Fra og med du!

Stikkord

drømmer, kjærlighet, kraft, målbevissthet, motivasjon, selvfølelse, selvutvikling, styrke

Kjære leser!

Har du noen gang ønsket å være mer enn det du tror du er? Har du noen gang lurt på hva de som har våget å ta steget mot det å virkeliggjøre drømmer har gjort bruk av? Eller de som bryter seg løs fra noe som for andre kan virke som rene galskapen å gjøre nettopp det fra? Hva får noen til å gå for det som er drømmen hvor andre hindrer seg selv? Hva skal til?

Står du i startgropen for å bli mer enn du tror du er? Da kan det hende at du får noen innspill her:

Det begynner med kjærlighet og det å ta den kraften på alvor. Det å lytte til seg selv og tro på det som finnes der inne. Stå for det man tror på selvom andre skulle ha andre meninger. Det å ta seg selv på alvor. Hvis du ikke har tro på at du er verd det å gi deg selv betingelsesløs kjærlighet, er det nærmest umulig å bevege seg dit man vil. Kjærligheten er kraften som også fører deg fremover til dine mål.

1. Ta deg selv på alvor! Det kan være bra å lytte til andres innspill og tanker, det å ta andre på alvor, men det som til syvende og sist må veie tyngst er det du selv kjenner er rett. Det er du som må sitte på det siste og tellende mandatet! Det er kun du som kan gi et hvilket som helst prosjekt vinger. Det begynner fra og med du!

2. Finn noe å elske! Den som elsker begynner å lengte og den lengselen trekker mot det å begynne å planlegge. Elsker du noe tilstrekkelig at du våger å satse stort og eventuelt utsette deg for tap? Ja, det er nødvendig. Kjærligheten gjør deg istand til å tro på og gå for det du ønsker. Det finnes ikke et alternativ. Kjærligheten gir deg svar på hvorfor du skal gjøre det du brenner for! Spør deg selv om hvor ditt hjerte befinner seg. Du må elske det!

3. Sørg for at du har noe å tape! La det koste noe. Det er dette som får deg til å orke å trekke deg selv opp av leira når du opplever at du sitter fast. Det er dette som gjør at du hele tiden finner ekstra energi og nye løsninger. Det får deg til å kjempe videre!

4. Sørg for at du lærer noe av den motgangen du møter på veien. All motgang kommer for å gi deg mulighet til å vokse.

5. Hold hele tiden fokus på hva målet er. Hva vil det gi deg å komme i mål? Hva representerer målet som du så gjerne vil ha? Del målet opp i delmål og hold hele tiden fokus.

Et punkt til for dere som ønsker endring som har med jobb å gjøre:

6. Slutt å snakke om jobben som jobb! For den som elsker, som har alt å tape eller ingenting å tape, vil det ikke lenger hete jobb. Den gjør det som må gjøres og det finnes ikke noe annet man heller ville ha gjort. Man har både ork og tid. Det er livet og interessen. Det får bli en livsstil. Tanken på hva man ellers skulle ha gjort kjennes helt absurd. Det handler om å slutte å gå til jobben!

Det handler om deg. Fra og med du!

Jeg heier!

Varm hilsen Monica

Facebook

Hjemmeside

Foredrag 28.april 2014. Fra Prestasjonsprinsesse til styrke, trygghet og ro.

Stikkord

egenomsorg, fibromyalgi, foredrag, kjærlighet, selvfølelse, selvutvikling, smerter, stress

Kjære leser!

Den 28.april er det igjen tid for foredrag hos Gaia Balanse. Denne gangen holder jeg et foredrag som er direkte basert på min egen historie. Jeg, Monica, besøkte fysioterapeut som 12 åring på grunn av vonde skuldre og nakke. Som 13 åring var jeg blitt kjent med profesjonen kiropraktor på grunn av en konstant smerte i korsryggen. Da hadde jeg hatt uro, søvnproblemer i perioder og konsentrasjonsvansker allerede i noe tid.

Hadde noen stilt spørsmålet HVORFOR og valgt å gå på en vei sammen meg tuftet på genuin omsorg, kjærlighet og helhetlig tenkning, så vet jeg at historien hadde blitt en annen enn den som ble. Min historie. Hva var egentlig grunnen til at jeg fikk disse problemene i så ung alder? I dag vet jeg det.

Prestasjonsprinsessen ble vekket tidlig i meg. Det ble en kilde til det å bli sett. Noe jeg så sårt trengte og som jeg fikk, men ikke fra de menneskene som ville ha utgjort en forskjell. Prestasjonsprinsessen ble holdt i livet i mange, mange år og hun fikk mye næring via dårlig selvfølelse og utrygghet. Jeg lot henne skinne. Utad var jeg «den som klarte alt» og inni meg var jeg liten og sjelven. En liten jente som ikke ble sett, ikke forstått og som ikke hadde en genuin opplevelse av å være verd å bli glad i.

Mange år og mange opplevelser ble meg gitt. Jeg kjempet og sloss. Pusset på prinsessen så mye jeg kunne og holdt det gående med rovdrift og det på en sprukken grunnmur, eller rettere sagt.. huset stod på noe som slettes ikke kan karakteriseres som grunnmur.

Det gikk som det måtte gå. Jeg ble, som lyn fra klar himmel, ute av stand til å komme meg på jobb som sykepleier. Et arbeid jeg elsket, men kroppen ville ikke mer. Veien ut av mørke ble lang. Fibromyalgi ble skrevet i pannen min.

Jeg ønsker å dele i håp om at mine erfaringer skal være til inspirasjon og læring for deg. Jeg fant det verktøyet som må til. Den helhetlige tankegangen som må være på plass. Jeg støpte grunnmur og bedriver konstant vedlikehold. Det gir meg i dag den indre roen, tryggheten og styrken som gjør at jeg kan bare være… den jeg er… og den jeg er, er bra nok. Skriften i pannen er borte. Ingen symptomer er igjen i meg.

Vil du komme? Du er varmt velkommen!

Mandag 28.april 2014 klokken 18.30 – 21.00

Sted: Gaia Balanse, Violgata 3a 1776 Halden.

Påmelding er bindende og nødvendig. Pris: 250,- Meld deg på her: Sms 905 25 758 eller Epost: post@gaiabalanse.no

Jeg gleder meg til denne kvelden.

Varm hilsen Monica

http://www.gaiabalanse.no

https://www.facebook.com/pages/Gaia-Balanse-as/436721119722976

 

 

 

Kjære alle mødre!

Stikkord

egenomsorg, fibromyalgi, ivaretakelse, karusell, kjærlighet, morsdag, tilstedeværelse, trygghet

Gratulerer så mye med morsdagen!

Jeg håper du både har fått og gitt deg selv litt ekstra oppmerksomhet i dag. Du fortjener det! Både det ene og det andre og ihvertfall det siste.

I min jobb er jeg så heldig å få møte mange mødre. I tillegg har jeg venninner som er mødre, jeg har selv en mor og jeg er mor for 5 barn. Morsrollen tror jeg at jeg kjenner ganske godt etterhvert.

Morsrollen kommer i uendelige utgaver, den er fleksibel og foranderlig. Fra mild som en vakker vårdag til sorgtung som det sorteste mørke. Fra bekymring til å gripe tak i optimisme og håp. Fra glede til tung samvittighet. Fra store krav om å kunne fylle altfor store sko til å lukke øynene og håpe det beste. Det som dog består selv med øynene igjen er kjærligheten. Den uforbeholdne. Den som alltid ivaretar håpet. Kjærligheten. Uansett.

Den viktigste oppgaven i livet – for de fleste.

Mine tanker i kveld kretser rundt nødvendigheten av å ta vare på seg selv for å kunne være den aller beste mamma man ønsker å være. Det å erfare at man ikke evner å være nettopp den beste er kun det motsatte av glede og energigivende….

Jeg ønsker å rette fokuset mot at den aller viktigste oppgaven må være å ta vare på seg selv, være den beste vennen til seg selv, for å kunne være den beste for andre – også sine egne barn.

I en periode av mitt liv kan livet, slik det var, best beskrives på denne måten:

Se for deg en karusell. Karusellen går rundt og rundt i full fart. Det er en slik barnekarusell som har ulike dyr til å sitte på og bøyler å holde seg fast med små barnehender i. Se for deg barna som sitter på hver sitt dyr. Det er fem dyr og fem barn. Det er festet en ekstra bøyle på karusellen og i den henger det en mamma. Hun henger der etter begge hendene etter beste evne og karusellen går så fort rundt at kroppen hennes står rett ut i luften. Hun holder og holder. Om hun slipper aner hun ikke hva som skjer, så hun tør ikke. Hun holder for livet og har ikke på noe tidspunkt kontakt med bakken. Kan ikke slippe. Kan ikke stanse farten. Kan ikke rope stopp. For å klare å holde, kjente hun ikke etter hvor uendelig strevsomt det var. Farten måtte bare holdes oppe, for hva om hvis ikke?

Denne mammaen var meg.

Mon tro hvordan det føles å stå på bena, kjenne bakken og la kroppen få ro? Mon tro hvordan det ville føles å kunne stå på bakken og kjenne trygghet? Vite at alt skal bli bra og at det er helt greit å ikke prestere hele tiden? Hvordan ville det være om alt som burde, skulle og måtte gjøres hele tiden bare kan få vente og at tiden kan brukes til å bare være? Skape ro, glede og balanse? Hvordan vil det være å øve seg på å slippe tak i prestasjonsprinsessen og tro på egne evner og ressurser? Hvordan vil det være å akseptere og holde fokus på det som gjør godt og ikke det som skaper dårlig samvittighet, uro og vanskelige tanker for fremtiden? Hvordan vil det være å mestre å snu tankene når mamma er verdens dummeste og våge å stole på seg selv og egne vurderinger?

Mon tro hvordan det egentlig kjennes å gre et langt, vakkert og glansfullt hår? Altså hvordan det virkelig kjennes ut? Ta seg tid til å kjenne, lukte og føle istedenfor å gre om kapp med klokken?

Hva vil det å ta seg tid til å tenne lys, puste godt tre ganger før måltider og holde fokus på det som virkelig betyr noe i øyeblikkene?

Hva må til?

Egenomsorg. Tilstedeværelse. Ta på seg sin egen O2 maske før man hjelper andre. Selv før man hjelper sine barn. Det er selvsagt ikke tull det vi blir fortalt når vi flyr…. Dette gjelder hele livet! Også utenfor flyet!

I dag henger jeg ikke i en karusell lenger. Den bråstoppet da jeg landet i sengen og ble der i lang tid. Den kvittet jeg meg med for godt da jeg forstod at jeg måtte gjøre store endringer for å kunne leve best mulig med den diagnosen jeg etterhvert fikk. Fibromyalgi.

I dag tar jeg kontakt med meg selv hver eneste dag og spør; «Monica, hvordan har du det? Hva trenger DU for å ha det bra? Hva kan jeg ta ansvar for som vil bidra til at du har det bra?»

For akkurat som jeg ønsker å være god for andre, selvsagt også for barna mine, så må jeg ta vare på meg selv for å kunne være god for dem.

Det starter der. Karusellen er stanset. Den starter ALDRI igjen. Jeg ble syk av det.

Ta var på deg selv! Du er så uendelig verdifull!

Varm hilsenMonica

http://www.gaiabalanse.no

https://www.facebook.com/pages/Gaia-Balanse-as/436721119722976