Fra å møte veggen til ro og glede!

Stikkord

antistress, avspenning, balanse, bevisstgjøring, coaching, egenomsorg, endring, energi, fibromyalgi, Gaia Balanse, helse, selvutvikling, smerter

Kjære leser!

I dag er det nøyaktig 2 år siden Gaia Balanse inviterte til åpningskveld, og jeg fylles av refleksjoner som gir meg det å kjenne på en evig takknemlighet, glede og ro.

Evig takknemlig for at jeg møtte veggen. Murveggen. Det møte endret mitt liv.

Fra å ikke lytte til hva den lille stemmen på innsiden i temmelig kraftig desibel forsøkte å rope til meg, til å i dag hele tiden lytte. Jeg har så smertelig fått erfare hva det å ikke lytte gjør.

Min livshistorie inneholder svært mye som jeg i dag har forstått at har bidratt til kraftfulle blokkeringer i meg. Fundamentet var ikke på plass, noe som ga seg til uttrykk på svært mange måter. Frykt, følelse av å ikke være god nok, ikke tilhøre, ensomhet, vanskelig for å akseptere, forventninger til andre som sjelden ble innfridd (selvsagt), skuffelse og og og. Ganske tidlig ga det hele seg til kjenne fysisk. Allerede som 11 åring var jeg plaget av rygg- og nakkesmerter og f.eks var menstruasjonssmertene av en så kraftfull karakter at jeg var sofaliggende noen dager hver måned.

Totalen ga seg stadig kraftigere til kjenne og livet ble stadig mer krevende og ga stadig mindre hvile og søvn. Les; jeg kunne da ikke la være å gjøre alt det jeg trodde jeg måtte og bekymringer gir absolutt ikke søvn.

På veggen stod det FIBROMYALGI og med liten skrift – nå skal du finne deg en skje og grave deg igjennom muren…

Med skje i hånden og stadig mer kraftfulle spatak, sprakk veggen og på andre siden fant jeg Gaia Balanse.

Det er underlig å ta innover seg kjenner jeg. Hvor kom egentlig den kraften fra? Den kraften som fikk meg forbi all frykt i forhold til å etablere? Jeg bare visste… og hjelpes meg så glad jeg er for at jeg bare fortsatte å grave! Til tross for alle – hva om – det kommer aldri til å gå – frykt for ditt og frykt for datt….

I dag 2 år etter den magiske kvelden er jeg altså så takknemlig for murveggen. For all læring. For alt jeg gitt meg selv på veien. For at jeg nå lytter til kroppen og tar den på alvor og med det har fått et nytt liv.

Det nye livet gjør det mulig for meg å kunne være god for andre.

Tusen takk til alle dere som har funnet veien hit igjennom disse 2 årene. Jeg er så takknemlig for at du har tatt i mot og gitt deg selv noe som kan gjøre deg godt på din vei! Daglig får jeg tilbakemeldinger som bidrar til å gjøre min kamp igjennom muren enda mer betydningsfull. At du hjelper deg selv til å ha det bra i din kropp og ditt sinn og at du velger å la meg bidra på veien er for meg selve meningen.

Min livsvei skulle bli akkurat sånn. Traumer og påkjenninger. Takknemlig.

Gleder meg til alle dager og tiden videre!

Enda en milepæl skal nåes ved yogaretreat i Italia til sommeren. Tenk at av 2 retreat er det kun noen få plasser ledig i august!

Gaia Balanse skinner og det takket være deg.

Tusen takk!

Fra hjerte, Monica

Facebook

Hjemmeside

Etter den søte kløe…

Stikkord

balanse, bevisstgjøring, bevissthet, egenomsorg, endring, energi, fibromyalgi, gongbad, helse, medisinsk yoga, nlp, smerter, sukker, sykdom, symptomer, yoga

….jadda! Den SURE svie!

Kjære leser!

Kjenner du som meg på en kropp som roper etter juledagene? Det kan nok være så mangt den roper etter… søvn, mer sukker eller mer av annet.. Hva vet jeg, men jeg vet utmerket godt hva min kropp roper!

2010 ble jeg syk. Så syk at jeg ikke klarte å slepe kroppen min til arbeidsplassen min hvor jeg jobbet som sykepleier. Mange uker og flere måneder var jeg ikke brukenes til noe særlig annet enn å ligge. Døsen. Inn og ut av søvn. Det boende i en kropp som hylte til meg. Å løfte armene ble en dags jobb. Gre håret? Glem det.

Vel. Denne historien er fortalt tidligere og skal ikke ha fokus akkurat nå, men vet du hva jeg har gitt meg selv denne julen? En smak av det som var virkeligheten for straks 5 år siden! MAKAN!!!

I går ble det bekreftet. Det jeg ante konturene av allerede 3.juledag. Jeg skulle kraftfullt måtte betale for min ubevissthet. Den som hadde ikledd meg pysj og lagt meg på sofaen. Den som hadde plassert skåler med sukkersnop innenfor rekkevidde. Ikke bare innenfor rekkevidde for en arm, men to…..! Den ubevisstheten som fikk lov til å styre og fylle meg med tanker som: «Det er jo jul kun en gang i året! Når hverdagen er tilbake så er det slutt på dette igjen vet du!», og tanker som; «Litt gjør ikke så mye vet du. Skal jo kose seg litt også!»

Men kjære ubevissthet! NEI det går bare ikke! Det går ikke å velge pysj, sofa OG sukker!

Fra å ikke ha symptomer på sykdom – fibromyalgi som jeg fikk diagnostisert på veien et sted – til å ha alle symptomer kastet på med en gang! I går kunne jeg ikke løfte armene uten smerte. Jeg kunne fint kjenne høyre hofte (som holdt på å ta livet av meg før) og kniven mellom skulderbladene. Tom for energi og med en fordøyelse som ingen ønsker seg…vel…. NU har jeg lært. Det blir aldri en høytid på dette viset igjen. ALDRI. Jeg tar kontrollen. Bruker min bevissthet og tar valg som er gode for meg.

Jeg er sjefen over mitt liv. Trengte bare enda en runde med læring.

Hva har jeg lært? Jeg kan IKKE spise sukker!!! Det er ren gift for min kropp. Om du som leser dette har smerter, er plaget av betennelsestilstander i kroppen, opplever at du har lite energi, uønsket søvnmønster har stressrelaterte symptomer, så gjelder samme regel for deg. Antakelig helt sikkert!

Etter en ekstra god økt med medisinsk yoga både i går og dag og vibrasjoner fra Gongen i går, så kjenner jeg at jeg er på rett vei.

Farvel du sure svie!!! Jeg er sjefen!

Varm hilsen fra hjerte, Monica

Facebook

Hjemmeside

Kald dusj, eller latter fra hjerte?

Stikkord

dopamin, fibromyalgi, glede, isbading, medisinsk yoga, mediyoga, NLP coaching, selvfølelse, selvutvikling, sjef over eget liv, smerter, stabilitet, stress, trygghet, utbrenthet

Kjære leser!

Svært inspirert av en vakker sjel som var innom Gaia Balanse for en samtale i sin coachingprosess for noen dager siden, kommer dette innlegget.

Den første gangen hun dukket opp på døren hos Gaia var det en dame i oppløsning jeg åpnet for da hun banket på. Umiddelbart kjente jeg henne igjen. En dame som tidligere i mitt arbeidsliv hadde krysset min vei. Hun var så sliten. Oppløst i tårer og med gråten i halsen snakket hun knapt hørbart til meg, der hun stod i døren; «Monica. Du MÅ hjelpe meg!».

Akkurat da hun kom var jeg opptatt i en annen avtale. Alt jeg kunne gjøre der og da var å lage en avtale med henne, gi henne en klem og sende henne avgårde med ordene; «Jeg lover at jeg skal gjøre hva jeg kan for å hjelpe deg. Det finnes en vei ut av dette.».

Fra den gangen da vi møttes i døren til i dag, har hun gått en lang vei. Verktøyet hun har brukt er medisinsk yoga mot stress og utbrenthet og NLP coaching. I tid er det ikke mer enn fra vår til høst, men i utvikling og endring er det enormt. Fra å være i fullstendig oppløsning, ha redsel for å ikke klare å komme tilbake til jobb, stå svært utrygt i seg selv, ikke se veien videre, leve i en kropp som herjet henne til galskap på grunn av smerter, til å i dag ha støpt sitt fundament som består av trygghet, økt selvfølelse, tro på håndtering, full av erfaring av at hun kan mestre og at hun faktisk også kan ta kontrollen over smertene og erfare at hun kan ha pause fra smerter og det som fibromyalgien hun er rammet av gir henne! Hun har stadig stødigere blitt sjefen over sitt eget sinn og kropp! Nå er hun trygg på at hun kan begynne å tenke på å komme seg tilbake på jobb etter lang tid sykemelding.

I vår siste samtale snakket vi blant annet om hvordan den siste strategien hun hadde funnet i vår forrige samtale hadde fungert. Erfaringene var gode. Da jeg spurte henne om hvordan hun har det, var svaret; «Jeg har det i grunn veldig bra!», etterfulgt av et stort smil og lys i øynene.  «Nå vet jeg at på dager hvor det er mer smerter og tyngre, så kan jeg igrunn velge mellom å klare å gi meg selv en latter fra hjerte, eller en kald dusj! Begge deler fungerer utmerket! Smertene blir jo borte!».

Ja, du. Det er jo fantastisk! Hvorfor det? Har du noen gang møtt en isbader på din vei som er i dårlig humør? Nope. Det går ikke. Grunnen er at det kalde vannet som vedkommende utsetter seg for bidrar til utskillelse av dopamin i hjernen og dopamin er knyttet til følelsen av behag og tilfredshet! Det gir oss også energi, motivasjon og glede! Hva skjer med en vond kropp da? Hva skjer med smerteopplevelsen?

Hva gir en skikkelig god latter deg? Alle er enige om at livet blir lystigere og bedre ved å le mye. Du kan bli mer motstandsdyktig mot sykdommer og komme i bedre form! Det skjer rett og slett noe bra med oss når vi ler og en latter fra hjerte er rene medisinen å regne.

Nå har du valget. Akkurat som denne vakre damen har funnet det ut. Når du trenger å hjelpe deg selv til endring i følelser og tanker, så sørg for å gi deg selv noe å le av! Går ikke det så kle av deg å finn en dusj, eller et vann og utsett deg for å gi deg selv et dopamin-kick som garantert gjør noe svært godt for deg!

Jeg heier!

Varm hilsen fra hjerte – Monica

Hjemmeside

Besøk Gaia sin Facebook side

Presser man en sykepleier langt nok, dukker en annen vei opp…

Stikkord

bevissthet, coaching, fibromyalgi, glede, helse, ikke god nok, kronisk sykdom, medisinsk yoga, prestasjon, selvutvikling, smerter, sykepleier, takknemlighet, utbrent, valg

Kjære leser!

Denne formiddagen har vært brukt til å finne ihvertfall deler av huset igjen etter vinterdvale. Les; hauger av vinterklær og vintersko i alle kategorier har lagt et omfattende beslag på oppbevaringsplasser. Både de som er ment til oppbevaring og til areal som gjør seg best til annet. Ihvertfall om man tenker at det skal være noe ledig gulvplass til å gå på også.

I en veske som jeg fant nederst i en haug, ja du forstår at her har ikke prestasjonsprinsessen vært i regjering på en stund så det har latt seg vokse hauger, fant jeg skjulte skatter. Min legitimasjon og mitt skilt som jeg brukte da jeg jobbet som sykepleier.

Så utrolig stolt jeg var da jeg var ferdig utdannet. Det var dette jeg ønsket. Et virke som utgjør en forskjell. En virke med stor grad av selvstendighet og hvor omsorg og ivaretakelse er i fokus. Hele tiden fokus på hva det beste jeg kunne gjøre for pasienten. Jeg løp og løp og rett etter meg, i helene mine, hadde jeg «ikke god nok» pesende. «Ikke godt nok», «ikke fort nok», «ikke nok tid nok»… osv osv. Altså ikke nok. Det kunne ikke bli nok. Det er en utømmelig arbeidshverdag og den slutter ikke etter at vakten er over. Ihvertfall ikke for prestasjonsprinsesser. Hun tar med seg prosedyrer, pasienter, medisiner og legevisitter hjem… helt til sengs. Om natten ble det god tid til å reflektere. I mørke og stillhet. Om og om igjen en stadig følelse av å ikke strekke til. Det var alltid noe mer som burde ha vært gjort. Måtte faktisk ha vært gjort. Noe som det faktisk ikke ble plass til. FOR en forferdelig følelse!

Til slutt ble alt for mye. Altfor mye, ble for mye. Arbeidsdagene kombinert med andre omstendigheter privat over lenger tid ble nok. Sykepleieren som ikke på noe tidspunkt hadde lært seg å sette inn bremsen for stressystemet, opplevde til slutt at kroppen tok overhånd. Stressnivået hadde vært for høyt for lenge. Jeg ble overlatt til et mørke jeg opplevde som altoppslukende. I en kropp som ikke ville fungere. Smerter. Angst. Depresjon. Et halvt år i sengen, en kronisk diagnose og en lang vei ut fra mørke.

På et tidspunkt forstod jeg at jeg ikke kunne velge å gå tilbake til det som hadde vært for mye. Jeg gjorde endringer på alle fronter. Det som ikke hadde funket før, kom aldri til å funke. Sånn er det jo! En gedigen endring ble gjort da jeg slapp taket i tanken som sa at jeg skulle tilbake til jobben min. En tanke jeg tviholdt på i 2 år. En dag forstod jeg at det ikke var det rette. Jeg kunne ikke velge det. Da ville jeg ikke kunne være i jobb mer enn i perioder av gangen. Et alternativ jeg ikke så for meg som en god løsning.

Når tanken var sluppet, responderte kroppen. Plutselig gikk rehabiliteringen mye raskere.

Når en dør lukkes, åpnes en annen. Plutselig, rett foran snuten på meg, lå veien. Jeg måtte bare tillate meg selv å gå ut av døren og starte på nettopp denne veien.

I dag jobber jeg med helhetlig helse på en fantastisk måte! Jeg føler meg så heldig! Jeg møter mennesker som har vært til ulike behandlinger og rehabiliteringsopphold i åresvis og som ikke opplever å komme videre når det gjelder sine utfordringer! Les her hva en av disse vakre sjelene har skrevet på Gaia Balanse sin Facebook side i dag:

«Har i mange år slitt med stressrelaterte plager.Hadde store problemer med å finne balansen mellom arbeid,hvile og fritid.
Du må hyle med de ulvene du omgås, sier et ordtak.Vi må gjøre,ha og delta sammen med flokken.Du må fremstå som perfekt og oppgi egne verdier og behov.Du mister retten til å si ja takk og nei takk til alle velmente forslag.Vi skal prestere,prestere og prestere.
Etter en laaang sykemelding og utallige fysikalske behandlinger og flere opptreningsopphold hadde ingen ting endret seg en eneste millimeter.Utrolig frustrerende.
Først da jeg ble kjent med Gaia Balanse for nøyaktig ett år siden skjønte jeg at dette var den rette «medisinen» for meg.Jeg trodde at jeg kunne puste og jeg trodde at jeg kunne det meste om stress, men jeg hadde mye å lære.Det jeg har lært er så enkelt at det nesten er for godt til å være sant.Det er enkle teknikker som en kan gjøre når som helst og hvor som helst.At kun noen minutters trening kan gjøre en så stor forskjell er jo som et mirakel.Det å bli kjent med Medisinsk Yoga har vært en åpenbaring for meg og jeg kjenner at nå er det jeg som har kontrollen.Jeg anbefaler det til alle jeg er glad i.Kurset mot stress og utbrendthet har vært utrolig lærerikt og en investering som jeg ikke ville vært foruten.Monica Guldbrandsen har vært en veiviser til en bedre livskvalitet for meg.Jeg er evig takknemlig.»

 

Fremdeles utøver jeg mitt sykepleieryrke, men i kombinasjon med så mye mer. Det er klart at jeg måtte gå på veggen så jeg skulle få lov til dette! Jeg lot meg presse til veggen. Jeg hadde ikke nødvendige verktøy til å kunne unngå å bli syk. Hadde jeg hatt den kunnskapen jeg i dag har, så hadde det antakelig ikke blitt sånn. I dag vet jeg hva som skal til for å unngå å møte den berømte veggen og pådra meg sykdom og heldige meg som får lov til å hjelpe så mange andre fordi jeg opplevde det jeg gjorde!

Denne sykepleieren fant en ny vei. En fantastisk vei. Tusen tusen takk til alle dere som jeg har fått lov til å møte og bidra til noe for siden oppstarten i januar 2013. Jeg er evig takknemlig. Jeg gleder meg masse til fortsettelsen.

Varm og takknemlig hilsen Monica

http://www.gaiabalanse.no

https://www.facebook.com/pages/Gaia-Balanse-as/436721119722976

 

 

Foredrag 28.april 2014. Fra Prestasjonsprinsesse til styrke, trygghet og ro.

Stikkord

egenomsorg, fibromyalgi, foredrag, kjærlighet, selvfølelse, selvutvikling, smerter, stress

Kjære leser!

Den 28.april er det igjen tid for foredrag hos Gaia Balanse. Denne gangen holder jeg et foredrag som er direkte basert på min egen historie. Jeg, Monica, besøkte fysioterapeut som 12 åring på grunn av vonde skuldre og nakke. Som 13 åring var jeg blitt kjent med profesjonen kiropraktor på grunn av en konstant smerte i korsryggen. Da hadde jeg hatt uro, søvnproblemer i perioder og konsentrasjonsvansker allerede i noe tid.

Hadde noen stilt spørsmålet HVORFOR og valgt å gå på en vei sammen meg tuftet på genuin omsorg, kjærlighet og helhetlig tenkning, så vet jeg at historien hadde blitt en annen enn den som ble. Min historie. Hva var egentlig grunnen til at jeg fikk disse problemene i så ung alder? I dag vet jeg det.

Prestasjonsprinsessen ble vekket tidlig i meg. Det ble en kilde til det å bli sett. Noe jeg så sårt trengte og som jeg fikk, men ikke fra de menneskene som ville ha utgjort en forskjell. Prestasjonsprinsessen ble holdt i livet i mange, mange år og hun fikk mye næring via dårlig selvfølelse og utrygghet. Jeg lot henne skinne. Utad var jeg «den som klarte alt» og inni meg var jeg liten og sjelven. En liten jente som ikke ble sett, ikke forstått og som ikke hadde en genuin opplevelse av å være verd å bli glad i.

Mange år og mange opplevelser ble meg gitt. Jeg kjempet og sloss. Pusset på prinsessen så mye jeg kunne og holdt det gående med rovdrift og det på en sprukken grunnmur, eller rettere sagt.. huset stod på noe som slettes ikke kan karakteriseres som grunnmur.

Det gikk som det måtte gå. Jeg ble, som lyn fra klar himmel, ute av stand til å komme meg på jobb som sykepleier. Et arbeid jeg elsket, men kroppen ville ikke mer. Veien ut av mørke ble lang. Fibromyalgi ble skrevet i pannen min.

Jeg ønsker å dele i håp om at mine erfaringer skal være til inspirasjon og læring for deg. Jeg fant det verktøyet som må til. Den helhetlige tankegangen som må være på plass. Jeg støpte grunnmur og bedriver konstant vedlikehold. Det gir meg i dag den indre roen, tryggheten og styrken som gjør at jeg kan bare være… den jeg er… og den jeg er, er bra nok. Skriften i pannen er borte. Ingen symptomer er igjen i meg.

Vil du komme? Du er varmt velkommen!

Mandag 28.april 2014 klokken 18.30 – 21.00

Sted: Gaia Balanse, Violgata 3a 1776 Halden.

Påmelding er bindende og nødvendig. Pris: 250,- Meld deg på her: Sms 905 25 758 eller Epost: post@gaiabalanse.no

Jeg gleder meg til denne kvelden.

Varm hilsen Monica

http://www.gaiabalanse.no

https://www.facebook.com/pages/Gaia-Balanse-as/436721119722976

 

 

 

Fra NAV til eventyr!

Stikkord

eventyr, firbomyalgi, håpløshet, lønn, meldekort, NAV, nederlag, skuffelse, smerter, takknemlighet, ydmykhet

Kjære leser!

I går var det en spesiell dag for meg og det som gjorde dagen ekstra spesiell har jeg lyst til å dele med deg.

Eventyret startet da jeg i februar 2010 ikke lenger fikk kroppen min til å bli med meg på jobb. Ikke visste jeg da at det skulle være starten på et eventyr, for følelsen var direkte det motsatte. Nederlag. Skuffelse. Håpløshet. Ønske om å forsvinne. Disse følelsene hersket da. Det var den gangen.

I går, 26.september 2013, gikk det virkelig opp for meg hvilket eventyr jeg har fått lov til å være med på.

La meg aller først fortelle deg litt om hva som skjedde den vinterdagen i 2010. Dette er klippet og limt fra hjemmesiden til Gaia Balanse:

Vinteren 2010 kom jeg til et veiskille i mitt liv. Det er der historien begynner. Jeg fant meg selv stående med et ben i nåtid og et ben i noe som var svært langt ned. Det måtte gå som det gikk. Jeg falt.

Jeg opplevde at jeg stortrivdes i min jobb som sykepleier på en sykehjemsavdeling som også hadde egne senger for palliative pasienter. De som er rammet av alvorlig diagnose og som ble gitt en lindrende behandling. Jeg arbeidet i tillegg til full stilling i Halden kommune ekstra på Sykehuset Østfold for avdelingen for kreft- og blodsykdommer. Jeg kjente på glede ved å få utgjøre en forskjell for enkeltmennesker og fant det svært verdifullt å kunne utøve mitt yrke.

Så ble jeg syk.

Midt i februar 2010 ble jeg sendt rett til sengs og der ble jeg stort sett i alle døgnets timer i mange uker. Jeg sa til meg selv gjentatte ganger; «Bare jeg får ro noen dager til nå, så går dette fint. Jeg er snart tilbake til jobb!» Jeg holdt i håpet mens jeg døste bort dagene fordi smertene i kroppen tok fra meg all energi.
Ukene gikk. Uker ble til måneder. Jeg forsøkte alt hva jeg klarte å finne på av ulike behandlinger og tjenester, men det tok lang tid før jeg opplevde at jeg tok skritt i riktig retning fra det dype mørket jeg var i. Jeg lengtet tilbake til jobb. Til pasientene. Til kollegaer. Jeg drømte om prosedyrer, legevisitter og vakre møter med pasienter.

Veien gikk videre til diagnosen fibromyalgi i oktober 2010. Det var godt å få vite med sikkerhet at det ikke var noe «farlig» med meg, og få mulighet til å skaffe meg forståelse for hva som skjedde i og med kroppen min. Denne kunnskapen førte til at jeg sakte, men sikkert begynte å ta noen skritt i riktig retning.
Jeg fant verktøyet.

Det var først etter lang tid jeg forstod hva som skjedde med meg.  Hvorfor jeg var blitt syk. Etter 6 måneder begynte reisen tilbake til livet. Hva skulle jeg lære av dette? Første læring var ihvertfall at museskritt også er skritt og at tolmodighet var noe jeg trengte å bli sterkere på. Alt tar tid. Det er helt sikkert. 3 år tok det meg. 3 år med mye læring. Kroppen levde sitt eget liv. Den satte meg ut av spill og det var først når jeg begynte å tenke helhelig at det begynte å gå fremover i stadig raskere tempo. Jeg grep fatt i fire områder. Fysisk aktivitet, kosthold, søvn og mental bevisstgjøring. Platon skal en gang ha sagt: «Legene gjør en stor feil når de forsøker å helbrede kroppen uten å samtidig forsøke å helbrede sinnet». Sånn er det. Vi må tenke helhetlig. Kropp, sinn og sjel for å kunne skape nødvendig balanse.

«Veien blir til mens man går», har jeg ofte sagt i mitt liv og det ble igjen bekreftet. Om med det min vei fra ubalanse til balanse. 3 år med mye læring. Alt jeg erfarte har jeg tatt med meg inn i etableringen av Gaia Balanse og jeg brenner for å hjelpe andre til sin balanse! 

Ja. Sånn var det. Tiden fra jeg startet opp Gaia Balanse og tok i mot de første vakre sjelene i uke 5 dette året og til i dag, har gitt meg så mye glede at jeg knapt kan beskrive det. Det er et eventyr. Jeg har bare vært med på reisen. Dagene har vært fulle av møter med vakre sjeler. Mye glede. Enormt mye takknemlighet. Nærmest ubeskrivelig. Jeg kjenner at jeg blir tom for ord og det er jammen ikke så ofte jeg blir… Vel.

En del av min plan da jeg bestemte meg for at jeg måtte følge min drøm, var at jeg skulle ta ut en sykepleierlønn fra selskapet en vakker dag.

Den dagen var i går. I går tok jeg ut min første lønn fra Gaia Balanse siden jeg startet opp og det var med tårer i øynene jeg overførte de aller første kronene fra mitt eget skaperverk. En sykepleierlønn. Akkurat som tenkt.

Fra arbeidsavklaring, meldekort og alt som hører med til å betale regninger med egne «skapte» penger.

Jeg gråter når jeg skriver dette….

Jeg har kommet i mål og jeg er så utrolig takknemlig for alt som har kommet min vei. Alle vakre mennesker som finner veien til Gaia Balanse og som jeg får glede av å bidra med noe bra til. Mennesker som finner sine mål. Som kjenner på energi. Vakre sjeler som blir kvitt svimmelhet, angst, hodepine, smerter og og og.

Min tanke om at det som har funket for meg, må da hjelpe andre? Den har vist seg å være sann og i går fikk jeg penger for det hele.

Wow.

Tusen tusen takk.

Ydmyk hilsen Monica

http://www.gaiabalanse.no

https://www.facebook.com/pages/Gaia-Balanse-as/436721119722976