Jeg fikk igjen et brev…

Stikkord

bevissthet, coaching, fokus, Gaia Balanse, helse, medisinsk yoga, mediyoga, mental trening, nlp, selvfølelse, selvutvikling, stressmestring, tankemønstre, verktøy for selvhjelp

Kjære leser!

Etter å ha drevet Gaia Balanse i 3.5 år, og via den driften har fått lov til å møte svært mange mennesker som jeg har fått lov til å bidra med noe til, har jeg også svært mange ganger mottatt tilbakemeldinger som jeg gjemmer i hjertet mitt.

I hjertet kan de gode ord få lov til å ligge som kilde til glede og motivasjon. Når jeg på en «dag hvor det regner litt» blir oppmerksom på tanker som sier; «er det verd det», så kommer disse ordene omgående opp i mitt hode. I løpet av en brøkdel av et sekund er apekatten som vifter med tanker som om det er verd det, borte.

Selvsagt er det verd det. Ingenting er bare enkelt. Ei heller det å drive en virksomhet med alt hva det rommer. Har man trodd det da man startet, så får man seg en gedigen overraskelse. Sånn er det.

Vel. For noen dager siden kom det igjen et brev. Et brev som igjen gjorde stort inntrykk. Jeg har lest det mange ganger og hver gang kommer stille tårer. Tårer av glede. Tårer som resultat av det å kjenne seg igjen. Tårer av takknemlighet. Velger å dele deler av det her med deg:

«Da jeg tok kontakt med deg første gang for litt over 1 år siden, var jeg svært langt nede. Det var mørkt i mitt liv da. Jeg husker at du sa på telefonen; «Sett deg ned og pust. Jeg venter på deg til du har fått pustet litt. Jeg sitter her og venter på deg. Se om du kan gi pusten din en sjanse til å komme ned i magen din. Spenn ut magen når du puster inn…». Du ventet på meg til jeg hadde fått pusten igjen og vi avtalte at jeg skulle komme på en time til deg. At du hadde fått en endring i timeplanen din så du kunne ta meg raskt i mot har jeg takket for mange ganger. Jeg vet at det ellers kan være ventetid for å komme til deg.

Fra da til nå, har mye skjedd. Jeg var en skeptiker da jeg kom til deg. Nå er skeptikeren borte. Jeg vet hvem jeg er og hvor jeg skal. Jeg vet også at jeg er god nok. Det vil jeg takke deg for. Nå møter jeg ganske ofte mitt eget blikk i speilet og sier til meg selv «jeg er glad i deg!», før jeg går videre igjennom dagen, som jeg har lært av deg. Nå kjenner jeg at det er sant. Det kjente jeg ikke da jeg gjorde det første gangen…. Det var vanskelig. Jeg ville ikke. Jeg følte meg alt annet enn verd å være glad i. Jeg vet nå at jeg er god nok! Jeg er verdifull!

Jeg hadde så mye smerter i kroppen tidligere. Nå er det meste borte. Av og til kjenner jeg at det igjen er vondt i nakken, men da forstår jeg hvorfor, og hjelper meg selv til å bli kvitt det. Verktøykassen har jeg med meg og oppi den finner jeg alltid noe jeg kan bruke. At jeg føler meg opplagt når jeg våkner om morgenen er så fantastisk. Det har vært mange år hvor det ikke har vært sånn.

Tusen takk for ditt engasjement, din varme og din trygghet. Tusen takk for alt du deler av innsikt og kunnskap. Jeg er utrolig takknemlig for at du har guidet meg mot den tilstedeværelsen jeg har i dag. Den roen jeg kjenner og til den innsikten jeg har i dag som gjør at jeg tar andre valg enn før. Jeg er at jeg er!

Jeg har begynt å si NEI! Kan du tro det? Jeg som var livredd for hva andre tenkte om jeg skulle si nei. Jeg setter grenser og det går bra. Stadig blir jeg sterkere. Jeg er trygg nå. Trygg i meg selv.

Det er ikke mørkt lenger. Jeg leter etter gleden.

Ja, endringene er fantastiske for meg. Jeg hører min egen stemme, bare min, og jeg lytter til den. Jeg takler utfordringene i mitt liv. TUSEN TAKK!»

***

Kjære vakre sjel! Tusen takk for at du tok deg tid til å gi meg denne hjertevarme tilbakemeldingen. Du skal vite at det gjør en forskjell – også for meg. Du gjør en forskjell for deg selv! At du deler med meg, gjør godt!

***

Damen som har sendt meg denne tilbakemeldingen har gått på kurs i medisinsk yoga og også kommet for individuelle samtaler/coaching hvor målet var trygghet/selvfølelse og indre ro.

Nå er verktøykassen full og endringene er fantastiske. Vi har gjort en avtale om en samtaletime en gang til sent på høsten som oppfølging, og jeg gleder meg til at hun kommer tilbake for medisinsk yoga når kursene starter igjen i uke 33. Som hun selv sier det; «Jeg slipper aldri taket i det å komme på kurs i medisinsk yoga hos deg!».

Det gir mening. Det gir glede. Det gir motivasjon. Det gir ALT jeg trenger for å fortsette!

Tusen takk!

Fra hjertet – Monica

Nettside

Facebook

 

 

Vær som jeg vil at du skal!

Stikkord

bevissthet, fokus, glede, indre ro, ro, selvutvikling, valg

Kjære leser!

Riktig godt nytt år! Jeg håper at du har landet mykt i hverdagen igjen og at du velger å holde fokus på alt som gjør godt inn i dette nye året. Det ville være fristende å skrive om nyttårsforsetter, mål og motivasjon, men jeg velger det bort. Det er så mange andre som skriver om det.

Istedenfor vil dette innlegget ha fokus på det å ha forventninger til hvordan andre skal oppføre seg, reagere og håndtere (sitt liv) og det å bli irritert, såret, fortvilet, sint og frustrert fordi at andre ikke gjør det du mener/vil/synes/forventer!

Ganske ofte i møte med vakre sjeler, dukker dette opp som et tema. Veldig mange er ikke bevisst på at dette faktisk er en stor kilde til å bryte seg selv ned. Endringer kan kun gjøres av den enkelte! Du kan ikke skape endringer hos andre annet enn via din egen endring.

Våre forventninger er laget ut fra vår egen modell av verden og det er da virkelig ikke mulig at det går an å velge annerledes? Eller??? «Hvorfor kan hun ikke bare ta i mot den hjelpen jeg mener at hun må ta i mot? Jeg blir så irritert av det!». «Hvordan kan han igjen velge å bruke enda mer tid sammen sine venner? Jeg ville aldri ha gjort det! Det gjør meg så sint!»

I relasjon med andre mennesker har vi ansvar. Vi må hele tiden minne oss selv om at hver og en av oss rommer det vi rommer. Det er unikt for hver av oss. Alle mennesker vi har rundt oss, har sin egen modell av verden. Tanker, følelser og adferd henger sammen. Vi tar valg hele tiden. Ofte ubevisst. Disse blir tatt ut fra hva vi rommer og har som hovedregel en god intensjon. Dette må vi aldri glemme! Hvem er jeg som mener at din modell av verden er «feil» og min den korrekte?

Vi har ansvar. Hovedansvaret er:

1. Det jeg sender ut i kommunikasjon med deg, har en god intensjon. OM jeg ikke klarer å kommunisere med en god intensjon, så må jeg la være. Jeg må aldri glemme at kommunikasjon er mye mer enn ordene jeg bruker. Kroppsspråk, mimikk, tonefall og den energien jeg har på innsiden teller mer enn ordene. Har jeg uro på innsiden er det umulig å late som om «alt er i orden».
2. Jeg har ansvar for å ikke la meg bli irritert, frustrert, sint og få uro av det du sender til meg. Hvis jeg ikke tar i mot «gaven» fra deg, hvem tilhører da gaven? Den forblir hos den som sender… Jeg kan selv velge hva jeg vil ta i mot, eller ikke.

Hvem er jeg som har forventninger til deg som du ikke kan innfri? Hvem er jeg som har krav til deg som du faktisk ikke har på innsiden? Hvem er jeg som mener at det jeg mener er rett? Hvem er jeg som har en adferd og holdning som sier at du ikke er bra nok, for du er ikke som meg?

Noen ganger møter vi mennesker som står så langt fra oss i forhold til hvordan vi håndterer verden og livet og da er det helt greit å ikke velge å spise frokost sammen…

Ta vare på deg!

Fra hjertet – Monica

Møt meg på: Facebook 

Les mer om  Gaia Balanse her: Gaia Balanse nettside

 

Er du tilstede på din egen livsreise?

Stikkord

antistress, avspenning, bevisstgjøring, fokus, medisinsk yoga, selvutvikling

Kjære leser!

Den første timen denne morgenen ble brukt til refleksjon. Igjen. Det er helt nødvendig hvis jeg ønsker å være tilstede i mitt eget liv. Som oftest snurrer livet så fort at det lett kan gi både svimmelhet og dårlig søvn i tillegg til å ikke få med seg fargene som faktisk er tilstede i opplevelsen av å sitte på karusell. På karusellen er nyansene borte. Det meste glir over i hverandre og skaper uklarhet, dårlig pust og en følelse av å bruke mest energi på å holde seg fast.

Holde seg fast i eget liv.

Vel….det har jeg gjort i altfor mange år. Dager som kom og gikk. Uten særlig god evne til å gripe tak i og ta i mot de gyldne øyeblikkene. De var jo der, men jeg var ikke der. Hvor var jeg? Fortid eller fremtid.

Jeg har hoppet av den karusellen og valgt en annen. Dette er også en karusell – Gaia Balanse – men med tilstedeværelse via pusten som anker i nuet – får jeg med meg mitt eget liv til tross for opplevelsen av at det alltid er noen løse tråder som skal knytes. Det gir ikke stress lenger. Pusten er i magen. Skuldrene roper ikke. Nakken er god. Stadig igjennom dagen lukker jeg øynene et minutt eller tre og bare er i pusten.

Denne morgenen ble hode igjen fylt av tanker om hvilket eventyr jeg er så heldig å få oppleve. Nå er det tid for påmelding til kurs i medisinsk yoga. Det er 4 av kursene som har oppstart igjen denne høsten. De andre er pågående. De som har kursplass allerede har første retten til å sikre seg plass videre. Jeg vet at et langsiktig perspektiv er lurt og jeg ønsker å bidra til at det skal være mulig for de som ønsker det, men om en uke åpner påmelding for andre. Da kontaktes de som står på venteliste.

Ventelisten teller svært mange navn. Akkurat nå 29. Alle disse venter på å få erfare medisinsk yoga her hos Gaia Balanse. Det er en stor gave!

Da jeg startet opp med kurs februar 2013 satte jeg opp 3 kurs i håp om 5 deltakere på hver. Sånn ble det ikke. Jeg hadde ikke snudd meg to ganger rundt før kursene var fulle og det ble satt opp 2 kurs til. 5 holdt heller ikke. Vips – 9 kurs. Så 10 kurs! I dag er det 8 kurs, men med plass til flere på hvert da nytt lokale er tatt i bruk. Tidligere var det totalt 180 kursplasser. Nå 200.

200 plasser er altså ikke nok.

Fra nyttår er det mulig at det skjer endringer. Da er jeg ferdig med videreutdannelse og med det større fleksibilitet. Det blir bra. Jeg vil jo så gjerne ta i mot alle dere som ønsker å komme akkurat til meg for medisinsk yoga!

Tenk at det jeg brenner for får lov til å utgjøre en forskjell for så mange andre!

I går kveld ble jeg rørt igjen. Stadig kommer det noen gode ord min vei.

«Hei Monica. Jeg vil bare takke for en helt utrolig magisk yogatime i dag. Gjorde utrolig godt for kropp og sjel. Du gjør virkelig en forskjell. Tusen tusen takk.»

Det er akkurat dette som er min drivkraft. Det var derfor jeg valgte å utdanne meg til sykepleier en gang i tiden. Så ble jeg syk og valgte å bruke min utdannelse på en annen måte. Valget kunne ikke ha vært bedre.

Jeg er svært takknemlig.

Stadig klyper jeg meg i armen og setter ut ankeret via lange dype pust. Denne reisen vil jeg ha med meg. Hvert eneste sekund!

Ta i mot hva dagen gir deg!

Fra hjertet – Monica

Facebook

Hjemmeside

Hva gjøre når lyset truer med å slukne og lampepuss er vanskelig…

Stikkord

balanse, bevisstgjøring, coaching, egenomsorg, følelse, fibromyalgi, fokus, frykt, Gaia Balanse, glede, medisinsk yoga, selvfølelse, selvutvikling, smerte, stress, stressmestring, yoga

Kjære leser!

I gjennom de 2 1/2 årene jeg har vært så heldig å få ta i mot mange hundre mennesker her hos Gaia Balanse, har jeg ofte snakket om at vi alle har et eget indre lys som så veldig gjerne vil vise oss vår egen, sanne vei på livsreisen.

Den veien som er mot balanse, ro, harmoni, glede og alt vi ellers trenger for å ha det bra i det livet vi har fått lov til å ta plass i.

Om du leser dette, og har vært her, så vet du akkurat hva jeg snakker om. Helt siden jeg begynte å tenke på at jeg faktisk hadde en veiviser på innsiden, så har jeg kjent på at det er godt å hvile i akkurat den tanken. Jeg har i stadig større grad forstått at det er min jobb å pusse sot av lampen så lyset kan få skinne.

Ved å holde mitt eget indre lys tent vil det være mulig å hjelpe andre til å finne sitt. Akkurat det er en stor del av drivkraften bak Gaia Balanse.

Livet er ikke bare en rett strekning med god opplysning. Det hender det blåser kraftfullt og tåken kommer slik at det er vanskelig å se noe som helst. Med tåke og vind trues balansen og med det er det vanskeligere å både se og ta gode valg.

Mitt liv er også på den måten. For kort tid siden kom det storm og tåke kastet på meg og jeg ble brått ute av stand til å håndtere. Følelsesstormen var enorm og tok fra meg nattesøvn og det å kunne se klart. Det var 100km/t i kastene i hode og det første døgnet var både lange, dype pust, meditasjon og andre fantastiske verktøy, som jeg ellers gjør stor bruk av, krevende å gripe tak i.

Negative tanker kom togende ut fra busker og kratt og selv la jeg meg i baksetet i egen bil, holdt hendene over hode og håpet at stormen skulle løye – at jeg skulle våkne og finne at alt bare vare et mareritt.

Sånn er ikke livet.

Et sted på livsreisen har følgende setning kommet min vei: «Visdom og innsikt kommer som fra en tjener fra det uendelige….». Dette hentet fra en vakker meditasjon som vi bruker i medisinsk yoga.

Så sant det er. Visdom og innsikt kommer. Så også denne gangen. Den kommer stadig raskere.

Ut av tåke og storm kom jeg da jeg forstod at det var følelser fra barndommen som hadde veltet opp i meg. Det var ikke Monica i dag, 44 år, som håndterte. Det var Monica 9 år som reagerte. Følelser fra noe kraftfullt påvirkende som skjedde meg i mitt liv da, kom frem igjen. De ligger jo lagret og bare venter på å dukke opp.

Sånn er det. Vi rommer våre følelser. Da vi var omkring 11 år var vår modell av verden ferdig formet. Igjennom fosterliv og barndom har vi etablert mange følelser på innsiden. Disse ligger lagret i vårt ubevisste sinn. Når vi ser dette og ikke tillater oss å være i følelsen, og reagerer på den, gjør vi oss i stand til å håndtere på en helt annen måte. Stadig raskere!

Mye visdom og innsikt har blitt oss gitt på vår vei fra barndom til voksen alder. Om vi stopper følelsen og ser bak den, så finner vi svarene på hvorfor det ble så kraftfullt og med det gjør oss istand til å komme ut av den.

Hvordan stoppe følelsen? PUST noen dype pust og still deg spørsmål; Hva handler denne følelsen om? Når oppstod den første gangen? Hva er intensjonen og når ble den skapt? Trenger jeg den lenger? Er det meg i dag som reagerer nå, eller er det meg som barn som reagerer?

Jeg kom meg ut av tåkehavet og gnikket lampen kraftfullt da jeg omfavnet lille Monica og ga henne det hun trengte. Da lille Monica var 9 år flyttet hennes pappa og da hun var 11 år døde han brått i en bilulykke. Redselen for å bli forlatt ligger på innsiden. I dag trenger hun ikke å være redd for det lenger. Jeg er hos henne. Jeg gir henne all den omsorg hun trenger. Hun vil for alltid ha meg. Det holder.

Denne gangen tok det mye kortere tid å finne lyset igjen enn det har gjort tidligere i livet. Hadde det som nå skjedde skjedd for noe tid siden vet jeg at kroppen hadde gitt meg kraftfull beskjed om sin tilstedeværelse via symptomer på sykdom. Fibromyalgi symptomene jeg så godt kjenner til ville ha kommet tilbake. Det vet jeg. Det skjedde ikke nå. Søvnløs ja. Nedstemt ja. Tom ja. Redd ja. Ingen smerter.

Jeg gjorde min yoga hver dag og jeg omfavnet barnet. Jeg slipper aldri.

Gjør det du også.

Puss sot av lampen i dag! Jo flere som holder sitt eget indre lys tent, jo bedre blir det å være oss alle sammen!

Fra mitt hjerte til ditt – Monica

Facebook

Hjemmeside

Er du viktig nok?

Stikkord

balanse, bevissthet, coaching, fokus, healingmassasje, helse, medisinsk yoga, nlp, selvutvikling, valg

Kjære leser!

Er du viktig nok i ditt liv til å gi deg selv full og hel oppmerksomhet noen minutter hver dag? Hvor mange minutter kan du selv bestemme, men om du ikke svarer positivt på spørsmålet så kommer du neppe noen gang til å bevege deg i retning av det å ta deg selv på nok alvor til at du vil bevege deg fra bør og må til virkelig å skape endringer.

Ønsker du endringer? Ønsker du at noe skal være anderledes i det å være deg? Skulle du ønske at… og at… og absolutt akkurat det? Er det viktig nok for deg?

Hvis du tenker at du er viktig nok for deg, hvorfor sørger du da ikke for å gi deg selv det du ønsker? Hva skal til? Hvorfor står du i veien for deg selv?

Vet du at du bør og egentlig må, men alikevell ikke gjør? At du lar annet viktig, og mindre viktig, hindre deg? Lar tanken om at annet må komme først? At det er egoistisk å velge å sette seg selv først? At du kan gjøre det senere?

Er du viktig nok for deg i ditt liv? Hvem kan være mer viktig egentlig? Du kan ikke mestre å være så god du ønsker for andre rundt deg, i all evig tid, om du ikke tar vare på deg selv og sørger for at du har det du trenger. Det går bare ikke! Det blir stressrelaterte problemer et eller annet sted på veien der.

Jeg har stor glede av og føler meg dypt takknemlig og ydmyk for at jeg hver eneste uke tar i mot over 200 vakre sjeler her hos Gaia Balanse. Svært mange kommer for medisinsk yoga og avtaleboken er stappfull av avtaler om coaching og healingmassasje. Hver og en har noe til felles. De ønsker en endring.

For å få til endringer, selv når verktøykassen etterhvert blir stappfull, så er det helt nødvendig å ta seg selv på alvor. Sette seg selv i førersete og ta ansvar for egen glede, lykke, ro, harmoni, balanse og annet som er nødvendige helsefremmende ingredienser i livet. Det for egen del og for de menneskene man har rundt seg.

Du BØR velge å være viktig nok for deg i ditt liv. Du MÅ velge å være viktig nok for deg i ditt liv. VIL du velge det?

Skal du begynne akkurat nå?

Jeg heier!

Lag gyldne øyeblikk!

Varm hilsen Monica

Facebook

Hjemmeside

Vet du hvem du er?

Stikkord

antistress, avspenning, bevisstgjøring, bevissthet, coaching, egenomsorg, fibromyalgi, fokus, Gaia Balanse, selvfølelse, selvutvikling

Kjære leser!

Av og til tar livet vendinger som gjør at det skjelver i fundamentet slik at sprekker må få oppmerksomhet og arbeid må nedlegges i å finne ny støpemasse. Om du vet hva som er viktig for deg og hvorfor du reagerer som du gjør, er det straks enklere å håndtere.

Hva om det aldri har vært et godt fundament? Om det aldri har vært tilstrekkelig med solid og velfungerende støpemasse. Hva da? Hva om du egentlig ikke har et forhold til hvem du egentlig er? Hva du rommer? Hva som er viktig og slettes ikke forstår hvorfor du reagerer som du gjør? Ja…hva da? Hva om du ikke kjenner deg tilstrekkelig trygg i deg selv?

Ganske ofte møter jeg følgende utsagn «Jeg vet jo ikke hvem jeg er! Hva jeg liker, hva som er viktig for meg, hva som er årsaken til hvorfor jeg har tatt de valg jeg har tatt! Jeg vet ikke hva jeg vil!», når jeg sitter i samtaler med vakre sjeler som kommer for hjelp til å finne sin vei videre. Hjelp til å støpe sitt fundament. Hjelp til å skape et liv hvor det er godt å være. Hjelp til økt livskvalitet. Hjelp til bedre helse. Ja, du vet vel at alt henger sammen?

Her er det store områder å arbeide på, men skal vi komme noen sted i det hele tatt så tror jeg at noe av det første som må få fokus er ditt eget verdisystem. Selv når du ikke klarer å definere hva som er viktig for deg, så sitter ditt verdisystem i hele deg. Du styres av dine verdier – det som er viktig for deg. Dine verdier er avgjørende i forhold til hvordan du oppfatter, hvordan du reagerer og hvordan du agerer. De ligger der som en slags veiviser og til hjelp for deg, og det vil så absolutt være til stor nytte om du gjør deg kjent med dem! Dette fordi det gir deg forståelse og innsikt. Ikke minst i forhold til hvem du er og hva du har behov for.

Om du stiller deg selv følgende spørsmål: Hva er viktig for meg? Hvilke opplevelser/erfaringer har jeg hatt i mitt liv hvor jeg har reagert kraftfullt (positivt/negativt)? Hvorfor reagerte jeg? Ta frem penn og papir og la det som kommer til deg få plass på papiret. Still deg selv spørsmålene flere ganger og helt til du er sikker på at du har fått med deg alt. Er det noe mer som er viktig for meg? Er det noe mer som får meg til å reagerere, og hvis det er –  hvorfor?

Når alt du kommer på er vel notert så ser du nøye på verdiene og forsøker å rangere fra 1 og videre. Øverst skal stå det du kjenner/tenker/ser for deg at er det aller viktigste og deretter så godt du kan rangere nedover. Noen vil nok fremstå som omtrent like viktige og det er helt ok.

Min verdiliste ser slik ut (de 5 øverste):

Kjærlighet, Ro, Helse, Rettferdighet, Omsorg

Når jeg har kjærlighet, har jeg da også ro? Har jeg også helse? Rettferdighet? Omsorg? Når jeg har ro, har jeg da også helse? Når jeg har ro, har jeg også rettferdighet? Når jeg har rettferdighet, har jeg da også omsorg?

Alt henger sammen. Alt jeg trenger å gjøre er å holde fokus på det som er aller viktigst for meg. Kjærlighet. Ro. Tar jeg valg, håndterer livet ut fra disse to verdiene så har jeg alt jeg trenger. Opplever jeg noe jeg reagerer kraftfullt på, så har jeg forstått at det er fordi at mine grunnverdier røres ved.

Allerede som barn var dette tydelig. Lille Monica var mer enn tydelig angående rettferdighet. Jeg var ikke gamle jenta før jeg sa klart og tydelig i fra når jeg opplevde noe som i følge mine ressurser den gangen opplevdes som urettferdig. Stakar læreren på barneskolen….

Jeg utviklet en lav selvfølelse, et fundament med sprekker, fordi jeg ikke opplevde å motta/evne til å ta i mot den kjærligheten jeg hadde behov for. Det resulterte i en stemme som hele tiden minnet meg om at jeg ikke var god nok. Ikke verdig nok. Ikke bra nok. Mye som jeg i dag ser var kjærlighet, ble vridd til å ikke være det. Jeg evnet ikke å ta i mot. Ikke forstod jeg den gangen at jeg kunne velge å gi meg selv den kjærligheten jeg hadde behov for. For meg er det i dag en viktig nøkkel i denne setningen: «Jeg er. Jeg er bra nok. Akkurat som jeg er. Sånn er det!».

Jeg ble syk fordi jeg over flere år ikke tok ansvar for å gi meg tilstrekkelig ro og når kjærligheten – fundamentet – også sviktet så ble det umulig å stå på bena lenger. I dag ser jeg. Hode var over svært lang tid full av negative tanker. Kroppen signaliserte negative følelser og alt til sammen skapte så mye ubalanse i kroppen at sykdom var uungåelig. I dag er det en selvfølge for meg å ta vare på akkurat dette. Jeg gir meg selv så mye ro jeg må ha. Det betyr at jeg også må sette grenser både for meg selv og for andre. Jeg ser på andres valg på en annen måte, jeg flytter fokus til det som gir meg ro når hode er fullt av det motsatte, og tar valg som bidrar til at mitt behov for ro blir ivaretatt. Hva har da skjedd med helsa? Enormt. Det er også sånn at når skuldrene og nakken min i dag kommer og sier ifra, så vet jeg hvorfor. Jeg har en jobb å gjøre… kjærlighet via egenomsorg og som igjen gir meg ro.

Hvem er du? Hvorfor reagerer du som du gjør? Hva vil innsikt og forståelse gi deg? Om du ser sammenhengen og velger å ta ansvar for deg selv, hva får du da?

Det er en stor gave at jeg i dag får lov til å hjelpe svært mange til å komme på vei i sitt liv mot der det er godt å være. Der man vet hvem man er, hvorfor man reagerer som man gjør og hva som skal til for å skape de nødvendige endringer i tankemønstre og holde fokus! Der man tar bevisste valg og gir seg selv mulighet til å ha det bra og også være god for andre!

Tusen takk.

Varm hilsen Monica

Facebook

Hjemmeside

Livet handler om kjærlighet

Stikkord

bevisstgjøring, bevissthet, egenomsorg, fokus, frykt, kjærlgihet, mental tening, positivitet, selvfølelse, selvutvikling, tankens kraft, ubevissthet

Kjære leser!

En stor overskrift denne gangen. Den kan romme svært mye. Denne gangen tar jeg sats og dykker ned i begrepet betingelsesløs kjærlighet. Den kjærligheten som det er mulig å velge å gi fullstendig uten krav. Fullstendig uten forventning. Den kjærligheten som ligger der som en gedigen mulighet for oss alle sammen. Hele tiden. Jeg har nevnt dette i innlegg tidligere, men her får du noen flere tanker og refleksjoner omkring dette. Slik jeg ser det. Håper det kan gi deg noe!

I min verden starter det hele med bevisstgjøring på at det i første rekke handler om å gi seg selv denne kjærligheten. La den være kraft til å slippe prestasjonspresset for å være god nok. La den være tilstrekkelig slik at frykten for å ikke tilhøre eller bli utstøtt treffe oss som slag i ansiktet titt og ofte, ikke får overtaket. Viktigheten av å gi seg selv dette er av så stor betydning for deg, selvsagt, og for at du kan være god for andre! Du har behov for å stå trygt i deg selv, at din selvfølelse er uten sprekker, for at du virkelig kan skinne og lyse opp for både deg selv og andre. Med selvfølelsen i orden blir svært mye annet enklere.

Hvorfor tror du vi er så dyktige på å følge «saueflokken»? Alle vet jo hva som skjer med det sorte fåret? Eller? En sannhet med store modifikasjoner. Jeg er temmelig sikker på at mange sorte får har etablert et fundament som er sikkert som fjell. Kun ved å bruke sementen som heter – Jeg er! Jeg er god nok som jeg er! Sånn er det!

Siden frykten for å ikke tilhøre og bli akseptert ligger så sterkt i oss, så blir det viktig å være bevisst på at den nødvendige påfyllingen av kjærlighet er noe vi kan gi oss selv hele tiden. Helt uten betingelser. Du er! Du er bra nok! Sånn er det!

Jeg har en lang fortid med prestasjonsprinsessen sterkt til stede. Jeg har jaget meg selv i åresvis med fanden i helene. Fanden som ropte til meg at jeg ikke var god nok. At jeg stadig kunne gjøre det bedre. At jeg måtte mer og burde mer. I den senere tid har jeg forstått hvor det hele ble skapt. Det i en episode da jeg var ca 7 år. En episode som jeg i dag kan forklare med helt annen innsikt og forståelse enn det jeg var i stand til den gangen. En episode som slettes ikke hadde fått betydning i dag, men som den gangen det skjedde virkelig fikk stor konsekvens. En episode som lot 7 år gamle Monica virkelig bli preget av en følelse av å være utstøtt. Ikke verdig. Ikke verdig å bli elsket av den som betydde aller mest for meg.

I mitt ubevisste sinn ble denne episoden lagret og i mange år ble jeg påminnet det sinnet mitt hadde tolket det til å bli. En sannhet som slettes ikke var det, det ser jeg i dag, men som like fullt fikk bli en sannhet i mange mange år til.

I dag ser jeg det hele med de ressursene jeg har som 43 år gammel Monica. Det endrer «sannheten» som er lagre. Så kraftfull endring at alle de gamle mønstrene omkring dette er borte. De gangene jeg får noe opp i bevisstheten som handler om gammelt grums, kommer det automatiske svar til meg selv. Svaret er alltid – du er bra nok akkurat som du er! I deg har du alt du trenger!

Betingelsesløs kjærlighet.

Hva skjer om vi gir andre det samme? Om vi møter andre med denne muligheten langt fremme i bevisstheten? Om vi, når vi kjenner at vi reagerer på andres adferd på en slik måte at vi får negative tanker i hode, eller kjenner en følelelse som ikke er god for oss, velger å hente frem mulighetene til å velge ubetinget kjærlighet? Hva skjer med tanken og følelsen?

Jeg vet hva som skjer og endringen er av stor positiv betydning.

Livet handler om kjærlighet. Hva får du om du velger å holde bevisstheten rettet mot dette? Frihet? Ro? Harmoni? Balanse? Glem ei heller at det også har kraftfull betydning for helsen din…. ❤

Takknemlig hilsen fra hjerte, Monica

Hjemmesiden til Gaia Balanse

Gaia Balanse på Facebook

En PustePausePinse!

Stikkord

coaching, fokus, glede, hvile, medisinsk yoga, pusten, ro, selvutvikling, takknemlighet, tankemønstre

Kjære leser!

Jeg rakk aldri å tusle innom og ønske deg en riktig god pinse! Håper at du også har laget deg gode dager og spesielt om du hadde behov for det, så håper jeg at du har hatt en deilig pustepause denne pinsen!

Min pinse har vært med fokus på nettopp pause. Pustepause. Det ble å reise bort et par døgn og ikke med elektronikk på slep. Valgte bort tilgjengelighet mot tilstedeværelse. Ikke tilstedeværelse for alt og alle, men for Monica så ofte jeg fikk sjansen. Det handlet om å velge det jeg lærer bort fremst i eget liv.

Velger du å gi deg selv det du trenger?

Jeg trenger; Glede, takknemlighet, omsorg (egenomsorg), kjærlighet og foran alt står RO. Når jeg sørger for roen faller det meste annet på plass.

Denne helgen har jeg jaktet på RO. Denne nødvendige roen får jeg på ulike måter. Fokus på glede og takknemlighet kan alltid brukes som bidrag til ro. Pusten er alltid en bestevenn for å etablere roen og det å bare være. Være i pusten. Være i kroppen.

I to døgn har jeg befunnet meg på Color Line`s Color Fantasy. Oslo – Kiel. Jeg har sluppet å sette sjøben for sjøen var fantastisk stille hele turen, og jeg har heller ikke hatt land under føttene disse 48 timene. Helt bevisst. Jeg har til tider vært midt i store menneskemengder, men overhode ikke til stede mentalt. Jeg har smilt til alt og alle fordi jeg vet at det å smile gjør meg godt. At det har ringvirkninger til de jeg treffer på min vei er selvsagt også svært hyggelig. På et tidspunkt smilte jeg så mye til damen som skulle få lov til å selge meg en ny nattkrem at hun glemte å ta betalt for kremen jeg valgte. Selvsagt smilte jeg litt til og gjorde opp for meg. 😉

Ved utseiling fra Kiel fant jeg en plass ute på dekk, hvor alle andre også oppholdt seg. Alt man naturlig sitter på var opptatt, men jeg valgte som noen andre som hadde satt seg ned rundt forbi hvor det var mulig. I meditasjonsstilling satt jeg med øynene igjen og ansiktet vendt mot solen. Det var mye som foregikk rundt meg, men jeg trakk meg tilbake i min egen verden. I pusten. Bare være. Lytte til pusten. Dyp, rolig pust. Nytelse å få kjenne på reaksjonen i kroppen. Så avslappet ble jeg at jeg sovnet der jeg satt og våknet av at en dame kom og sa; «Unnskyld, her har du litt papir. Beklageligvis så forsvant litt av skummet på kaffen til mannen min med vinden og landet på ditt lår!»  Jeg ble brått trukket ut av min pustepause og forstod ikke stort før jeg kikket på låret mitt som var flekkete av kaffeskum. Damen hadde bekymringsrynke i pannen, men pustet lettet ut når jeg tok i mot papiret med et smil og tok meg i å si; «Så snill du er som hentet papir til meg! Tusen takk!»

Dette ble en PustePausePinse som ga meg mye. Ikke minst MYE PUST! Og med det – bare være. Det er jammen lite som er viktig annet enn det som bidrar til RO. Blant annet er det absolutt ikke viktig at kroppen min ikke likte sengen jeg skulle skape søvn i. Det som var viktig var at jeg fikk enda mer tid til å nyte stillhet, meditasjon og ro når jeg ikke fikk sove!

Nå er jeg klar for noen uker med alt som bidrar til Glede og Takknemlighet før en ny pustepause venter i deilige ferieuker!

Gyldne øyeblikk kan lages ustanselig. Tusen takk for det!

Gleder meg til å se alle dere som tar turen innom Gaia Balanse i dagene som kommer. Enten det er for healingmassasje, coaching, gongbad eller medisinsk yoga!

 

Varm hilsen fra hjerte, Monica

http://www.gaiabalanse.no

https://www.facebook.com/pages/Gaia-Balanse-as/436721119722976

 

Akkurat passe er bra nok!

Stikkord

energi, fokus, forvetninger, hygge, juleforberedelser, livsglede, stress, utmattelse

Kjære leser!

I dag er det akkurat 1 måned til vi ringer julen inn. Mange av oss er passe svette i pannen og deiser ned på stolen når julematen (og alt det andre) som vi har planlagt, handlet, håndtert og fikset med over en viss tid endelig er på bordet. Nå skal det nytes, koses og hygges over alle nytelser og hyggelser!

Huset er shinet og det er kosefaktor i en hver krok. Ingenting er overlatt til tilfeldighetene og alt som er «viktig» er blitt tatt omhyggelig hånd om.

MEN…. hvordan er det å være deg? Er det med nytelse og gyldne øyeblikk du har ordnet til det hele? Hvis så er – så er det supert. Da har du passet på å gripe tak og bruke førjulshyggen til påfylling og glede! Fokus har vært på det som gleder deg og det gjør godt! Om ikke, vel. Da er jeg bittelittegranne bekymret for deg. Da har stressfaktoren vært høy og det gjør deg ikke godt. Da vil jeg anbefale deg å ta noen grep…flytte fokus og passe på å fylle på med det du trenger for å også kunne skap en god jul for både deg og de du er glad i!

Akkurat passe er bra nok! Hva i alle dager mener jeg med det?

Hva er akkurat passe? Hvem skal definere hva som er nettopp akkurat passe? Hvem setter rammene og hva skal innholdet være?

Svaret er – DU. DU kjære leser. Du er ansvarlig. Du kan gjøre prioriteringer og rette fokus mot det som virkelig er viktig og styre mot det når mye annet forsøker å gripe tak. Du bestemmer! Det er fint det, ikke sant?

Hvor mye energi kan du frigjøre om du velger at rammene skal være anderledes enn de du har satt opp i dag? Hva vil du ha i livet ditt? Glede? Om du sørger for mest mulig glede, har du da mer energi? Har du også mer livsglede og livskvalitet?

Kanskje har du områder i denne førjulstiden som du kan gjøre noen nye prioriteringer på hvis du velger å tenke at akkurat passe er bra nok?

Jeg er igang med min prioriteringsliste og den ser veldig anderledes ut enn den gjorde for bare 1 år siden. Det vil medføre at jeg ikke deiser ned på stolen til julemiddagen dette året og bare lengter mot at kvelden skal ta slutt så jeg kan lande i sengen med hode på puten lengtende etter en god natt søvn…helst til de neste juledagene også er over, for da blir jo livet mer normalt igjen…. med mindre krav, rammer, forventninger og alt annet som jeg tidligere var styrt av. Det er jeg ikke lenger. For en lettelse! Akkurat passe er godt nok! Det blir jul i år også selv med den innstillingen og med det en absolutt god jul både for mine kjære og meg selv. Jeg kan bare være. Det er bra nok.

Hvilke rammer kjenner du at du har et ønske om å flytte litt på?

Varm hilsen fra hjerte, Monica

http://www.gaiabalanse.no

https://www.facebook.com/pages/Gaia-Balanse-as/436721119722976?fref=ts