Bare fiks meg!

Stikkord

balanse, behandlinger, bestevenn, bevisstgjøring, bevissthet, frykt, Gaia Balanse, medisinsk yoga, mediyoga, mental trening, smerte, sykdom, ubalanse

Kjære leser!

Da jeg var 11 år fikk jeg henvisning til fysioterapeut for første gang. Min nakke og mine skuldre var svært plagsomme. Det var smerter konstant. Jeg sov dårlig og jeg hadde til tider vanskelig for å konsentrere meg om skolearbeidet.

Jeg kan huske at jeg fikk varmebehandling og massasje. I tillegg ble jeg vist noen øvelser jeg skulle gjøre. Tok jeg ansvar for å gjøre dem? Nei.

Etter flere runder med 10-12 behandlinger hos fysioterapeut, uten varig effekt, var min kjære farmor fortvilet på mine vegne. Jeg var blitt eldre og ikke med det bedre. Før jeg var 14 år hadde jeg opplevd flere store traumer i mitt liv og kroppen ropte. Farmor tok meg med til en kiropraktor for behandling. Der var jeg også flere ganger. Lindring, ja. Absolutt. Varig? Nei. Absolutt ikke.

I årene som fulgte ble det gjentatte besøk hos ulike tilbydere, men ble jeg friskere? Nei.

I dag vet jeg hvorfor. Det er i dag åpenbart for meg. Det var INGEN som stilte spørsmål om hvorfor Monica hadde så mye smerter. Nakke, skuldre og korsryggsmerter var dagligdags. Menstruasjonsmertene var så voldsomme at jeg var sofaliggende flere dager hver måned. Hodepine var helt vanlig. Jeg hadde også svært  tøffe fødsler, alle 4 på ulikt vis. Jeg selv har ikke sett sammenhengen før nylig. Kunnskap og visdom har kommet på plass. Dette via den medisinske yogaens syn på sykdom og hvordan alt henger sammen. Livets påkjenninger preger. Det skaper blokkeringer som i sin tur kommer til uttrykk via vår fysiske kropp.

Ingenting får en varig endring før årsaken til ubalansen er rettet opp. Dette er så sant! Om vi ikke stiller spørsmål som leder oss til hva som er grunnen, så kommer vi ikke lenger.

Sist høst kom det frem i media via personer høyt oppe i helsesystemet at mange de møter i sitt virke har en forventning om å få hjelp via piller, sprøyter eller operasjon om de får foreslått andre løsninger.

Fra min modell av verden vil det gagne alle til det beste om vi våger å rette lyset mot årsaken til hvorfor kroppen vår roper. Det er alltid en årsak…

Hvis vi vet grunnen, kan vi også begynne å ta grep for å endre. Da vil kroppen respondere. Kropp og sinn henger like nøye sammen som natt og dag.

I dag er jeg takknemlig for alt som er vært. Det gjør at jeg kan møte andre på en bedre måte enn om jeg ikke hadde hatt min historie. Det er en gave.

Alle smerter er borte. Nakke og skuldre har ikke lenger behov for å si i ifra.

Fra hjerte – Monica

Facebook

Hjemmeside

Etter den søte kløe…

Stikkord

balanse, bevisstgjøring, bevissthet, egenomsorg, endring, energi, fibromyalgi, gongbad, helse, medisinsk yoga, nlp, smerter, sukker, sykdom, symptomer, yoga

….jadda! Den SURE svie!

Kjære leser!

Kjenner du som meg på en kropp som roper etter juledagene? Det kan nok være så mangt den roper etter… søvn, mer sukker eller mer av annet.. Hva vet jeg, men jeg vet utmerket godt hva min kropp roper!

2010 ble jeg syk. Så syk at jeg ikke klarte å slepe kroppen min til arbeidsplassen min hvor jeg jobbet som sykepleier. Mange uker og flere måneder var jeg ikke brukenes til noe særlig annet enn å ligge. Døsen. Inn og ut av søvn. Det boende i en kropp som hylte til meg. Å løfte armene ble en dags jobb. Gre håret? Glem det.

Vel. Denne historien er fortalt tidligere og skal ikke ha fokus akkurat nå, men vet du hva jeg har gitt meg selv denne julen? En smak av det som var virkeligheten for straks 5 år siden! MAKAN!!!

I går ble det bekreftet. Det jeg ante konturene av allerede 3.juledag. Jeg skulle kraftfullt måtte betale for min ubevissthet. Den som hadde ikledd meg pysj og lagt meg på sofaen. Den som hadde plassert skåler med sukkersnop innenfor rekkevidde. Ikke bare innenfor rekkevidde for en arm, men to…..! Den ubevisstheten som fikk lov til å styre og fylle meg med tanker som: «Det er jo jul kun en gang i året! Når hverdagen er tilbake så er det slutt på dette igjen vet du!», og tanker som; «Litt gjør ikke så mye vet du. Skal jo kose seg litt også!»

Men kjære ubevissthet! NEI det går bare ikke! Det går ikke å velge pysj, sofa OG sukker!

Fra å ikke ha symptomer på sykdom – fibromyalgi som jeg fikk diagnostisert på veien et sted – til å ha alle symptomer kastet på med en gang! I går kunne jeg ikke løfte armene uten smerte. Jeg kunne fint kjenne høyre hofte (som holdt på å ta livet av meg før) og kniven mellom skulderbladene. Tom for energi og med en fordøyelse som ingen ønsker seg…vel…. NU har jeg lært. Det blir aldri en høytid på dette viset igjen. ALDRI. Jeg tar kontrollen. Bruker min bevissthet og tar valg som er gode for meg.

Jeg er sjefen over mitt liv. Trengte bare enda en runde med læring.

Hva har jeg lært? Jeg kan IKKE spise sukker!!! Det er ren gift for min kropp. Om du som leser dette har smerter, er plaget av betennelsestilstander i kroppen, opplever at du har lite energi, uønsket søvnmønster har stressrelaterte symptomer, så gjelder samme regel for deg. Antakelig helt sikkert!

Etter en ekstra god økt med medisinsk yoga både i går og dag og vibrasjoner fra Gongen i går, så kjenner jeg at jeg er på rett vei.

Farvel du sure svie!!! Jeg er sjefen!

Varm hilsen fra hjerte, Monica

Facebook

Hjemmeside

Sta prestasjonsprinsesse…eller?

Stikkord

balanse, bevisstgjøring, bevissthet, selvfølelse, selvutvikling, stress, stressmestring, sykdom, ubalanse, valg

Kjære leser!

Hvilket forhold har du til hva prestasjonsprinsesser rommer? Hvor stor del av deg er en slik prinsesse, om noen del i det hele tatt? Lever du livet ditt etter tanken om at den du er er bra nok, eller strever du stadig i en brytekamp mot en prinsesse som jager deg med tanker om at det du gjør, er, håndterer, takler osv ikke er bra nok? Er du styrt av det du tror at andre mener, andres holdninger,  andres tanker (som du tror du vet hva er), andres forventninger og deres respons?

Tidligere i mitt liv tror jeg at nesten hele meg rommet en prestasjonsprinsesse. Jeg var aldri bra nok. Aldri trygg nok. Jeg lot meg jage i tankene om at jeg måtte prestere, gjøre, håndtere, være slik og sånn for å i det hele tatt kjenne litt på en slags ro. Eller ro? Var det ro til stede i det hele tatt? Jeg er neimen ikke sikker når jeg i dag tenker og kjenner etter. Jeg var i min ubevisste verden også ganske så sikker på at jeg visste hva andre tenkte! Hjelpes.. jeg har da virkelig aldri vært en tankeleser. Har jeg? Nei. Det var bare det at jeg ikke så at det var det jeg bedrev. Jeg var også svært dreven på å ha forventninger til andre i den betydning at jeg som oftest ble lei meg når det ikke ble som jeg hadde trodd det skulle/måtte bli.

Hvorfor? Jeg var utrygg i meg selv. Stod ustødig. Livredd for tilbakemeldninger som jeg tolket som ikke gode. Redd for å ikke bli akseptert. Stadig jaget av det å kjenne på at jeg ikke var bra nok. Bare jeg gjør sånn for den, bare jeg gjør sånn før det, bare jeg gjør enda litt mer….Jeg kan fortsette i det uendelige. Det kunne også gjøre seg utslag fullstendig motsatt. I det å ikke gjøre av frykt. Det er svært mange episoder igjennom livet jeg kunne ha delt med deg som bekrefter en sta prestasjonsprinsesse, og flere kommer sikkert. Akkurat nå skal du få denne:

Jeg valgte å være hjemme med mine barn, som etterhvert ble 5 i tallet, i ganske mange år. Det var et riktig valg da, og jeg er takknemlig for at jeg gjorde det. MEN at jeg brukte store deler av tiden til å holde fast på at fasaden skulle være bra, hjemmet ryddig og nyvasket til enhver tid, fryseren full av hjemmebakst så jeg alltid hadde noe å servere, at barna skulle være rene og pene, at til og med trusene ble strøket(!!!!!!) i en lang periode – vel. Det ser jeg på i dag som klare tegn på at jeg påførte meg altfor mye av det som ikke gjorde meg godt! Jeg var absolutt ikke til stede i egen kropp og hode på et eneste tidspunkt av våken tilstand. Jeg var svært sjelden til stede i øyeblikkene. I nytelsen. I bare det å være. Jeg var konstant jaget av fortid (som var alt annet enn stabil og god) og bekymringer for fremtid.

Mellom bleieskift, måltider og (stadig) oppussing av hus, hev jeg etter pusten i livet. Oppussingen var ikke fordi at huset trengte det…..

Hjelpes. Jeg måtte jo bli syk. Det ble jeg.

Jeg kan i dag kjenne på tristhet for at jeg ikke var tilstede i de små gyldne øyeblikkene som det garantert må ha vært mange av igjennom barnas første år. Det var absolutt ingen ro. For å jage tristheten vekk, velger jeg tanken om at jeg ikke den gangen hadde den kunnskapen, visdommen og innsikten jeg i dag har. I dag ser jeg dette. I dag ville jeg ha valgt, og velger, anderledes. I dag nytes de gyldne øyeblikkene. I dag velger jeg det fordi jeg er bevisst på at jeg kan. Den gangen hadde jeg ikke den bevisstheten. Jeg velger å akseptere det. Gir slipp. Gjentatte ganger.

Det går svært bra å  leve i et hus som absolutt ikke egner seg for visning i interiørmagasiner og uten en fryser full av bakst!

Jeg trodde en gang at det ikke var mulig å leve sånn….

Hva er det du putter inn i ditt liv som du strengt talt kan la være?

Når jeg nå skriver dette kjenner jeg hvor utrolig slitsomt det må ha vært! Jeg kjenner at jeg blir sliten bare jeg er i tanken! OG akkurat sånn er det. Tankene påvirker kroppen. Akkurat nå tror min kropp at jeg igjen er der og vet du? Jeg får vondt i nakken akkurat nå. Den nakken som har holdt på å ta livet av meg siden jeg var 11 år og til jeg klarte å kvitte meg med vondtene for et par, tre år siden.

På mine skuldre og min nakke har jeg i mange år båret på prestasjonsprisessen. Hjelpes så tung hun var…. Hun som fortalte meg hva jeg burde, måtte og skulle gjøre! Hun som hadde så stor plass i meg fordi jeg ikke stod trygt, stabilt og stødig i meg selv. Hun som kunne regjere fordi jeg ikke var bevisst på hvor jeg egentlig skulle ha fokuset!

Jeg trodde på henne. Jeg trodde på tankene mine. I dag vet jeg at jeg IKKE ER mine tanker og at om jeg holder fokus på det som er bra for meg, det jeg vil ha i mitt liv, og svarer prinsessen (de gangene hun fremdeles ønsker å yppe seg) med hvordan jeg best kan ivareta meg selv, så får jeg akkurat det jeg skal ha. Det er kun da jeg klarer å være så god jeg ønsker også for andre.

Ro. Glede. Balanse.

Jeg er. Jeg er bra nok.

Igjen er skuldrene avspente.

Lag gyldne øyeblikk og nyt helgen!

Varm hilsen Monica

Facebook

Hjemmeside Gaia Balanse

UT av komfortsonen!

Stikkord

ønsker, coach, endring, erfaringer, fremtidstanker, mål, medisinsk yoga, mediyoga, selvutvikling, stress, sykdom

….det er der kilden til endring og målet ligger!

Tenke seg til så behagelig det hadde vært om det IKKE var nødvendig å gjøre noe på en annen måte, ta andre valg, slippe å møte frykten og de negative følelsene og alikevell skape endring!

Leit å ta opp dette på en ellers behagelig fredag kanskje? Vel. Det ble sånn i dag. Du har alltid et valg. Velge å lese videre, eller la være. 😉

Det er helt på det rene at vi må ut av den ellers så kjente sonen om vi virkelig skal gjøre vårt ønske om endring om til virkelighet. Vi må tenke utenfor boksen. Vi må våge å ta noen nye skritt i en annen retning, vi må legge til rette for å skape nye erfaringer. Ta i mot og integrere ny læring for så å gå et skritt av gangen videre.

Vet du? ALLE kan dette. Absolutt alle. Det er jeg overbevist om.

Mange av oss bærer på mye som har blitt oss gitt, og som vi har tatt imot, igjennom livet. Dette mye har ofte gitt seg utslag i sykdom. Dette mye har skapt stress og 80% av sykdommene vi blir rammet av er stressrelaterte.

Mange som kommer til Gaia Balanse for medisinsk yoga har helseutfordringer. Det være seg fysisk og/eller psykisk. Slettes ikke alle, men dog. Stressbelastningen på kroppen har blitt for stor og det har gitt seg utlag på ulik måte. Kjevespenninger, vonde hofter, stive skuldre, mangel på energi, en puls som lever sitt eget liv, spenninger i store deler av kroppen, hodepine, angst og og og…

Igjennom yogaen så kan gammelt skrot som har hopet seg opp i kroppen, og som ikke er bearbeidet, komme til overflaten og dette kan oppleves som tøft. Når dette skjer, har den enkelte to valg. Ja, det finnes jo alltid valg.

Det ene valget er å ikke jobbe seg igjennom det, legge lokk over og la det bli i kroppen og seg selv på samme sted, eller jobbe seg igjennom det og stadig få det bedre. Et skritt av gangen. Medisinsk yoga er en fantastisk hjelp til dette fordi både kropp og sinn blir påvirket og veien er mot balanse.

Velger man å ta i mot og gripe fatt på veien videre for å få det bedre, så er det helt nødvendig å bevege seg ut av komfortsonen. Det må skje. Det å bevege seg på utsiden av denne kan være tøft og krevende, men det er helt klart en nødvendighet. Etterhvert blir alt så mye bedre. Gevinsten er enorm! For deg!

Som nevnt på noen av kursene denne uken, er det noen ganger slik at det ikke er så helt enkelt å jobbe seg igjennom dette alene. Det å ha støtte på veien i denne prosessen er for mange nødvendig. Andre ser noe som du ikke ser. Andre kan bidra med innspill og du kan få hjelp til å hente frem dine ressurser. De du har på innsiden, men som du ikke er så  bevisst på at du har. Når ressursene blir kjent for deg, blir du istand til å håndtere det å erfare verden på utsiden av komfortsonen og med det skape nødvendig erfaring. Da er du på full fart på veien fremover. Det er der målet ligger. Det målet som du ønsker deg.

Du er mye mer enn du tror det er. Benytt sjansen til å skape endring! Hva ville bli anderledes om du tok i mot det ukomfortable med takknemlighet fordi du visste at dette kommer for at du skal komme deg videre?

Sånn er det.

Jeg er her om du trenger en coach med på veien. Mitt fokus er alltid fremover. Til ditt mål. Det du ønsker deg i ditt liv. Jeg vet du har alt du trenger og det er en glede å hjelpe deg til å erfare at det er riktig!

Ut av komforsonen gir deg mulighet til å skape den fremtiden du vil ha. Der er det bra å være deg.

Lag din helg god!

Varm hilsen Monica

http://www.gaiabalanse.no

https://www.facebook.com/pages/Gaia-Balanse-as/436721119722976

 

…med solen varmende i nakken…

Stikkord

arbeid, arbeidsglede, balanse, glede, helhetlig, helse, indre ro, innsikt, kunnskap, kurs, livslyst, medisin, natur, ny start, ro, selvhjelp, selvutvikling, sol, stress, sykdom, takknemlighet, utbrenthet, valg, yoga

Kjære leser!

Med solen varmende i nakken sitter jeg på kontoret og forbereder meg til oppstart av nye kurs i medisinsk yoga kommende uke.

Solen har mange av oss lengtet etter en stund nå, og det var barnlig lyst og glede å kjenne i kroppen da jeg oppdaget at himmelen var vakker blå i morges! Så utrolig deilig! Næring til kropp og sjel! Ja… det er vel bare innrømme det. Vi er fremdeles genetisk temmelig knyttet til naturen de aller fleste av oss. Vi påvirkes av skiftningene og sola er rene eventyret bare vi husker på å ta den i mot med full bevissthet!

Det er dog ikke noe «offer» å finne veien til kontoret etter å ha kjørt et barn på sin jobb tidlig i morges. Dagen var planlagt og den planen må følges fordi jeg VIL følge den. Når jeg er bevisst at jeg virkelig VIL det så er det ikke forbundet med noe stress i det hele tatt. Det er bare pur glede. Jeg velger å være ivrig jeger etter gleden.

Kommende uke starter 11 kurs i medisinsk yoga. 3 av disse er nye. Et kurs er satt opp kun for menn og det fikk jammen mannfolk til å vurdere det å bli kjent med dette verktøyet. Hele 15 av 17 kursplasser er opptatte og det skal bli utrolig moro!

Et annet kurs er et spesialkurs jeg nå kan holde etter å ha fått diplomering i medisinsk yoga mot stress og utbrenthet. Dette kurset er, i all beskjedenhet sagt, helt fantastisk. Det er et helhetlig kurs med kunnskapsformidling og yogaprogram som er spesielt beregnet mennesker som lever med, eller har levd med, for mye stress. Hvem gjør ikke det liksom…. I min verden er det slik at vi, de aller fleste av oss, ikke er kreert for å leve i det samfunnet vi har skapt oss. Det er for store påkjenninger på for mange områder for svært mange. Vi er rett og slett ikke utstyrt med nødvendig verktøy fra naturens side for å kunne håndtere! Vi skal jo leve «i ett med naturen» og være opptatt av de basale behov og leve så enkelt som bare det…. Slik vi en gang gjorde det. Den gangen hvor stressystemet i kroppen fungerte slik det er ment å gjøre det.  Hvor vi ble klare for å overleve ved å flykte, eller sloss for deretter å hvile…. Da ble det balanse i nervesystemet. Gass og brems. I dag har hvilen blitt glemt og det gjør seg utslag i sykdom. Vi er ikke satt sammen på en slik måte at vi kan håndtere det på sikt.

Det er selvsagt ikke tilfeldig at det skremmende tallet 80/20 er en realitet. Hvor 80% står for hvor stor andel av sykdommene vi kan bli rammet av som er stressrelaterte…

Vel. Jeg skal la dette ligge akkurat nå.. på en solfylt lørdag! 😉 Men jeg vet at om jeg hadde blitt kjent med, og brukt, det verktøyet som ligger i kurset mot stress og utbrenthet den gangen jeg ble fullstendig satt ut av spill etter å ha kjempet mot bjørnen i altfor mange år, så hadde min vei tilbake til balanse gått fortere enn det gjorde. Jeg famlet rundt i blinde, uten innsikt og kunnskap, altfor lenge. Det ønsker jeg å hjelpe andre til å slippe! Den famlende tilværelsen er ikke god for noen. Jeg gleder meg veldig til å ønske velkommen til dette kurset kommende helg! Jeg er såååå klar!

Til sammen er 171 vakre mennesker påmeldte de ulike kursene i medisinsk yoga denne kommende kursrunden og det er enkelt sagt – helt fantastisk! Jeg er så glad for at så mange ønsker å hjelpe seg selv slik at denne nødvendige hvilen og roen får sin plass!

Nå skal jeg ta meg en tur ut i gågaten her i Halden. Myse mot solen og gjøre noen små innkjøp før min kontordag fortsetter.

Lag din helg god og har du sol – så KJENN og FØL den! NYT! Hva gjør solen for deg?

Varm hilsen Monica

http://www.gaiabalanse.no

https://www.facebook.com/pages/Gaia-Balanse-as/436721119722976

Påvirker mine tankemønstre «min» fibromyalgi?

Stikkord

fibromyalgi, kropp, sinn, sjel, sykdom, symptomer, tankemønstre, yoga

Over tid har jeg flere ganger fått noen tankerekker etter å ha lest innlegg, blant annet i sosiale media, fra fortvilede sjeler som sliter med ulike symptomer som blant annet hører til diagnosen fibromyalgi.

Mine tankerekker løper i stor fart når jeg oppfatter det jeg leser som at vedkommende som skriver har «alle piggene ute» straks det nevnes ordet; psykisk. Hva handler denne motstanden om? Er det negativt å tenke seg at psyken vår har en finger med i spillet? Ønsker vi ikke å tenke på oss selv som en enhet som består av kropp, sinn og sjel og hvor de tre ulike delene påvirker hverandre som er helt naturlig i en helhet?

Når jeg nå velger å skrive noe om dette så kjenner jeg i hele meg at jeg gjør det med varsomhet og med silkehansker på. Dette fordi jeg ikke har til hensikt å tråkke noen på ømme tær. Jeg vet at ord kan oppfattes ulikt og jeg ber deg tro meg på at jeg ikke har andre hensikter i å skrive noe om dette, enn gode. Jeg håper du kan velge å lese med de positive brillene på.

Det foreligger såpass mye forskning på område pr dags dato at det er, slik jeg ser det, rimelig å anta at det er fysiologiske forklaringer på hva som faktisk skjer i kroppen til et menneske som erfarer symptomer som gir diagnosen fibromyalgi. Jeg hører til dem som mener at forskning har vist at det lar seg rent fysiologisk bevise. At vi ikke har rutiner (eller muligens vilje), for å undersøke det som må undersøkes for å finne bevisene hos den enkelte, er en annen sak. Den veien er lang og ikke noe jeg har tenkt å kaste meg inn i, men at tankemønstrene våre bidrar i forhold til hvordan vi har det? Ja. Det mener jeg helt bestemt.

Når smerter og stivhet hersker i kroppen. Når du blir fratatt energi og opplever at du omtent ikke husker noe som helst og absolutt ikke klarer å konsentrere deg, eller når du kan sove hele døgnet uten å noen gang føle deg klar for en ny dag er det da sånn at dette ikke påvirker våre tanker? Altså vår psyke?

Er det utenkelig at en slik påvirkning ikke i sin tur påvirker opplevelsen av smerte i kroppen? Hvordan man håndterer symptomene? Er det utenkelig at symptomene som herjer ikke bidrar til at negative tanker får plass i hode? At håpløsheten, oppgittheten, at selvfølelsen ikke blir påvirket, at opplevelse av mestring (eller rettere sagt manglende mestring) ikke forsterkes?

I min verden henger dette sammen. Jeg klarer ikke å skille mellom kropp, sinn og sjel. Symptomer på ubalanse i kroppen, vil påvirke sinnet. Sinnet i sin tur vil påvirke kroppen.

Det er akkurat det jeg erfarte. Jeg tok tak i tankemønstrene, snudde dem til det som gjorde meg godt. Jobbet med fokus. Tok ansvar for å bidra til at jeg skulle ha det bra. Hva skjedde? Jeg fikk respons fra kroppen. Vinn-vinn. Når jeg tør tre utenfor meg selv og se tilbake så kan jeg godt se at tankemønstre som har vært endel av meg over mange, mange år kan ha bidratt til ubalanse i kroppen og at dette k a n ha hatt en finger med i spiller i forhold til at akkurat jeg fikk diagnosen. MERK: jeg snakker for meg selv. Jeg føler ikke at jeg med sikkerhet kan utelukke denne muligheten.

Tankearbeidet som jeg startet på for noe tid siden har jeg påtatt meg for evig og alltid, for det er noe som sier meg at hvis jeg ikke gjør det, så vil kroppen igjen «komme og ta meg». Da vil ubalansen jeg skaper i mitt sinn via mine tankemønstre vekke fibromonsteret til livet igjen. Da vil kroppen rope og gi meg smerter og alt jeg ikke vil ha. Jeg vil fortsette å leve så lenge jeg bare kan uten symptomer på fibromyalgi, slik jeg gjør i dag, og gjør mitt for å få til det. Tankearbeide er et stort bidrag tror jeg. (I tillegg handler det som tidligere nevnt om fysisk aktivitet, avstressende «medisin» via medisinsk yoga, hva jeg spiser og at jeg har orden på søvnen min).

Hvorfor skal det være negativt å tenke seg at man kan jobbe med tankemønstre og på den måten la dette bidra til at man opplever svarene fra kroppen på en annen måte?

Hva bidrar denne motstanden til? Ihvertfall ikke noe positivt for verken kropp, sinn eller sjel. Vel verd en refleksjon stadig vekk dette…..

Jeg er så heldig at jeg daglig får gleden av å ta i mot vakre sjeler på mitt kontor som kommer for hjelp til nettopp tankemønstre. 90% av disse lever med symptomer på sykdom. Jeg opplever at min erfaring om at det går an å gjøre noe med tankemønstrene og å få en «snillere» kropp å bo i, stemmer. Mine møter med klienter bekrefter dette og det gir meg en fantastisk stor dose motivasjon til å utføre mitt arbeid!

Mer om meg på: http://www.gaiabalanse.no

Varm hilsen fra ♥ Monica