Jeg heter Monica og jeg er introvert!

Stikkord

introvert, selvutvikling, stress

Kjære leser!

Jeg måtte bli 45 år før jeg erkjente, og godkjente, overfor meg selv at jeg faktisk ikke har interesse for det å være utpreget sosial og ellers hva selskapslivet har å by på. I svært mange år har jeg latt som om jeg liker å prate om «vind og vær», mens sannheten er at jeg alltid har følt meg som en skikkelig kløne på den type prat. Jeg har i like mange år trodd at de som gledet seg til hver nye fest var de som satt på fasiten om hvordan livet skal leves.

Selv har jeg gruet meg mye, og mye oftere ikke følt meg vel enn det motsatte.

Jeg har alltid satt mye større pris på samtaler på tomannshånd, eller i en liten gruppe, med mulighet for dypere refleksjon og meningsutveksling. Hvor det å lytte og tenke har plass. Samtaler som, for meg, gir kilde til utvikling. Utvikling er for meg selve livet.

Uansett hvor mye jeg lot som om smalltalk er my cup of tea, så satt jeg igjen med nøyaktig samme følelse på innsiden. Uro! Jeg hører ikke til! Utilstrekkelig! Ikke god nok! Er ikke som alle andre! Passer ikke inn! Hva gjør jeg her? Dette er jo fantastisk meningsløst! Jeg vil hjem! Mine følelser alle sammen, og slettes ikke dømmende overfor andre. Jeg beundret de som strålte!

Vel hjemme ble jeg alltid gitt den samme følelsen av å være fullstendig utslitt. Nærmest ramlet over dørstokken som et vrak. Helt vridd opp. En følelse av å være helt tom og ikke ha noe som helst slags energi igjen. Etter å ha brukt all energi i hele kroppen til å være «på», var det fullstendig tomt! Når andre snakket om hvor mye energi de fikk av å være sammen med mange andre i slike settinger, så satt jeg igjen med nøyaktig det motsatte!

I dette vårt samfunn har vi hatt en tendens til å fremelske de trekk som er ekstrovert for høyt. Det er som om idealet har blitt å være utpreget sosial og underholdende. Dette har nok skapt følelsen av «å ikke passe inn og dermed ikke tilhøre» for mange flere enn meg. Så trist det er! Du har så rett til å være den du er!

I mange år forstod jeg absolutt ikke hva dette egentlig handlet om. Inntil for et par år siden. Da kom innsikten. Fra det ubevisste til det bevisste. Takk og lov!

Jeg er introvert! Rett og slett! Og vet du? Det er ikke et banneord, å være rar eller en som ikke hører til! Jeg er på ingen måte folkesky eller isolert, jeg elsker mennesker! Det har jeg alltid gjort! Det er bare det at jeg setter stor pris på de gode og nære samtaler og det å forholde meg til færre mennesker av gangen istedenfor mange! Jeg trenger også pauser med stillhet. Ofte. En av grunnene til at jeg kom i så stor ubalanse som jeg gjorde for 7 år siden, var at jeg ikke tok dette på alvor.

Med innsikt på plass og det å omfavne meg selv med «god nok», så har det blitt enkelt å sette grenser. Jeg sier nei, når nei skal sies uten at jeg følger de begrensende tankene som kommer og forteller meg at jeg faktisk MÅ gjøre det som forventes av meg. Jeg skylder ingen noe som helst annet enn å ta godt vare på meg selv slik at jeg kan være den beste for andre. Det skjer IKKE når jeg ikke setter grenser.

I tillegg nyter jeg de stundene jeg får sammen med andre som gir meg det gode – for meg. Heldige meg som har mange av disse hver eneste dag i møte med alle dere som finner veien til Gaia Balanse!

Jeg ønsker hver og en av dere en riktig god påske!

Fyll på med det som gjør DEG godt!

Fra hjertet – Monica

Facebook

Hjemmeside

Det skal mer til for å kalle seg familie enn å bli født inn i en…

Stikkord

Gaia Balanse, meditasjon, medsinsk yoga, selvutvikling, yoga, yogaferie, yogaretreat

Kjære leser!

«Visdom og innsikt kommer… som fra en tjener av det uendelige…», er et av den Medisinske Yogaens dypeste budskap som jeg helt sikkert har sitert langt over 1000 ganger.

Hver gang jeg har latt ordene komme ut av munnen min, har jeg bekreftet det med – sånn er det. Som oftest har «sånn er det» blitt sagt til meg selv. Fra meg til meg. Uten stemme med lyd. Andre ganger har det kommet ut av munnen som budskap til de jeg har delt rommet med.

Det er helt sant.

Livet er en reise. En reise på så mange måter. For ca 2 uker siden kom jeg hjem etter å ha fått lov til å være yogalærer for en gruppe vakre sjeler som var blitt med Gaia Balanse på yogaferie til vakre Karpathos. For 4. gang fikk jeg dele en slik uke med andre som ønsker å fordype seg i sin egen livsreise, og som i tillegg ønsker å la den Medisinske Yoga være et redskap for fremdrift. Nok en gang ble det en fantastisk opplevelse. Nok en gang ble også jeg gitt så uendelig mye.

Jeg kunne ha skrevet side opp og ned når det gjelder opplevelsene i møte med den vakre øya, retreat-stedet, besøket til den fantastiske byen som klamrer seg til fjellsidene, kjøreturene igjennom det helt spesielle landskapet i tillegg til hva det gir å dele en uke tett på så mange med ulike behov, vaner, verdier og annet – men det er ikke hva dette «reisebrevet» skal handle om.

Det ble også en lang reise innover. Mot midten og med det også i dypere kontakt med hele meg inkludert det lille barnet jeg også rommer. Et såret barn som higer etter kjærlighet. Ubetinget kjærlighet.

Over tid har jeg stadig opplevd å få kontakt med meg selv som barn. Lille Monica har dukket opp under yogaøvelser, i hvile, i meditasjon, i drømmer og i bevisstheten via sansene. Plutselig var det en lukt som hjalp meg til en innsikt som betø en himmel i forskjell.

Som oftest er det meg selv som barn jeg synger for når jeg gjør bruk av sangmeditasjoner. Under disse meditasjonene får jeg bilder av meg selv hvor jeg ligger på madrassen på det lille kottet jeg var plassert i som liten. Liten og redd. Den lille jenta har sluttet å rope. Ingen hører. Hun har begynt å synge for å finne trøst. Nå er det jeg som synger for henne.

Minnene jeg har hatt fra min barndom har vært svært få. Jeg har flere ganger kjent på sårhet fordi jeg faktisk knapt nok har kunnet huske noe som helst. Nå begynne de å komme.

Innerst inne har jeg visst hvorfor. Sannheten har vært for vond. Jeg har blitt beskyttet ved å ikke ha kontakt med det. Takknemlighet har fått lov til å ta overhånd når denne innsikten har kommet, men samtidig har det også åpnet opp for undrende spørsmål.

Jeg var et sensitivt barn som hadde mye «rart»for seg. Undrende, spørrende og søkende ble jeg som oftest møtt med at det ikke var ok. Et barn med behov for å bli sett, hørt og forstått og som oftest ble møtt på en måte som jeg i dag som voksen forstår som avvisning. Et barn med stahet og utholdenhet som ble for krevende for de nærmeste. Et barn som lærte at det var henne det var noe «galt» med fordi hun trengte kjærlighet…

Et barn overlatt til omgivelser som tydeliggjorde at det var barnets ansvar hvordan de voksne reagerer? «Jeg klarer ikke å like deg fordi du er så krevende?» «Bare du hadde vært annerledes enn du er, så hadde alt vært så mye greiere!»

I dag forstår jeg at dette ikke er sant. Det kan aldri bli barnets ansvar hvordan de voksne reagerer. Det ansvaret vil for alltid være den voksne. Barnet kan aldri skape noe hos den voksne som den voksne ikke selv må ta ansvar for. ALDRI.

Kjære Monica. Du kom til denne verden med et helt åpent hjerte (som alle andre babyer). Du var undrende og overlatt til omgivelsene. Åpen, nysgjerrig og full av kjærlighet lærte du at det ikke var det samme du ble møtt med. Du lærte deg at barn ikke skal ses, eller høres. Du lærte deg å bli utrygg på dine nærmeste for du visste aldri hvilken reaksjon du ville få. Du lærte deg at det var din skyld om de voksne ble sinte. At det var deg som var krevende og årsaken til at de ble slitne rundt deg. Du lærte deg at du ikke kunne stole på de som du så absolutt skulle ha kunnet stole på. Avvisning ble deg gitt. Igjen og igjen. Du lærte seg at kjærlighet er noe du kan få et glimt av om du innfrir forventningene og er som de andre krever av deg. Kjærlighet på andres premisser.

Men fy så stolt jeg er av deg! Du ga deg aldri! Du fortsatte «å plage» dine nærmeste med maset ditt – igjen og igjen! «Kan jeg få lese for deg nå?» «Kan du spørre meg om hvordan jeg har hatt det på skolen i dag?» «Kan du ønske meg en god dag?» Du fortsatte å si hva du mente! Ikke alltid like klokt, men dog. Du ga uttrykk for det. Du fortsatte å gi uttrykk for urettferdighet! Ingen fikk deg til å tie om det. Du fortsatte. Igjen og igjen.

Samtidig utviklet du det som senere skulle gjøre deg syk. Du presterte og presterte. Enda mer. Stadig mer. Motivasjonen var den samme – kjærlighet. Bare jeg gjør enda litt til, da vil de like meg og si at jeg er flink… . Fra de menneskene det ville bety alt å få det fra, kom det ikke. Du passet aldri inn.

I dag er det min oppgave å ta vare på deg. Av meg får du ubetinget kjærlighet. Igjen og igjen. Hver eneste dag forteller jeg deg hvor fantastisk du er og at du er så god nok! Hos meg er du trygg og ivaretatt. Jeg gir deg det samme som jeg hele tiden forsøker å gi mine egne fem barn.

Sårene legges. Den jobben er min. Takknemlig er jeg for innsikten og visdommen som gjør det mulig! Tilgivelse er et nødvendig redskap og hører også inn under ubetinget kjærlighet. Fra meg til meg. Fra meg til andre for å gi meg selv det å gi slipp…

Det skal mer til for å kalle seg familie enn å bli født inn i en.

Fra hjertet – Monica

Hjemmeside

Facebook

 

Jeg vil så gjerne få takke!

Stikkord

bevisstgjøring, egenomsorg, Gaia Balanse, gongbad, medisinsk yoga, selvutvikling, stress

Kjære leser!

Gaia Balanse har flyttet inn i nye lokaler.

Februar 2013 åpnet dørene til Gaia Balanse og på svært kort tid økte antallet deltakere på kurs i Medisinsk Yoga til 10 fulle kurs og totalt 180. I tillegg har avtaleboken vært full hver eneste dag fra morgen til kveld (når det ikke har vært kurs), hvor jeg har vært så heldig å få ta i mot for individuelle coachingprosesser, healingmassasje og yogaterapi.

Etterhvert ble enda et tilskudd tilført dette eventyret ved det å kunne tilby GongBad. Helt fra første stund har det vært fullt på disse arrangementene også.

I august 2015 ble den første utvidelsen et faktum. Utvidelse med å flytte yogatimene inn i nabolokalet så det kunne romme flere deltakere på kursene. Med det økte antallet deltakere til 230/uke og antall kurs kunne settes ned fra 10 til 8.

Februar 2016 ble det en overraskende endring. En prosess med å flytte virksomheten startet. Nye lokaler skulle finnes. Utallige møter ble holdt. Tankekaos av de sjeldne, og det å møte følelser som jeg ikke unner noen å kjenne på, måtte håndteres.

I går ble det en ende på prosessen da jeg tok i mot 37 vakre sjeler for den aller første undervisningen i det nye lokalet ved å holde et GongBad.

Nå er tiden inne for å takke. Virkelig!

Jeg, Monica, har lært fra tidlig av å være sterk. Sterk i betydningen av å ikke be om hjelp. Tillit har vært gitt og brutt. Svært mange ganger. Sårbarhet et faktum som har gjort beskyttelse nødvendig. Jeg har sett dette og tatt tak for å skape endring. Igjen og igjen har det medført enda mer læring.

I våres forsøkte jeg igjen. Dette etter oppfordring fra noen fantastiske sjeler som så min sårbarhet og at oppgaven som nå kom var enorm stor. «Du må be om hjelp, Monica! Jeg er sikker på at det er mange som vil stille opp for deg! Du må, hører du!?»

Jeg lyttet, pustet, tok sats og våget… Jeg fikk enormt.

I dag sier jeg ofte til meg selv – tusen takk for at den overraskende endringen kom. Tusen takk for at jeg igjen måtte prøves. Tusen takk for alt sammen som ga meg enda flere utfordringer når jeg trodde at nå må det da være en pause en stund! Tusen takk – for hvis ikke hadde jeg ikke fått det jeg også fikk! En uendelig gave i det å oppleve at det finnes så mange mennesker der ute som valgte å stå i kø for å bidra når jeg ba om hjelp!

Den oppslutningen det ble da jeg, etter påtrykk fra andre, organiserte dugnad for å få flyttet virksomheten!

Jeg trengte noen til å pakke…. vakre sjeler kom! Det gikk unna som en lek! Jeg håpet på hjelp med å flytte alt av møbler og annet på selve flyttedagen. Vet du? Det var KØ nedover trappen i det gamle lokalet og listen er lang over alle som hjalp til! Her manglet det ikke på vilje! Det var helt uvirkelig og helt fantastisk! Utvasking av gamle lokale ble gjort av noen fantastisk effektive damer som kastet seg over vegger, gulv og tak med den største iver jeg har sett!

Min arm fikk klypemerker.. det var vanskelig å ta det inn. Jeg kjente på en så stor ydmykhet og takknemlighet som jeg knapt kan beskrive. Følelsen er lagret og vil bli brukt igjen og igjen! FOR EN GLEDE!!!

TUSEN TAKK alle dere som på en eller annen måte bidro. Enten det var med fysisk tilstedeværelse, eller som hadde tankene rettet mot Gaia Balanse i denne tiden. Tusen takk! Dere utgjorde alle en himmel i forskjell!

Jeg har forsøkt å skape Gaia Balanse på en best mulig måte i nytt lokale og i går, søndag 7.8 ble yogasalen innviet med et GongBad. Det ble fantastisk! Svært mange ga tilbakemelding om at her blir det også godt å være!

Minner om at alle dere som bidro i flytten er invitert til GongBad den 4.9 som takk for hjelpen. Det er også plass for andre, men denne dagen vil du som ga meg så uendelig mye i forbindelse med flytting få komme, ta i mot og være uten å betale for det.

Så ble det enda et skritt videre for Gaia Balanse med denne flyttingen…på så mange måter. Uten deg ville ingenting av dette være virkelighet.

Facebook

Hjemmeside

Fra mitt hjerte – til ditt. Monica

 

«Livet er egentlig kjempefint!»

Stikkord

antistress, bevisstgjøring, bevissthet, coaching, egenomsorg, Gaia Balanse, glede, medisinsk yoga, NLP coaching, ro, selvfølelse, selvutvikling, stress, yoga

…sa en dame til meg forrige dagen.

Hun kom for en samtale i en prosess som hadde startet for noen uker siden. Da hun kom første gang var det helt andre ord hun delte med meg.

En vakker sjel har fått så mye å måtte håndtere i sitt liv. Mye mer enn de fleste får. Traumer av karakter vi ikke unner noen. Hun har stått i det, og stått i det og stått i det. Uendelig sterk. Så ble det tungt…

Jeg har vært så heldig at hennes vei har møtt min. For en god stund siden kom hun for kurs i medisinsk yoga hos meg. Hun fulgte et kurs, så et kurs og på et tidspunkt ble det hindringer som gjorde at hun måtte ta en pause.

Jeg glemte henne aldri. Hun dukket opp i mine tanker fra tid til annen. Jeg har hele tiden på en merkelig måte visst at hun skulle dukke opp igjen selv om det ikke var sagt noe som skulle gi meg grunn til å vite det.

Sånn ble det. Hun dukket opp igjen. Denne gangen ba hun både om plass på kurs i medisinsk yoga, og også ønsket hun å komme for samtaler. «Jeg trenger hjelp….»

Et magisk første møte. Det var da jeg fikk vite hva jeg egentlig allerede visste. Det jeg hadde kjent på, var riktig. En fantastisk dame. En dame som har stått i uendelig mye. En enorm styrke. Jeg kjente på stor ydmykhet for alt hva hun delte med meg. Tenk å få lov til å omfavne det. Ta i mot. Være den som får tillit. For meg er det stort!

Hun fikk noen oppgaver av meg som hun skulle pusle med til vår neste avtale og da vi så hverandre igjen, hadde mye allerede skjedd med henne. Fra enorm skyldfølelse, til å kjenne at den hadde begynt å slippe. Fra det å bli styrt av det ubevisste, noe gammelt, til å se noe på en helt annen måte. WOW! Styrken hun alltid har hatt i seg, hadde hun nå brukt på en ny måte. Denne gangen for å hjelpe seg selv.

Vår tredje samtale hadde vi nå for dager siden. Det var absolutt ikke samme damen jeg fikk møte. Fra skyldfølelse til absolutt ikke det! Fra det å ikke klare å tenke på det traumatiske uten å få en fysiologisk reaksjon (ja, kropp og sinn henger helt nøye sammen), til nå å kunne tenke tilbake uten å kjenne på stress i kroppen!

«Det er ikke min skyld at…..», sa hun med en sånn kraft i stemmen at jeg omgående intuitivt bare visste at ja – sånn er det! Det er helt sant! Nå vet hun at det er sant!!!

«Jeg lever nå. Før bare eksiterte jeg….»

«Jeg tilgir deg….», sa hun. (Altså til en person….) «Jeg ser at det valget du tok, faktisk er en gave til meg!». «Du ga meg mulighet til et godt liv – det jeg har i dag – og det kan jeg være takknemlig for!»

Monica? «Livet er egentlig kjempefint!»

Kjære du…. Jeg er så uendelig takknemlig og stolt av deg! Du er en inspirasjon og din historie skulle ha vært delt med svært mange…Den gir håp. Det du har gjort, er det som må gjøres. Ha vilje til å jobbe med tankene og fokus. Du bestemte deg for at nå var det jammen slutt på elendigheten. En gang for alle! Jepp! Du har nå fått det du ønsket. Du kommer til å bli i det. Du skaper nå det beste innholdet i ditt liv i det livet du har fått. En godt voksen dame er du. Jammen er det på tide! 😉 Vi sees igjen for kurs til høsten og for oppfølging av prosessen.

Tro du meg. Kan denne damen flytte seg fra det å være tynget av skyldfølelse og det som gjør vondt, til dit hvor dette ikke er tilstede lenger – så er det virkelig håp for svært mange andre.

Første skritt er å  ville.

Så må man fortsette å gå. På veien kan man få alle verktøy man trenger. Visdom og innsikt kommer…

Heldige meg som får lov til å bidra!

Ta vare på deg. Velg å leve ditt liv! Det er kun nå du har det.

Fra hjertet – Monica

Nettside

Facebook

 

Jeg fikk igjen et brev…

Stikkord

bevissthet, coaching, fokus, Gaia Balanse, helse, medisinsk yoga, mediyoga, mental trening, nlp, selvfølelse, selvutvikling, stressmestring, tankemønstre, verktøy for selvhjelp

Kjære leser!

Etter å ha drevet Gaia Balanse i 3.5 år, og via den driften har fått lov til å møte svært mange mennesker som jeg har fått lov til å bidra med noe til, har jeg også svært mange ganger mottatt tilbakemeldinger som jeg gjemmer i hjertet mitt.

I hjertet kan de gode ord få lov til å ligge som kilde til glede og motivasjon. Når jeg på en «dag hvor det regner litt» blir oppmerksom på tanker som sier; «er det verd det», så kommer disse ordene omgående opp i mitt hode. I løpet av en brøkdel av et sekund er apekatten som vifter med tanker som om det er verd det, borte.

Selvsagt er det verd det. Ingenting er bare enkelt. Ei heller det å drive en virksomhet med alt hva det rommer. Har man trodd det da man startet, så får man seg en gedigen overraskelse. Sånn er det.

Vel. For noen dager siden kom det igjen et brev. Et brev som igjen gjorde stort inntrykk. Jeg har lest det mange ganger og hver gang kommer stille tårer. Tårer av glede. Tårer som resultat av det å kjenne seg igjen. Tårer av takknemlighet. Velger å dele deler av det her med deg:

«Da jeg tok kontakt med deg første gang for litt over 1 år siden, var jeg svært langt nede. Det var mørkt i mitt liv da. Jeg husker at du sa på telefonen; «Sett deg ned og pust. Jeg venter på deg til du har fått pustet litt. Jeg sitter her og venter på deg. Se om du kan gi pusten din en sjanse til å komme ned i magen din. Spenn ut magen når du puster inn…». Du ventet på meg til jeg hadde fått pusten igjen og vi avtalte at jeg skulle komme på en time til deg. At du hadde fått en endring i timeplanen din så du kunne ta meg raskt i mot har jeg takket for mange ganger. Jeg vet at det ellers kan være ventetid for å komme til deg.

Fra da til nå, har mye skjedd. Jeg var en skeptiker da jeg kom til deg. Nå er skeptikeren borte. Jeg vet hvem jeg er og hvor jeg skal. Jeg vet også at jeg er god nok. Det vil jeg takke deg for. Nå møter jeg ganske ofte mitt eget blikk i speilet og sier til meg selv «jeg er glad i deg!», før jeg går videre igjennom dagen, som jeg har lært av deg. Nå kjenner jeg at det er sant. Det kjente jeg ikke da jeg gjorde det første gangen…. Det var vanskelig. Jeg ville ikke. Jeg følte meg alt annet enn verd å være glad i. Jeg vet nå at jeg er god nok! Jeg er verdifull!

Jeg hadde så mye smerter i kroppen tidligere. Nå er det meste borte. Av og til kjenner jeg at det igjen er vondt i nakken, men da forstår jeg hvorfor, og hjelper meg selv til å bli kvitt det. Verktøykassen har jeg med meg og oppi den finner jeg alltid noe jeg kan bruke. At jeg føler meg opplagt når jeg våkner om morgenen er så fantastisk. Det har vært mange år hvor det ikke har vært sånn.

Tusen takk for ditt engasjement, din varme og din trygghet. Tusen takk for alt du deler av innsikt og kunnskap. Jeg er utrolig takknemlig for at du har guidet meg mot den tilstedeværelsen jeg har i dag. Den roen jeg kjenner og til den innsikten jeg har i dag som gjør at jeg tar andre valg enn før. Jeg er at jeg er!

Jeg har begynt å si NEI! Kan du tro det? Jeg som var livredd for hva andre tenkte om jeg skulle si nei. Jeg setter grenser og det går bra. Stadig blir jeg sterkere. Jeg er trygg nå. Trygg i meg selv.

Det er ikke mørkt lenger. Jeg leter etter gleden.

Ja, endringene er fantastiske for meg. Jeg hører min egen stemme, bare min, og jeg lytter til den. Jeg takler utfordringene i mitt liv. TUSEN TAKK!»

***

Kjære vakre sjel! Tusen takk for at du tok deg tid til å gi meg denne hjertevarme tilbakemeldingen. Du skal vite at det gjør en forskjell – også for meg. Du gjør en forskjell for deg selv! At du deler med meg, gjør godt!

***

Damen som har sendt meg denne tilbakemeldingen har gått på kurs i medisinsk yoga og også kommet for individuelle samtaler/coaching hvor målet var trygghet/selvfølelse og indre ro.

Nå er verktøykassen full og endringene er fantastiske. Vi har gjort en avtale om en samtaletime en gang til sent på høsten som oppfølging, og jeg gleder meg til at hun kommer tilbake for medisinsk yoga når kursene starter igjen i uke 33. Som hun selv sier det; «Jeg slipper aldri taket i det å komme på kurs i medisinsk yoga hos deg!».

Det gir mening. Det gir glede. Det gir motivasjon. Det gir ALT jeg trenger for å fortsette!

Tusen takk!

Fra hjertet – Monica

Nettside

Facebook

 

 

Ut av følelser er ro…

Stikkord

balanse, bevisstgjøring, bevissthet, egenomsorg, energi, Gaia Balanse, glede, medisinsk yoga, pust, ro, selvutvikling, smertelindring, stress, tankemønstre, valg

Kjære leser!

Følelser er kun følelser. De har aldri vært farlige. Følelser er skapt på ulike tidspunkt i ditt liv. Svært mange av de mest kraftfulle er skapt da du var en mye yngre utgave av deg selv enn du er nå. Den gangen du ikke hadde mulighet til å hjelpe deg til å se noe på en annen måte.

Den gangen du brått våknet av et mareritt og hylte ut din redsel – frykt. Utrygghet.

Den gangen du opplevde å ikke bli valgt før til slutt i gymmen på barneskolen – ikke tilhørende. Ikke god nok. Avvisning. Utrygghet.

Den gangen du gledet deg veldig mye til noe og som ikke ble – sorg. Smerte.

Den gangen du trodde det var din skyld at noen ble sinte – dårlig samvittighet. Skam. Ikke god nok. Utrygghet.

Den gangen du mest av alt ønsket trøst og omsorg, men ikke klarte å gi uttrykk for det på annet vis enn med avvisning – ikke god nok. Ikke verdig. Bekreftelse på avvisning. Ikke tilhørende. Utrygg.

Den gangen du opplevde det som skjedde som avvisning – avvisning. Ikke tilhørende. Skam. Sorg. Smerte. Ikke god nok.

Jeg kunne ha fortsatt lenge. Det velger jeg bort. Vet du? Alt dette har skapt preging på innsiden hos deg. Mønstre. Blokkeringer. Noe vi alle styres av. Når vi opplever noe, 40 år senere som hjernen putter inn i et gammelt mønster, så kommer den samme følelsen tilbake. Betyr det at den er sann i dag?

Om du ikke stopper opp og velger å løfte en ny tanke inn i det hele vil du fremdeles tro på den gamle følelsen. Er det hensiktsmessig for deg? Er det helsemessig smart?

Absolutt ikke. Dette skaper ikke annet enn stressaktivering på innsiden. Du får en sympatisk aktivering i nervesystemet og hver eneste celle i kroppen din settes i beredskap. Du forberedes på å møte bjørnen! Klar for kamp! Men kjære…. den bjørnen finnes ikke….den fantes kanskje ikke en gang da for alle disse årene siden heller… for det kan jo tenkes at når du våknet etter drømmen din og ikke fikk trøst og omsorg raskt nok så var det fordi din mamma var på toalettet! Den gangen var det heller ingen bjørn, men du hadde selvsagt ikke ressurser til å kunne si det til deg selv når du var et lite barn. I dag kan du velge å gjøre det.

Ut av følelsen er ro!

Beste medisin ut av følelsen er PUSTEN din. Om du begynner å øve deg på å puste lange, dype pust når du har uro på innsiden vil du alltid komme ut av nettopp uroen! Noen ganger kan det tenkes at du må tviholde deg fast og puste i en lang stund, men det får du i såfall bare gjøre. Helt til kroppen slipper taket i sympatisk aktivering (stressrespons) og gir deg parasympatisk respons – ro – fra nervesystemet. Det er denne du igangsetter når du puster lange, dype pust.

Det vil fungere hver eneste gang! Når du puster deg inn i ro, puster du deg også inn i bevisstheten. Der kan du se noe du ikke først så når du var i følelsen. Der kan du stille deg noen kloke spørsmål ut fra de ressursene du rommer i dag. HVA handler denne følelsen om? Hvorfor reagerer jeg som jeg gjør? ER dette sant? Hvilken intensjon har denne følelsen? Trenger jeg dette i dag? Hva kan jeg nå velge å gi meg selv (via andre tanker) for å se dette på en annen måte?

Med mer ro – får du bedre helse. JEPP! SÅNN ER DET!

Det er så svært mange av våre symptomer på sykdom som er stressrelaterte og som trigger til det vi ikke synes er godt å være i. Smerte, fordøyelsesbesvær, anspenthet, vond nakke, uutholdelige skuldre, hodepine, migrene, dårlig søvn, høyt blodtrykk osv osv.

Tanker er kun tanker. Følelser og tanker henger nøye sammen. De tankene du velger som sanne får en stor konsekvens for både følelser og hele deg!

Ta godt vare på deg!

Ro gir mer glede, mer energi, bedre livskvalitet, balanse, harmoni og egentlig alt du trenger. Hva trenger du for å få ro? Pusten din. Pusten din har du helt til du skal forlate denne verden for denne gangen. Det er en stor gave til deg at du kan overta kontrollen over din pust og gi deg det du har behov for i dette livet! PUST FOR LIVET!

Fra hjertet – Monica

Hjemmeside

Facebook

Stans aldri en tåre…

Stikkord

bevissthet, egenomsorg, ro, selvfølelse, selvutvikling

…hvorfor ser du meg ikke? Hvorfor hører du ikke på meg? Hvorfor klarer jeg ikke å nå frem til deg med min gode intensjon?

Hvorfor ser du ikke utenfor din egen modell av verden? Hvorfor ser du ikke at jeg ikke forsøker å klandre deg og at jeg har valgt å tilgi?

Hvorfor har du ikke vilje til å se at jeg ikke ser det samme som deg? At jeg var liten den gangen og du voksen? Ihvertfall var du den som skulle passe på meg. Den jeg var prisgitt for å gi meg tilstrekkelig trygghet, så jeg kunne finne trygghet i meg selv. Den som skulle se meg og være den sterke for meg når jeg ikke hadde mulighet til å være det selv. Den som skulle gi meg kjærlighet så jeg kunne vokse opp å finne kjærlighet i meg selv og tro på at det var mulig å også få kjærlighet fra andre.

Den som skulle stå der selv når jeg som tenåring sloss for å finne meg selv. Den som ikke skulle avvise og fortelle meg at jeg var vanskelig. Håpløs. Vet du hvor mye kraft det ligger i det ordet?

Den gangen var jeg liten. Nyfødt. Baby og etterhvert et svært lite barn og eldre. Et barn på ustø føtter helt overlatt til å få hjelp slik at føttene kunne bli stødige. Stå stødt. I egen kraft. I egen væren i troen på at jeg var god nok. God nok fordi du elsket meg betingelsesløst.

Sånn ble det ikke.

Du hadde mer enn nok med deg selv. En skadeskutt fugl som ikke, selvom du nok helt sikkert ønsket det, klarte å hjelpe små føtter til trygghet og det å stå stødig når du ikke engang hadde dine egne føtter med røtter.

Mange år senere er det akkurat det samme som gjelder. Fremdeles er det modellen av verden hvor det å se sin egen elendighet som gjelder. Det å gå i forsvar og finne svar på «alt» ut fra føtter uten røtter. Angrep er beste forsvar. Utryggheten er håpløs å stå i.

Føtter uten røtter er utrygghet på innsiden. Jeg forstår at det ikke er noe som helst jeg kan si, eller gjøre, som kan få deg ut av din egen virkelighet. Du trenger den for å i det hele tatt kunne trekke neste åndedrag. Jeg har respekt for at det er sånn. At du har forsøkt alt du har kunnet, ut fra dine ressurser, og at det å sette lys på hva som faktisk også er hva, ikke går an å gjøre. Da blir neste åndedrag altfor vanskelig å trekke.

Jeg ser dette og lar deg bli der. Jeg slipper taket og omfavner meg selv.

Mitt hjerte skal få gråte ut all sorg og smerte. All avvisning. All sorg over alt som ikke ble. Min kropp skal få slippe taket. Istedenfor å fortsette å gi deg bilder fra min virkelighet, velger jeg å omfavne barnet. Hun som var baby og liten en gang. Etterhvert tenåring og ung voksen. Lille meg. Hun er på innsiden hos meg. I dag er det mitt ansvar å ta vare på henne. Se henne. Hjelpe henne. Trøste henne. Bære henne.

Livet har gjort meg sterk nok. Jeg kan bære henne i all evig fremtid. Jeg takker deg for at du hjalp meg til denne styrken.

Tårer er renselse. Noe i det ubevisste slipper taket. Følelser endres. Aldri skal tårer stanses. Det er hjelp til å gi slipp.

Stopp aldri en eneste en… De er en gave til deg.

Fra hjertet – Monica

Facebook

Hjemmeside

 

 

I hvert øyeblikk skapes din verden…

Stikkord

bevisstgjøring, bevissthet, coaching, egenomsorg, Gaia Balanse, ro, selvfølelse, selvutvikling, stress, tankemønstre

Kjære leser!

I hvert øyeblikk skaper du din egen verden. Sånn er det. I hvert øyeblikk…

Har du noen gang opplevd noe sammen flere og når dere snakket om opplevelsen etterpå så var det ulike oppfatninger dere hadde? Det selvom dere jo var på samme sted til samme tid? Det kan bli mye uro av slikt… Vi tror jo på vår egen sannhet! «Du må da kunne se det samme som meg?!», «Jeg er sikker på at han sa det for å såre meg!», «Åhhh! Ingen forstår meg!», osv.

Nei. Slettes ikke. Vi erfarer ikke det samme. Det vi opplever i hvert eneste øyeblikk blir puttet inn i allerede eksisterende mønstre på innsiden hos hver og en av oss, og vi har svært ulike mønstre! Resultatet kan bli en himmel i forskjell!

En person som står trygt i seg selv, og ikke bærer mye frykt, vil oppleve situasjoner i livet veldig ulikt en person som ikke er trygg i seg selv. Det kan holde med et blikk, et tonefall eller en kroppsholdning for å skape en følelse av utrygghet og dermed uro. Den som ikke rommer like mye utrygghet vil ikke tolke tonefallet på tilsvarende måte.

Hver og en av oss ligger alene bak vår egen opplevelse! Tenk seg til da hvor mange muligheter det finnes for at vi faktisk ikke ser «sannheten» av verden! Hvem eier den?

Vi tror på vår egen modell av verden og med det tror vi også på de følelsene som kommer i oss fra våre egne mønstre. Mønstre som er skapt for svært lenge siden. De fleste faktisk før vi ble 12 år. Mønstrene våre skaper «troene» våre og slik er det liksom! Vel… muligheten for at det er på en helt annen måte, er ganske så stor.

Om du opplever deg selv som verdifull og god nok har du et svært godt utgangspunkt for den verden du skaper i hvert eneste øyeblikk. Da har du trygghet og mye ro. Dette fordi at hele livet ditt preges av hvordan du vurderer deg selv.

Om du tror på den sannheten som det er i at du ER god nok og at du ER verdifull, så vil dine tolkninger av det som skjer bli en helt annen. Du er trygg, alt handler ikke om deg, ingen er ute etter å «ta deg», du trenger ikke å sammenligne deg med andre, du trenger ikke å gjøre enda mer, du kan ta i mot tilbakemeldinger med forståelse av at de kommer for å hjelpe deg og at den som gir deg dem har en god intensjon, du trenger ikke å gjøre mer enn så godt du kan og du har troen på at det er godt nok.

Om du endrer dine troer via bevisstheten din, altså kunnskap om at det kan tenkes du tar feil, så vil mye annet i ditt liv også endre seg. Hele din verden endres. Om du sørger for at du innstallerer sannheten om at du ER god nok og at du ER verdifull så sørger du også for at du lever i en verden som er bedre for deg. Hvordan innstallere? Begynne å si det til deg selv.. igjen og igjen. Og vet du? DET ER SANT! Du er så god nok og du er så verdifull! Sånn er det!

Hele ditt liv preges av hvordan du vurderer deg selv. Sørg for at du har høy verdi slik at du får den beste verden å leve i og det i hvert eneste øyeblikk av ditt liv!

Det er ditt valg. I denne stund skaper du din egen verden…

Fra hjertet – Monica

Facebook

Hjemmeside

 

Mitt yogiske liv

Stikkord

antistressmedisin, fibromyalgi, medisinsk yoga, mediyoga, selvfølelse, selvhjelp, selvutvikling, verktøy for selvhjelp

Kjære leser!

I dag har jeg lyst til å dele noen ord meg deg som handler om hvordan yoga kom inn i livet mitt og hvordan mitt liv med yoga har blitt slik det er i dag. Motivasjonen for å gjøre dette er fordi jeg daglig møter mange som ønsker å la yoga få bli en del av livet, men som stadig hører på sabotasjetankene i hode slik at resultatet ikke blir det man ønsker seg.

Senest denne dagen leste jeg et innlegg på Facebook i en gruppe jeg stadig vekk leser litt i. En gruppe som passet for meg for noen år siden, og som rommer de som fremdeles strever med en kropp som ikke vil. «Hva om disse hadde gjort bruk av det som medisinsk yoga rommer?», tenker jeg hver eneste gang jeg leser der inne. Så også i dag. Jeg vet jo at det virker! Jeg vet jo at det hjelper! Jeg vet jo at de ville ha fått det bedre i sitt liv!

Jeg brenner for å formidle dette! Det går an å hjelpe seg selv!

Dette kan bli et langt innlegg. Du som skal ha budskapet, velger å lese det hele.

Jeg var altfor mye i mitt hode da jeg fant yoga. Jeg var ikke i kontakt med min kropp. Min kropp «løp» jeg fra. Det var aldeles for mye i den som jeg ikke orket å ha noe med å gjøre. Følelser. Sterke følelser. Sorg. Avvisning. Det å ikke være bra nok. Redsel. Frykt. Utrygghet. Jeg lyttet svært sjelden til kroppen, om noen gang…

Det holdt i 38 år. Da sa det stopp. Min historie kan du lese i et annet innlegg. På veien ut av smerter, utmattelse, dårlig fordøyelse, elendig hukommelse, umulig konsentrasjon og alt som hører til det å ha gått skikkelig på veggen, fant jeg min yoga.

Medisinsk Yoga. Jeg måtte ut av mitt eget hode! Jeg hadde igjennom mitt liv vært altfor mye der. Mitt hode fikk større betydning enn min kropp (hjerte). Mitt hode fortalte meg alt jeg måtte gjøre for å være bra nok, fortalte meg om alt jeg var redd for, fortalte meg at jeg måtte prestere, kontrollere og perfeksjonere! På veien til veggen hadde min kropp forsøkt å fortelle meg kraftfullt diverse. At jeg var på feil vei. Jeg lyttet ikke.

Jeg var blitt 41 år og hadde endelig begynt å lytte. Det via Medisinsk Yoga. Helt siden mitt første møte ble jeg forelsket. Det til tross for at det var utfordrende. Det å våge seg på innsiden, som man har rømt fra i 41 år, kan være veldig utfordrende. Jeg forstod at jeg måtte våge. Det nyttet ikke å løpe lenger. Endring måtte skje. Sakte, men sikkert gikk det lettere og jeg fant stadig litt større ro der inne. På innsiden hos meg selv. Et sted der inne var det helt rolig. Der var det godt å hvile…

Raskt oppdaget jeg at Medisinsk yoga på et eller annet vis fikk mitt hode og kropp til å fungere sammen. Hode ble rolig når jeg var i kroppen. I kroppen fikk jeg verdifulle beskjeder og hode ga etterhvert mer og mer slipp. Med det ga kroppen også mer slipp. Kropp og sinn henger helt nøye sammen. Pusten ble en bro mellom det hele. Mellom stress og ro. Mellom hode og kropp. Pusten ble raskt min beste venn.

Jeg tror at det må finnes et lager på innsiden i oss alle sammen. Et lager som rommer alt hva vi har møtt i livet. Følelser og hendelser har som vi kanskje rett og slett har kapslet inn fordi det gjør så altfor vondt. Vi forsøker å glemme eller har glemt… Med yoga kommer følelser opp til overflaten igjen… og etterhvert skjer det en endring. Etterhvert kjente jeg at jeg beveget meg stadig mer bort fra smerter og utmattelse. Jeg fikk mer energi. Jeg ble gladere! Jeg så plutselig på endel situasjoner på en annen måte og kunne håndtere andereldes! Jeg ble roligere og mer fokusert.

Derfor fortsatte jeg å praktisere. Hadde jeg stoppet på veien, hadde jeg ikke fått alt det jeg har fått. I dag er det utenkelig å ha et liv uten yoga. Yoga er ikke livet, men livet er absolutt bedre med yoga!

Jeg har det ikke bra om jeg ikke gjør min medisinske yoga. Det har jeg erfart igjennom noen perioder på min reise. Først forstod jeg ikke at det var på grunn av manglende yoga at jeg kjente som jeg gjorde. I dag er jeg helt sikker. Jeg har blitt «avhengig» av min medisinske yoga sier jeg noen ganger til meg selv. Det er helt sant. «Ta medisinen din, Monica!», sier jeg til meg selv. Som utdannet sykepleier er det lett å lyde når beskjeden rommer ordet medisin.

Jeg har fått en kropp som fungerer. Jeg er ikke lenger redd for å møte følelser. Jeg er derimot takknemlig om det kommer, for da vet jeg at jeg er på vei videre ved at jeg håndterer.

Det er viktig at yoga ikke blir et stressmoment. Det handler om å ta valg som gjør at det kommer inn i livet og får lov til å være endel av en livsstil. Litt hver dag er veldig bra. En time en gang i uken er også bra start. En gang i uken er mye bedre enn ingenting! Får man litt til inn i hverdagen så er det veldig mye bedre! Disiplin kan ta noe tid å få på plass, men det er like fullt helt nødvendig. Man må ha vilje til å etablere den nødvendige viljen – og disiplinen. Da får man så uendelig mye!
Når jeg lot yoga bli en del av min livsstil har det bidratt til at jeg har blitt mye mer bevisst på meg selv, min kropp og på hvilke behov jeg har. Jeg har verktøy for å være tilstedeværende og hvile i nuet og hjelpe meg stadig til dit hvor jeg har det bra. Uansett hva som skjer rundt meg.

Hva som skjedde med kroppen på sikt? Vel. Den har gått fra å romme sterk ubalanse (for meg ble det gitt diagnose fibromyalgi) til å finne veien til balanse.

Jeg ble forelsket og ønsker å bidra til at andre også skal få bli det. Derfor valgte jeg å utdannet meg fra instruktør til lærer- og terapeut i medisinsk yoga. Det er fantastisk å kunne bidra til en forskjell for så mange!

For drøye 3 år siden startet jeg å ta i mot vakre sjeler for undervisning og har siden den gangen vært å så heldig å møte mange, mange hundre som har hatt lyst til å bli kjent med hva medisinsk yoga kan gjøre for dem. Noen av de over 200 jeg møter hver uke, har vært med fra da jeg startet. Det ville være fantastisk å kunne skrive en bok om hva yoga i deres liv har bidratt til! Det er ikke småtterier!

Mitt yogiske liv rommer det verktøyet jeg trenger for å være bevisst. Ta bevisste valg. Hjelpe meg selv til balanse. Hjelpe meg selv til indre ro, glede, harmoni og energi.

Medisinsk yoga er reisen til bevissthet. Der ser man noe på en annen måte. Der kan man møte følelser og lære seg å gi slipp. Der tar man andre valg.

Jeg er på stadig reise og det er en helt fantastisk reise!

Fra hjertet – Monica

Hjemmeside

Facebook

 

 

Når det utrolige blir trolig…

Stikkord

antistress, bevissthet, coaching, egenomsorg, Gaia Balanse, glede, livskraft, medisinsk yoga, mediyoga, selvutvikling, stress, tankemønstre

Kjære leser!

Jeg har nettopp mottatt en sms fra en vakker sjel som går på kurs i medisinsk yoga. Hun takker for timen i går og at hun, etter å ha hatt vondt i korsryggen i en uke, nå ikke har vondt i det hele tatt! Er det mulig at det kan være yoga i går som har gjort det? Uansett yoga, eller ikke, så er damen selvsagt glad for at smertene slapp taket.

OM det kan være medisinsk yoga? Svaret er ubetinget JA.

Dette er en tilbakemelding av etterhvert flere hundre. Alle forteller de om endringer i fysisk kropp og, eller sinn. «Jeg har nettopp vært i en situasjon som var krevende, men jeg reagerte ikke slik jeg alltid har gjort!», er noe jeg ofte hører.

«Jeg har gått til fysioterapeut i svært mange år, men nå trenger jeg ikke det lenger!». Hva er endringen? Medisinsk yoga og bevissthet.

«Jeg er så takknemlig for jeg har endelig netter hvor jeg sover godt igjen!». Ja, du….det er mange som strever med søvn og som opplever at det er den første endringen som kommer.

«Jeg kjenner at jeg har blitt mye roligere og at jeg tar andre valg nå.». Ja….bevisstheten og roen kommer på plass.

Denne listen kunne ha blitt veldig lang. Hva er det som skjer egentlig? For å forklare kort så er svært mange av våre plager og vår uro et resultat av for mye og langvarig stressaktivering i kroppen. Når vi senker stresset så skjer det store endringer. Muskulatur slipper taket, fordøyelsen begynner å fungere bedre, smerter reduseres, hukommelse og konsentrasjon forbedres, kroppen tar den søvnen den trenger når du tilrettelegger for det (kroppen får ikke sove når oppgaven er å sørge for at du skal overleve = stressaktivering).

I tillegg til å være et fantastisk antistressverktøy er også medisinsk yoga noe mer. På innsiden hos hver og en av oss er det pregninger, mønstre og blokkeringer i vårt energisystem. Chakrasystemet. Symptomer på ubalanse i energisystemet gir seg til kjenne både via fysisk kropp, våre følelser og vårt sinn. Ved å bruke den medisinske yogaens som verktøy begynner vi å skape endringer i disse pregningene. Åpne opp blokkeringer og med det skape bedre flyt i vårt energisystem. Da svarer kroppen på alle måter. Det både i fysisk kropp, følelsesmessig og når det gjelder vår bevissthet.

Som kjent er det i bevisstheten vi tar valg. På denne reisen blir du stadig bedre på å se noe på andre måter. Ta andre valg. Ikke la deg styre av følelsen som er skapt i deg (for lenge siden), men komme deg ut av følelsen og hjelpe deg selv til å ta godt vare på deg.

Der fremme står du trygt i alt du er.

Du har nemlig alt du trenger på innsiden. Du må bare komme forbi blokkeringene så kan du gjøre nytte av det hele!

Du er sterk. Du er modig. Du er trygg. Du er god nok. Du er et menneske med kraft. Du er aksept, respekt, anerkjennelse, medfølelse. Du har evne til å tilgi. Du kan velge å slutt å dømme og analysere… Du har alt sammen. Der inne hos deg.

Er det mulig? Kan det utrolige bli trolig? Kan store endringer skapes? JA. Svaret er ubetinget ja. Jeg er så heldig at jeg får denne sannheten bekreftet hver eneste dag. Både på egne og andres vegne. Det er en stor glede og gir så mye motivasjon til å fortsette å spre dette verktøyet! Via medisinsk yoga og endring av tankemønstre, så skjer det store endringer. Du blir nemlig de tankene du tror på…. Via det å skape ro og hjelpe deg selv forbi blokkeringene så kommer alt til deg.

Takknemlig!

Ta godt vare på deg så snakkes vi snart!

Fra hjertet  – Monica

Facebook

Hjemmeside