Jeg fikk igjen et brev…

Stikkord

bevissthet, coaching, fokus, Gaia Balanse, helse, medisinsk yoga, mediyoga, mental trening, nlp, selvfølelse, selvutvikling, stressmestring, tankemønstre, verktøy for selvhjelp

Kjære leser!

Etter å ha drevet Gaia Balanse i 3.5 år, og via den driften har fått lov til å møte svært mange mennesker som jeg har fått lov til å bidra med noe til, har jeg også svært mange ganger mottatt tilbakemeldinger som jeg gjemmer i hjertet mitt.

I hjertet kan de gode ord få lov til å ligge som kilde til glede og motivasjon. Når jeg på en «dag hvor det regner litt» blir oppmerksom på tanker som sier; «er det verd det», så kommer disse ordene omgående opp i mitt hode. I løpet av en brøkdel av et sekund er apekatten som vifter med tanker som om det er verd det, borte.

Selvsagt er det verd det. Ingenting er bare enkelt. Ei heller det å drive en virksomhet med alt hva det rommer. Har man trodd det da man startet, så får man seg en gedigen overraskelse. Sånn er det.

Vel. For noen dager siden kom det igjen et brev. Et brev som igjen gjorde stort inntrykk. Jeg har lest det mange ganger og hver gang kommer stille tårer. Tårer av glede. Tårer som resultat av det å kjenne seg igjen. Tårer av takknemlighet. Velger å dele deler av det her med deg:

«Da jeg tok kontakt med deg første gang for litt over 1 år siden, var jeg svært langt nede. Det var mørkt i mitt liv da. Jeg husker at du sa på telefonen; «Sett deg ned og pust. Jeg venter på deg til du har fått pustet litt. Jeg sitter her og venter på deg. Se om du kan gi pusten din en sjanse til å komme ned i magen din. Spenn ut magen når du puster inn…». Du ventet på meg til jeg hadde fått pusten igjen og vi avtalte at jeg skulle komme på en time til deg. At du hadde fått en endring i timeplanen din så du kunne ta meg raskt i mot har jeg takket for mange ganger. Jeg vet at det ellers kan være ventetid for å komme til deg.

Fra da til nå, har mye skjedd. Jeg var en skeptiker da jeg kom til deg. Nå er skeptikeren borte. Jeg vet hvem jeg er og hvor jeg skal. Jeg vet også at jeg er god nok. Det vil jeg takke deg for. Nå møter jeg ganske ofte mitt eget blikk i speilet og sier til meg selv «jeg er glad i deg!», før jeg går videre igjennom dagen, som jeg har lært av deg. Nå kjenner jeg at det er sant. Det kjente jeg ikke da jeg gjorde det første gangen…. Det var vanskelig. Jeg ville ikke. Jeg følte meg alt annet enn verd å være glad i. Jeg vet nå at jeg er god nok! Jeg er verdifull!

Jeg hadde så mye smerter i kroppen tidligere. Nå er det meste borte. Av og til kjenner jeg at det igjen er vondt i nakken, men da forstår jeg hvorfor, og hjelper meg selv til å bli kvitt det. Verktøykassen har jeg med meg og oppi den finner jeg alltid noe jeg kan bruke. At jeg føler meg opplagt når jeg våkner om morgenen er så fantastisk. Det har vært mange år hvor det ikke har vært sånn.

Tusen takk for ditt engasjement, din varme og din trygghet. Tusen takk for alt du deler av innsikt og kunnskap. Jeg er utrolig takknemlig for at du har guidet meg mot den tilstedeværelsen jeg har i dag. Den roen jeg kjenner og til den innsikten jeg har i dag som gjør at jeg tar andre valg enn før. Jeg er at jeg er!

Jeg har begynt å si NEI! Kan du tro det? Jeg som var livredd for hva andre tenkte om jeg skulle si nei. Jeg setter grenser og det går bra. Stadig blir jeg sterkere. Jeg er trygg nå. Trygg i meg selv.

Det er ikke mørkt lenger. Jeg leter etter gleden.

Ja, endringene er fantastiske for meg. Jeg hører min egen stemme, bare min, og jeg lytter til den. Jeg takler utfordringene i mitt liv. TUSEN TAKK!»

***

Kjære vakre sjel! Tusen takk for at du tok deg tid til å gi meg denne hjertevarme tilbakemeldingen. Du skal vite at det gjør en forskjell – også for meg. Du gjør en forskjell for deg selv! At du deler med meg, gjør godt!

***

Damen som har sendt meg denne tilbakemeldingen har gått på kurs i medisinsk yoga og også kommet for individuelle samtaler/coaching hvor målet var trygghet/selvfølelse og indre ro.

Nå er verktøykassen full og endringene er fantastiske. Vi har gjort en avtale om en samtaletime en gang til sent på høsten som oppfølging, og jeg gleder meg til at hun kommer tilbake for medisinsk yoga når kursene starter igjen i uke 33. Som hun selv sier det; «Jeg slipper aldri taket i det å komme på kurs i medisinsk yoga hos deg!».

Det gir mening. Det gir glede. Det gir motivasjon. Det gir ALT jeg trenger for å fortsette!

Tusen takk!

Fra hjertet – Monica

Nettside

Facebook

 

 

Akkurat passe er bra nok!

Stikkord

antistress, bevisstgjøring, bevissthet, fibromyalgi, indre ro, medisinsk yoga, ro, stress, stressmestring, trygghet

Bare du gjør ditt beste…så er det godt nok! Eller?

Kjære leser!

I kveld sitter jeg i sofakroken etter å ha holdt et kurs i stressmestring hos Gaia Balanse. En hel dag sammen vakre sjeler hvor jeg har fått mulighet til å formidle noe av det jeg brenner aller mest for. Det å gi det verktøyet jeg selv har gjort bruk av for å flytte meg fra utmattelse, smerter, depresjon, angst, søvnutfordringer, en elendig fordøyelse, til ingen symptomer på sykdom til andre er en stor gave! Det er en gave å oppleve at noen tar i mot!

Jeg holder mitt lys tent i ønske om at andre finner sitt! Fordi alle fortjener det!

Det går an å hjelpe seg selv. Jeg brenner for dette faktum. Noe annet jeg brenner for er hva som er årsaken til at så mange kommer i ubalanse og får symptomer på sykdom. Vi må se årsaken og hjelpe oss til endring via å endre årsaken. Altså fjerne den. Det skjer ikke via piller eller annet. Sånn er det bare. Derimot skjer det utroligste via medisinsk yoga – reisen til bevissthet og det å hjelpe seg selv via nettopp bevissthet!

Årsaken til ubalanse er selvsagt sammensatt, men jeg er overbevist om at vi – vårt samfunn – er på ville veier i forhold til dette med GOD NOK og GODT NOK.

Vi presterer for å være. Vi kontrollerer for det motsatte skaper frykt. Vi perfeksjonerer for hvis ikke er det absolutt ikke bra nok og når er det egentlig bra nok? Når er hver og en av oss bra nok? Når er det godt nok det vi gjør – og er?

Jeg hadde en samtale med en fantastisk ung dame for noen dager siden. En ungdom som allerede i sitt unge liv var rammet av stor ubalanse. Så kraftfullt at dagliglivets aktivitet var en umulighet og hadde vært det ganske lenge allerede. Hun tydeliggjorde akkurat det jeg er inne på. Hun var helt sikker på at voksne rundt henne ville henne vel. Hun følte seg elsket og ivaretatt. MEN alle hadde i flere år sagt; «Du må gjøre så godt du kan. Du må fullføre det du har begynt på. Når du gjør det, så er det bra nok!»

I det unge sinnet skapte dette mye tankevirksomhet. Hva er egentlig det beste jeg kan? Jeg kan da litt til? Når jeg nå har klart dette, så klarer jeg jo enda mer? Når er det bra nok? Dette er da ikke bra nok? Om jeg ikke gjør det enda bedre, så vil ikke resultatene gi meg muligheter til å velge fritt hva jeg gjør videre i forhold til utdanning. Hva vil jeg? Hvor går veien videre? Jeg kan ikke ta sjansen på å slakke på kravene for det kan få store konsekvenser.

Resultat: Jeg klarer stadig litt til. Om jeg ikke gjøre det er jeg ikke bra nok.

Jeg klarer litt til – helt til jeg ikke klarer mer.. og da faller jeg. Fallet er kraftfullt. Dette for stadig flere. Det kan ende i et mørkt rom. Det ender veldig gjerne i symptomer som ikke er gode i kroppen.

Vi må snu. Vi må som samfunn stå sammen og sette ned kravene. Vi må slutte å måle ungene våre på prestasjon i så stor grad som vi gjør i dag. Ungdomskolen er ikke et godt sted å være for mange av de som ikke er «akademikere». De når ikke opp resultatmessig og får hele tiden påminnelse om det. Hvor skal da motivasjonen kommer fra? Den helt nødvendige indre motivasjonen for veien videre smuldrer jo bort… jeg klarer ikke uansett…hva skjer med innsatsen? Hva skjer med følelsen av å være nettopp god nok i seg selv?

Kan ikke en middelmådig måling få lov til å være bra nok i vårt samfunn så lenge adferden er god og den som blir målt har ro på innsiden?

Ro på innsiden skaper ikke store utfordringer på helsebudsjettet. Det gjør uro i svært stor grad. Uro skaper ubalanse. Ubalanse skaper fysiske og psykiske utfordringer.

Å kjære.. jeg kunne ha fortsatt… denne gangen ble det noen tanker fra meg i håp om at det skaper en refleksjon i deg.

Vi må stoppe… både du og jeg. Akkurat passe er bra nok! SÅNN ER DET!

Fra mitt hjerte – Monica

Facebook

Hjemmeside

 

 

 

 

Redselen for å bli avvist

Stikkord

det indre barnet, ryktdekte den, selvtillit, selvutvikling, stressmestring

Kjære leser!

Et av våre grunnleggende behov, er behovet for å tilhøre. Behovet for å være en del av noe. Behovet for å bli akseptert og funnet som «god nok» av andre.

Grunnleggende behov sitter dypt i oss.

Om man som barn har opplevd det å bli nettopp avvist, eller ikke vist kjærlighet fra de nære omsorgspersoner oppstår det tanker og følelser som er kraftfulle. Tanker som omhandler det at man ikke fortjener kjærlighet. Spørsmål om hva som må til for å få den nødvendige kjærligheten. «Det er ikke rart, jeg som er så håpløs og dum! Jeg fortjener ikke bedre!». Tankerekkene kan være mange og definitivt som et stort bidrag til det å ikke kjenne seg verdifull og absolutt ikke «god nok». Det hele blir et kraftfullt bidrag til å bryte ned selvfølelsen.

Det er så smertefullt at vi finner strategier i frykt for at det skal skje igjen. Vi tilpasser oss. Sier ja, når vi mener nei. Utsletter oss selv. Vi blir utrygge og frykter ditt og datt. Vi bare venter på at det skal skje igjen…det vi vet at kommer til å skje…avvisningen kommer.

Det er fristende nå å skrive noen ord om hva dette gjør med kroppen. Konstant stressaktivering. Vi vet mye om hva det kan føre til. Nevner kort at svært mange av sykdommene vi blir rammet av, er stressrelaterte.

Det er altså i oppveksten det skjer. Redselen for å bli avvist.

Vet du? Følelsen blir ikke borte. Vi må hjelpe oss selv til å få den endret.

Endring krever et godt stykke arbeid. Den eneste som kan gi deg selv tilstrekkelig kjærlighet er deg selv. Ubetinget kjærlighet fra deg til deg. Full og hel aksept. Full og hel respekt. Full og hel anerkjennelse. Tilgivelse fra deg til deg. Det å slutte å dømme deg selv. Rett og slett være en medfølende bestevenn til seg selv!

Hvordan? Hver eneste gang følelsen kommer så våg å møte den. Ta den i mot. Den er en del av deg. Du trenger ikke å være i den spesielt lenge! Du trenger ikke å frykte den! Du kan når som helst begynne å puste lange, dype pust og våge deg på å møte følelsen på en best mulig måte. Hva handler denne følelsen om? Når oppstod den første gangen? Er denne følelsen sann i dag? Hva trengte jeg som et barn, når følelsen oppstod, som jeg i dag kan velge å gi til meg selv? Hva trenger barnet jeg har på innsiden hos meg i dag fra meg?

Barnet er der inne hos deg. Gi barnet alt det barnet en gang ikke fikk, men som du i dag kan ta ansvar for å gi. La det romme all den oppmerksomheten, kjærligheten og omsorgen som du trengte, og fremdeles trenger.

Det er kun du som kan skape denne endringen.

På innsiden hos meg ligger det en slik barndom. Den lille jenta er fremdeles der inne. Jeg får følelsen, frykten, i kroppen fra tid til annen enda selvom jeg har jobbet med dette en stund. Den kommer mer sjelden og jeg blir stadig flinkere til å gå ut av den og omfavne meg selv. Følelsen er ikke farlig lenger. Den er rett og slett blitt en kilde til en nødvendig selvutvikling. Det er kun meg som kan ta vare på meg. Ingen kan få gjort noe med en tapt barndom. Det er nå det gjelder og livet videre.

Ta godt vare på deg!

Fra hjertet – Monica

Facebook

Hjemmeside

 

Bak støy er øyeblikkene….

Stikkord

antistress, balanse, egenomsorg, energi, glede, gründer, harmoni, læring, motivasjon, ro, stress, stressmestring, verktøy for selvhjelp

Kjære leser!

De siste ukene har vært hektiske. Skrev jeg uker? Jeg kjente med en gang at det var feil. Det er ikke uker, det er måneder og faktisk så har månedene blitt til år.

Snart 3 år har det gått siden jeg etablerte Gaia Balanse. Jeg ante ingenting om hvilken vei jeg gikk inn på. Jeg bare visste at jeg «måtte». Motivasjonen var klar. Jeg var overbevist om at det som hadde ført meg fra stor ubalanse mot ro, energi, uten smerter, god søvn og glede måtte kunne være noe andre også skulle kunne gi seg selv!

Igjennom disse tre årene har dette blitt bekreftet svært mange ganger og det til stor glede! Det er det som er verdifullt og som gir uendelig mye! På denne veien har det blitt meg gitt så uendelig mange gyldne øyeblikk og det via det som virkelig betyr noe!

Læringskurven har vært bratt når det gjelder alt det som ingen av dere som kommer hit ser. Det er mye som skal håndteres for at den daglige driften skal gå rundt.  Det dukker opp noen utfordringer innimellom. Heldigvis har jeg verktøykassen full og ofte sier jeg til meg selv:

«Monica? Du vet at det er bak all støy som øyeblikkene er?»

Og da skjer det… jeg puster ned i magen. Velger ofte å lukke øynene. Være i pusten. Være i kroppen og bare være. Lar alt støy være der ute. Jeg er inne i mitt eget gyldne egg. Der kan jeg hele tiden finne ro, harmoni, balanse, glede, energi og alt jeg trenger.

Der inne stiller jeg meg selv følgende spørsmål:

«Hva er verdifullt for meg?»

Du kan, som meg, hele tiden jakte på det som faktisk betyr noe. Det som faktisk er verdifullt og holde fokus på det. Med det fokuset blir det stillere. Støyen legger seg. Det oppleves som mindre støy og støy som kommer mer sjelden. Der blir øyeblikkene verdifulle og gyldne.

Livet er i øyeblikkene og du kan hele tiden gi dem til deg selv!

Bak all støy er øyeblikkene… og livet.

FYLL PÅ!

Til vi treffes igjen – ta godt vare på deg selv!

Fra hjerte – Monica

Hjemmeside

Følg meg på Facebook!

Hva gjøre når lyset truer med å slukne og lampepuss er vanskelig…

Stikkord

balanse, bevisstgjøring, coaching, egenomsorg, følelse, fibromyalgi, fokus, frykt, Gaia Balanse, glede, medisinsk yoga, selvfølelse, selvutvikling, smerte, stress, stressmestring, yoga

Kjære leser!

I gjennom de 2 1/2 årene jeg har vært så heldig å få ta i mot mange hundre mennesker her hos Gaia Balanse, har jeg ofte snakket om at vi alle har et eget indre lys som så veldig gjerne vil vise oss vår egen, sanne vei på livsreisen.

Den veien som er mot balanse, ro, harmoni, glede og alt vi ellers trenger for å ha det bra i det livet vi har fått lov til å ta plass i.

Om du leser dette, og har vært her, så vet du akkurat hva jeg snakker om. Helt siden jeg begynte å tenke på at jeg faktisk hadde en veiviser på innsiden, så har jeg kjent på at det er godt å hvile i akkurat den tanken. Jeg har i stadig større grad forstått at det er min jobb å pusse sot av lampen så lyset kan få skinne.

Ved å holde mitt eget indre lys tent vil det være mulig å hjelpe andre til å finne sitt. Akkurat det er en stor del av drivkraften bak Gaia Balanse.

Livet er ikke bare en rett strekning med god opplysning. Det hender det blåser kraftfullt og tåken kommer slik at det er vanskelig å se noe som helst. Med tåke og vind trues balansen og med det er det vanskeligere å både se og ta gode valg.

Mitt liv er også på den måten. For kort tid siden kom det storm og tåke kastet på meg og jeg ble brått ute av stand til å håndtere. Følelsesstormen var enorm og tok fra meg nattesøvn og det å kunne se klart. Det var 100km/t i kastene i hode og det første døgnet var både lange, dype pust, meditasjon og andre fantastiske verktøy, som jeg ellers gjør stor bruk av, krevende å gripe tak i.

Negative tanker kom togende ut fra busker og kratt og selv la jeg meg i baksetet i egen bil, holdt hendene over hode og håpet at stormen skulle løye – at jeg skulle våkne og finne at alt bare vare et mareritt.

Sånn er ikke livet.

Et sted på livsreisen har følgende setning kommet min vei: «Visdom og innsikt kommer som fra en tjener fra det uendelige….». Dette hentet fra en vakker meditasjon som vi bruker i medisinsk yoga.

Så sant det er. Visdom og innsikt kommer. Så også denne gangen. Den kommer stadig raskere.

Ut av tåke og storm kom jeg da jeg forstod at det var følelser fra barndommen som hadde veltet opp i meg. Det var ikke Monica i dag, 44 år, som håndterte. Det var Monica 9 år som reagerte. Følelser fra noe kraftfullt påvirkende som skjedde meg i mitt liv da, kom frem igjen. De ligger jo lagret og bare venter på å dukke opp.

Sånn er det. Vi rommer våre følelser. Da vi var omkring 11 år var vår modell av verden ferdig formet. Igjennom fosterliv og barndom har vi etablert mange følelser på innsiden. Disse ligger lagret i vårt ubevisste sinn. Når vi ser dette og ikke tillater oss å være i følelsen, og reagerer på den, gjør vi oss i stand til å håndtere på en helt annen måte. Stadig raskere!

Mye visdom og innsikt har blitt oss gitt på vår vei fra barndom til voksen alder. Om vi stopper følelsen og ser bak den, så finner vi svarene på hvorfor det ble så kraftfullt og med det gjør oss istand til å komme ut av den.

Hvordan stoppe følelsen? PUST noen dype pust og still deg spørsmål; Hva handler denne følelsen om? Når oppstod den første gangen? Hva er intensjonen og når ble den skapt? Trenger jeg den lenger? Er det meg i dag som reagerer nå, eller er det meg som barn som reagerer?

Jeg kom meg ut av tåkehavet og gnikket lampen kraftfullt da jeg omfavnet lille Monica og ga henne det hun trengte. Da lille Monica var 9 år flyttet hennes pappa og da hun var 11 år døde han brått i en bilulykke. Redselen for å bli forlatt ligger på innsiden. I dag trenger hun ikke å være redd for det lenger. Jeg er hos henne. Jeg gir henne all den omsorg hun trenger. Hun vil for alltid ha meg. Det holder.

Denne gangen tok det mye kortere tid å finne lyset igjen enn det har gjort tidligere i livet. Hadde det som nå skjedde skjedd for noe tid siden vet jeg at kroppen hadde gitt meg kraftfull beskjed om sin tilstedeværelse via symptomer på sykdom. Fibromyalgi symptomene jeg så godt kjenner til ville ha kommet tilbake. Det vet jeg. Det skjedde ikke nå. Søvnløs ja. Nedstemt ja. Tom ja. Redd ja. Ingen smerter.

Jeg gjorde min yoga hver dag og jeg omfavnet barnet. Jeg slipper aldri.

Gjør det du også.

Puss sot av lampen i dag! Jo flere som holder sitt eget indre lys tent, jo bedre blir det å være oss alle sammen!

Fra mitt hjerte til ditt – Monica

Facebook

Hjemmeside

Sta prestasjonsprinsesse…eller?

Stikkord

balanse, bevisstgjøring, bevissthet, selvfølelse, selvutvikling, stress, stressmestring, sykdom, ubalanse, valg

Kjære leser!

Hvilket forhold har du til hva prestasjonsprinsesser rommer? Hvor stor del av deg er en slik prinsesse, om noen del i det hele tatt? Lever du livet ditt etter tanken om at den du er er bra nok, eller strever du stadig i en brytekamp mot en prinsesse som jager deg med tanker om at det du gjør, er, håndterer, takler osv ikke er bra nok? Er du styrt av det du tror at andre mener, andres holdninger,  andres tanker (som du tror du vet hva er), andres forventninger og deres respons?

Tidligere i mitt liv tror jeg at nesten hele meg rommet en prestasjonsprinsesse. Jeg var aldri bra nok. Aldri trygg nok. Jeg lot meg jage i tankene om at jeg måtte prestere, gjøre, håndtere, være slik og sånn for å i det hele tatt kjenne litt på en slags ro. Eller ro? Var det ro til stede i det hele tatt? Jeg er neimen ikke sikker når jeg i dag tenker og kjenner etter. Jeg var i min ubevisste verden også ganske så sikker på at jeg visste hva andre tenkte! Hjelpes.. jeg har da virkelig aldri vært en tankeleser. Har jeg? Nei. Det var bare det at jeg ikke så at det var det jeg bedrev. Jeg var også svært dreven på å ha forventninger til andre i den betydning at jeg som oftest ble lei meg når det ikke ble som jeg hadde trodd det skulle/måtte bli.

Hvorfor? Jeg var utrygg i meg selv. Stod ustødig. Livredd for tilbakemeldninger som jeg tolket som ikke gode. Redd for å ikke bli akseptert. Stadig jaget av det å kjenne på at jeg ikke var bra nok. Bare jeg gjør sånn for den, bare jeg gjør sånn før det, bare jeg gjør enda litt mer….Jeg kan fortsette i det uendelige. Det kunne også gjøre seg utslag fullstendig motsatt. I det å ikke gjøre av frykt. Det er svært mange episoder igjennom livet jeg kunne ha delt med deg som bekrefter en sta prestasjonsprinsesse, og flere kommer sikkert. Akkurat nå skal du få denne:

Jeg valgte å være hjemme med mine barn, som etterhvert ble 5 i tallet, i ganske mange år. Det var et riktig valg da, og jeg er takknemlig for at jeg gjorde det. MEN at jeg brukte store deler av tiden til å holde fast på at fasaden skulle være bra, hjemmet ryddig og nyvasket til enhver tid, fryseren full av hjemmebakst så jeg alltid hadde noe å servere, at barna skulle være rene og pene, at til og med trusene ble strøket(!!!!!!) i en lang periode – vel. Det ser jeg på i dag som klare tegn på at jeg påførte meg altfor mye av det som ikke gjorde meg godt! Jeg var absolutt ikke til stede i egen kropp og hode på et eneste tidspunkt av våken tilstand. Jeg var svært sjelden til stede i øyeblikkene. I nytelsen. I bare det å være. Jeg var konstant jaget av fortid (som var alt annet enn stabil og god) og bekymringer for fremtid.

Mellom bleieskift, måltider og (stadig) oppussing av hus, hev jeg etter pusten i livet. Oppussingen var ikke fordi at huset trengte det…..

Hjelpes. Jeg måtte jo bli syk. Det ble jeg.

Jeg kan i dag kjenne på tristhet for at jeg ikke var tilstede i de små gyldne øyeblikkene som det garantert må ha vært mange av igjennom barnas første år. Det var absolutt ingen ro. For å jage tristheten vekk, velger jeg tanken om at jeg ikke den gangen hadde den kunnskapen, visdommen og innsikten jeg i dag har. I dag ser jeg dette. I dag ville jeg ha valgt, og velger, anderledes. I dag nytes de gyldne øyeblikkene. I dag velger jeg det fordi jeg er bevisst på at jeg kan. Den gangen hadde jeg ikke den bevisstheten. Jeg velger å akseptere det. Gir slipp. Gjentatte ganger.

Det går svært bra å  leve i et hus som absolutt ikke egner seg for visning i interiørmagasiner og uten en fryser full av bakst!

Jeg trodde en gang at det ikke var mulig å leve sånn….

Hva er det du putter inn i ditt liv som du strengt talt kan la være?

Når jeg nå skriver dette kjenner jeg hvor utrolig slitsomt det må ha vært! Jeg kjenner at jeg blir sliten bare jeg er i tanken! OG akkurat sånn er det. Tankene påvirker kroppen. Akkurat nå tror min kropp at jeg igjen er der og vet du? Jeg får vondt i nakken akkurat nå. Den nakken som har holdt på å ta livet av meg siden jeg var 11 år og til jeg klarte å kvitte meg med vondtene for et par, tre år siden.

På mine skuldre og min nakke har jeg i mange år båret på prestasjonsprisessen. Hjelpes så tung hun var…. Hun som fortalte meg hva jeg burde, måtte og skulle gjøre! Hun som hadde så stor plass i meg fordi jeg ikke stod trygt, stabilt og stødig i meg selv. Hun som kunne regjere fordi jeg ikke var bevisst på hvor jeg egentlig skulle ha fokuset!

Jeg trodde på henne. Jeg trodde på tankene mine. I dag vet jeg at jeg IKKE ER mine tanker og at om jeg holder fokus på det som er bra for meg, det jeg vil ha i mitt liv, og svarer prinsessen (de gangene hun fremdeles ønsker å yppe seg) med hvordan jeg best kan ivareta meg selv, så får jeg akkurat det jeg skal ha. Det er kun da jeg klarer å være så god jeg ønsker også for andre.

Ro. Glede. Balanse.

Jeg er. Jeg er bra nok.

Igjen er skuldrene avspente.

Lag gyldne øyeblikk og nyt helgen!

Varm hilsen Monica

Facebook

Hjemmeside Gaia Balanse

Onsdag og tannprat

Stikkord

bevissthet, Mediasjon, smertemestring, stressmestring, yoga

Kjære leser!

Vet du hva jeg mener når jeg snakker om tannsmerter som kan få selv den mest sindige og rolige til å true med «nå blir jeg snart gaaaal!»? Eller annen smerte som kan beskrives på tilsvarende måte?

Jeg håper igrunn ikke at du vet hva jeg mener, men antakelig er det mange av dere som gjør nettopp det.

For mange år siden tilegnet jeg meg kunnskap som sa at svangerskap og langvarig amming kunne gå hardt utover tennene. I dag velger jeg å tro på at det faktisk er sant. Det etter egen erfaring. Som mamma til fem barn, hvorav de to siste utviklet seg i min mage samtidig, og som den staeste av de stae når det kom til det å gi barna mine den beste tenkelige starten på livet via amming, så tror jeg at om noen skal forske på dette så kan de kontakte meg. Jeg endte opp med å amme barna mine i tilsammen 6, 093333 år. Eller skrevet på en annen måte; 73 måneder.

Jeg tror jeg tør påstå at jeg alltid har gjort en innsats hva gjelder tannpus, skyll og tanntråd, men det har ikke holdt for denne damen. At jeg nok har utsatt tennene for endel syreangrep opp igjennom er nok sant, men dog.

2014 har blitt et tannmareritt år. Kort sagt. Med start tidlig på året og omfattende tannbehandling frem til sommeren. Tannlegen mente at det jeg gjorte unna på 5 måneder ville det normalt ha brukt nærmere 2 år på. Ok. Denne damen er nok kjent for å ikke krype og selvom dette medførte timer i tannlegestolen av gangen og kjevesperre andre ganger etter å ha gapet i flere timer, så var det igrunn verd det da vi skrev juni i år. At lommeboken gråt, er en annen historie. Jeg snudde den tanken med at jeg skulle være lykkelig for at jeg faktisk kunne velge å få orden på tennene! Det er det slettes ikke alle i vårt samfunn som kan så hinsides kostbart det er! Makan! Men men. Skal ikke ta opp den tråden akkurat nå…

Vel. Så gikk sommeren, men vi hadde ikke engang pakket bort sandalene før en tann begynte å krangle igjen. En som nettopp var reparert. Nye tannlegebesøk ga beskjed om at denne tannen nå gir tapt. Her blir det rotfylling. Enda en.

De siste ukene har jeg hatt mye smerter og det jeg egentlig ville fortelle deg er at jeg igjen har fått det bekreftet at det finnes verktøy til bruk! Også i forhold til dette! Nye timer i tannlegestolen ble brukt til meditasjon. Jeg har fått mange reiser til en øde sandstrand og uten å fortelle i detalj hva jeg har bedrevet der samtidig som nitidig arbeid har foregått i munnen min, så kan jeg si at det alltid var riktig så bra! Nye timer med smerter fordi en nerve ikke ville gi seg, og selvom jeg ikke kan påstå at tannsmerter noen gang vil bli ønsket velkommen, så har jeg klart å ha fulle dager på Gaia fra morgen til kveld og gjentatte ganger fått kjenne på at det å flytte tanken, det å puste, det å gjøre yoga, det å meditere faktisk hjelper på slike smerter også!

NU nærmer det seg slutten for tannbehandling igjen. Et par timer til skal gjøres unna. Selvom jeg håper at det tar litt tid før store prosjekter igjen må gjøres, så kjenner jeg at jeg ikke gruer for det. Jeg kan jo håndtere!

Mon tro om noen i det hele tatt av alle dere flere hundre som har vært innom Gaia i denne perioden har merket at jeg har hatt smerter i tenner fra og til igjennom hele dette året.

Takknemlig er jeg for at min verktøykasse er full av godt innhold og for at jeg evner å bøye meg i knærne og hente dem. Det kan du også gjøre. Både fylle og bruke!

Det er umulig å ha full fokus på smerte om full fokus er på pust og glede! Da er det roen som pusten skaper og gleden som også skaper en god følelse som får lov til å bli «smertemedisin». Det funker. Bare prøv!

Lag din dag god og full av gyldne øyeblikk!

Varm hilsen Monica

Hjemmeside

Facebook

5 gode ferietips som gir deg minst mulig stress!

Stikkord

antistress, bevisstgjøring, egenomsorg, ferie, glede, lykke, medisinsk yoga, meditasjon, mediyoga, stress, stressmestring, tilstedeværelse

Kjære leser!

For noen dager siden skrev jeg at feriedager stod nær for denne damen og nå har de kommet! Ihvertfall om litt….et par timer til med aktivitet på Gaia, så er det pause. Jeg kjenner det i hver celle i kroppen. Jeg tolker dette som at kroppen min har ventet tolmodig på at jeg skulle komme meg akkurat hit.. rett før ferie.. og nå er det akkurat som om de er på overraskelsesfest hele gjengen! Venter på den som skal feires liksom!

En deilig følelse!

Feriedager ligger på vent. Palmesus, fløyelsvarme på kveldstid, øyne som skal hvile utover sjøen, tid for refleksjon, tid for å stoppe opp ALT og bare være. Jeg er så forberedt jeg bare kan være. Jeg vet akkurat hva jeg skal ha ut av dagene som ligger foran meg! Slik skal det bli! Det hele kommer til å bli antistressmedisin fra A til Å!

5 ferieoppgaver:

* lange dype pust blir det masse tid til å gjøre bruk av. Både under venting, flyving, bussing, soling, bading, tenking, nyting og væring!

* tilstedeværelse kommer garantert til å bli praktisert i utstrakt omfang. Stoppe opp og gripe tak i øyeblikkene. De gyldne ligger foran på rekke og rad. Det er bare å flytte fokus dit hele tiden!

* holde fokus på det jeg vil ha og ikke det jeg ikke vil ha. Skulle det bli noe som dukker opp som kunne virke som en trussel på idyllen, så brukes bevisstheten hele tiden. Jeg er selv ansvarlig for min egen lykke og glede.

* smile masse! Jeg vil fylle på med det som gjør meg godt og det å smile er et kraftfullt bidrag i så måte!

* medisinsk yoga og meditasjon gir meg alt jeg trenger! Punktum.

Jeg er klar! Samtidig er det en god og sann tanke at jeg kjenner på stor glede når jeg gløtter til avtaleboken og agendaen for dagene som venter på meg når jeg er hjemme igjen. I mellomtiden; Lag dine dager til det beste for deg! Hvordan blir det å være deg om du gjør bruk av mine 5 arbeidsoppgaver?

Jeg ønske deg en fortsatt god sommer! Ta vare på deg.

Varm hilsen fra Monica

http://www.gaiabalanse.no

https://www.facebook.com/pages/Gaia-Balanse-as/436721119722976