Stikkord
eventyr, firbomyalgi, håpløshet, lønn, meldekort, NAV, nederlag, skuffelse, smerter, takknemlighet, ydmykhet
Kjære leser!
I går var det en spesiell dag for meg og det som gjorde dagen ekstra spesiell har jeg lyst til å dele med deg.
Eventyret startet da jeg i februar 2010 ikke lenger fikk kroppen min til å bli med meg på jobb. Ikke visste jeg da at det skulle være starten på et eventyr, for følelsen var direkte det motsatte. Nederlag. Skuffelse. Håpløshet. Ønske om å forsvinne. Disse følelsene hersket da. Det var den gangen.
I går, 26.september 2013, gikk det virkelig opp for meg hvilket eventyr jeg har fått lov til å være med på.
La meg aller først fortelle deg litt om hva som skjedde den vinterdagen i 2010. Dette er klippet og limt fra hjemmesiden til Gaia Balanse:
Vinteren 2010 kom jeg til et veiskille i mitt liv. Det er der historien begynner. Jeg fant meg selv stående med et ben i nåtid og et ben i noe som var svært langt ned. Det måtte gå som det gikk. Jeg falt.
Jeg opplevde at jeg stortrivdes i min jobb som sykepleier på en sykehjemsavdeling som også hadde egne senger for palliative pasienter. De som er rammet av alvorlig diagnose og som ble gitt en lindrende behandling. Jeg arbeidet i tillegg til full stilling i Halden kommune ekstra på Sykehuset Østfold for avdelingen for kreft- og blodsykdommer. Jeg kjente på glede ved å få utgjøre en forskjell for enkeltmennesker og fant det svært verdifullt å kunne utøve mitt yrke.
Så ble jeg syk.
Midt i februar 2010 ble jeg sendt rett til sengs og der ble jeg stort sett i alle døgnets timer i mange uker. Jeg sa til meg selv gjentatte ganger; «Bare jeg får ro noen dager til nå, så går dette fint. Jeg er snart tilbake til jobb!» Jeg holdt i håpet mens jeg døste bort dagene fordi smertene i kroppen tok fra meg all energi.
Ukene gikk. Uker ble til måneder. Jeg forsøkte alt hva jeg klarte å finne på av ulike behandlinger og tjenester, men det tok lang tid før jeg opplevde at jeg tok skritt i riktig retning fra det dype mørket jeg var i. Jeg lengtet tilbake til jobb. Til pasientene. Til kollegaer. Jeg drømte om prosedyrer, legevisitter og vakre møter med pasienter.
Veien gikk videre til diagnosen fibromyalgi i oktober 2010. Det var godt å få vite med sikkerhet at det ikke var noe «farlig» med meg, og få mulighet til å skaffe meg forståelse for hva som skjedde i og med kroppen min. Denne kunnskapen førte til at jeg sakte, men sikkert begynte å ta noen skritt i riktig retning.
Jeg fant verktøyet.
Det var først etter lang tid jeg forstod hva som skjedde med meg. Hvorfor jeg var blitt syk. Etter 6 måneder begynte reisen tilbake til livet. Hva skulle jeg lære av dette? Første læring var ihvertfall at museskritt også er skritt og at tolmodighet var noe jeg trengte å bli sterkere på. Alt tar tid. Det er helt sikkert. 3 år tok det meg. 3 år med mye læring. Kroppen levde sitt eget liv. Den satte meg ut av spill og det var først når jeg begynte å tenke helhelig at det begynte å gå fremover i stadig raskere tempo. Jeg grep fatt i fire områder. Fysisk aktivitet, kosthold, søvn og mental bevisstgjøring. Platon skal en gang ha sagt: «Legene gjør en stor feil når de forsøker å helbrede kroppen uten å samtidig forsøke å helbrede sinnet». Sånn er det. Vi må tenke helhetlig. Kropp, sinn og sjel for å kunne skape nødvendig balanse.
«Veien blir til mens man går», har jeg ofte sagt i mitt liv og det ble igjen bekreftet. Om med det min vei fra ubalanse til balanse. 3 år med mye læring. Alt jeg erfarte har jeg tatt med meg inn i etableringen av Gaia Balanse og jeg brenner for å hjelpe andre til sin balanse!
Ja. Sånn var det. Tiden fra jeg startet opp Gaia Balanse og tok i mot de første vakre sjelene i uke 5 dette året og til i dag, har gitt meg så mye glede at jeg knapt kan beskrive det. Det er et eventyr. Jeg har bare vært med på reisen. Dagene har vært fulle av møter med vakre sjeler. Mye glede. Enormt mye takknemlighet. Nærmest ubeskrivelig. Jeg kjenner at jeg blir tom for ord og det er jammen ikke så ofte jeg blir… Vel.
En del av min plan da jeg bestemte meg for at jeg måtte følge min drøm, var at jeg skulle ta ut en sykepleierlønn fra selskapet en vakker dag.
Den dagen var i går. I går tok jeg ut min første lønn fra Gaia Balanse siden jeg startet opp og det var med tårer i øynene jeg overførte de aller første kronene fra mitt eget skaperverk. En sykepleierlønn. Akkurat som tenkt.
Fra arbeidsavklaring, meldekort og alt som hører med til å betale regninger med egne «skapte» penger.
Jeg gråter når jeg skriver dette….
Jeg har kommet i mål og jeg er så utrolig takknemlig for alt som har kommet min vei. Alle vakre mennesker som finner veien til Gaia Balanse og som jeg får glede av å bidra med noe bra til. Mennesker som finner sine mål. Som kjenner på energi. Vakre sjeler som blir kvitt svimmelhet, angst, hodepine, smerter og og og.
Min tanke om at det som har funket for meg, må da hjelpe andre? Den har vist seg å være sann og i går fikk jeg penger for det hele.
Wow.
Tusen tusen takk.
Ydmyk hilsen Monica
https://www.facebook.com/pages/Gaia-Balanse-as/436721119722976
Gaia Balanse 