livsstil har det bidratt til at jeg har blitt mye mer bevisst på meg selv, min kropp og på hvilke behov jeg har. Jeg har verktøy for å være tilstedeværende og hvile i nuet og hjelpe meg stadig til dit hvor jeg har det bra. Uansett hva som skjer rundt meg.

Hva som skjedde med kroppen på sikt? Vel. Den har gått fra å romme sterk ubalanse (for meg ble det gitt diagnose fibromyalgi) til å finne veien til balanse.

Jeg ble forelsket og ønsker å bidra til at andre også skal få bli det. Derfor valgte jeg å utdannet meg fra instruktør til lærer- og terapeut i medisinsk yoga. Det er fantastisk å kunne bidra til en forskjell for så mange!

For drøye 3 år siden startet jeg å ta i mot vakre sjeler for undervisning og har siden den gangen vært å så heldig å møte mange, mange hundre som har hatt lyst til å bli kjent med hva medisinsk yoga kan gjøre for dem. Noen av de over 200 jeg møter hver uke, har vært med fra da jeg startet. Det ville være fantastisk å kunne skrive en bok om hva yoga i deres liv har bidratt til! Det er ikke småtterier!

Mitt yogiske liv rommer det verktøyet jeg trenger for å være bevisst. Ta bevisste valg. Hjelpe meg selv til balanse. Hjelpe meg selv til indre ro, glede, harmoni og energi.

Medisinsk yoga er reisen til bevissthet. Der ser man noe på en annen måte. Der kan man møte følelser og lære seg å gi slipp. Der tar man andre valg.

Jeg er på stadig reise og det er en helt fantastisk reise!

Fra hjertet – Monica

Hjemmeside

Facebook

 

 

Akkurat passe er bra nok!

Stikkord

antistress, bevisstgjøring, bevissthet, fibromyalgi, indre ro, medisinsk yoga, ro, stress, stressmestring, trygghet

Bare du gjør ditt beste…så er det godt nok! Eller?

Kjære leser!

I kveld sitter jeg i sofakroken etter å ha holdt et kurs i stressmestring hos Gaia Balanse. En hel dag sammen vakre sjeler hvor jeg har fått mulighet til å formidle noe av det jeg brenner aller mest for. Det å gi det verktøyet jeg selv har gjort bruk av for å flytte meg fra utmattelse, smerter, depresjon, angst, søvnutfordringer, en elendig fordøyelse, til ingen symptomer på sykdom til andre er en stor gave! Det er en gave å oppleve at noen tar i mot!

Jeg holder mitt lys tent i ønske om at andre finner sitt! Fordi alle fortjener det!

Det går an å hjelpe seg selv. Jeg brenner for dette faktum. Noe annet jeg brenner for er hva som er årsaken til at så mange kommer i ubalanse og får symptomer på sykdom. Vi må se årsaken og hjelpe oss til endring via å endre årsaken. Altså fjerne den. Det skjer ikke via piller eller annet. Sånn er det bare. Derimot skjer det utroligste via medisinsk yoga – reisen til bevissthet og det å hjelpe seg selv via nettopp bevissthet!

Årsaken til ubalanse er selvsagt sammensatt, men jeg er overbevist om at vi – vårt samfunn – er på ville veier i forhold til dette med GOD NOK og GODT NOK.

Vi presterer for å være. Vi kontrollerer for det motsatte skaper frykt. Vi perfeksjonerer for hvis ikke er det absolutt ikke bra nok og når er det egentlig bra nok? Når er hver og en av oss bra nok? Når er det godt nok det vi gjør – og er?

Jeg hadde en samtale med en fantastisk ung dame for noen dager siden. En ungdom som allerede i sitt unge liv var rammet av stor ubalanse. Så kraftfullt at dagliglivets aktivitet var en umulighet og hadde vært det ganske lenge allerede. Hun tydeliggjorde akkurat det jeg er inne på. Hun var helt sikker på at voksne rundt henne ville henne vel. Hun følte seg elsket og ivaretatt. MEN alle hadde i flere år sagt; «Du må gjøre så godt du kan. Du må fullføre det du har begynt på. Når du gjør det, så er det bra nok!»

I det unge sinnet skapte dette mye tankevirksomhet. Hva er egentlig det beste jeg kan? Jeg kan da litt til? Når jeg nå har klart dette, så klarer jeg jo enda mer? Når er det bra nok? Dette er da ikke bra nok? Om jeg ikke gjør det enda bedre, så vil ikke resultatene gi meg muligheter til å velge fritt hva jeg gjør videre i forhold til utdanning. Hva vil jeg? Hvor går veien videre? Jeg kan ikke ta sjansen på å slakke på kravene for det kan få store konsekvenser.

Resultat: Jeg klarer stadig litt til. Om jeg ikke gjøre det er jeg ikke bra nok.

Jeg klarer litt til – helt til jeg ikke klarer mer.. og da faller jeg. Fallet er kraftfullt. Dette for stadig flere. Det kan ende i et mørkt rom. Det ender veldig gjerne i symptomer som ikke er gode i kroppen.

Vi må snu. Vi må som samfunn stå sammen og sette ned kravene. Vi må slutte å måle ungene våre på prestasjon i så stor grad som vi gjør i dag. Ungdomskolen er ikke et godt sted å være for mange av de som ikke er «akademikere». De når ikke opp resultatmessig og får hele tiden påminnelse om det. Hvor skal da motivasjonen kommer fra? Den helt nødvendige indre motivasjonen for veien videre smuldrer jo bort… jeg klarer ikke uansett…hva skjer med innsatsen? Hva skjer med følelsen av å være nettopp god nok i seg selv?

Kan ikke en middelmådig måling få lov til å være bra nok i vårt samfunn så lenge adferden er god og den som blir målt har ro på innsiden?

Ro på innsiden skaper ikke store utfordringer på helsebudsjettet. Det gjør uro i svært stor grad. Uro skaper ubalanse. Ubalanse skaper fysiske og psykiske utfordringer.

Å kjære.. jeg kunne ha fortsatt… denne gangen ble det noen tanker fra meg i håp om at det skaper en refleksjon i deg.

Vi må stoppe… både du og jeg. Akkurat passe er bra nok! SÅNN ER DET!

Fra mitt hjerte – Monica

Facebook

Hjemmeside

 

 

 

 

Ja, jeg våget å følge drømmen min…

Stikkord

barneyoga, bevissthet, coaching, fibromyalgi, Gaia Balanse, gründer, medisinsk yoga, mediyoga, ro, selvutvikling, stress, tankemønstre, yoga

Kjære leser!

Jeg våget å følge drømmen min og opplever at drømmen er blitt større enn jeg kunne drømme om…

Denne helgen skriver Halden Arbeiderblad om yoga for barn og også yoga her hos Gaia Balanse. Saken ble, for meg svært rørende. Hovedfokuset var yoga for barn og da de som har tatt med seg kunnskapen inn i sitt virke hvor de gir barna yoga i barnehagen. Disse vakre menneskene har vært på instruktørkurs hos meg i hvordan gjøre yoga med barn. De har tatt med seg verktøyet og gir nå barna i barnehagen dette viktige. De opplever tryggere barn og mer ro og at barna elsker yoga! Herlig. Så klart de gjør! Barna må bare få mulighet til å bli kjent med det…

«Altfor få våger å følge drømmen sin», sier karriererådgiver…

Ja, det er sikkert sant. Jeg våget å følge min, men det er nok også veldig sant at man må være forberedt på stormer større enn man kan forestille seg og man må være realistisk i forhold til mye. Mer enn man ser for seg. Blant annet må man være realistisk i forhold til hvor mye det kan komme til å kreve.

Min arbeidsuke – selvom jeg jo nekter å kalle den for arbeidsuke, for jeg gjør jo «bare» det jeg elsker (store deler av tiden) – teller omlag 80 timer. Av disse 80 timene er det normalt kun 12 timer hvor jeg underviser fantastiske 208 vakre sjeler i medisinsk yoga. Altså 12 effektive kurstimer. Vel. Jeg lyver litt nå, for jeg er nok etterhvert blitt kjent for å ikke passe tiden helt… Det går lett litt mer enn 1,5 timer på kursene mine.

Dette sikkert til noens fortvilelse, men en vakker sjel sa til meg i går at hun så på det som generøst og nærmest uforståelig at jeg ikke avslutter til tiden klokken 20.45 på kvelden etter en lang arbeidsdag. For henne kunne jeg bare holde på, for det var til stor glede! «Du bare gir og gir du!», sa hun og det kom fra hjerte.

12 rene kurstimerhver uke, men nå må jeg jo skynde meg å si at jeg senest i går hadde et kurs som varte over hele lørdagen, så det stemmer ikke helt altså. Noen uker putter jeg inn mer, og i tillegg tar jeg i mot for individuelle timer. Dette i både yogaterapi hvor den som kommer får et skreddersydd program i medisinsk yoga som vedkommende kan velge å bruke terapeutisk, jeg tar i mot fantastisk mange hver eneste uke som komme for hjelp til å komme seg ut av bevissthetsmønstre som hindrer de i å ha et godt liv og for healingmassasje.

En normal uke med individuelle timer teller 40 timer. Slik var det sist uke og slik står det i boken at det også blir neste uke.

Når vi tar med det å gjøre lokale i stand til å ta i mot de som kommer, så går det bort omlag 1 time hver dag og ekstra i helgene når det skal ryddes/støvsuges og ordnes litt ekstra.

Dette til sammen blir da ca 63 timer. Vet du? Differansen mellom 63 og 80 går til administrasjon. Epost. Sms. Fakturering. Planlegging. Oppfølging av ubetalte faktura (og de er mange!!!!). Notater. I tillegg er det helt nødvendig å tilby GongBad innimellom….Det er bare helt nødvendig! Jeg kan ikke få min verden til å fungere optimalt uten å motta de helende vibrasjonene fra gongene, og det er jo svært gledelig at det er mange andre som også har oppdaget det. De kommer igjen og igjen.

Hva skjer da når det kommer en bombe i fanget som også skal håndteres på toppen av dette? Vel… slik er det også å være gründer. Det skal også håndteres. Bomber kommer. De har med seg en mengde følelser og svært mye jobb. Jobb som man ikke ønsker seg.

Sist søndag stod det i kalenderen at det var 45 år siden jeg ble født. Den første uken i dette året ga meg en storm som jeg veldig gjerne skulle ha vært foruten. Det første halve året av dette året vil jeg måtte stå i vindkastene. Forhåpentligvis ikke lenger. Vet du hvorfor jeg holder ut?

Svaret er enkelt: Jeg fulge drømmen min og det blir daglig bekreftet at jeg skulle gjøre nettopp det. Svært mange som kommer bekrefter det. Alle smil. Alle fantastiske tilbakemeldinger. Alle gyldne øyeblikk. Min drøm var å kunne gi noe til alle de som i dag sliter med uro, lav selvfølelse, sykdommer som er stressrealaterte (det er svært mange). Alle de som leter etter ro og sliter med følelser og tilbakevendende symptomer. Alle de som leter etter sin egen trygghet og det å bare være.. god nok! Alle de som vil hjemmover til sitt hjerte – der hvor alt er bra. Alle de som er villige til å skape endringer, men som ikke finne veien selv. Det klarer veldig få av oss. Rettere sagt ingen. Vi ender bare opp med de samme rundene med tanker som vi alltid har tenkt. Det må nye til for å skape en endring.

For alle dere er 80 arbeidstimer/uken ikke noe som på et eneste tidspunkt har gitt meg stress, eller fratatt meg nattesøvnen. Jeg har i over tre år nå kjent at jeg er i balanse. Jeg har ingen symptomer på den diagnosen jeg fikk for noen år siden – fibromyalgi. Denne siste uken har vippet meg litt av pinnen, men det har kun gått av et par grener ytterst på treet. Det er ikke et brudd på midten, eller røsket opp med roten.

For alle dere skal jeg også håndtere stormen som kom. De grenene går fint å leve med. Røttene er solide, fokuset er på plass og gleden er stor. Jeg velger å tro at jeg skal finne løsninger og holder fast på det. Om jeg ikke holder det fokuset, kommer ikke løsningene. Jeg velger å tro at jeg står sterkt selvom det blåser. Om jeg ikke tror det, blir stormen sterkere. Jeg velger å tro at jeg igjen fikk nødvendig læring, at jeg ikke er ferdig «lært opp». Om jeg ikke tror det blir alt veldig mye tyngre….

Til deg fra hjertet – Monica

Nettside

Facebook

 

Hva gjøre når lyset truer med å slukne og lampepuss er vanskelig…

Stikkord

balanse, bevisstgjøring, coaching, egenomsorg, følelse, fibromyalgi, fokus, frykt, Gaia Balanse, glede, medisinsk yoga, selvfølelse, selvutvikling, smerte, stress, stressmestring, yoga

Kjære leser!

I gjennom de 2 1/2 årene jeg har vært så heldig å få ta i mot mange hundre mennesker her hos Gaia Balanse, har jeg ofte snakket om at vi alle har et eget indre lys som så veldig gjerne vil vise oss vår egen, sanne vei på livsreisen.

Den veien som er mot balanse, ro, harmoni, glede og alt vi ellers trenger for å ha det bra i det livet vi har fått lov til å ta plass i.

Om du leser dette, og har vært her, så vet du akkurat hva jeg snakker om. Helt siden jeg begynte å tenke på at jeg faktisk hadde en veiviser på innsiden, så har jeg kjent på at det er godt å hvile i akkurat den tanken. Jeg har i stadig større grad forstått at det er min jobb å pusse sot av lampen så lyset kan få skinne.

Ved å holde mitt eget indre lys tent vil det være mulig å hjelpe andre til å finne sitt. Akkurat det er en stor del av drivkraften bak Gaia Balanse.

Livet er ikke bare en rett strekning med god opplysning. Det hender det blåser kraftfullt og tåken kommer slik at det er vanskelig å se noe som helst. Med tåke og vind trues balansen og med det er det vanskeligere å både se og ta gode valg.

Mitt liv er også på den måten. For kort tid siden kom det storm og tåke kastet på meg og jeg ble brått ute av stand til å håndtere. Følelsesstormen var enorm og tok fra meg nattesøvn og det å kunne se klart. Det var 100km/t i kastene i hode og det første døgnet var både lange, dype pust, meditasjon og andre fantastiske verktøy, som jeg ellers gjør stor bruk av, krevende å gripe tak i.

Negative tanker kom togende ut fra busker og kratt og selv la jeg meg i baksetet i egen bil, holdt hendene over hode og håpet at stormen skulle løye – at jeg skulle våkne og finne at alt bare vare et mareritt.

Sånn er ikke livet.

Et sted på livsreisen har følgende setning kommet min vei: «Visdom og innsikt kommer som fra en tjener fra det uendelige….». Dette hentet fra en vakker meditasjon som vi bruker i medisinsk yoga.

Så sant det er. Visdom og innsikt kommer. Så også denne gangen. Den kommer stadig raskere.

Ut av tåke og storm kom jeg da jeg forstod at det var følelser fra barndommen som hadde veltet opp i meg. Det var ikke Monica i dag, 44 år, som håndterte. Det var Monica 9 år som reagerte. Følelser fra noe kraftfullt påvirkende som skjedde meg i mitt liv da, kom frem igjen. De ligger jo lagret og bare venter på å dukke opp.

Sånn er det. Vi rommer våre følelser. Da vi var omkring 11 år var vår modell av verden ferdig formet. Igjennom fosterliv og barndom har vi etablert mange følelser på innsiden. Disse ligger lagret i vårt ubevisste sinn. Når vi ser dette og ikke tillater oss å være i følelsen, og reagerer på den, gjør vi oss i stand til å håndtere på en helt annen måte. Stadig raskere!

Mye visdom og innsikt har blitt oss gitt på vår vei fra barndom til voksen alder. Om vi stopper følelsen og ser bak den, så finner vi svarene på hvorfor det ble så kraftfullt og med det gjør oss istand til å komme ut av den.

Hvordan stoppe følelsen? PUST noen dype pust og still deg spørsmål; Hva handler denne følelsen om? Når oppstod den første gangen? Hva er intensjonen og når ble den skapt? Trenger jeg den lenger? Er det meg i dag som reagerer nå, eller er det meg som barn som reagerer?

Jeg kom meg ut av tåkehavet og gnikket lampen kraftfullt da jeg omfavnet lille Monica og ga henne det hun trengte. Da lille Monica var 9 år flyttet hennes pappa og da hun var 11 år døde han brått i en bilulykke. Redselen for å bli forlatt ligger på innsiden. I dag trenger hun ikke å være redd for det lenger. Jeg er hos henne. Jeg gir henne all den omsorg hun trenger. Hun vil for alltid ha meg. Det holder.

Denne gangen tok det mye kortere tid å finne lyset igjen enn det har gjort tidligere i livet. Hadde det som nå skjedde skjedd for noe tid siden vet jeg at kroppen hadde gitt meg kraftfull beskjed om sin tilstedeværelse via symptomer på sykdom. Fibromyalgi symptomene jeg så godt kjenner til ville ha kommet tilbake. Det vet jeg. Det skjedde ikke nå. Søvnløs ja. Nedstemt ja. Tom ja. Redd ja. Ingen smerter.

Jeg gjorde min yoga hver dag og jeg omfavnet barnet. Jeg slipper aldri.

Gjør det du også.

Puss sot av lampen i dag! Jo flere som holder sitt eget indre lys tent, jo bedre blir det å være oss alle sammen!

Fra mitt hjerte til ditt – Monica

Facebook

Hjemmeside

Sommerkroppen vs. sommertoppen!

Stikkord

antistress, avspenning, balanse, bevisstgjøring, bevissthet, coaching, deilig, egenomsorg, endring, energi, fibromyalgi, medisinsk yoga, mental trening, selvfølelse, sukker

Kjære leser!

Akkurat nå nærmest renner jeg over av refleksjon omkring det som har versert i ulike media og ulike kanaler igjennom de siste ukene. Sommerkroppen!

HERLIG befriende ble det når sommerkroppen (uoppnåelig for de fleste) ble byttet ut mot sommerkroppen for de fleste! Deilig.

MEN kjære deg. Hva er det vi holder fokus på? Hvem har på noe tidspunkt stilt spørsmålet omkring hva som er årsaken til at kroppene våre blir som de blir og ikke lenger er som de var, eller bør?

Hva med sommertoppen? Altså det som er på toppen av sommerkroppen – les; hode og dets innhold? Hvilke tanker og mønstre er det vi er villige til å være i? Hvem har sagt at din kropp skal være slik eller sånn? At det er akkurat det som er greit og det ikke? Jeg freser.

Du kom hit til verden med to ben, to armer, noe på midten og på toppen et hode som fungerer omtrendt som en datamaskin. Det som serveres allerede fra fosterlivet blir programmert. De 11 første leveårene former tanker og mønstre. Preginger som vi må «slite» med resten av livet om vi ikke bretter opp skjorteermene, flasher litt hud, og gjør en jobb for å skape en endring!

Om du styrer ditt liv etter sommerkroppen hvor er du da på toppen?

Om du styrer ditt liv etter at den kroppen du har er ditt tempel og den skal du sørge for at får det aller beste, hva skjer da med både kroppen og toppen?

Da jeg var 9 år fikk jeg høre; «Ja, Monica er litt rund. Det er sikkert bare valpefett! Hun vokser det nok av seg!». Fra da av trodde jeg at det var viktigere enn svært mye annet i hele verden at jeg skulle vokse av meg valpefettet! Herregud så mye opp og ned det har gått i mitt liv. Så mye skam over nedturene når vekten gikk oppover og så mye honnør det var å høste når kroppen ikke fikk det den ville fra toppen….

Gidder ikke mer. Det er slutt. Nå er det livsnytelse som gjelder. Et glass med rødt en stille stund i selskap med tente lys. En sjokoladebit, den første smaker nok og best, når jeg velger det. Nytelsen ligger i den første biten. Husker du på det?

Ikke sukker og hvetemel i det daglige for det trigger betennelser og stress. Det har toppen bestemt at kroppen ikke får, men senest i går kveld var det fritt for alt. Fordi jeg velger det. I dag står magen ut, men vet du? Det er helt greit! Kjenner på litt vondter også, men ikke mer enn at min daglige yoga og meditasjon ordner opp i det. Skaper balanse for stressreaksjonen som sukkeret har skapt.

Jeg er meg og jeg er bra nok. Sommertoppen skal være venn med sommerkroppen og jammen skal jeg ha på meg bikini og trekke buksen over magen i år også! Fem barn har jeg båret. Tvillinger også. 7150gram med baby og 2 kilo morkake og vet du? Bretten på magen skal jeg nyte i speilbilde i kveld… Det er bestemt fra toppen!

NYYYYT sommerkroppen med de rette tankene fra sommertoppen!

Sånn…stille fra meg inntil vi høres igjen…

Fra hjerte – Monica

Facebook

Hjemmeside

Fra å møte veggen til ro og glede!

Stikkord

antistress, avspenning, balanse, bevisstgjøring, coaching, egenomsorg, endring, energi, fibromyalgi, Gaia Balanse, helse, selvutvikling, smerter

Kjære leser!

I dag er det nøyaktig 2 år siden Gaia Balanse inviterte til åpningskveld, og jeg fylles av refleksjoner som gir meg det å kjenne på en evig takknemlighet, glede og ro.

Evig takknemlig for at jeg møtte veggen. Murveggen. Det møte endret mitt liv.

Fra å ikke lytte til hva den lille stemmen på innsiden i temmelig kraftig desibel forsøkte å rope til meg, til å i dag hele tiden lytte. Jeg har så smertelig fått erfare hva det å ikke lytte gjør.

Min livshistorie inneholder svært mye som jeg i dag har forstått at har bidratt til kraftfulle blokkeringer i meg. Fundamentet var ikke på plass, noe som ga seg til uttrykk på svært mange måter. Frykt, følelse av å ikke være god nok, ikke tilhøre, ensomhet, vanskelig for å akseptere, forventninger til andre som sjelden ble innfridd (selvsagt), skuffelse og og og. Ganske tidlig ga det hele seg til kjenne fysisk. Allerede som 11 åring var jeg plaget av rygg- og nakkesmerter og f.eks var menstruasjonssmertene av en så kraftfull karakter at jeg var sofaliggende noen dager hver måned.

Totalen ga seg stadig kraftigere til kjenne og livet ble stadig mer krevende og ga stadig mindre hvile og søvn. Les; jeg kunne da ikke la være å gjøre alt det jeg trodde jeg måtte og bekymringer gir absolutt ikke søvn.

På veggen stod det FIBROMYALGI og med liten skrift – nå skal du finne deg en skje og grave deg igjennom muren…

Med skje i hånden og stadig mer kraftfulle spatak, sprakk veggen og på andre siden fant jeg Gaia Balanse.

Det er underlig å ta innover seg kjenner jeg. Hvor kom egentlig den kraften fra? Den kraften som fikk meg forbi all frykt i forhold til å etablere? Jeg bare visste… og hjelpes meg så glad jeg er for at jeg bare fortsatte å grave! Til tross for alle – hva om – det kommer aldri til å gå – frykt for ditt og frykt for datt….

I dag 2 år etter den magiske kvelden er jeg altså så takknemlig for murveggen. For all læring. For alt jeg gitt meg selv på veien. For at jeg nå lytter til kroppen og tar den på alvor og med det har fått et nytt liv.

Det nye livet gjør det mulig for meg å kunne være god for andre.

Tusen takk til alle dere som har funnet veien hit igjennom disse 2 årene. Jeg er så takknemlig for at du har tatt i mot og gitt deg selv noe som kan gjøre deg godt på din vei! Daglig får jeg tilbakemeldinger som bidrar til å gjøre min kamp igjennom muren enda mer betydningsfull. At du hjelper deg selv til å ha det bra i din kropp og ditt sinn og at du velger å la meg bidra på veien er for meg selve meningen.

Min livsvei skulle bli akkurat sånn. Traumer og påkjenninger. Takknemlig.

Gleder meg til alle dager og tiden videre!

Enda en milepæl skal nåes ved yogaretreat i Italia til sommeren. Tenk at av 2 retreat er det kun noen få plasser ledig i august!

Gaia Balanse skinner og det takket være deg.

Tusen takk!

Fra hjerte, Monica

Facebook

Hjemmeside

Etter den søte kløe…

Stikkord

balanse, bevisstgjøring, bevissthet, egenomsorg, endring, energi, fibromyalgi, gongbad, helse, medisinsk yoga, nlp, smerter, sukker, sykdom, symptomer, yoga

….jadda! Den SURE svie!

Kjære leser!

Kjenner du som meg på en kropp som roper etter juledagene? Det kan nok være så mangt den roper etter… søvn, mer sukker eller mer av annet.. Hva vet jeg, men jeg vet utmerket godt hva min kropp roper!

2010 ble jeg syk. Så syk at jeg ikke klarte å slepe kroppen min til arbeidsplassen min hvor jeg jobbet som sykepleier. Mange uker og flere måneder var jeg ikke brukenes til noe særlig annet enn å ligge. Døsen. Inn og ut av søvn. Det boende i en kropp som hylte til meg. Å løfte armene ble en dags jobb. Gre håret? Glem det.

Vel. Denne historien er fortalt tidligere og skal ikke ha fokus akkurat nå, men vet du hva jeg har gitt meg selv denne julen? En smak av det som var virkeligheten for straks 5 år siden! MAKAN!!!

I går ble det bekreftet. Det jeg ante konturene av allerede 3.juledag. Jeg skulle kraftfullt måtte betale for min ubevissthet. Den som hadde ikledd meg pysj og lagt meg på sofaen. Den som hadde plassert skåler med sukkersnop innenfor rekkevidde. Ikke bare innenfor rekkevidde for en arm, men to…..! Den ubevisstheten som fikk lov til å styre og fylle meg med tanker som: «Det er jo jul kun en gang i året! Når hverdagen er tilbake så er det slutt på dette igjen vet du!», og tanker som; «Litt gjør ikke så mye vet du. Skal jo kose seg litt også!»

Men kjære ubevissthet! NEI det går bare ikke! Det går ikke å velge pysj, sofa OG sukker!

Fra å ikke ha symptomer på sykdom – fibromyalgi som jeg fikk diagnostisert på veien et sted – til å ha alle symptomer kastet på med en gang! I går kunne jeg ikke løfte armene uten smerte. Jeg kunne fint kjenne høyre hofte (som holdt på å ta livet av meg før) og kniven mellom skulderbladene. Tom for energi og med en fordøyelse som ingen ønsker seg…vel…. NU har jeg lært. Det blir aldri en høytid på dette viset igjen. ALDRI. Jeg tar kontrollen. Bruker min bevissthet og tar valg som er gode for meg.

Jeg er sjefen over mitt liv. Trengte bare enda en runde med læring.

Hva har jeg lært? Jeg kan IKKE spise sukker!!! Det er ren gift for min kropp. Om du som leser dette har smerter, er plaget av betennelsestilstander i kroppen, opplever at du har lite energi, uønsket søvnmønster har stressrelaterte symptomer, så gjelder samme regel for deg. Antakelig helt sikkert!

Etter en ekstra god økt med medisinsk yoga både i går og dag og vibrasjoner fra Gongen i går, så kjenner jeg at jeg er på rett vei.

Farvel du sure svie!!! Jeg er sjefen!

Varm hilsen fra hjerte, Monica

Facebook

Hjemmeside

Kald dusj, eller latter fra hjerte?

Stikkord

dopamin, fibromyalgi, glede, isbading, medisinsk yoga, mediyoga, NLP coaching, selvfølelse, selvutvikling, sjef over eget liv, smerter, stabilitet, stress, trygghet, utbrenthet

Kjære leser!

Svært inspirert av en vakker sjel som var innom Gaia Balanse for en samtale i sin coachingprosess for noen dager siden, kommer dette innlegget.

Den første gangen hun dukket opp på døren hos Gaia var det en dame i oppløsning jeg åpnet for da hun banket på. Umiddelbart kjente jeg henne igjen. En dame som tidligere i mitt arbeidsliv hadde krysset min vei. Hun var så sliten. Oppløst i tårer og med gråten i halsen snakket hun knapt hørbart til meg, der hun stod i døren; «Monica. Du MÅ hjelpe meg!».

Akkurat da hun kom var jeg opptatt i en annen avtale. Alt jeg kunne gjøre der og da var å lage en avtale med henne, gi henne en klem og sende henne avgårde med ordene; «Jeg lover at jeg skal gjøre hva jeg kan for å hjelpe deg. Det finnes en vei ut av dette.».

Fra den gangen da vi møttes i døren til i dag, har hun gått en lang vei. Verktøyet hun har brukt er medisinsk yoga mot stress og utbrenthet og NLP coaching. I tid er det ikke mer enn fra vår til høst, men i utvikling og endring er det enormt. Fra å være i fullstendig oppløsning, ha redsel for å ikke klare å komme tilbake til jobb, stå svært utrygt i seg selv, ikke se veien videre, leve i en kropp som herjet henne til galskap på grunn av smerter, til å i dag ha støpt sitt fundament som består av trygghet, økt selvfølelse, tro på håndtering, full av erfaring av at hun kan mestre og at hun faktisk også kan ta kontrollen over smertene og erfare at hun kan ha pause fra smerter og det som fibromyalgien hun er rammet av gir henne! Hun har stadig stødigere blitt sjefen over sitt eget sinn og kropp! Nå er hun trygg på at hun kan begynne å tenke på å komme seg tilbake på jobb etter lang tid sykemelding.

I vår siste samtale snakket vi blant annet om hvordan den siste strategien hun hadde funnet i vår forrige samtale hadde fungert. Erfaringene var gode. Da jeg spurte henne om hvordan hun har det, var svaret; «Jeg har det i grunn veldig bra!», etterfulgt av et stort smil og lys i øynene.  «Nå vet jeg at på dager hvor det er mer smerter og tyngre, så kan jeg igrunn velge mellom å klare å gi meg selv en latter fra hjerte, eller en kald dusj! Begge deler fungerer utmerket! Smertene blir jo borte!».

Ja, du. Det er jo fantastisk! Hvorfor det? Har du noen gang møtt en isbader på din vei som er i dårlig humør? Nope. Det går ikke. Grunnen er at det kalde vannet som vedkommende utsetter seg for bidrar til utskillelse av dopamin i hjernen og dopamin er knyttet til følelsen av behag og tilfredshet! Det gir oss også energi, motivasjon og glede! Hva skjer med en vond kropp da? Hva skjer med smerteopplevelsen?

Hva gir en skikkelig god latter deg? Alle er enige om at livet blir lystigere og bedre ved å le mye. Du kan bli mer motstandsdyktig mot sykdommer og komme i bedre form! Det skjer rett og slett noe bra med oss når vi ler og en latter fra hjerte er rene medisinen å regne.

Nå har du valget. Akkurat som denne vakre damen har funnet det ut. Når du trenger å hjelpe deg selv til endring i følelser og tanker, så sørg for å gi deg selv noe å le av! Går ikke det så kle av deg å finn en dusj, eller et vann og utsett deg for å gi deg selv et dopamin-kick som garantert gjør noe svært godt for deg!

Jeg heier!

Varm hilsen fra hjerte – Monica

Hjemmeside

Besøk Gaia sin Facebook side

Vet du hvem du er?

Stikkord

antistress, avspenning, bevisstgjøring, bevissthet, coaching, egenomsorg, fibromyalgi, fokus, Gaia Balanse, selvfølelse, selvutvikling

Kjære leser!

Av og til tar livet vendinger som gjør at det skjelver i fundamentet slik at sprekker må få oppmerksomhet og arbeid må nedlegges i å finne ny støpemasse. Om du vet hva som er viktig for deg og hvorfor du reagerer som du gjør, er det straks enklere å håndtere.

Hva om det aldri har vært et godt fundament? Om det aldri har vært tilstrekkelig med solid og velfungerende støpemasse. Hva da? Hva om du egentlig ikke har et forhold til hvem du egentlig er? Hva du rommer? Hva som er viktig og slettes ikke forstår hvorfor du reagerer som du gjør? Ja…hva da? Hva om du ikke kjenner deg tilstrekkelig trygg i deg selv?

Ganske ofte møter jeg følgende utsagn «Jeg vet jo ikke hvem jeg er! Hva jeg liker, hva som er viktig for meg, hva som er årsaken til hvorfor jeg har tatt de valg jeg har tatt! Jeg vet ikke hva jeg vil!», når jeg sitter i samtaler med vakre sjeler som kommer for hjelp til å finne sin vei videre. Hjelp til å støpe sitt fundament. Hjelp til å skape et liv hvor det er godt å være. Hjelp til økt livskvalitet. Hjelp til bedre helse. Ja, du vet vel at alt henger sammen?

Her er det store områder å arbeide på, men skal vi komme noen sted i det hele tatt så tror jeg at noe av det første som må få fokus er ditt eget verdisystem. Selv når du ikke klarer å definere hva som er viktig for deg, så sitter ditt verdisystem i hele deg. Du styres av dine verdier – det som er viktig for deg. Dine verdier er avgjørende i forhold til hvordan du oppfatter, hvordan du reagerer og hvordan du agerer. De ligger der som en slags veiviser og til hjelp for deg, og det vil så absolutt være til stor nytte om du gjør deg kjent med dem! Dette fordi det gir deg forståelse og innsikt. Ikke minst i forhold til hvem du er og hva du har behov for.

Om du stiller deg selv følgende spørsmål: Hva er viktig for meg? Hvilke opplevelser/erfaringer har jeg hatt i mitt liv hvor jeg har reagert kraftfullt (positivt/negativt)? Hvorfor reagerte jeg? Ta frem penn og papir og la det som kommer til deg få plass på papiret. Still deg selv spørsmålene flere ganger og helt til du er sikker på at du har fått med deg alt. Er det noe mer som er viktig for meg? Er det noe mer som får meg til å reagerere, og hvis det er –  hvorfor?

Når alt du kommer på er vel notert så ser du nøye på verdiene og forsøker å rangere fra 1 og videre. Øverst skal stå det du kjenner/tenker/ser for deg at er det aller viktigste og deretter så godt du kan rangere nedover. Noen vil nok fremstå som omtrent like viktige og det er helt ok.

Min verdiliste ser slik ut (de 5 øverste):

Kjærlighet, Ro, Helse, Rettferdighet, Omsorg

Når jeg har kjærlighet, har jeg da også ro? Har jeg også helse? Rettferdighet? Omsorg? Når jeg har ro, har jeg da også helse? Når jeg har ro, har jeg også rettferdighet? Når jeg har rettferdighet, har jeg da også omsorg?

Alt henger sammen. Alt jeg trenger å gjøre er å holde fokus på det som er aller viktigst for meg. Kjærlighet. Ro. Tar jeg valg, håndterer livet ut fra disse to verdiene så har jeg alt jeg trenger. Opplever jeg noe jeg reagerer kraftfullt på, så har jeg forstått at det er fordi at mine grunnverdier røres ved.

Allerede som barn var dette tydelig. Lille Monica var mer enn tydelig angående rettferdighet. Jeg var ikke gamle jenta før jeg sa klart og tydelig i fra når jeg opplevde noe som i følge mine ressurser den gangen opplevdes som urettferdig. Stakar læreren på barneskolen….

Jeg utviklet en lav selvfølelse, et fundament med sprekker, fordi jeg ikke opplevde å motta/evne til å ta i mot den kjærligheten jeg hadde behov for. Det resulterte i en stemme som hele tiden minnet meg om at jeg ikke var god nok. Ikke verdig nok. Ikke bra nok. Mye som jeg i dag ser var kjærlighet, ble vridd til å ikke være det. Jeg evnet ikke å ta i mot. Ikke forstod jeg den gangen at jeg kunne velge å gi meg selv den kjærligheten jeg hadde behov for. For meg er det i dag en viktig nøkkel i denne setningen: «Jeg er. Jeg er bra nok. Akkurat som jeg er. Sånn er det!».

Jeg ble syk fordi jeg over flere år ikke tok ansvar for å gi meg tilstrekkelig ro og når kjærligheten – fundamentet – også sviktet så ble det umulig å stå på bena lenger. I dag ser jeg. Hode var over svært lang tid full av negative tanker. Kroppen signaliserte negative følelser og alt til sammen skapte så mye ubalanse i kroppen at sykdom var uungåelig. I dag er det en selvfølge for meg å ta vare på akkurat dette. Jeg gir meg selv så mye ro jeg må ha. Det betyr at jeg også må sette grenser både for meg selv og for andre. Jeg ser på andres valg på en annen måte, jeg flytter fokus til det som gir meg ro når hode er fullt av det motsatte, og tar valg som bidrar til at mitt behov for ro blir ivaretatt. Hva har da skjedd med helsa? Enormt. Det er også sånn at når skuldrene og nakken min i dag kommer og sier ifra, så vet jeg hvorfor. Jeg har en jobb å gjøre… kjærlighet via egenomsorg og som igjen gir meg ro.

Hvem er du? Hvorfor reagerer du som du gjør? Hva vil innsikt og forståelse gi deg? Om du ser sammenhengen og velger å ta ansvar for deg selv, hva får du da?

Det er en stor gave at jeg i dag får lov til å hjelpe svært mange til å komme på vei i sitt liv mot der det er godt å være. Der man vet hvem man er, hvorfor man reagerer som man gjør og hva som skal til for å skape de nødvendige endringer i tankemønstre og holde fokus! Der man tar bevisste valg og gir seg selv mulighet til å ha det bra og også være god for andre!

Tusen takk.

Varm hilsen Monica

Facebook

Hjemmeside

Presser man en sykepleier langt nok, dukker en annen vei opp…

Stikkord

bevissthet, coaching, fibromyalgi, glede, helse, ikke god nok, kronisk sykdom, medisinsk yoga, prestasjon, selvutvikling, smerter, sykepleier, takknemlighet, utbrent, valg

Kjære leser!

Denne formiddagen har vært brukt til å finne ihvertfall deler av huset igjen etter vinterdvale. Les; hauger av vinterklær og vintersko i alle kategorier har lagt et omfattende beslag på oppbevaringsplasser. Både de som er ment til oppbevaring og til areal som gjør seg best til annet. Ihvertfall om man tenker at det skal være noe ledig gulvplass til å gå på også.

I en veske som jeg fant nederst i en haug, ja du forstår at her har ikke prestasjonsprinsessen vært i regjering på en stund så det har latt seg vokse hauger, fant jeg skjulte skatter. Min legitimasjon og mitt skilt som jeg brukte da jeg jobbet som sykepleier.

Så utrolig stolt jeg var da jeg var ferdig utdannet. Det var dette jeg ønsket. Et virke som utgjør en forskjell. En virke med stor grad av selvstendighet og hvor omsorg og ivaretakelse er i fokus. Hele tiden fokus på hva det beste jeg kunne gjøre for pasienten. Jeg løp og løp og rett etter meg, i helene mine, hadde jeg «ikke god nok» pesende. «Ikke godt nok», «ikke fort nok», «ikke nok tid nok»… osv osv. Altså ikke nok. Det kunne ikke bli nok. Det er en utømmelig arbeidshverdag og den slutter ikke etter at vakten er over. Ihvertfall ikke for prestasjonsprinsesser. Hun tar med seg prosedyrer, pasienter, medisiner og legevisitter hjem… helt til sengs. Om natten ble det god tid til å reflektere. I mørke og stillhet. Om og om igjen en stadig følelse av å ikke strekke til. Det var alltid noe mer som burde ha vært gjort. Måtte faktisk ha vært gjort. Noe som det faktisk ikke ble plass til. FOR en forferdelig følelse!

Til slutt ble alt for mye. Altfor mye, ble for mye. Arbeidsdagene kombinert med andre omstendigheter privat over lenger tid ble nok. Sykepleieren som ikke på noe tidspunkt hadde lært seg å sette inn bremsen for stressystemet, opplevde til slutt at kroppen tok overhånd. Stressnivået hadde vært for høyt for lenge. Jeg ble overlatt til et mørke jeg opplevde som altoppslukende. I en kropp som ikke ville fungere. Smerter. Angst. Depresjon. Et halvt år i sengen, en kronisk diagnose og en lang vei ut fra mørke.

På et tidspunkt forstod jeg at jeg ikke kunne velge å gå tilbake til det som hadde vært for mye. Jeg gjorde endringer på alle fronter. Det som ikke hadde funket før, kom aldri til å funke. Sånn er det jo! En gedigen endring ble gjort da jeg slapp taket i tanken som sa at jeg skulle tilbake til jobben min. En tanke jeg tviholdt på i 2 år. En dag forstod jeg at det ikke var det rette. Jeg kunne ikke velge det. Da ville jeg ikke kunne være i jobb mer enn i perioder av gangen. Et alternativ jeg ikke så for meg som en god løsning.

Når tanken var sluppet, responderte kroppen. Plutselig gikk rehabiliteringen mye raskere.

Når en dør lukkes, åpnes en annen. Plutselig, rett foran snuten på meg, lå veien. Jeg måtte bare tillate meg selv å gå ut av døren og starte på nettopp denne veien.

I dag jobber jeg med helhetlig helse på en fantastisk måte! Jeg føler meg så heldig! Jeg møter mennesker som har vært til ulike behandlinger og rehabiliteringsopphold i åresvis og som ikke opplever å komme videre når det gjelder sine utfordringer! Les her hva en av disse vakre sjelene har skrevet på Gaia Balanse sin Facebook side i dag:

«Har i mange år slitt med stressrelaterte plager.Hadde store problemer med å finne balansen mellom arbeid,hvile og fritid.
Du må hyle med de ulvene du omgås, sier et ordtak.Vi må gjøre,ha og delta sammen med flokken.Du må fremstå som perfekt og oppgi egne verdier og behov.Du mister retten til å si ja takk og nei takk til alle velmente forslag.Vi skal prestere,prestere og prestere.
Etter en laaang sykemelding og utallige fysikalske behandlinger og flere opptreningsopphold hadde ingen ting endret seg en eneste millimeter.Utrolig frustrerende.
Først da jeg ble kjent med Gaia Balanse for nøyaktig ett år siden skjønte jeg at dette var den rette «medisinen» for meg.Jeg trodde at jeg kunne puste og jeg trodde at jeg kunne det meste om stress, men jeg hadde mye å lære.Det jeg har lært er så enkelt at det nesten er for godt til å være sant.Det er enkle teknikker som en kan gjøre når som helst og hvor som helst.At kun noen minutters trening kan gjøre en så stor forskjell er jo som et mirakel.Det å bli kjent med Medisinsk Yoga har vært en åpenbaring for meg og jeg kjenner at nå er det jeg som har kontrollen.Jeg anbefaler det til alle jeg er glad i.Kurset mot stress og utbrendthet har vært utrolig lærerikt og en investering som jeg ikke ville vært foruten.Monica Guldbrandsen har vært en veiviser til en bedre livskvalitet for meg.Jeg er evig takknemlig.»

 

Fremdeles utøver jeg mitt sykepleieryrke, men i kombinasjon med så mye mer. Det er klart at jeg måtte gå på veggen så jeg skulle få lov til dette! Jeg lot meg presse til veggen. Jeg hadde ikke nødvendige verktøy til å kunne unngå å bli syk. Hadde jeg hatt den kunnskapen jeg i dag har, så hadde det antakelig ikke blitt sånn. I dag vet jeg hva som skal til for å unngå å møte den berømte veggen og pådra meg sykdom og heldige meg som får lov til å hjelpe så mange andre fordi jeg opplevde det jeg gjorde!

Denne sykepleieren fant en ny vei. En fantastisk vei. Tusen tusen takk til alle dere som jeg har fått lov til å møte og bidra til noe for siden oppstarten i januar 2013. Jeg er evig takknemlig. Jeg gleder meg masse til fortsettelsen.

Varm og takknemlig hilsen Monica

http://www.gaiabalanse.no

https://www.facebook.com/pages/Gaia-Balanse-as/436721119722976