Stikkord
bevissthet, foredrag, inspirasjon, læring, sårbarhet, selvutvikling, smerte, utvikling, valg
Kjære leser!
Når kjente du på sårbarhet sist? Hvordan kjennes det egentlig ut? Hvordan påvirker følelsen deg? Hva er det du skulle ønske du kunne gjøre/oppnå, men som du ikke gjør i frykt for at du skal treffes midt i dette ømme smertepunktet?
Ja, hvordan kjennes det egentlig ut? Som å kle seg naken på scenen og håpe på applaus istedenfor latter?
Det er komfortabelt å ikke utsette seg for det, ikke sant? Du har valg. Hele tiden. Også når det gjelder å bli i din komfortsone og slippe å utsette deg selv for følelsen, men hvilke konsevenser har det? Altså for deg?
Sist mandag holdt jeg et nytt foredrag her på Gaia Balanse. Det har blitt flere av mine foredrag etterhvert og det har skjedd noe med meg tror jeg, for hver gang jeg forbereder meg til foredrag så kjenner jeg at jeg må ut av de opprinnelige tenkte rammene og la det bli som det skal bli! Antakelig betyr det at jeg lever som jeg lærer. At veien skal få lov til å bli til, mens jeg går. Det betyr også at jeg velger å utsette meg selv for å utfordre meg selv til stadighet. Det er utvikling, ikke sant? Hvor drivkraften kommer fra, aner jeg ikke. Jeg har dog en tanke om at det er en indre kraft som beveger meg fremover. Så også denne gangen. Dette fordi jeg lager rom for at det skal skje og fordi jeg er villig til å bevege meg utenfor den så kjente og trygge sonen.
I løpet av forarbeidet ble jeg svært klar over at jeg hadde mange valg. Jeg kunne velge å lage foredraget tuftet på foredrag jeg har holdt før og holde meg strikt til det. Det ble etterhvert umulig. Denne gangen ble det helt tydelig at plaggene skulle fjernes og sårbarheten berøres. Bortenfor sårbarheten er målet. For meg – kontinuerlig bekreftelse på at jeg bare ER og at den jeg ER, ER bra nok! Det er alt hva det handler om. Jeg må til stadighet utfordre sårbarheten for å gi meg selv bekreftelsen!
Jeg har levd 38 år av livet mitt og slitt med akkurat dette. Les; lav selvfølelse. Absolutt ikke en følelse av å være bra nok. Alltid kunne det bli bedre. Prestasjonsprinsessen blomstret kraftfullt og jeg ga henne næring. Dette fordi jeg jo ikke hadde instruksjosbok for hvordan jeg skulle håndtere de røde varslene som blinket og som fortalte meg at jeg nærmet meg stupet! En total fravær av følelse som rommer «Jeg er bra nok!» Frykt og skam… sårbarhet….
Mandag ble det bekreftet at følelsen av å være bra nok er på plass. Jeg valgte å kle av meg og vise deler av min sårbarhet. Jeg ble ikke ledd av. Jeg fikk applaus. Jeg kommer garantert til å gjøre det igjen.
Tusen tusen takk til alle dere som var her. Det er med all takknemlighet jeg klare å etablere at jeg hilser til dere alle sammen. Jeg håper du fikk med deg smykker i ditt smykkeskrin som du kan velge å ta på deg, og la klærne falle. Om du gjør det, går ut av din komfortsone og ser frykten inn i øynene, tar med deg fokus på hva du ønsker deg på veien og fylle på med glede og takknemlighet, vel. Da får du applaus. Du kan bare stå der…. Hva får du da?
Tusen takk.
Jeg er. Jeg er den jeg er. JEG ER BRA NOK. Sånn er det.
Hilsen fra mitt hjerte til ditt hjerte, Monica
https://www.facebook.com/pages/Gaia-Balanse-as/436721119722976?ref=hl
