«Livet er egentlig kjempefint!»

Stikkord

antistress, bevisstgjøring, bevissthet, coaching, egenomsorg, Gaia Balanse, glede, medisinsk yoga, NLP coaching, ro, selvfølelse, selvutvikling, stress, yoga

…sa en dame til meg forrige dagen.

Hun kom for en samtale i en prosess som hadde startet for noen uker siden. Da hun kom første gang var det helt andre ord hun delte med meg.

En vakker sjel har fått så mye å måtte håndtere i sitt liv. Mye mer enn de fleste får. Traumer av karakter vi ikke unner noen. Hun har stått i det, og stått i det og stått i det. Uendelig sterk. Så ble det tungt…

Jeg har vært så heldig at hennes vei har møtt min. For en god stund siden kom hun for kurs i medisinsk yoga hos meg. Hun fulgte et kurs, så et kurs og på et tidspunkt ble det hindringer som gjorde at hun måtte ta en pause.

Jeg glemte henne aldri. Hun dukket opp i mine tanker fra tid til annen. Jeg har hele tiden på en merkelig måte visst at hun skulle dukke opp igjen selv om det ikke var sagt noe som skulle gi meg grunn til å vite det.

Sånn ble det. Hun dukket opp igjen. Denne gangen ba hun både om plass på kurs i medisinsk yoga, og også ønsket hun å komme for samtaler. «Jeg trenger hjelp….»

Et magisk første møte. Det var da jeg fikk vite hva jeg egentlig allerede visste. Det jeg hadde kjent på, var riktig. En fantastisk dame. En dame som har stått i uendelig mye. En enorm styrke. Jeg kjente på stor ydmykhet for alt hva hun delte med meg. Tenk å få lov til å omfavne det. Ta i mot. Være den som får tillit. For meg er det stort!

Hun fikk noen oppgaver av meg som hun skulle pusle med til vår neste avtale og da vi så hverandre igjen, hadde mye allerede skjedd med henne. Fra enorm skyldfølelse, til å kjenne at den hadde begynt å slippe. Fra det å bli styrt av det ubevisste, noe gammelt, til å se noe på en helt annen måte. WOW! Styrken hun alltid har hatt i seg, hadde hun nå brukt på en ny måte. Denne gangen for å hjelpe seg selv.

Vår tredje samtale hadde vi nå for dager siden. Det var absolutt ikke samme damen jeg fikk møte. Fra skyldfølelse til absolutt ikke det! Fra det å ikke klare å tenke på det traumatiske uten å få en fysiologisk reaksjon (ja, kropp og sinn henger helt nøye sammen), til nå å kunne tenke tilbake uten å kjenne på stress i kroppen!

«Det er ikke min skyld at…..», sa hun med en sånn kraft i stemmen at jeg omgående intuitivt bare visste at ja – sånn er det! Det er helt sant! Nå vet hun at det er sant!!!

«Jeg lever nå. Før bare eksiterte jeg….»

«Jeg tilgir deg….», sa hun. (Altså til en person….) «Jeg ser at det valget du tok, faktisk er en gave til meg!». «Du ga meg mulighet til et godt liv – det jeg har i dag – og det kan jeg være takknemlig for!»

Monica? «Livet er egentlig kjempefint!»

Kjære du…. Jeg er så uendelig takknemlig og stolt av deg! Du er en inspirasjon og din historie skulle ha vært delt med svært mange…Den gir håp. Det du har gjort, er det som må gjøres. Ha vilje til å jobbe med tankene og fokus. Du bestemte deg for at nå var det jammen slutt på elendigheten. En gang for alle! Jepp! Du har nå fått det du ønsket. Du kommer til å bli i det. Du skaper nå det beste innholdet i ditt liv i det livet du har fått. En godt voksen dame er du. Jammen er det på tide! 😉 Vi sees igjen for kurs til høsten og for oppfølging av prosessen.

Tro du meg. Kan denne damen flytte seg fra det å være tynget av skyldfølelse og det som gjør vondt, til dit hvor dette ikke er tilstede lenger – så er det virkelig håp for svært mange andre.

Første skritt er å  ville.

Så må man fortsette å gå. På veien kan man få alle verktøy man trenger. Visdom og innsikt kommer…

Heldige meg som får lov til å bidra!

Ta vare på deg. Velg å leve ditt liv! Det er kun nå du har det.

Fra hjertet – Monica

Nettside

Facebook

 

Ut av følelser er ro…

Stikkord

balanse, bevisstgjøring, bevissthet, egenomsorg, energi, Gaia Balanse, glede, medisinsk yoga, pust, ro, selvutvikling, smertelindring, stress, tankemønstre, valg

Kjære leser!

Følelser er kun følelser. De har aldri vært farlige. Følelser er skapt på ulike tidspunkt i ditt liv. Svært mange av de mest kraftfulle er skapt da du var en mye yngre utgave av deg selv enn du er nå. Den gangen du ikke hadde mulighet til å hjelpe deg til å se noe på en annen måte.

Den gangen du brått våknet av et mareritt og hylte ut din redsel – frykt. Utrygghet.

Den gangen du opplevde å ikke bli valgt før til slutt i gymmen på barneskolen – ikke tilhørende. Ikke god nok. Avvisning. Utrygghet.

Den gangen du gledet deg veldig mye til noe og som ikke ble – sorg. Smerte.

Den gangen du trodde det var din skyld at noen ble sinte – dårlig samvittighet. Skam. Ikke god nok. Utrygghet.

Den gangen du mest av alt ønsket trøst og omsorg, men ikke klarte å gi uttrykk for det på annet vis enn med avvisning – ikke god nok. Ikke verdig. Bekreftelse på avvisning. Ikke tilhørende. Utrygg.

Den gangen du opplevde det som skjedde som avvisning – avvisning. Ikke tilhørende. Skam. Sorg. Smerte. Ikke god nok.

Jeg kunne ha fortsatt lenge. Det velger jeg bort. Vet du? Alt dette har skapt preging på innsiden hos deg. Mønstre. Blokkeringer. Noe vi alle styres av. Når vi opplever noe, 40 år senere som hjernen putter inn i et gammelt mønster, så kommer den samme følelsen tilbake. Betyr det at den er sann i dag?

Om du ikke stopper opp og velger å løfte en ny tanke inn i det hele vil du fremdeles tro på den gamle følelsen. Er det hensiktsmessig for deg? Er det helsemessig smart?

Absolutt ikke. Dette skaper ikke annet enn stressaktivering på innsiden. Du får en sympatisk aktivering i nervesystemet og hver eneste celle i kroppen din settes i beredskap. Du forberedes på å møte bjørnen! Klar for kamp! Men kjære…. den bjørnen finnes ikke….den fantes kanskje ikke en gang da for alle disse årene siden heller… for det kan jo tenkes at når du våknet etter drømmen din og ikke fikk trøst og omsorg raskt nok så var det fordi din mamma var på toalettet! Den gangen var det heller ingen bjørn, men du hadde selvsagt ikke ressurser til å kunne si det til deg selv når du var et lite barn. I dag kan du velge å gjøre det.

Ut av følelsen er ro!

Beste medisin ut av følelsen er PUSTEN din. Om du begynner å øve deg på å puste lange, dype pust når du har uro på innsiden vil du alltid komme ut av nettopp uroen! Noen ganger kan det tenkes at du må tviholde deg fast og puste i en lang stund, men det får du i såfall bare gjøre. Helt til kroppen slipper taket i sympatisk aktivering (stressrespons) og gir deg parasympatisk respons – ro – fra nervesystemet. Det er denne du igangsetter når du puster lange, dype pust.

Det vil fungere hver eneste gang! Når du puster deg inn i ro, puster du deg også inn i bevisstheten. Der kan du se noe du ikke først så når du var i følelsen. Der kan du stille deg noen kloke spørsmål ut fra de ressursene du rommer i dag. HVA handler denne følelsen om? Hvorfor reagerer jeg som jeg gjør? ER dette sant? Hvilken intensjon har denne følelsen? Trenger jeg dette i dag? Hva kan jeg nå velge å gi meg selv (via andre tanker) for å se dette på en annen måte?

Med mer ro – får du bedre helse. JEPP! SÅNN ER DET!

Det er så svært mange av våre symptomer på sykdom som er stressrelaterte og som trigger til det vi ikke synes er godt å være i. Smerte, fordøyelsesbesvær, anspenthet, vond nakke, uutholdelige skuldre, hodepine, migrene, dårlig søvn, høyt blodtrykk osv osv.

Tanker er kun tanker. Følelser og tanker henger nøye sammen. De tankene du velger som sanne får en stor konsekvens for både følelser og hele deg!

Ta godt vare på deg!

Ro gir mer glede, mer energi, bedre livskvalitet, balanse, harmoni og egentlig alt du trenger. Hva trenger du for å få ro? Pusten din. Pusten din har du helt til du skal forlate denne verden for denne gangen. Det er en stor gave til deg at du kan overta kontrollen over din pust og gi deg det du har behov for i dette livet! PUST FOR LIVET!

Fra hjertet – Monica

Hjemmeside

Facebook

Stans aldri en tåre…

Stikkord

bevissthet, egenomsorg, ro, selvfølelse, selvutvikling

…hvorfor ser du meg ikke? Hvorfor hører du ikke på meg? Hvorfor klarer jeg ikke å nå frem til deg med min gode intensjon?

Hvorfor ser du ikke utenfor din egen modell av verden? Hvorfor ser du ikke at jeg ikke forsøker å klandre deg og at jeg har valgt å tilgi?

Hvorfor har du ikke vilje til å se at jeg ikke ser det samme som deg? At jeg var liten den gangen og du voksen? Ihvertfall var du den som skulle passe på meg. Den jeg var prisgitt for å gi meg tilstrekkelig trygghet, så jeg kunne finne trygghet i meg selv. Den som skulle se meg og være den sterke for meg når jeg ikke hadde mulighet til å være det selv. Den som skulle gi meg kjærlighet så jeg kunne vokse opp å finne kjærlighet i meg selv og tro på at det var mulig å også få kjærlighet fra andre.

Den som skulle stå der selv når jeg som tenåring sloss for å finne meg selv. Den som ikke skulle avvise og fortelle meg at jeg var vanskelig. Håpløs. Vet du hvor mye kraft det ligger i det ordet?

Den gangen var jeg liten. Nyfødt. Baby og etterhvert et svært lite barn og eldre. Et barn på ustø føtter helt overlatt til å få hjelp slik at føttene kunne bli stødige. Stå stødt. I egen kraft. I egen væren i troen på at jeg var god nok. God nok fordi du elsket meg betingelsesløst.

Sånn ble det ikke.

Du hadde mer enn nok med deg selv. En skadeskutt fugl som ikke, selvom du nok helt sikkert ønsket det, klarte å hjelpe små føtter til trygghet og det å stå stødig når du ikke engang hadde dine egne føtter med røtter.

Mange år senere er det akkurat det samme som gjelder. Fremdeles er det modellen av verden hvor det å se sin egen elendighet som gjelder. Det å gå i forsvar og finne svar på «alt» ut fra føtter uten røtter. Angrep er beste forsvar. Utryggheten er håpløs å stå i.

Føtter uten røtter er utrygghet på innsiden. Jeg forstår at det ikke er noe som helst jeg kan si, eller gjøre, som kan få deg ut av din egen virkelighet. Du trenger den for å i det hele tatt kunne trekke neste åndedrag. Jeg har respekt for at det er sånn. At du har forsøkt alt du har kunnet, ut fra dine ressurser, og at det å sette lys på hva som faktisk også er hva, ikke går an å gjøre. Da blir neste åndedrag altfor vanskelig å trekke.

Jeg ser dette og lar deg bli der. Jeg slipper taket og omfavner meg selv.

Mitt hjerte skal få gråte ut all sorg og smerte. All avvisning. All sorg over alt som ikke ble. Min kropp skal få slippe taket. Istedenfor å fortsette å gi deg bilder fra min virkelighet, velger jeg å omfavne barnet. Hun som var baby og liten en gang. Etterhvert tenåring og ung voksen. Lille meg. Hun er på innsiden hos meg. I dag er det mitt ansvar å ta vare på henne. Se henne. Hjelpe henne. Trøste henne. Bære henne.

Livet har gjort meg sterk nok. Jeg kan bære henne i all evig fremtid. Jeg takker deg for at du hjalp meg til denne styrken.

Tårer er renselse. Noe i det ubevisste slipper taket. Følelser endres. Aldri skal tårer stanses. Det er hjelp til å gi slipp.

Stopp aldri en eneste en… De er en gave til deg.

Fra hjertet – Monica

Facebook

Hjemmeside

 

 

I hvert øyeblikk skapes din verden…

Stikkord

bevisstgjøring, bevissthet, coaching, egenomsorg, Gaia Balanse, ro, selvfølelse, selvutvikling, stress, tankemønstre

Kjære leser!

I hvert øyeblikk skaper du din egen verden. Sånn er det. I hvert øyeblikk…

Har du noen gang opplevd noe sammen flere og når dere snakket om opplevelsen etterpå så var det ulike oppfatninger dere hadde? Det selvom dere jo var på samme sted til samme tid? Det kan bli mye uro av slikt… Vi tror jo på vår egen sannhet! «Du må da kunne se det samme som meg?!», «Jeg er sikker på at han sa det for å såre meg!», «Åhhh! Ingen forstår meg!», osv.

Nei. Slettes ikke. Vi erfarer ikke det samme. Det vi opplever i hvert eneste øyeblikk blir puttet inn i allerede eksisterende mønstre på innsiden hos hver og en av oss, og vi har svært ulike mønstre! Resultatet kan bli en himmel i forskjell!

En person som står trygt i seg selv, og ikke bærer mye frykt, vil oppleve situasjoner i livet veldig ulikt en person som ikke er trygg i seg selv. Det kan holde med et blikk, et tonefall eller en kroppsholdning for å skape en følelse av utrygghet og dermed uro. Den som ikke rommer like mye utrygghet vil ikke tolke tonefallet på tilsvarende måte.

Hver og en av oss ligger alene bak vår egen opplevelse! Tenk seg til da hvor mange muligheter det finnes for at vi faktisk ikke ser «sannheten» av verden! Hvem eier den?

Vi tror på vår egen modell av verden og med det tror vi også på de følelsene som kommer i oss fra våre egne mønstre. Mønstre som er skapt for svært lenge siden. De fleste faktisk før vi ble 12 år. Mønstrene våre skaper «troene» våre og slik er det liksom! Vel… muligheten for at det er på en helt annen måte, er ganske så stor.

Om du opplever deg selv som verdifull og god nok har du et svært godt utgangspunkt for den verden du skaper i hvert eneste øyeblikk. Da har du trygghet og mye ro. Dette fordi at hele livet ditt preges av hvordan du vurderer deg selv.

Om du tror på den sannheten som det er i at du ER god nok og at du ER verdifull, så vil dine tolkninger av det som skjer bli en helt annen. Du er trygg, alt handler ikke om deg, ingen er ute etter å «ta deg», du trenger ikke å sammenligne deg med andre, du trenger ikke å gjøre enda mer, du kan ta i mot tilbakemeldinger med forståelse av at de kommer for å hjelpe deg og at den som gir deg dem har en god intensjon, du trenger ikke å gjøre mer enn så godt du kan og du har troen på at det er godt nok.

Om du endrer dine troer via bevisstheten din, altså kunnskap om at det kan tenkes du tar feil, så vil mye annet i ditt liv også endre seg. Hele din verden endres. Om du sørger for at du innstallerer sannheten om at du ER god nok og at du ER verdifull så sørger du også for at du lever i en verden som er bedre for deg. Hvordan innstallere? Begynne å si det til deg selv.. igjen og igjen. Og vet du? DET ER SANT! Du er så god nok og du er så verdifull! Sånn er det!

Hele ditt liv preges av hvordan du vurderer deg selv. Sørg for at du har høy verdi slik at du får den beste verden å leve i og det i hvert eneste øyeblikk av ditt liv!

Det er ditt valg. I denne stund skaper du din egen verden…

Fra hjertet – Monica

Facebook

Hjemmeside

 

Akkurat passe er bra nok!

Stikkord

antistress, bevisstgjøring, bevissthet, fibromyalgi, indre ro, medisinsk yoga, ro, stress, stressmestring, trygghet

Bare du gjør ditt beste…så er det godt nok! Eller?

Kjære leser!

I kveld sitter jeg i sofakroken etter å ha holdt et kurs i stressmestring hos Gaia Balanse. En hel dag sammen vakre sjeler hvor jeg har fått mulighet til å formidle noe av det jeg brenner aller mest for. Det å gi det verktøyet jeg selv har gjort bruk av for å flytte meg fra utmattelse, smerter, depresjon, angst, søvnutfordringer, en elendig fordøyelse, til ingen symptomer på sykdom til andre er en stor gave! Det er en gave å oppleve at noen tar i mot!

Jeg holder mitt lys tent i ønske om at andre finner sitt! Fordi alle fortjener det!

Det går an å hjelpe seg selv. Jeg brenner for dette faktum. Noe annet jeg brenner for er hva som er årsaken til at så mange kommer i ubalanse og får symptomer på sykdom. Vi må se årsaken og hjelpe oss til endring via å endre årsaken. Altså fjerne den. Det skjer ikke via piller eller annet. Sånn er det bare. Derimot skjer det utroligste via medisinsk yoga – reisen til bevissthet og det å hjelpe seg selv via nettopp bevissthet!

Årsaken til ubalanse er selvsagt sammensatt, men jeg er overbevist om at vi – vårt samfunn – er på ville veier i forhold til dette med GOD NOK og GODT NOK.

Vi presterer for å være. Vi kontrollerer for det motsatte skaper frykt. Vi perfeksjonerer for hvis ikke er det absolutt ikke bra nok og når er det egentlig bra nok? Når er hver og en av oss bra nok? Når er det godt nok det vi gjør – og er?

Jeg hadde en samtale med en fantastisk ung dame for noen dager siden. En ungdom som allerede i sitt unge liv var rammet av stor ubalanse. Så kraftfullt at dagliglivets aktivitet var en umulighet og hadde vært det ganske lenge allerede. Hun tydeliggjorde akkurat det jeg er inne på. Hun var helt sikker på at voksne rundt henne ville henne vel. Hun følte seg elsket og ivaretatt. MEN alle hadde i flere år sagt; «Du må gjøre så godt du kan. Du må fullføre det du har begynt på. Når du gjør det, så er det bra nok!»

I det unge sinnet skapte dette mye tankevirksomhet. Hva er egentlig det beste jeg kan? Jeg kan da litt til? Når jeg nå har klart dette, så klarer jeg jo enda mer? Når er det bra nok? Dette er da ikke bra nok? Om jeg ikke gjør det enda bedre, så vil ikke resultatene gi meg muligheter til å velge fritt hva jeg gjør videre i forhold til utdanning. Hva vil jeg? Hvor går veien videre? Jeg kan ikke ta sjansen på å slakke på kravene for det kan få store konsekvenser.

Resultat: Jeg klarer stadig litt til. Om jeg ikke gjøre det er jeg ikke bra nok.

Jeg klarer litt til – helt til jeg ikke klarer mer.. og da faller jeg. Fallet er kraftfullt. Dette for stadig flere. Det kan ende i et mørkt rom. Det ender veldig gjerne i symptomer som ikke er gode i kroppen.

Vi må snu. Vi må som samfunn stå sammen og sette ned kravene. Vi må slutte å måle ungene våre på prestasjon i så stor grad som vi gjør i dag. Ungdomskolen er ikke et godt sted å være for mange av de som ikke er «akademikere». De når ikke opp resultatmessig og får hele tiden påminnelse om det. Hvor skal da motivasjonen kommer fra? Den helt nødvendige indre motivasjonen for veien videre smuldrer jo bort… jeg klarer ikke uansett…hva skjer med innsatsen? Hva skjer med følelsen av å være nettopp god nok i seg selv?

Kan ikke en middelmådig måling få lov til å være bra nok i vårt samfunn så lenge adferden er god og den som blir målt har ro på innsiden?

Ro på innsiden skaper ikke store utfordringer på helsebudsjettet. Det gjør uro i svært stor grad. Uro skaper ubalanse. Ubalanse skaper fysiske og psykiske utfordringer.

Å kjære.. jeg kunne ha fortsatt… denne gangen ble det noen tanker fra meg i håp om at det skaper en refleksjon i deg.

Vi må stoppe… både du og jeg. Akkurat passe er bra nok! SÅNN ER DET!

Fra mitt hjerte – Monica

Facebook

Hjemmeside

 

 

 

 

Ja, jeg våget å følge drømmen min…

Stikkord

barneyoga, bevissthet, coaching, fibromyalgi, Gaia Balanse, gründer, medisinsk yoga, mediyoga, ro, selvutvikling, stress, tankemønstre, yoga

Kjære leser!

Jeg våget å følge drømmen min og opplever at drømmen er blitt større enn jeg kunne drømme om…

Denne helgen skriver Halden Arbeiderblad om yoga for barn og også yoga her hos Gaia Balanse. Saken ble, for meg svært rørende. Hovedfokuset var yoga for barn og da de som har tatt med seg kunnskapen inn i sitt virke hvor de gir barna yoga i barnehagen. Disse vakre menneskene har vært på instruktørkurs hos meg i hvordan gjøre yoga med barn. De har tatt med seg verktøyet og gir nå barna i barnehagen dette viktige. De opplever tryggere barn og mer ro og at barna elsker yoga! Herlig. Så klart de gjør! Barna må bare få mulighet til å bli kjent med det…

«Altfor få våger å følge drømmen sin», sier karriererådgiver…

Ja, det er sikkert sant. Jeg våget å følge min, men det er nok også veldig sant at man må være forberedt på stormer større enn man kan forestille seg og man må være realistisk i forhold til mye. Mer enn man ser for seg. Blant annet må man være realistisk i forhold til hvor mye det kan komme til å kreve.

Min arbeidsuke – selvom jeg jo nekter å kalle den for arbeidsuke, for jeg gjør jo «bare» det jeg elsker (store deler av tiden) – teller omlag 80 timer. Av disse 80 timene er det normalt kun 12 timer hvor jeg underviser fantastiske 208 vakre sjeler i medisinsk yoga. Altså 12 effektive kurstimer. Vel. Jeg lyver litt nå, for jeg er nok etterhvert blitt kjent for å ikke passe tiden helt… Det går lett litt mer enn 1,5 timer på kursene mine.

Dette sikkert til noens fortvilelse, men en vakker sjel sa til meg i går at hun så på det som generøst og nærmest uforståelig at jeg ikke avslutter til tiden klokken 20.45 på kvelden etter en lang arbeidsdag. For henne kunne jeg bare holde på, for det var til stor glede! «Du bare gir og gir du!», sa hun og det kom fra hjerte.

12 rene kurstimerhver uke, men nå må jeg jo skynde meg å si at jeg senest i går hadde et kurs som varte over hele lørdagen, så det stemmer ikke helt altså. Noen uker putter jeg inn mer, og i tillegg tar jeg i mot for individuelle timer. Dette i både yogaterapi hvor den som kommer får et skreddersydd program i medisinsk yoga som vedkommende kan velge å bruke terapeutisk, jeg tar i mot fantastisk mange hver eneste uke som komme for hjelp til å komme seg ut av bevissthetsmønstre som hindrer de i å ha et godt liv og for healingmassasje.

En normal uke med individuelle timer teller 40 timer. Slik var det sist uke og slik står det i boken at det også blir neste uke.

Når vi tar med det å gjøre lokale i stand til å ta i mot de som kommer, så går det bort omlag 1 time hver dag og ekstra i helgene når det skal ryddes/støvsuges og ordnes litt ekstra.

Dette til sammen blir da ca 63 timer. Vet du? Differansen mellom 63 og 80 går til administrasjon. Epost. Sms. Fakturering. Planlegging. Oppfølging av ubetalte faktura (og de er mange!!!!). Notater. I tillegg er det helt nødvendig å tilby GongBad innimellom….Det er bare helt nødvendig! Jeg kan ikke få min verden til å fungere optimalt uten å motta de helende vibrasjonene fra gongene, og det er jo svært gledelig at det er mange andre som også har oppdaget det. De kommer igjen og igjen.

Hva skjer da når det kommer en bombe i fanget som også skal håndteres på toppen av dette? Vel… slik er det også å være gründer. Det skal også håndteres. Bomber kommer. De har med seg en mengde følelser og svært mye jobb. Jobb som man ikke ønsker seg.

Sist søndag stod det i kalenderen at det var 45 år siden jeg ble født. Den første uken i dette året ga meg en storm som jeg veldig gjerne skulle ha vært foruten. Det første halve året av dette året vil jeg måtte stå i vindkastene. Forhåpentligvis ikke lenger. Vet du hvorfor jeg holder ut?

Svaret er enkelt: Jeg fulge drømmen min og det blir daglig bekreftet at jeg skulle gjøre nettopp det. Svært mange som kommer bekrefter det. Alle smil. Alle fantastiske tilbakemeldinger. Alle gyldne øyeblikk. Min drøm var å kunne gi noe til alle de som i dag sliter med uro, lav selvfølelse, sykdommer som er stressrealaterte (det er svært mange). Alle de som leter etter ro og sliter med følelser og tilbakevendende symptomer. Alle de som leter etter sin egen trygghet og det å bare være.. god nok! Alle de som vil hjemmover til sitt hjerte – der hvor alt er bra. Alle de som er villige til å skape endringer, men som ikke finne veien selv. Det klarer veldig få av oss. Rettere sagt ingen. Vi ender bare opp med de samme rundene med tanker som vi alltid har tenkt. Det må nye til for å skape en endring.

For alle dere er 80 arbeidstimer/uken ikke noe som på et eneste tidspunkt har gitt meg stress, eller fratatt meg nattesøvnen. Jeg har i over tre år nå kjent at jeg er i balanse. Jeg har ingen symptomer på den diagnosen jeg fikk for noen år siden – fibromyalgi. Denne siste uken har vippet meg litt av pinnen, men det har kun gått av et par grener ytterst på treet. Det er ikke et brudd på midten, eller røsket opp med roten.

For alle dere skal jeg også håndtere stormen som kom. De grenene går fint å leve med. Røttene er solide, fokuset er på plass og gleden er stor. Jeg velger å tro at jeg skal finne løsninger og holder fast på det. Om jeg ikke holder det fokuset, kommer ikke løsningene. Jeg velger å tro at jeg står sterkt selvom det blåser. Om jeg ikke tror det, blir stormen sterkere. Jeg velger å tro at jeg igjen fikk nødvendig læring, at jeg ikke er ferdig «lært opp». Om jeg ikke tror det blir alt veldig mye tyngre….

Til deg fra hjertet – Monica

Nettside

Facebook

 

Vær som jeg vil at du skal!

Stikkord

bevissthet, fokus, glede, indre ro, ro, selvutvikling, valg

Kjære leser!

Riktig godt nytt år! Jeg håper at du har landet mykt i hverdagen igjen og at du velger å holde fokus på alt som gjør godt inn i dette nye året. Det ville være fristende å skrive om nyttårsforsetter, mål og motivasjon, men jeg velger det bort. Det er så mange andre som skriver om det.

Istedenfor vil dette innlegget ha fokus på det å ha forventninger til hvordan andre skal oppføre seg, reagere og håndtere (sitt liv) og det å bli irritert, såret, fortvilet, sint og frustrert fordi at andre ikke gjør det du mener/vil/synes/forventer!

Ganske ofte i møte med vakre sjeler, dukker dette opp som et tema. Veldig mange er ikke bevisst på at dette faktisk er en stor kilde til å bryte seg selv ned. Endringer kan kun gjøres av den enkelte! Du kan ikke skape endringer hos andre annet enn via din egen endring.

Våre forventninger er laget ut fra vår egen modell av verden og det er da virkelig ikke mulig at det går an å velge annerledes? Eller??? «Hvorfor kan hun ikke bare ta i mot den hjelpen jeg mener at hun må ta i mot? Jeg blir så irritert av det!». «Hvordan kan han igjen velge å bruke enda mer tid sammen sine venner? Jeg ville aldri ha gjort det! Det gjør meg så sint!»

I relasjon med andre mennesker har vi ansvar. Vi må hele tiden minne oss selv om at hver og en av oss rommer det vi rommer. Det er unikt for hver av oss. Alle mennesker vi har rundt oss, har sin egen modell av verden. Tanker, følelser og adferd henger sammen. Vi tar valg hele tiden. Ofte ubevisst. Disse blir tatt ut fra hva vi rommer og har som hovedregel en god intensjon. Dette må vi aldri glemme! Hvem er jeg som mener at din modell av verden er «feil» og min den korrekte?

Vi har ansvar. Hovedansvaret er:

1. Det jeg sender ut i kommunikasjon med deg, har en god intensjon. OM jeg ikke klarer å kommunisere med en god intensjon, så må jeg la være. Jeg må aldri glemme at kommunikasjon er mye mer enn ordene jeg bruker. Kroppsspråk, mimikk, tonefall og den energien jeg har på innsiden teller mer enn ordene. Har jeg uro på innsiden er det umulig å late som om «alt er i orden».
2. Jeg har ansvar for å ikke la meg bli irritert, frustrert, sint og få uro av det du sender til meg. Hvis jeg ikke tar i mot «gaven» fra deg, hvem tilhører da gaven? Den forblir hos den som sender… Jeg kan selv velge hva jeg vil ta i mot, eller ikke.

Hvem er jeg som har forventninger til deg som du ikke kan innfri? Hvem er jeg som har krav til deg som du faktisk ikke har på innsiden? Hvem er jeg som mener at det jeg mener er rett? Hvem er jeg som har en adferd og holdning som sier at du ikke er bra nok, for du er ikke som meg?

Noen ganger møter vi mennesker som står så langt fra oss i forhold til hvordan vi håndterer verden og livet og da er det helt greit å ikke velge å spise frokost sammen…

Ta vare på deg!

Fra hjertet – Monica

Møt meg på: Facebook 

Les mer om  Gaia Balanse her: Gaia Balanse nettside

 

Bak støy er øyeblikkene….

Stikkord

antistress, balanse, egenomsorg, energi, glede, gründer, harmoni, læring, motivasjon, ro, stress, stressmestring, verktøy for selvhjelp

Kjære leser!

De siste ukene har vært hektiske. Skrev jeg uker? Jeg kjente med en gang at det var feil. Det er ikke uker, det er måneder og faktisk så har månedene blitt til år.

Snart 3 år har det gått siden jeg etablerte Gaia Balanse. Jeg ante ingenting om hvilken vei jeg gikk inn på. Jeg bare visste at jeg «måtte». Motivasjonen var klar. Jeg var overbevist om at det som hadde ført meg fra stor ubalanse mot ro, energi, uten smerter, god søvn og glede måtte kunne være noe andre også skulle kunne gi seg selv!

Igjennom disse tre årene har dette blitt bekreftet svært mange ganger og det til stor glede! Det er det som er verdifullt og som gir uendelig mye! På denne veien har det blitt meg gitt så uendelig mange gyldne øyeblikk og det via det som virkelig betyr noe!

Læringskurven har vært bratt når det gjelder alt det som ingen av dere som kommer hit ser. Det er mye som skal håndteres for at den daglige driften skal gå rundt.  Det dukker opp noen utfordringer innimellom. Heldigvis har jeg verktøykassen full og ofte sier jeg til meg selv:

«Monica? Du vet at det er bak all støy som øyeblikkene er?»

Og da skjer det… jeg puster ned i magen. Velger ofte å lukke øynene. Være i pusten. Være i kroppen og bare være. Lar alt støy være der ute. Jeg er inne i mitt eget gyldne egg. Der kan jeg hele tiden finne ro, harmoni, balanse, glede, energi og alt jeg trenger.

Der inne stiller jeg meg selv følgende spørsmål:

«Hva er verdifullt for meg?»

Du kan, som meg, hele tiden jakte på det som faktisk betyr noe. Det som faktisk er verdifullt og holde fokus på det. Med det fokuset blir det stillere. Støyen legger seg. Det oppleves som mindre støy og støy som kommer mer sjelden. Der blir øyeblikkene verdifulle og gyldne.

Livet er i øyeblikkene og du kan hele tiden gi dem til deg selv!

Bak all støy er øyeblikkene… og livet.

FYLL PÅ!

Til vi treffes igjen – ta godt vare på deg selv!

Fra hjerte – Monica

Hjemmeside

Følg meg på Facebook!

Tar du i mot alle «gaver»?

Stikkord

antistress, avspenning, balanse, bevisshet, coaching, egenomsorg, ro, selvutvikling, tankemønstre, tankens kraft, valg

Kjære leser!

På bilde som er lagt ut på Gaia Balanse sin Facebook side i dag står det følgende:

Ingen kan forandre andre, men alle kan endre seg selv…

Du er kun ansvarlig for at det du sender ut til andre har en god intensjon. Hvordan andre responderer kan du aldri ta ansvar for. Det vil være ut fra deres modell av verden. Når du endrer dine tankemønstre, og er i din bevissthet, vil din påvirkning på andre endres. Hva skjer med den andre da?

For å gi deg enda mer å tenke på angående dette, deler jeg en historie som jeg møtte på min vei for en tid tilbake. Siden den gang, har de tankene som ble vekket i meg fått plass svært mange ganger. Jeg tar ikke lenger i mot «gaver» fra andre som ikke gjør meg godt. Jeg sender tilbake med aksept, det å være ikke dømmende og ikke analysere. Plasserer «gaven» der den hører hjemme og ikke i min ryggsekk.

Dette er historien om en suksessfull businessmann fra New York, og en usedvanlig tilfreds munk fra Tibet. Uansett hva som ble sagt til munken forble han like tilfreds og upåvirket. Businessmannen hadde hørt om denne munken, og bestemte se for å teste ham ut.

Han tro hele veien til Tibet, og kom omsider frem til klosteret hvor munken holdt til.

Der fikk han umiddelbart øye på munken som satt fredfull på en benk under et fargerikt, tibetansk kirsebærtre.

«Vi får se hvor lenge han kommer til å smile det lille smilet sitt», sa businessmannen selvsikkert til seg selv, og begynte å fornærme munken på det groveste. Han bannet og steiket som best han kunne. Han hånet, han harselerte og ironiserte. Til slutt måtte han likevel gi opp.

Munken, like fredfull som alltid, bøyde seg forsiktig frem mot mannen og spurte: «Kan jeg stille deg et spørsmål?»

«Ja», svarte mannen, hes etter tiraden.

«Hvis jeg vil gi deg en gave, og du velger å ikke ta den i mot. Hvem tilhører gaven?»

«Da tilhører den fortsatt deg», svarte mannen snurt.

Munken smilte.»Det er korrekt. Så hvis jeg velger å ikke ta i mot dine fornærmelser og ditt sinne, tilhører det ikke da fortsatt deg?»

For første gang på flere år ble businessmannen sittende målløs….

Kan du velge å gjøre som munken? Ikke la andre ødelegge din dag?

Vær også oppmerksom på hvilke «gaver» du gir ut i din kommunikasjon med andre. Når vi møter mennesker, er vi enten med på å bygge dem opp, eller bryte dem ned…

Ta vare på deg. Gi til andre det du vil ha selv. Sørg for å ha en god energi på innsiden. Ta vare på dit behov for ro og glede og med det sende det til andre også…

Fra mitt hjerte til ditt! Monica

Facebook

Hjemmeside

Fra en julelist på 220 cm til 20 cm……

Stikkord

bevissthet, gled, indre, juleglede, julestress, mindfulness, ro, tilstedeværelse

Kjære leser!

Hvor høy er din julelist? Hvor god er du til å hoppe høyde? Hvis du er en godt trent, svært spenstig og en teknisk komplett høydehopper som spretter over 220 cm, så kan jo den listen ligge akkurat der. Da vet du også alt om hvor viktig restitusjon og rett mat er, og du kan sørge for nødvendig balanse slik at du faktisk kan nyte julen.

Er du, som meg, ikke en komplett høydehopper som er klar for et slikt stunt? Vel. Da må den listen ned om du skal bedrive ivaretakelse av deg selv i ditt eget liv.

Det er ditt valg.

I mange år har jeg gjort valg før jul som om jeg skulle tro jeg kunne hoppe høyde. Selvsagt skulle det bakes. Ikke 7 slag, men helst flere. Om noen faktisk spiste disse kakene? Ofte ble det hentet inn julebokser fra lagring som måtte tømmes for gamle julekaker slik at de kunne fylles med nye. At dette hadde en tendens til å gjenta seg, vel. Det sier kanskje det meste! Det var inn- og ut kaker i åresvis! Alikevell stanset jeg ikke! Det skulle jo bakes!

Selvsagt skulle det vaskes. Ikke normal rengjøring slik at helsen får sitt i forhold til inneklima, men fra gulv til tak. Jeg må i mange år ha «trodd» at jeg skulle feire jul inne i kjøkkenskapene! I dag vet jeg jo at jeg aldri har gjort nettopp det. Feiret julen inne i kjøkkenskapene, men hvorfor i alle dager var det sååå viktig å få de vasket på innsiden til jul da???

Har du feiret jul inne i dine kjøkkenskap noen gang?!

Er lukten av grønnsåpe noe du også forbinder med jul? Det har kommet meg for øret at jeg muligens er en smule gammeldags når det kommer til dette, men dog. Jeg vasket med grønnsåpe. I mange år. Det luktet jo jul! Det skulle være sånn!

Julepyntet hus. Fra a til å. Senest i går, da jeg møtte en venninne jeg har kjent i mange år, så fikk jeg spørsmålet; «Monica? Huset ditt er vel like nyyydelig pyntet i år som ellers? Det er virkelig jul hos deg!». Vel……

Julegavene skulle være handlet inn i god tid. Nøye planlagt. Listeføring i lang tid. Pakket inn i det aller fineste papiret som måtte jaktes på, helst med et personlig dikt sammen til og fra og absolutt bruk av kreativitet på alle måter. Ikke en, to eller tre pakker. MEN alle!

Det sosiale livet skulle virkelig få en oppsving i denne tiden også. Julelunsj og julebord skrevet med rød skrift i kalenderen så det til slutt var vanskelig å klemme inn noe annet…

Vel. Jeg skal ikke gå nærmere inn på hva jeg faktisk har bedrevet av julesysler i mange år tidligere. Det er flere ingredienser i en julelist på 220 cm. I dag er den redusert til 20 cm og jeg har allerede lett skrittet over….

Kakebaking ble unnagjort sist søndag. Småjentene mine på 12 år bakte pepperkaker. Jeg stekte krumkaker (for de blir faktisk spist!!!), samtidig som jeg sang meditasjonssanger. Vips! Så var julebaksten i boks. At jeg hentet inn tomme bokser fra boden, var en bekreftelse på at jeg allerede til jul i fjor var på rett vei….

Kjøkkenskapene skal absolutt ikke vaskes. Jeg feirer absolutt ikke jul inne i dem og om jeg skulle ha gjort det, så hadde de ikke blitt vasket uansett. Huset ellers kommer til å få en runde normal rengjøring et par dager før den julekvelden og så er det bra med det.

Grønnsåpelukten? Vel. Den er fremdeles deilig. Det løser jeg med å plassere ut noen små skåler med en dæsj grønnsåpe. En under sofa, en under kommoden og en rundt et hjørne. Så har husmora gjort det hun velger å gjøre!

Julegaver blir det i år også. Selvsagt. Til barna! Pakket inn uten personlige dikt, men med omtanke og kjærlighet bak gaven.

Med en julelist på 220 cm for en som ikke kan hoppe høyde, resulterte det i manglende tilstedeværelse. Stressreaksjon i kroppen. Indre uro. På lillejulaften var tankene allerede på julaften. Bare det er nok til å skape så mye spenning i kroppen at skuldre og nakke ropte. Hodepine? Jada. På julaften planla jeg hvordan bordet skulle pyntes til ny bordsetting 1. juledag….sukk.

Manglende tilstedeværelse har en kraft i seg selv til å skape så mye stress. Tanker fra fortid og tanker om fremtid er nok. Dårlig søvn. Utslitt opplevelse. Bare det snart blir hverdag igjen…..

Med en julelist på 20 cm blir bevisste valg gjort. Behovet for ro og tilstedeværelse blir ivaretatt. Fokus på det som er viktig er i bevisstheten. Dette året har jeg enda mer trening på akkurat dette og jeg gleder meg til å virkelig være tilstede i alle øyeblikkene som blir meg gitt igjennom julen. Øyeblikk av takknemlighet og glede.

Det å få samle barna rundt julebordet skal nytes i hvert eneste øyeblikk! Jeg har mange år å ta igjen. I altfor mange år har jeg gått glipp av det hele. Aldri i verden om jeg velger det igjen!

Lag førjulsdagene til det best for deg videre!

Hva kan du gjøre for å senke din julelist? Skal du hoppe over 220 cm så sørg for nok restitusjon, rett påfyll av brensel og nødvendig tilstedeværelse mens du hopper!

Sender mange gode tanker din vei!

Varm hilsen fra hjerte, Monica

Hjemmeside

Facebook