En dag møtes vi igjen… en hilsen til himmelpappa

Stikkord

døden, egenomsorg, livshistorie, nærdøden opplevelse, selvutvikling, sorg, takknemlighet, tro

Kjære pappa!

Ditt liv ble kort.

I ditt liv, slik jeg har lært meg å forstå det, var det mye som var vanskelig.

Du ble født i 1946 og valgte deg verdens beste mamma. Farmor som senere ble min klippe i livet, og som jeg er sikker på er en stor årsak til at jeg faktisk er her i dag. Uten henne som så meg, og var der, vet jeg ikke hvordan det hadde gått.

Dine foreldre var aktive under krigen og din pappa slet med store traumer i etterkant. Så store at han ikke så noen vei ut av det vanskelige. Da du hadde fått 11 år i ditt liv, valgte din far å avslutte sitt.

Jeg fikk like mange år med deg.

Da du var 36 år var ditt liv over. Et liv som hadde vært svært vanskelig. Du tok mange uheldige valg og i dag ser jeg at det hele hadde en årsak. Min utvikling har gitt mange svar og det er jeg takknemlig for. Jeg forstår hvorfor det ble som det ble. Hvorfor du ble avhenging av alkohol, var så sint og kontrollerende. Hvorfor det virket som om du manglet empati, men det var ikke helt sant.

Jeg kjente at du var der for meg. I øyeblikk var du det. I øyeblikk var jeg pappa sin jente og det er jeg takknemlig for at jeg faktisk fikk kjenne på. I øyeblikk følte jeg meg betydningsfull og det er kun du og din mamma som ga meg slike opplevelser i min barndom. Det har hatt stor betydning.

Da flere kjente på lettelse når ditt liv var over, ble jeg kapslet inn av sorg. Det skulle ikke snakkes om. Alt skulle ties. Det var for vanskelig for de fleste. På innsiden hos meg vokste smerten og det ga seg til utslag som uro og en smertefull kropp. Spørsmålene var mange, men ingen å stille dem til. Jeg ble sterk. Så mye sterkere enn det kroppen min kunne håndtere. Jeg har i årenes løp funnet veien ut. Jeg er utkapslet og ser mye på en helt annen måte. Takknemlig.

En dag skal vi møtes igjen. Det er jeg ikke i tvil om. Min viten om det har jeg fordi jeg den 29.8.2002 opplevde å møte deg en kort øyeblikk. Tenk så heldig jeg var som fikk det fordi legene på sykehuset gjorde en feil og påførte meg en skade da jeg fødte tvillingene mine. Det resulterte i at jeg opplevde å besøke «den andre siden». Der var du, pappa.

Smilende ventet du på meg i dine brune cordfløyelsbukser. 36 år. En flott mann. Du stod der med hendene dine langs siden av kroppen og med håndflatene vendt mot meg. Smil om munnen og godhet i blikket. Jeg følte stor kjærlighet.

En dag møtes vi igjen pappa. I mellomtiden vet jeg at alt er som det skal være. Alt blir som det skal bli. Det er bare å være og gripe tak i det vakre som er langs veien. Fylle på med det gode.

Jeg vet du er stolt av meg.

På farsdagen går det mange ekstra tanker din vei. Hva om…hvis at…tenk om det…osv osv. Ja, men det er som det skulle bli. Jeg velger å hvile i det.

Tårende triller. Stille tårer. Tårer er alltid noe som løsner… jeg lar de renne nedover mine kinn og hals….

Takknemlig.

Fra hjerte – Monica

Hjemmeside

Følg meg på facebook

Bak Gaia Balanse står det en sterk mann…

Stikkord

barneyoga, drøm, medisinsk yoga, selvutvikling, tro

Kjære leser!

Denne lørdag formiddag har jeg igjen funnet veien til kontoret hos Gaia Balanse. På min arbeidsplan står det planlegging av kurset som er satt opp hvor barneyoga har fokus, siste hånden på verket i forhold til nye kurs i medisinsk yoga som starter kommende uke, det skal også enda litt mer nedskrevet når det gjelder de 2 planlagte yogaturene som går til Italia i august og september, fakturering skal gjøres og etterarbeid etter ukens livsveiledningssamtaler og oppfølging av utestående faktura for å nevne noe…

For å si det kort; helt normale helgesysler for heldige meg som hele tiden får lov til å motta bekreftelse på at det jeg drømte om og etablerte tro på, faktisk ble. Fra sengeliggende til å drive en virksomhet som har mye større suksess enn selv den mest positive delen av mitt positive sinn skulle kunne ha fortalt meg om da jeg bestemte meg for å satse på drømmen.

Gaia Balanse har nettopp fått tallene for 2014 presentert. Møte hos regnskapsfører forteller om et svært hyggelig resultat for selskapet og med det skal også en god slump penger tilbake til statskassen som skatt på overskudd. Regnskapsmannen sa; » Ja, så er det jo det kjedelige…», når vi kom til dette. Skatt av overskudd. Han ble brått stanset. Det er ikke det kjedelige. Det er det helt nødvendige og jeg er superstolt over at jeg faktisk kan bidra til fellesskapet og med det også betale tilbake sykepenger og arbeidsavklaringspenger som jeg mottok da jeg ikke kunne skape egen arbeidsinntekt i den perioden jeg var ute av stand til å kunne gjøre det! Hadde jeg ikke fått de pengene da, så hadde livet vært veldig anderledes! Det jeg valger å gjøre bidrar til at samfunnet på flere måter «går rundt».

Jeg får lov til å bidra med noe som utgjør en forskjell for enkeltmennesker via de tjenestene som Gaia Balanse as tilbyr, og jeg får lov til å bidra med ganske store summer til fellesskapet. Det er en svært stor del av omsetningen som går den veien. Skatt av den inntekten som jeg tar ut fra selskapet, som forøvrig er en litt laber sykepleierlønn. Arbeidsgiveravgift. Merverdiavgift og til slutt skatt av overskudd som det blir blant annet fordi jeg ikke tar ut større lønn enn jeg gjør. Det for å sikre Gaia Balanse best mulig inn i fremtiden.

GLEDE!

Hvordan det er mulig å jobbe så mye som virksomheten krever? Jeg som har fem barn? Det skal jeg fortelle deg. Det er som det tidligere er sagt på folkemunne; Bak enhver suksessrik mann, står en sterk kvinne. La oss bare snu på denne. Bak Gaia Balanse as står det en sterk mann. En mann som påtar seg ansvar for mine barn, som ikke engang er hans egne. En mann som tar alt ansvar for hus og hjem og med det lar «Gaiadamen» ikke bruke tid på handling, matlaging, husvask osv.

For å si det enkelt; Uten han – ikke noe Gaia Balanse. Det skal også sies følgende. Bak Gaia Balanse står det også 5 barn fantastiske barn. 4 hjemmeboende. Her får jeg godt betalt for hva jeg har fått lov til å så hos dem i årene som har gått.

Takknemlighet og glede er mine kilder til ro. Ro må jeg ha for å kunne drive virksomheten.

Sengeliggendeperioden er ikke så veldig langt unna. Så mye har skjedd på forholdsvis kort tid. De siste 2 1/2 årene har vært et eventyr.

Tusen takk til alle dere som har gjort det mulig. Størst takk til barna mine og til den helt spesielle og sterke mannen som står der og heier og gjør det hele mulig.

Tusen takk! Fra hjertet – Monica

Facebook

Hjemmeside

Øynene er sjelens speil….

Stikkord

coaching, glede, håp, helhetlig tankegang, kroppsspråk, livskraft, Med, selvutvikling, sjel, tro

…det fortalte min mamma meg en gang for mange år siden. Veldig mange ganger har jeg hatt nettopp disse ordene langt fremme i mine tankerekker og så fantastisk riktig det er.

Senest i går ble jeg påminnet dette. Inn på kontoret kom en vakker sjel for sin samtale nr 4 i en pågående coachingprosess og da mitt blikk møtte hennes, ble jeg tatt av en gledesfølelse som var helt enorm. Det boblet på innsiden! Nå skal det sies at mine sanser i forhold til å ta inn energi og hva som foregår på innsiden hos andre er veldig godt utviklet, men dette var igjen helt spesielt. Jeg har opplevd det før, men det gjør det hele ikke mindre kraftfullt. Helt fantastisk! Hun strålte! Sendte ut glede og kraft. Livskraft. Håp og tro og alt som gjør godt! Det var et helt annet blikk en det som har møtt meg de gangene vi har hatt kontakt til nå.

«Er du klar over at øynene dine nå lyser?», spurte jeg. Damen reagerte spontant med hele seg. Kroppsspråket var tydelig. Herlig og stolt. «Du er ikke den første som kommenterer det!», etterfulgt av et digert smil og enda mer glede.

WOW! At andre også har lagt merke til det, håper jeg virkelig! De må jo være blinde og helt uten evne til å ta inn energi hvis de ikke skal ta det kraftfulle i mot!

«Jeg kjenner på en glede på innsiden nå. Den jeg har lett etter. Den jeg ønsker meg! Hva som har skjedd, vet jeg egentlig ikke… den har bare kommet og det er så deilig!»

Åh… hjelpes meg…. sååå stort. Så fantastisk å få lov til å være med på! Jeg tok med meg hennes lys videre inn i min arbeidsdag og jeg tror at andre som var innom Gaia Balanse utover dagen også fikk en liten dose lys. At alle som hun nå møter på sin vei får sin lyst opp for seg, er det ingen tvil om.

Kjære vakre du! Hold ditt eget indre lys tent, så andre også kan få skinne!

Jeg er så takknemlig.

Ukebladet Allers skal snart ha en reportasje på trykk om medisinsk yoga og det andre som foregår her på Gaia Balanse. I den forbindelse er det også tatt noen bilder av en dyktig fotograf som Allers benytter. Disse bildene har kommet meg i hende. Det er et bilde av meg der som får meg til å tenke enda mer på dette jeg akkurat skriver om. Mitt blikk lyser ikke av glede…hva det kommer av, må jeg finne svar på. Mitt indre lys skinner – for alle andre. Kanskje er jeg litt der igjen… at jeg skinner for mye for andre, og ikke fullt så mye for meg selv. Jeg har en jobb å gjøre.. og den er allerede igangsatt. Heldigvis har jeg verktøyet! Det er jeg takknemlig for.

Vi tastes snart! I mellomtiden – jakt på gleden! Fyll deg med det som bidrar til glede for deg! Du fortjener det. Jeg også. Jeg er igang… slå følge!

Varm hilsen Monica

http://www.gaiabalanse.no

https://www.facebook.com/pages/Gaia-Balanse-as/436721119722976