Hva gjøre når lyset truer med å slukne og lampepuss er vanskelig…

Stikkord

balanse, bevisstgjøring, coaching, egenomsorg, følelse, fibromyalgi, fokus, frykt, Gaia Balanse, glede, medisinsk yoga, selvfølelse, selvutvikling, smerte, stress, stressmestring, yoga

Kjære leser!

I gjennom de 2 1/2 årene jeg har vært så heldig å få ta i mot mange hundre mennesker her hos Gaia Balanse, har jeg ofte snakket om at vi alle har et eget indre lys som så veldig gjerne vil vise oss vår egen, sanne vei på livsreisen.

Den veien som er mot balanse, ro, harmoni, glede og alt vi ellers trenger for å ha det bra i det livet vi har fått lov til å ta plass i.

Om du leser dette, og har vært her, så vet du akkurat hva jeg snakker om. Helt siden jeg begynte å tenke på at jeg faktisk hadde en veiviser på innsiden, så har jeg kjent på at det er godt å hvile i akkurat den tanken. Jeg har i stadig større grad forstått at det er min jobb å pusse sot av lampen så lyset kan få skinne.

Ved å holde mitt eget indre lys tent vil det være mulig å hjelpe andre til å finne sitt. Akkurat det er en stor del av drivkraften bak Gaia Balanse.

Livet er ikke bare en rett strekning med god opplysning. Det hender det blåser kraftfullt og tåken kommer slik at det er vanskelig å se noe som helst. Med tåke og vind trues balansen og med det er det vanskeligere å både se og ta gode valg.

Mitt liv er også på den måten. For kort tid siden kom det storm og tåke kastet på meg og jeg ble brått ute av stand til å håndtere. Følelsesstormen var enorm og tok fra meg nattesøvn og det å kunne se klart. Det var 100km/t i kastene i hode og det første døgnet var både lange, dype pust, meditasjon og andre fantastiske verktøy, som jeg ellers gjør stor bruk av, krevende å gripe tak i.

Negative tanker kom togende ut fra busker og kratt og selv la jeg meg i baksetet i egen bil, holdt hendene over hode og håpet at stormen skulle løye – at jeg skulle våkne og finne at alt bare vare et mareritt.

Sånn er ikke livet.

Et sted på livsreisen har følgende setning kommet min vei: «Visdom og innsikt kommer som fra en tjener fra det uendelige….». Dette hentet fra en vakker meditasjon som vi bruker i medisinsk yoga.

Så sant det er. Visdom og innsikt kommer. Så også denne gangen. Den kommer stadig raskere.

Ut av tåke og storm kom jeg da jeg forstod at det var følelser fra barndommen som hadde veltet opp i meg. Det var ikke Monica i dag, 44 år, som håndterte. Det var Monica 9 år som reagerte. Følelser fra noe kraftfullt påvirkende som skjedde meg i mitt liv da, kom frem igjen. De ligger jo lagret og bare venter på å dukke opp.

Sånn er det. Vi rommer våre følelser. Da vi var omkring 11 år var vår modell av verden ferdig formet. Igjennom fosterliv og barndom har vi etablert mange følelser på innsiden. Disse ligger lagret i vårt ubevisste sinn. Når vi ser dette og ikke tillater oss å være i følelsen, og reagerer på den, gjør vi oss i stand til å håndtere på en helt annen måte. Stadig raskere!

Mye visdom og innsikt har blitt oss gitt på vår vei fra barndom til voksen alder. Om vi stopper følelsen og ser bak den, så finner vi svarene på hvorfor det ble så kraftfullt og med det gjør oss istand til å komme ut av den.

Hvordan stoppe følelsen? PUST noen dype pust og still deg spørsmål; Hva handler denne følelsen om? Når oppstod den første gangen? Hva er intensjonen og når ble den skapt? Trenger jeg den lenger? Er det meg i dag som reagerer nå, eller er det meg som barn som reagerer?

Jeg kom meg ut av tåkehavet og gnikket lampen kraftfullt da jeg omfavnet lille Monica og ga henne det hun trengte. Da lille Monica var 9 år flyttet hennes pappa og da hun var 11 år døde han brått i en bilulykke. Redselen for å bli forlatt ligger på innsiden. I dag trenger hun ikke å være redd for det lenger. Jeg er hos henne. Jeg gir henne all den omsorg hun trenger. Hun vil for alltid ha meg. Det holder.

Denne gangen tok det mye kortere tid å finne lyset igjen enn det har gjort tidligere i livet. Hadde det som nå skjedde skjedd for noe tid siden vet jeg at kroppen hadde gitt meg kraftfull beskjed om sin tilstedeværelse via symptomer på sykdom. Fibromyalgi symptomene jeg så godt kjenner til ville ha kommet tilbake. Det vet jeg. Det skjedde ikke nå. Søvnløs ja. Nedstemt ja. Tom ja. Redd ja. Ingen smerter.

Jeg gjorde min yoga hver dag og jeg omfavnet barnet. Jeg slipper aldri.

Gjør det du også.

Puss sot av lampen i dag! Jo flere som holder sitt eget indre lys tent, jo bedre blir det å være oss alle sammen!

Fra mitt hjerte til ditt – Monica

Facebook

Hjemmeside

Bare fiks meg!

Stikkord

balanse, behandlinger, bestevenn, bevisstgjøring, bevissthet, frykt, Gaia Balanse, medisinsk yoga, mediyoga, mental trening, smerte, sykdom, ubalanse

Kjære leser!

Da jeg var 11 år fikk jeg henvisning til fysioterapeut for første gang. Min nakke og mine skuldre var svært plagsomme. Det var smerter konstant. Jeg sov dårlig og jeg hadde til tider vanskelig for å konsentrere meg om skolearbeidet.

Jeg kan huske at jeg fikk varmebehandling og massasje. I tillegg ble jeg vist noen øvelser jeg skulle gjøre. Tok jeg ansvar for å gjøre dem? Nei.

Etter flere runder med 10-12 behandlinger hos fysioterapeut, uten varig effekt, var min kjære farmor fortvilet på mine vegne. Jeg var blitt eldre og ikke med det bedre. Før jeg var 14 år hadde jeg opplevd flere store traumer i mitt liv og kroppen ropte. Farmor tok meg med til en kiropraktor for behandling. Der var jeg også flere ganger. Lindring, ja. Absolutt. Varig? Nei. Absolutt ikke.

I årene som fulgte ble det gjentatte besøk hos ulike tilbydere, men ble jeg friskere? Nei.

I dag vet jeg hvorfor. Det er i dag åpenbart for meg. Det var INGEN som stilte spørsmål om hvorfor Monica hadde så mye smerter. Nakke, skuldre og korsryggsmerter var dagligdags. Menstruasjonsmertene var så voldsomme at jeg var sofaliggende flere dager hver måned. Hodepine var helt vanlig. Jeg hadde også svært  tøffe fødsler, alle 4 på ulikt vis. Jeg selv har ikke sett sammenhengen før nylig. Kunnskap og visdom har kommet på plass. Dette via den medisinske yogaens syn på sykdom og hvordan alt henger sammen. Livets påkjenninger preger. Det skaper blokkeringer som i sin tur kommer til uttrykk via vår fysiske kropp.

Ingenting får en varig endring før årsaken til ubalansen er rettet opp. Dette er så sant! Om vi ikke stiller spørsmål som leder oss til hva som er grunnen, så kommer vi ikke lenger.

Sist høst kom det frem i media via personer høyt oppe i helsesystemet at mange de møter i sitt virke har en forventning om å få hjelp via piller, sprøyter eller operasjon om de får foreslått andre løsninger.

Fra min modell av verden vil det gagne alle til det beste om vi våger å rette lyset mot årsaken til hvorfor kroppen vår roper. Det er alltid en årsak…

Hvis vi vet grunnen, kan vi også begynne å ta grep for å endre. Da vil kroppen respondere. Kropp og sinn henger like nøye sammen som natt og dag.

I dag er jeg takknemlig for alt som er vært. Det gjør at jeg kan møte andre på en bedre måte enn om jeg ikke hadde hatt min historie. Det er en gave.

Alle smerter er borte. Nakke og skuldre har ikke lenger behov for å si i ifra.

Fra hjerte – Monica

Facebook

Hjemmeside

Fra frykt til stadig mer trygghet

Stikkord

antistress, balanse, bevisstgjøring, bevissthet, coaching, endring, energi, frykt, gongbad, medisinsk yoga, nlp, selvfølelse, selvutvikling, trygghet, valg, yoga

Kjære leser!

Hva har skapt frykten? Hvorfor ble det sånn at det som en gang ble skapt skulle få så sterke røtter og stadige tilbakevendende mønstre?

Det har vært spennende dager for meg i en lang periode. I høst har det både vært spennende og temmelig ekstra hektisk da jeg har «dyttet inn» videreutdanning(er) i tillegg til full drift av Gaia Balanse. La meg med en gang berolige deg; «Jeg er ikke sliten, og har absolutt ingen vegg i sikte!». Det har blitt så mye ro i denne kroppen og i dette sinnet, at balansen blir svært godt ivaretatt. Det har vært helt riktig å velge videreutdanning nå, og jeg er takknemlig for at jeg stadig er på vei og får lov til å lære bort så mye til så mange.

Den ene utdanningen jeg har startet på denne høsten varer ut neste år, så veien er spennende og lang enda. Det er en reise på det indre plan som er magisk i tillegg til svært mye mer. Lærer- og terapeut i medisinsk yoga er hva jeg kan tittelere med meg når vi møter julen igjen om et år. Frem til da er det mye som skal på plass. Blant annet skal det ryddes opp i svært mange gamle mønstre!

Det er dette jeg vil dele med deg i denne innlegget. I yogisk perspektiv så skapes frykt tidlig i vårt liv. Helt avgjørende er perioden fra da du lå i din mamma sin mage, og frem til du var til og med 3 år. Da du lå i mors mage var det hennes følelsesliv du ble preget av. Hvordan hun hadde det da hun bar deg fikk betydning.  Fra da, og resten av denne sårbarhetsperioden, så var trygghet og stabilitet nøkkelfaktorer. Jo mer utrygghet, jo flere blokkeringer ble preget i deg. Frykten ble skapt og senere har den gjort seg gjeldende på ulike måter.

Jeg tenker ofte på ulike matregimer som har vært i bruk opp igjennom årene. F.eks at det i lenger tid var slik at barnet kun skulle ha mat hver 4. time. Det selvom det skrek seg både rød og blå i tiden mellom. Jeg tenker også ofte på tanken om at spedbarnet kunne bli bortskjemt om det ble båret på, bysset med og gitt for mye nærhet. Det var i perioder bedre å la barnet skrike. Hjelpes meg… det lille barnet hadde ikke på det tidspunktet ressurser til å kunne forstå at det måtte vente, sysselsette seg selv, finne ro eller være tolmodig! Velmenende intensjon fra voksenverden som hadde kilde i seg til å skape mye utrygghet og som senere har ligget der på lur og preget….

Jeg har i hele mitt liv til tider vært styrt av denne frykten. Frykt for å ikke være god nok. Frykt for å ikke bli akseptert. Frykt for å ikke bli likt, eller tilhøre. Jeg ble en prestasjonsprinsesse som gjorde, og det til det fulle, men som aldri kjente på glede ved det. Jeg kunne alltid gjøre noe bedre. Det ble ikke bra nok. Fikk jeg ros og gode ord, så var det vanskelig å ta det i mot som en sannhet. De sa det bare for å være hyggelig…. osv. Jeg var også alltid «føre var», det kunne ikke vare… Jeg hadde ikke tro på at det gode som skjedde, kunne forbli. Jeg var alltid på to stive ben i påvente av en ny nedtur… Mangel på selvfølelse.

Plutselig for et par uker siden så jeg dette tydelig. Jeg har gjort min hjemmelekse som har blitt meg gitt på utdanningen og yogaens kraft er enorm. Nå var tiden inne for enda mer innsikt. Under en lenger meditasjon kom det til meg: «Du har ikke feiret suksessen med Gaia Balanse fordi du er klar for nedturen!»

Der og da kom tårene.

Jeg hadde ikke sett dette, men det er helt sant. Det er helt sant at jeg ikke på noe tidspunkt har feiret noe som helst. Jeg har av egen kraft og tro bygget opp noe helt fra bunnen. Noe som «tok av» etter kun kort tid og som allerede 1. driftsår gikk med overskudd. 2. driftsår, som snart er slutt, viser en doblet omsetning og enda større overskudd. Javisst kunne jeg ha tatt ut mer lønn (jeg holder meg til min sykepleierlønn), men jeg har overhode ingen motivasjon i pengene. Suksess kan måles på flere måter. Penger, er en ting. Tall er tall. Noe helt annet er det faktum at så mange mennesker ønsker å komme for tjenestene. Fulle kurs i medisinsk yoga og da ikke 1 kurs, men 10.  Setter jeg opp GongBad så kommer vakre sjeler helt fra Oslo! Jeg får stadig nyte fantastiske møter med mennesker som ønsker hjelp til å finne sin vei via min funksjon som NLP coach. At jeg også får gleden av å gi så mange noe helt spesielt via healingmassasje, er for meg eventyr. Mange etterspør flere foredrag, noe jeg ønsker å gjøre mer av, og jeg får stadig vekk gleden av å spre mediyoga til nye grupper både på arbeidsplasser og overfor barna våre.

På tross av alt dette har jeg altså ikke på noe tidspunkt feiret. Jeg har latt det gamle fryktmønstre få være på plass. Jeg er klar for nedturen. Den begrensende tanken – apekatten – sier; «Det kan jo ikke vare vet du, Monica. Det kan virkelig ikke det. Hva skal du gjøre da?!!!».

Når jeg så dette kom tårene. Det ble sterkt. Det å få innsikten gjør det mulig å jobbe med det og som et ledd i dette så valgte jeg å dele det med en av «mine» yogaklasser. Det ble sterkt da det ble sagt. Der og da var apekatten kastet ut av bokseringen. Nå ligger den til beskuelse samtidig som jeg øver meg på å feire. Øver meg på å stadig kvitte meg med gamle mønstre. Trekke dem frem i lyset og som du vet, så forsvinner alle spøkelser når lyset kommer på. Den medisinske yogaen hjelper meg på reisen. Løser opp i blokkeringer. Skaper trygghet.

Jeg tar andre valg nå. Feiring skal det bli og det skal skje med mine fem barn. Jeg velger meg en helt spesiell dag. I mellomtiden skal jeg lage meg små fester hver eneste dag.

Gjør det du også.

Fra mitt hjerte til ditt

Monica

Facebook

Hjemmeside

Livet handler om kjærlighet

Stikkord

bevisstgjøring, bevissthet, egenomsorg, fokus, frykt, kjærlgihet, mental tening, positivitet, selvfølelse, selvutvikling, tankens kraft, ubevissthet

Kjære leser!

En stor overskrift denne gangen. Den kan romme svært mye. Denne gangen tar jeg sats og dykker ned i begrepet betingelsesløs kjærlighet. Den kjærligheten som det er mulig å velge å gi fullstendig uten krav. Fullstendig uten forventning. Den kjærligheten som ligger der som en gedigen mulighet for oss alle sammen. Hele tiden. Jeg har nevnt dette i innlegg tidligere, men her får du noen flere tanker og refleksjoner omkring dette. Slik jeg ser det. Håper det kan gi deg noe!

I min verden starter det hele med bevisstgjøring på at det i første rekke handler om å gi seg selv denne kjærligheten. La den være kraft til å slippe prestasjonspresset for å være god nok. La den være tilstrekkelig slik at frykten for å ikke tilhøre eller bli utstøtt treffe oss som slag i ansiktet titt og ofte, ikke får overtaket. Viktigheten av å gi seg selv dette er av så stor betydning for deg, selvsagt, og for at du kan være god for andre! Du har behov for å stå trygt i deg selv, at din selvfølelse er uten sprekker, for at du virkelig kan skinne og lyse opp for både deg selv og andre. Med selvfølelsen i orden blir svært mye annet enklere.

Hvorfor tror du vi er så dyktige på å følge «saueflokken»? Alle vet jo hva som skjer med det sorte fåret? Eller? En sannhet med store modifikasjoner. Jeg er temmelig sikker på at mange sorte får har etablert et fundament som er sikkert som fjell. Kun ved å bruke sementen som heter – Jeg er! Jeg er god nok som jeg er! Sånn er det!

Siden frykten for å ikke tilhøre og bli akseptert ligger så sterkt i oss, så blir det viktig å være bevisst på at den nødvendige påfyllingen av kjærlighet er noe vi kan gi oss selv hele tiden. Helt uten betingelser. Du er! Du er bra nok! Sånn er det!

Jeg har en lang fortid med prestasjonsprinsessen sterkt til stede. Jeg har jaget meg selv i åresvis med fanden i helene. Fanden som ropte til meg at jeg ikke var god nok. At jeg stadig kunne gjøre det bedre. At jeg måtte mer og burde mer. I den senere tid har jeg forstått hvor det hele ble skapt. Det i en episode da jeg var ca 7 år. En episode som jeg i dag kan forklare med helt annen innsikt og forståelse enn det jeg var i stand til den gangen. En episode som slettes ikke hadde fått betydning i dag, men som den gangen det skjedde virkelig fikk stor konsekvens. En episode som lot 7 år gamle Monica virkelig bli preget av en følelse av å være utstøtt. Ikke verdig. Ikke verdig å bli elsket av den som betydde aller mest for meg.

I mitt ubevisste sinn ble denne episoden lagret og i mange år ble jeg påminnet det sinnet mitt hadde tolket det til å bli. En sannhet som slettes ikke var det, det ser jeg i dag, men som like fullt fikk bli en sannhet i mange mange år til.

I dag ser jeg det hele med de ressursene jeg har som 43 år gammel Monica. Det endrer «sannheten» som er lagre. Så kraftfull endring at alle de gamle mønstrene omkring dette er borte. De gangene jeg får noe opp i bevisstheten som handler om gammelt grums, kommer det automatiske svar til meg selv. Svaret er alltid – du er bra nok akkurat som du er! I deg har du alt du trenger!

Betingelsesløs kjærlighet.

Hva skjer om vi gir andre det samme? Om vi møter andre med denne muligheten langt fremme i bevisstheten? Om vi, når vi kjenner at vi reagerer på andres adferd på en slik måte at vi får negative tanker i hode, eller kjenner en følelelse som ikke er god for oss, velger å hente frem mulighetene til å velge ubetinget kjærlighet? Hva skjer med tanken og følelsen?

Jeg vet hva som skjer og endringen er av stor positiv betydning.

Livet handler om kjærlighet. Hva får du om du velger å holde bevisstheten rettet mot dette? Frihet? Ro? Harmoni? Balanse? Glem ei heller at det også har kraftfull betydning for helsen din…. ❤

Takknemlig hilsen fra hjerte, Monica

Hjemmesiden til Gaia Balanse

Gaia Balanse på Facebook