Etter den søte kløe…

Stikkord

balanse, bevisstgjøring, bevissthet, egenomsorg, endring, energi, fibromyalgi, gongbad, helse, medisinsk yoga, nlp, smerter, sukker, sykdom, symptomer, yoga

….jadda! Den SURE svie!

Kjære leser!

Kjenner du som meg på en kropp som roper etter juledagene? Det kan nok være så mangt den roper etter… søvn, mer sukker eller mer av annet.. Hva vet jeg, men jeg vet utmerket godt hva min kropp roper!

2010 ble jeg syk. Så syk at jeg ikke klarte å slepe kroppen min til arbeidsplassen min hvor jeg jobbet som sykepleier. Mange uker og flere måneder var jeg ikke brukenes til noe særlig annet enn å ligge. Døsen. Inn og ut av søvn. Det boende i en kropp som hylte til meg. Å løfte armene ble en dags jobb. Gre håret? Glem det.

Vel. Denne historien er fortalt tidligere og skal ikke ha fokus akkurat nå, men vet du hva jeg har gitt meg selv denne julen? En smak av det som var virkeligheten for straks 5 år siden! MAKAN!!!

I går ble det bekreftet. Det jeg ante konturene av allerede 3.juledag. Jeg skulle kraftfullt måtte betale for min ubevissthet. Den som hadde ikledd meg pysj og lagt meg på sofaen. Den som hadde plassert skåler med sukkersnop innenfor rekkevidde. Ikke bare innenfor rekkevidde for en arm, men to…..! Den ubevisstheten som fikk lov til å styre og fylle meg med tanker som: «Det er jo jul kun en gang i året! Når hverdagen er tilbake så er det slutt på dette igjen vet du!», og tanker som; «Litt gjør ikke så mye vet du. Skal jo kose seg litt også!»

Men kjære ubevissthet! NEI det går bare ikke! Det går ikke å velge pysj, sofa OG sukker!

Fra å ikke ha symptomer på sykdom – fibromyalgi som jeg fikk diagnostisert på veien et sted – til å ha alle symptomer kastet på med en gang! I går kunne jeg ikke løfte armene uten smerte. Jeg kunne fint kjenne høyre hofte (som holdt på å ta livet av meg før) og kniven mellom skulderbladene. Tom for energi og med en fordøyelse som ingen ønsker seg…vel…. NU har jeg lært. Det blir aldri en høytid på dette viset igjen. ALDRI. Jeg tar kontrollen. Bruker min bevissthet og tar valg som er gode for meg.

Jeg er sjefen over mitt liv. Trengte bare enda en runde med læring.

Hva har jeg lært? Jeg kan IKKE spise sukker!!! Det er ren gift for min kropp. Om du som leser dette har smerter, er plaget av betennelsestilstander i kroppen, opplever at du har lite energi, uønsket søvnmønster har stressrelaterte symptomer, så gjelder samme regel for deg. Antakelig helt sikkert!

Etter en ekstra god økt med medisinsk yoga både i går og dag og vibrasjoner fra Gongen i går, så kjenner jeg at jeg er på rett vei.

Farvel du sure svie!!! Jeg er sjefen!

Varm hilsen fra hjerte, Monica

Facebook

Hjemmeside

En spennende dag!

Stikkord

fibromyalgi, hjernekokk, hormoner, hukommelse, konsentrasjon, medisinsk yoga, mediyoga, produksjon, smertefri, smil, spennende, symptomer, yoga

Kjære leser!

Velkommen til denne siste mandagen i oktober for denne gang! Jeg håper du har hatt en god natt og at du har plassert smilet på din munn denne morgenen. Du vet vel at om du bare trekker munnvikene dine litt oppover så tror hjernen din at du smiler? At hjernekokken tror at du smiler gjør at kokken igangsetter produksjon av hormoner som gjør deg godt. Det vil du ha! 🙂

Jeg har gjort min yoga denne morgenen og kroppen er rolig og god å være meg i. Da jeg skrev et innlegg om hva medisinsk yoga gjør for meg i går, så glemte jeg en viktig ting. Nemlig at jeg er smertefri! Fra å være svært plaget av smerter knyttet til den diagnosen jeg en gang fikk stemplet på meg, fibromyalgi, så bidrar min yogapraksis til at jeg ikke har vondt noe sted. Jeg har ikke symptomer på sykdom i det hele tatt…hvor mye jeg kan tillegge medisinsk yoga er jeg ikke helt sikker på så jeg er litt forsiktig med å være klar og tydelig på at det er gull for alt, men en stor del av årsaken er det garantert. At jeg jobber kontinuerlig med å servere min hjernekokk kun de beste ingredienser, at jeg forsøker å passe på at jeg ikke får i meg for mye sukker og matvarer som blir til sukker i kroppen er nok også en del av historien. Men dog. Jeg er SMERTEFRI!!!! Det er det som betyr noe! Jeg er heller ikke tom for energi! Absolutt ikke! Det å være tom for energi er virkelig plagsomt. Jeg vil ikke dit igjen. Jeg har også fått tilbake en normalt god hukommelse og konsentrasjon! JIPPPIIIIIII!!!!!!

Det hadde vært umulig å etablere Gaia Balanse om ikke alt dette var på plass. Det er en sannhet. Noe det antakelig er lett å forstå? Det går ikke an å være «litt gravid» og etablere egen virksomhet. Det krever sin kvinne på rett plass og en HEL kvinne. Ikke en halv…som jeg følte at jeg var for bare kort tid siden…

Vel. Den spennende dagen? Jo, det skal jeg fortelle deg. I dag tar i jeg i mot en journalist og en fotograf. De kommer fra ukebladet Hjemmet. Jeg fikk en forespørsel om jeg kunne tenke meg å fortelle min historie til deres ca 700 000 lesere og på den måten bidra til inspriasjon. Om jeg vil? JA! Selvsagt vil jeg! Det er til stor glede! Kan min historie inspirere andre så er det til GLEDE! Utrolig hyggelig å bli spurt og jeg gleder meg masse til å ta de i mot på Gaia i dag etter at det første kurset av 9 som starter i mediyoga i dag er ferdig.

Etter en ukes pause fra kurs kjennes det ut som en hel evighet siden. Jeg tror jeg har blitt avhengig av å være instruktør i medisinsk yoga. Det er omgående et savn når det ikke er i hverdagen min! Tusen tusen takk.

Lag din dag til en del av din eventyrshistorie. Du bestemmer. Hva vil du dagen skal inneholde?

Lag gyldne øyeblikk og den beste starten på en ny uke!

Varm hilsen fra Monica

http://www.gaiabalanse.no

https://www.facebook.com/pages/Gaia-Balanse-as/436721119722976

«Hvor har det blitt av angsten min?»

Stikkord

angst, symptomer, tankens kraft, valg

Kjære leser!

I natt våknet jeg brått av meg selv og den første tanken som dukket opp i mitt hode var akkurat det som her står skrevet i overskriften. «Hvor har det blitt av angsten min?» Jeg ble litt forundret og måtte spørre meg selv. Hvorfor i alle dager våkner jeg og får denne setningen i mitt hode? Svaret var; «Skriv om det.»

Ok. Så da gjør jeg det. Angsten min det er snakk om, er ikke min angst. Jeg har aldri vært eier av angst. Vel. Jeg hadde symptomer på besøk i en periode av livet mitt når jeg var i ferd med å bli alenemor for fem barn og hele livet stod på hode, så jeg vet hva det er. Rent fysiologisk. Jeg har kjent grepet på egen kropp og ikke bare hva det i teorien forklares som og ikke kun i møte med andre i mitt virke da jeg jobbet som sykepleier.

MEN jeg har aldri eiet «min angst». Jeg forstod at det var symptomer på angst som var på besøk, men jeg var aldri angst, jeg hadde aldri angst. Jeg hadde symptomer i min kropp som kunne beskrives og få et navn. Nemlig angst.

Vel. Hva vil jeg med alt dette? Jeg har de siste dagene fått mange ahaa`er på hvor viktig tankens kraft er. Vi blir det vi sier til oss selv. Om jeg velger å si til meg selv at jeg har jo angst, vel da jeg har jeg jo det og den fysiolgiske reaksjonen i kroppen vil jeg kjenne igjen nesten fortere enn at den faktisk er på plass. Igjen og igjen. Om jeg heller sier til meg selv at jeg har symptomer som kan forklares så gir det meg et helt annet perspektiv. Da kan jeg aktivt gå inn å finne ut av hva som er årsaken, hva kroppen min forsøker å fortelle meg og hva jeg konkret kan gjøre for å ikke kjenne disse symptomene og heller skape meg noe som gjør meg godt.

«Hvor har det blitt av angsten min», kom fra en klient som jeg hadde på kontoret forrige dagen for stresscoaching. Det var hennes 3. samtale og hun kom inn med lys i øynene og det første hun sa var; «Hvor har det blitt av angsten min?»

Hva jeg svarte? «Har du eierskap til symptomer som har fått navnet angst?» «Hva er grunnen til at du etterlyser den?»  «Hva har du nå fått istedenfor?»

Den vakre damen ble litt forundret før hun svarte; «Jeg er fri!»

Ja, det er riktig. Du er fri til å velge dine tanker. Det gjelder oss alle. Vi kan velge og vi bør velge med omhu. 😉 Vi får det vi tenker.

Du kan tro at du kan, og du kan tro at du ikke kan. I begge tilfeller har du rett. Sånn er det!

Lag gyldne øyeblikk og la de fylle dine dager!

Varm hilsen fra Monica

http://www.gaiabalanse.no

https://www.facebook.com/pages/Gaia-Balanse-as/436721119722976?ref=hl

Bli din egen beste venn

Stikkord

bestevenn, coaching, fibromyalig, stillhet, symptomer

Kjære deg!

Akkurat nå sitter jeg ved mitt kjøkkenbord denne søndag formiddagen. Det er helt stille i huset og jeg nyter den stillheten. Det er antakelig et av de veldig små signalene på at jeg aldri blir helt som før jeg fikk diagnosen fibromyalgi igjen. Dette behovet for stillhet. Utover det har jeg ingen plagsomme symptomer. Dette kan du lese om i andre innlegg jeg har skrevet her inne.

Her sitter jeg og skal straks ta fatt på de siste forberedelser før oppstart av kurs i Medisinsk Yoga. Uke 35 starter hele 9 kurs og jeg gleder meg masse! Litt arbeid denne formiddagen, så er alt klart.

Stillheten. Det å lage et stille rom. Helt siden jeg lå i sengen i går kveld og pustet lange dype pust (yogisk pust) for å finne søvnen har jeg gledet meg til denne stille stunden ved kjøkkenbordet og jeg har gledet meg til å skrive til deg.

Dette tema som jeg nå tar opp, er noe som ligger mitt hjerte veldig nærme og som jeg daglig har glede av å formidle til vakre sjeler som kommer for tjenester hos Gaia Balanse. I coaching kommer jeg nesten alltid inn på akkurat dette for tiden.

«Hva om du valgte å bli din egen beste venn?»

(Stillhet……ettertenksomhet…hva mener hun egentlig nå???)

«Hva ville du si til deg selv nå da?»

«Hva ville du gjøre for deg selv?»

«Hva ville din omtanke bidra til for deg?»

«Hva kunne du bidra med til deg selv slik at du kommer i det målet du sier at du vil?»

Osv osv…

Jeg kan faktisk velge å bli ganske «plagsom» med mine spørsmål, men selvsagt aldri uten grunn. 😉 Det handler om å få frem nye tanker i bevisstheten. Når det som kan bidra til utvikling og skritt på vei mot målet for den enkelte blir bevisstgjort, ja da kan alt skje. Da kan valg gjøres. Valg som fører til endringer. Mønstre brytes og fokus er på det som får den enkelte til å komme fremover….til sitt mål. Der hvor man har det bra! Man blir det man sier til seg selv. Sånn er det bare! Man blir de ordene man velge å tro på!

Hva om du ble din egen beste venn? Hva ville det føre til?

• Hva om du stolte på deg selv og dine egne beslutninger? (Selvom det i blant kan være verd å stille spørsmål omkring beslutningene for å kontrollere at de virkelig er riktige, så er det kun for å sjekke at man er på sporet og ikke for å trykke seg selv ned…..).
• Hva om du ga tilga deg selv for dine feil og gale valg? Hva om du var en så god venn som de som står der – uansett? Blåser på og sier at du er fin akkurat som du er? At du er god nok uansett?
• Hva om du valgte deg selv en dag? Kun deg selv? Planla en dag bare for deg med fokus på dine behov?
• Hva om du valgte å gi deg selv respekt og berømmelse for alt du faktisk har oppnådd her i livet og for at du er den du er?
• Hva om du ga deg selv en god klem hver eneste dag og sa til deg selv; Jeg er glad i deg!

Hva ville skje? Hva vil det gi deg?

Fra mitt ♥ – Bli din egen beste venn! Hvilket første skritt kan du ta? Akkurat i dag? Hvordan vil det være å være deg som alltid har sin egen beste venn med på laget? ♥

Varm hilsen fra Monica

http://www.gaiabalanse.no

https://www.facebook.com/#!/pages/Gaia-Balanse-as/436721119722976?fref=ts

Påvirker mine tankemønstre «min» fibromyalgi?

Stikkord

fibromyalgi, kropp, sinn, sjel, sykdom, symptomer, tankemønstre, yoga

Over tid har jeg flere ganger fått noen tankerekker etter å ha lest innlegg, blant annet i sosiale media, fra fortvilede sjeler som sliter med ulike symptomer som blant annet hører til diagnosen fibromyalgi.

Mine tankerekker løper i stor fart når jeg oppfatter det jeg leser som at vedkommende som skriver har «alle piggene ute» straks det nevnes ordet; psykisk. Hva handler denne motstanden om? Er det negativt å tenke seg at psyken vår har en finger med i spillet? Ønsker vi ikke å tenke på oss selv som en enhet som består av kropp, sinn og sjel og hvor de tre ulike delene påvirker hverandre som er helt naturlig i en helhet?

Når jeg nå velger å skrive noe om dette så kjenner jeg i hele meg at jeg gjør det med varsomhet og med silkehansker på. Dette fordi jeg ikke har til hensikt å tråkke noen på ømme tær. Jeg vet at ord kan oppfattes ulikt og jeg ber deg tro meg på at jeg ikke har andre hensikter i å skrive noe om dette, enn gode. Jeg håper du kan velge å lese med de positive brillene på.

Det foreligger såpass mye forskning på område pr dags dato at det er, slik jeg ser det, rimelig å anta at det er fysiologiske forklaringer på hva som faktisk skjer i kroppen til et menneske som erfarer symptomer som gir diagnosen fibromyalgi. Jeg hører til dem som mener at forskning har vist at det lar seg rent fysiologisk bevise. At vi ikke har rutiner (eller muligens vilje), for å undersøke det som må undersøkes for å finne bevisene hos den enkelte, er en annen sak. Den veien er lang og ikke noe jeg har tenkt å kaste meg inn i, men at tankemønstrene våre bidrar i forhold til hvordan vi har det? Ja. Det mener jeg helt bestemt.

Når smerter og stivhet hersker i kroppen. Når du blir fratatt energi og opplever at du omtent ikke husker noe som helst og absolutt ikke klarer å konsentrere deg, eller når du kan sove hele døgnet uten å noen gang føle deg klar for en ny dag er det da sånn at dette ikke påvirker våre tanker? Altså vår psyke?

Er det utenkelig at en slik påvirkning ikke i sin tur påvirker opplevelsen av smerte i kroppen? Hvordan man håndterer symptomene? Er det utenkelig at symptomene som herjer ikke bidrar til at negative tanker får plass i hode? At håpløsheten, oppgittheten, at selvfølelsen ikke blir påvirket, at opplevelse av mestring (eller rettere sagt manglende mestring) ikke forsterkes?

I min verden henger dette sammen. Jeg klarer ikke å skille mellom kropp, sinn og sjel. Symptomer på ubalanse i kroppen, vil påvirke sinnet. Sinnet i sin tur vil påvirke kroppen.

Det er akkurat det jeg erfarte. Jeg tok tak i tankemønstrene, snudde dem til det som gjorde meg godt. Jobbet med fokus. Tok ansvar for å bidra til at jeg skulle ha det bra. Hva skjedde? Jeg fikk respons fra kroppen. Vinn-vinn. Når jeg tør tre utenfor meg selv og se tilbake så kan jeg godt se at tankemønstre som har vært endel av meg over mange, mange år kan ha bidratt til ubalanse i kroppen og at dette k a n ha hatt en finger med i spiller i forhold til at akkurat jeg fikk diagnosen. MERK: jeg snakker for meg selv. Jeg føler ikke at jeg med sikkerhet kan utelukke denne muligheten.

Tankearbeidet som jeg startet på for noe tid siden har jeg påtatt meg for evig og alltid, for det er noe som sier meg at hvis jeg ikke gjør det, så vil kroppen igjen «komme og ta meg». Da vil ubalansen jeg skaper i mitt sinn via mine tankemønstre vekke fibromonsteret til livet igjen. Da vil kroppen rope og gi meg smerter og alt jeg ikke vil ha. Jeg vil fortsette å leve så lenge jeg bare kan uten symptomer på fibromyalgi, slik jeg gjør i dag, og gjør mitt for å få til det. Tankearbeide er et stort bidrag tror jeg. (I tillegg handler det som tidligere nevnt om fysisk aktivitet, avstressende «medisin» via medisinsk yoga, hva jeg spiser og at jeg har orden på søvnen min).

Hvorfor skal det være negativt å tenke seg at man kan jobbe med tankemønstre og på den måten la dette bidra til at man opplever svarene fra kroppen på en annen måte?

Hva bidrar denne motstanden til? Ihvertfall ikke noe positivt for verken kropp, sinn eller sjel. Vel verd en refleksjon stadig vekk dette…..

Jeg er så heldig at jeg daglig får gleden av å ta i mot vakre sjeler på mitt kontor som kommer for hjelp til nettopp tankemønstre. 90% av disse lever med symptomer på sykdom. Jeg opplever at min erfaring om at det går an å gjøre noe med tankemønstrene og å få en «snillere» kropp å bo i, stemmer. Mine møter med klienter bekrefter dette og det gir meg en fantastisk stor dose motivasjon til å utføre mitt arbeid!

Mer om meg på: http://www.gaiabalanse.no

Varm hilsen fra ♥ Monica