Stikkord
bevisstgjøring, bevissthet, høysensitiv, livsglede, selvutvikling
Kjære leser!
De siste årene har lyset blitt rettet mot sensitivitet i stadig større grad. Bøker er skrevet, og nye blir stadig til. Artikler i aviser og ukeblader blir stadig publisert og interessen er stor.
Det å være sensitiv er en egenskap. Det i likhet med andre egenskaper. Via sensitivitet får vi informasjon fra omgivelsene. Informasjon er nyttig fordi den kan gi oss viktige signaler om fare slik at vi kan ta vare på oss selv. Problemet oppstår først når vi ikke lytter og hjelper oss selv til best mulig ivaretakelse ut fra den informasjonen vi får!
Jeg var et sensitivt barn. Jeg er en sensitiv voksen. Hadde jeg visst det jeg vet i dag da jeg var barnet, i puberteten, den tidlig voksne så vet jeg at jeg aldri hadde smelt i veggen så det sang for noen år siden. Det var utholdenhet i systemet helt til jeg ble 38 år. Da var det brått slutt! Ikke så rart, når jeg ser tilbake.
Det tok meg 42 år å forstå at sensitiviteten er en gave jeg skal passe godt på. Et kjært eie. Noe helt spesielt. Informasjon jeg kan ta på alvor så jeg tar godt vare på meg selv. Jeg måtte lære meg å beskytte meg. Lære meg å sortere. LÆRE MEG Å LYTTE og ta på alvor de signalene jeg skulle ta på alvor! Lære meg å si NEI istedenfor JA. Lære meg å si JA til meg selv og sette grenser. Lære meg å bli bevisst!
Kroppen hadde ropt i åresvis. Jeg fortsatte med nesa i sky. Litt mer, litt til. GJØRE enda mer. Det er da ikke bra nok? Dette holder ikke…. Litt til går.
Sensitivitet har ikke i historien blitt sett på som noe positivt. Snarere tvert i mot. Samfunnet dyrker de tøffe, robuste og de såkalte vellykkede. Samfunnet (deg og meg) har skapt normer som medfører at den sensitive må ha hjelp til å overvinne sin følsomhet… Overvinne sitt personlighetstrekk? Dette er rene vanvidd.
Forskere sier at omlag 20-25% av oss (samfunnet) har dette personlighetstrekket. Skal vi alle overvinne oss selv for å passe inn? Nervesystmet til den sensitive tåler ikke dette… Hva skjer da? Med et nervesystem som får stadig mindre tålegrense så kommer problemene…. Hele du påvirkes. Utmattelse, angst, smerter…for å nevne noe.
Alle oss skal ikke tilpasse oss. Vi skal lære oss å leve med vår gave! Om vi lærer oss å lytte til oss selv, skape rom for oss selv, skape ro på innsiden til tross for støy på utsiden, lærer oss å kjenne våre egne grenser og i det hele tatt tar godt vare på oss selv så blir det bra å være sensitiv. Veldig bra faktisk. RO faktisk. Ro gir glede, harmoni, energi, livslyst og… trivelig! STYRKE faktisk!
La din sensitivitet være din gave. Den er der. Du skal bare pakke den ut og begynne å ta deg selv på alvor.
Fra mitt hjerte – til ditt!
Monica