Akkurat passe er bra nok!

Stikkord

antistress, bevisstgjøring, bevissthet, fibromyalgi, indre ro, medisinsk yoga, ro, stress, stressmestring, trygghet

Bare du gjør ditt beste…så er det godt nok! Eller?

Kjære leser!

I kveld sitter jeg i sofakroken etter å ha holdt et kurs i stressmestring hos Gaia Balanse. En hel dag sammen vakre sjeler hvor jeg har fått mulighet til å formidle noe av det jeg brenner aller mest for. Det å gi det verktøyet jeg selv har gjort bruk av for å flytte meg fra utmattelse, smerter, depresjon, angst, søvnutfordringer, en elendig fordøyelse, til ingen symptomer på sykdom til andre er en stor gave! Det er en gave å oppleve at noen tar i mot!

Jeg holder mitt lys tent i ønske om at andre finner sitt! Fordi alle fortjener det!

Det går an å hjelpe seg selv. Jeg brenner for dette faktum. Noe annet jeg brenner for er hva som er årsaken til at så mange kommer i ubalanse og får symptomer på sykdom. Vi må se årsaken og hjelpe oss til endring via å endre årsaken. Altså fjerne den. Det skjer ikke via piller eller annet. Sånn er det bare. Derimot skjer det utroligste via medisinsk yoga – reisen til bevissthet og det å hjelpe seg selv via nettopp bevissthet!

Årsaken til ubalanse er selvsagt sammensatt, men jeg er overbevist om at vi – vårt samfunn – er på ville veier i forhold til dette med GOD NOK og GODT NOK.

Vi presterer for å være. Vi kontrollerer for det motsatte skaper frykt. Vi perfeksjonerer for hvis ikke er det absolutt ikke bra nok og når er det egentlig bra nok? Når er hver og en av oss bra nok? Når er det godt nok det vi gjør – og er?

Jeg hadde en samtale med en fantastisk ung dame for noen dager siden. En ungdom som allerede i sitt unge liv var rammet av stor ubalanse. Så kraftfullt at dagliglivets aktivitet var en umulighet og hadde vært det ganske lenge allerede. Hun tydeliggjorde akkurat det jeg er inne på. Hun var helt sikker på at voksne rundt henne ville henne vel. Hun følte seg elsket og ivaretatt. MEN alle hadde i flere år sagt; «Du må gjøre så godt du kan. Du må fullføre det du har begynt på. Når du gjør det, så er det bra nok!»

I det unge sinnet skapte dette mye tankevirksomhet. Hva er egentlig det beste jeg kan? Jeg kan da litt til? Når jeg nå har klart dette, så klarer jeg jo enda mer? Når er det bra nok? Dette er da ikke bra nok? Om jeg ikke gjør det enda bedre, så vil ikke resultatene gi meg muligheter til å velge fritt hva jeg gjør videre i forhold til utdanning. Hva vil jeg? Hvor går veien videre? Jeg kan ikke ta sjansen på å slakke på kravene for det kan få store konsekvenser.

Resultat: Jeg klarer stadig litt til. Om jeg ikke gjøre det er jeg ikke bra nok.

Jeg klarer litt til – helt til jeg ikke klarer mer.. og da faller jeg. Fallet er kraftfullt. Dette for stadig flere. Det kan ende i et mørkt rom. Det ender veldig gjerne i symptomer som ikke er gode i kroppen.

Vi må snu. Vi må som samfunn stå sammen og sette ned kravene. Vi må slutte å måle ungene våre på prestasjon i så stor grad som vi gjør i dag. Ungdomskolen er ikke et godt sted å være for mange av de som ikke er «akademikere». De når ikke opp resultatmessig og får hele tiden påminnelse om det. Hvor skal da motivasjonen kommer fra? Den helt nødvendige indre motivasjonen for veien videre smuldrer jo bort… jeg klarer ikke uansett…hva skjer med innsatsen? Hva skjer med følelsen av å være nettopp god nok i seg selv?

Kan ikke en middelmådig måling få lov til å være bra nok i vårt samfunn så lenge adferden er god og den som blir målt har ro på innsiden?

Ro på innsiden skaper ikke store utfordringer på helsebudsjettet. Det gjør uro i svært stor grad. Uro skaper ubalanse. Ubalanse skaper fysiske og psykiske utfordringer.

Å kjære.. jeg kunne ha fortsatt… denne gangen ble det noen tanker fra meg i håp om at det skaper en refleksjon i deg.

Vi må stoppe… både du og jeg. Akkurat passe er bra nok! SÅNN ER DET!

Fra mitt hjerte – Monica

Facebook

Hjemmeside

 

 

 

 

Store sjeler i små kropper

Stikkord

antistress, barneyoga, bevissthet, egenomsorg, forebyggende, selvfølelse, selvutvikling, trygghet, yoga

Kjære leser!

Jeg får til stadighet opp det samme innspillet i mitt hode. Det kommer jevnlig igjennom dagene og nå har det også begynt å gjøre seg gjeldende i drømmene mine. Det som gjentatt blir meg gitt er; «Monica. Du må se å komme igang med barneyoga!».

Ja….det er helt riktig!

Jeg brukte 2014 til mye fordypning i yogaens verden. Blant annet til det å bli kjent med yoga for barn- og unge og igjennom hele reisen kjente jeg på at noe i meg ble kraftfullt berørt. Jeg tror så inderlig på yogaens kraft som kilde til forebygging, ivaretakelse og god utvikling. Jeg har selv opplevd, og opplever daglig, hva yogaen bidrar med for meg selv og jeg blir svært ofte dypt berørt når de jeg er så heldige å møte på min vei via yogaen forteller hva de erfarer.

Når jeg nå erfarer alt dette så kjenner jeg også på et kraftfullt engasjement for å bidra til at barna våre blir kjent med, og erfarer, dette verktøyet. Jeg er overbevist om at det vil utgjøre en stor forskjell for mange på individnivå, men også i et mye større perspektiv. Ikke minst samfunnsøkonomisk.

«Barn har en helt naturlig spirituell bevissthet når de kommer inn i vår verden. Yogaen vil kunne hjelpe dem til å bevare denne og til å utfolde sitt unike potensiale som mennesker», sier barneyoga-pioneren Shakta Kahlsa. Jeg er sikker på at hun har rett.

Stadig flere yogaskoler og barnehager tilbyr yoga for barn. Det også her i Norge. Tilbakemeldingene er svært hyggelige. Mange er i ferd med å oppdage yogaens fordeler i denne travle tidsalderen vi lever i.

Igjennom yogaen styrkes barnets eget sentrum og kontakten med en sjelelig bevissthet uavhengig av hva de presterer, føler eller tenker. Med dette hjelpes barna til å fortsette å være glade, de etablerer trygghet og kan være den magiske skapningen de ble født som.

Dalai Lama har sagt: «Hvis hver åtteåring på kloden blir lært meditasjon vil vi kunne eliminere volden i verden innen en generasjon.»

Ja….jeg tror det er helt riktig. All forskning viser hvor effektivt yoga styrker barna både mentalt og fysisk.

Vi ser at barn som gjør yoga har bedre koordinasjon og konsentrasjonsevne. De har evnen til mer harmoniske relasjoner. For barn med utfordringer som f.eks ADHD og autisme vil yoga og meditasjon være et unikt terapeutisk hjelpemiddel. Yoga roer ned nervesystemet og skaper fokus igjennom integreringen av de to hjernehalvdelene og en styrket forbindelse mellom kropp og hode. Meditasjon og bevissthet om pust øker selvregulering og evnen til å hvile i seg selv. Totalt sett blir muligheten til å tilegne seg kunnskap mye bedre. F.eks.

Yoga for barn handler aller mest om ha det gøy. Det å møte barna der barna er og at de skal oppleve at yoga er moro selvom den underliggende motivasjonen for å bidra til at barna opplever yogaen, er at deres selvfølelse og fokus styrkes igjennom bevisstheten om seg selv fra innsiden og ut.

Det mangler ikke på argumenter for hvorfor yoga er fantastisk også for barna. Jeg er overbevist for lenge siden. Jeg må se å komme igang skikkelig. Et hovespørsmål for meg har vært hvordan jeg skal kunne nå ut på best måte. Svaret på dette spørsmålet har blitt at jeg skal holde kurs for dere som på en eller annen måte kan ta med dere kunnskapen inn i dagene deres som omfatter barn. Enten du er forelder, du jobber i skolen eller i barnehage eller du på annen måte vil kunne gjøre nytte av den kunnskapen jeg sitter med. Det er slik jeg ser det, den beste måten å bidra til at så mange barn som mulig vil få mulighet til å legge dette fantastiske verktøyet i sin egen verktøykasse slik at de kan holde sitt eget lys tent og ikke la «livets skole» slukke det.

Jeg ønsker også å ha enkelte egne barneyogaklasser så det vil også komme.

Med yoga vil barna alltid kunne finne tilbake til sitt eget sentrum uansett hva som skjer rundt dem. Der er tryggheten. Der er roen. Der er kraften. Der bare er…..Lyset. Der er også min motivasjon. Vil du hjelpe meg å bidra?

Jeg gleder meg!

Fra mitt hjerte til ditt, Monica

Facebook

Hjemmeside

Fra frykt til stadig mer trygghet

Stikkord

antistress, balanse, bevisstgjøring, bevissthet, coaching, endring, energi, frykt, gongbad, medisinsk yoga, nlp, selvfølelse, selvutvikling, trygghet, valg, yoga

Kjære leser!

Hva har skapt frykten? Hvorfor ble det sånn at det som en gang ble skapt skulle få så sterke røtter og stadige tilbakevendende mønstre?

Det har vært spennende dager for meg i en lang periode. I høst har det både vært spennende og temmelig ekstra hektisk da jeg har «dyttet inn» videreutdanning(er) i tillegg til full drift av Gaia Balanse. La meg med en gang berolige deg; «Jeg er ikke sliten, og har absolutt ingen vegg i sikte!». Det har blitt så mye ro i denne kroppen og i dette sinnet, at balansen blir svært godt ivaretatt. Det har vært helt riktig å velge videreutdanning nå, og jeg er takknemlig for at jeg stadig er på vei og får lov til å lære bort så mye til så mange.

Den ene utdanningen jeg har startet på denne høsten varer ut neste år, så veien er spennende og lang enda. Det er en reise på det indre plan som er magisk i tillegg til svært mye mer. Lærer- og terapeut i medisinsk yoga er hva jeg kan tittelere med meg når vi møter julen igjen om et år. Frem til da er det mye som skal på plass. Blant annet skal det ryddes opp i svært mange gamle mønstre!

Det er dette jeg vil dele med deg i denne innlegget. I yogisk perspektiv så skapes frykt tidlig i vårt liv. Helt avgjørende er perioden fra da du lå i din mamma sin mage, og frem til du var til og med 3 år. Da du lå i mors mage var det hennes følelsesliv du ble preget av. Hvordan hun hadde det da hun bar deg fikk betydning.  Fra da, og resten av denne sårbarhetsperioden, så var trygghet og stabilitet nøkkelfaktorer. Jo mer utrygghet, jo flere blokkeringer ble preget i deg. Frykten ble skapt og senere har den gjort seg gjeldende på ulike måter.

Jeg tenker ofte på ulike matregimer som har vært i bruk opp igjennom årene. F.eks at det i lenger tid var slik at barnet kun skulle ha mat hver 4. time. Det selvom det skrek seg både rød og blå i tiden mellom. Jeg tenker også ofte på tanken om at spedbarnet kunne bli bortskjemt om det ble båret på, bysset med og gitt for mye nærhet. Det var i perioder bedre å la barnet skrike. Hjelpes meg… det lille barnet hadde ikke på det tidspunktet ressurser til å kunne forstå at det måtte vente, sysselsette seg selv, finne ro eller være tolmodig! Velmenende intensjon fra voksenverden som hadde kilde i seg til å skape mye utrygghet og som senere har ligget der på lur og preget….

Jeg har i hele mitt liv til tider vært styrt av denne frykten. Frykt for å ikke være god nok. Frykt for å ikke bli akseptert. Frykt for å ikke bli likt, eller tilhøre. Jeg ble en prestasjonsprinsesse som gjorde, og det til det fulle, men som aldri kjente på glede ved det. Jeg kunne alltid gjøre noe bedre. Det ble ikke bra nok. Fikk jeg ros og gode ord, så var det vanskelig å ta det i mot som en sannhet. De sa det bare for å være hyggelig…. osv. Jeg var også alltid «føre var», det kunne ikke vare… Jeg hadde ikke tro på at det gode som skjedde, kunne forbli. Jeg var alltid på to stive ben i påvente av en ny nedtur… Mangel på selvfølelse.

Plutselig for et par uker siden så jeg dette tydelig. Jeg har gjort min hjemmelekse som har blitt meg gitt på utdanningen og yogaens kraft er enorm. Nå var tiden inne for enda mer innsikt. Under en lenger meditasjon kom det til meg: «Du har ikke feiret suksessen med Gaia Balanse fordi du er klar for nedturen!»

Der og da kom tårene.

Jeg hadde ikke sett dette, men det er helt sant. Det er helt sant at jeg ikke på noe tidspunkt har feiret noe som helst. Jeg har av egen kraft og tro bygget opp noe helt fra bunnen. Noe som «tok av» etter kun kort tid og som allerede 1. driftsår gikk med overskudd. 2. driftsår, som snart er slutt, viser en doblet omsetning og enda større overskudd. Javisst kunne jeg ha tatt ut mer lønn (jeg holder meg til min sykepleierlønn), men jeg har overhode ingen motivasjon i pengene. Suksess kan måles på flere måter. Penger, er en ting. Tall er tall. Noe helt annet er det faktum at så mange mennesker ønsker å komme for tjenestene. Fulle kurs i medisinsk yoga og da ikke 1 kurs, men 10.  Setter jeg opp GongBad så kommer vakre sjeler helt fra Oslo! Jeg får stadig nyte fantastiske møter med mennesker som ønsker hjelp til å finne sin vei via min funksjon som NLP coach. At jeg også får gleden av å gi så mange noe helt spesielt via healingmassasje, er for meg eventyr. Mange etterspør flere foredrag, noe jeg ønsker å gjøre mer av, og jeg får stadig vekk gleden av å spre mediyoga til nye grupper både på arbeidsplasser og overfor barna våre.

På tross av alt dette har jeg altså ikke på noe tidspunkt feiret. Jeg har latt det gamle fryktmønstre få være på plass. Jeg er klar for nedturen. Den begrensende tanken – apekatten – sier; «Det kan jo ikke vare vet du, Monica. Det kan virkelig ikke det. Hva skal du gjøre da?!!!».

Når jeg så dette kom tårene. Det ble sterkt. Det å få innsikten gjør det mulig å jobbe med det og som et ledd i dette så valgte jeg å dele det med en av «mine» yogaklasser. Det ble sterkt da det ble sagt. Der og da var apekatten kastet ut av bokseringen. Nå ligger den til beskuelse samtidig som jeg øver meg på å feire. Øver meg på å stadig kvitte meg med gamle mønstre. Trekke dem frem i lyset og som du vet, så forsvinner alle spøkelser når lyset kommer på. Den medisinske yogaen hjelper meg på reisen. Løser opp i blokkeringer. Skaper trygghet.

Jeg tar andre valg nå. Feiring skal det bli og det skal skje med mine fem barn. Jeg velger meg en helt spesiell dag. I mellomtiden skal jeg lage meg små fester hver eneste dag.

Gjør det du også.

Fra mitt hjerte til ditt

Monica

Facebook

Hjemmeside

Kald dusj, eller latter fra hjerte?

Stikkord

dopamin, fibromyalgi, glede, isbading, medisinsk yoga, mediyoga, NLP coaching, selvfølelse, selvutvikling, sjef over eget liv, smerter, stabilitet, stress, trygghet, utbrenthet

Kjære leser!

Svært inspirert av en vakker sjel som var innom Gaia Balanse for en samtale i sin coachingprosess for noen dager siden, kommer dette innlegget.

Den første gangen hun dukket opp på døren hos Gaia var det en dame i oppløsning jeg åpnet for da hun banket på. Umiddelbart kjente jeg henne igjen. En dame som tidligere i mitt arbeidsliv hadde krysset min vei. Hun var så sliten. Oppløst i tårer og med gråten i halsen snakket hun knapt hørbart til meg, der hun stod i døren; «Monica. Du MÅ hjelpe meg!».

Akkurat da hun kom var jeg opptatt i en annen avtale. Alt jeg kunne gjøre der og da var å lage en avtale med henne, gi henne en klem og sende henne avgårde med ordene; «Jeg lover at jeg skal gjøre hva jeg kan for å hjelpe deg. Det finnes en vei ut av dette.».

Fra den gangen da vi møttes i døren til i dag, har hun gått en lang vei. Verktøyet hun har brukt er medisinsk yoga mot stress og utbrenthet og NLP coaching. I tid er det ikke mer enn fra vår til høst, men i utvikling og endring er det enormt. Fra å være i fullstendig oppløsning, ha redsel for å ikke klare å komme tilbake til jobb, stå svært utrygt i seg selv, ikke se veien videre, leve i en kropp som herjet henne til galskap på grunn av smerter, til å i dag ha støpt sitt fundament som består av trygghet, økt selvfølelse, tro på håndtering, full av erfaring av at hun kan mestre og at hun faktisk også kan ta kontrollen over smertene og erfare at hun kan ha pause fra smerter og det som fibromyalgien hun er rammet av gir henne! Hun har stadig stødigere blitt sjefen over sitt eget sinn og kropp! Nå er hun trygg på at hun kan begynne å tenke på å komme seg tilbake på jobb etter lang tid sykemelding.

I vår siste samtale snakket vi blant annet om hvordan den siste strategien hun hadde funnet i vår forrige samtale hadde fungert. Erfaringene var gode. Da jeg spurte henne om hvordan hun har det, var svaret; «Jeg har det i grunn veldig bra!», etterfulgt av et stort smil og lys i øynene.  «Nå vet jeg at på dager hvor det er mer smerter og tyngre, så kan jeg igrunn velge mellom å klare å gi meg selv en latter fra hjerte, eller en kald dusj! Begge deler fungerer utmerket! Smertene blir jo borte!».

Ja, du. Det er jo fantastisk! Hvorfor det? Har du noen gang møtt en isbader på din vei som er i dårlig humør? Nope. Det går ikke. Grunnen er at det kalde vannet som vedkommende utsetter seg for bidrar til utskillelse av dopamin i hjernen og dopamin er knyttet til følelsen av behag og tilfredshet! Det gir oss også energi, motivasjon og glede! Hva skjer med en vond kropp da? Hva skjer med smerteopplevelsen?

Hva gir en skikkelig god latter deg? Alle er enige om at livet blir lystigere og bedre ved å le mye. Du kan bli mer motstandsdyktig mot sykdommer og komme i bedre form! Det skjer rett og slett noe bra med oss når vi ler og en latter fra hjerte er rene medisinen å regne.

Nå har du valget. Akkurat som denne vakre damen har funnet det ut. Når du trenger å hjelpe deg selv til endring i følelser og tanker, så sørg for å gi deg selv noe å le av! Går ikke det så kle av deg å finn en dusj, eller et vann og utsett deg for å gi deg selv et dopamin-kick som garantert gjør noe svært godt for deg!

Jeg heier!

Varm hilsen fra hjerte – Monica

Hjemmeside

Besøk Gaia sin Facebook side

Påske fri for prestasjon!

Stikkord

foredrag, formidling, glede, god nok, inspirasjon, læring, perfeksjon, prestasjon, ro, selvutvikling, stryke, trygghet

Kjære leser!

Ønsker deg en riktig god påskeaften! Her på Østlandet stråler solen på oss og gir oss en påskedag som er helt fantastisk sett ut fra et perspektiv hvor været har stor betydning. Her ble det kaffe og vaffel ute i solen litt tidligere i dag og det i selskap med en bok som jeg virkelig vil anbefale på det varmeste. I den er det mye å hente for mange flere enn meg!

Disse påskedagene blir ellers brukt til å være på lading og til å forberede det kommende foredraget som holdes på Gaia Balanse den 28.4. Med tittelen Fra Prestasjonsprinsesse til Styrke, Trygghet og Ro var (og er) tanken å la formidlingen skje med egen person som hovedkilde. Jeg har grundig erfaring fra det å være prestasjonsprinsesse og med det alt hva det innebærer. Jeg har også med det grundig erfaring med svært mye som ikke førte meg i rett retning. URO er et ord som er dekkende. Indre uro. Utad var det ikke særlig tydelig. Ihvertfall ikke for folk flest.

Selvom jeg denne gangen velger å bruke egen person som kilde, så kommer ikke foredraget til å handle om Monica fra a til å. Monica legges som bakteppe for den formidlingen jeg har et ønske om å få frem. Intensjonen er å gi deg som kommer inspirasjon, kunnskap og verktøy slik at du kan sette deg i førersete i din egen bil og styre bilen på en vei som inneholder det som er best for deg. Det å kunne sitte trygt i eget førersete med begge hendene på eget ratt lar seg ikke gjøre bare ved å være tilhører på et foredrag. Det krever mye mer enn det og ikke minst en vilje til endring, men jeg ønsker å gi deg innspill som du kan velge å ta med deg videre. Du består av dine valg. Om du gjør noen nye vil endringer skje. 🙂 Deilig å tenke på, ikke sant?

Jeg har en følelse av at deler av det som formidles vil få mange til å kjenne seg igjen….. Jeg løp som hamster i et hjul og trodde at kun det perfekte var godt nok. Ble det godt nok noen gang? Neppe. Hva fører en slik utilstrekkelighet til? Hvorfor får det plass?

Hva er en prestasjonsprinsesse? Hva er det hun rommer? Min definisjon er: Føler seg ikke god nok. Presset fra alle kanter (slik hun erfarer det), ikke minst seg selv. Hun sliter med seg selv. Er ikke verd noe om hun ikke presterer, er dyktig og effektiv. Har lav selvfølelse. Må prestere for å bli elsket.

Prestasjonsprinsessen har sterke bånd mot perfeksjonisme: Perfeksjonisme: En stadig streben etter å være best. En frykt for å mislykkes fordi at det er tegn på at hun blir mindre verd som menneske. Fokus på prestasjon og ikke person. Alt hun gjør knyttes direkte til hennes person. Hun er prestasjonene sine istedenfor i personligheten sin. Hun vurderer seg selv etter hva hun presterer.

Sånn….der er kyllingen ute av egget. Hvordan kan det bli sånn? Du skal få min historie. Du skal også få vite hvilke verktøy som konkret kan brukes for å forbli ute av sekken. Der hvor TRYGGHET finnes. Tryggheten som gir RO. Trygghet og ro som gir STYRKE.

«Aldri Nok» er et begrep som vil bli omtalt grundig og derav også Nokpunktet (hvor god nok er mulig å finne).

At prestasjons- og pefektsjonskulturen fører til sykdommer, er det ingen tvil om. Jeg ønsker å presentere disse for deg sett fra Per Fuggeli sitt perspektiv. Monica rommet de alle sammen og det er en lang liste. Til slutt raknet alt, bortsett fra strømpene….

Prestasjonsprinsessen måtte ha en alvorlig dose medisin og hva inneholdt den?

Jeg gleder meg veldig til å holde dette foredraget som inneholder mye du som har vært på foredrag tidligere ikke har hørt. Jeg kjenner at prosessen har krevd mye av meg, men jeg vet at nå er tiden inne. Jeg har løftet på et lokk som jeg måtte løfte på – før eller senere. Å dele dette med dere som finner veien er en stor glede for meg. Mange av dere er trofaste brukere av Gaia Balanse sine tjenester og det er en stor glede for meg å kunne gi deg noe som jeg tror vil nettopp gi deg noe.

Det er i skriende stund 42 påmeldte til totalt 50 plasser. Det betyr at det er mulig å hive seg rundt og bli med.

Tid: 28.4.14 klokken 18.30 – 21.00. En liten pause med enkel bevertning er med her.

Sted: Gaia Balanse. Violgata 3a, 1776 Halden

Pris: 250,-

Påmelding: Bindende og nødvendig. Sms 905 25 758 eller epost: post@gaiabalanse.no

Fortsatt god påske! Nå er det ut i solen for meg!

Lag gule, gyldne øyeblikk!

Varm hilsen Monica

http://www.gaiabalanse.no

https://www.facebook.com/pages/Gaia-Balanse-as/436721119722976

 

 

 

 

Yoga som medisin!

Stikkord

Allers, coaching, endring, glede, inspirasjon, kronisk sykdom, medisin, mediyoga, selvfølelse, selvutvikling, takknemlighet, trygghet, utrygghet, yoga

Kjære leser!

I ukens utgave av Allers kan du lese om Grethe som bruker mediyoga som medisin. Denne praktiseringen hjelper henne til å takle smertene og hverdagen på en annen måte.

For et drøyt år siden fant Grethe veien til Gaia Balanse hvor hun meldte seg på kurs i medisinsk yoga og etterhvert ønsket hun også coaching. Etter å ha forsøkt svært mange ulike aktiviteter, fant hun det som utgjorde forskjellen for henne.
For meg er det en stor glede å få være den som har gått ved siden av på hennes vei igjennom dette året. Det å erfare at verktøy som blir gitt, blir brukt og erfart som forskjellen er fantastisk. Det bekrefter den tanken som er årsaken til at Gaia Balanse ble virkelighet. «Det som utgjorde forskjellen for meg, må da virkelig kunne utgjøre forskjellen for andre?».

Grethe sin tidligere situasjon og min tidligere skal ikke direkte sammenlignes, men noen fellestrekk er det. Kronisk sykdom. En hverdag preget av smerter og dårlig selvfølelse. Utrygghet. Det å erfare at det ikke lenger er mulig å være på jobb og utøve det man brenner for og hva det gjør med en…. hjelpes meg.

I dag er jeg glad for at jeg fikk oppleve det å bli kronisk syk. Hadde jeg ikke det, så hadde ikke jeg vært den heldige som har fått lov til å bli kjent med Grethe og kunnet bidra til henne. Det er jeg så takknemlig for!

Kjøp Allers i dag og les om Grethe og medisinsk yoga. Undertegnende har også blitt omtalt med noen setninger og jammen har det sneket seg inn et bilde også.

Les og bli inspirert!

Lag gyldne øyeblikk. Det fortjener du!

Varm og takknemlig hilsen Monica

http://www.gaiabalanse.no

https://www.facebook.com/pages/Gaia-Balanse-as/436721119722976

 

Kjære alle mødre!

Stikkord

egenomsorg, fibromyalgi, ivaretakelse, karusell, kjærlighet, morsdag, tilstedeværelse, trygghet

Gratulerer så mye med morsdagen!

Jeg håper du både har fått og gitt deg selv litt ekstra oppmerksomhet i dag. Du fortjener det! Både det ene og det andre og ihvertfall det siste.

I min jobb er jeg så heldig å få møte mange mødre. I tillegg har jeg venninner som er mødre, jeg har selv en mor og jeg er mor for 5 barn. Morsrollen tror jeg at jeg kjenner ganske godt etterhvert.

Morsrollen kommer i uendelige utgaver, den er fleksibel og foranderlig. Fra mild som en vakker vårdag til sorgtung som det sorteste mørke. Fra bekymring til å gripe tak i optimisme og håp. Fra glede til tung samvittighet. Fra store krav om å kunne fylle altfor store sko til å lukke øynene og håpe det beste. Det som dog består selv med øynene igjen er kjærligheten. Den uforbeholdne. Den som alltid ivaretar håpet. Kjærligheten. Uansett.

Den viktigste oppgaven i livet – for de fleste.

Mine tanker i kveld kretser rundt nødvendigheten av å ta vare på seg selv for å kunne være den aller beste mamma man ønsker å være. Det å erfare at man ikke evner å være nettopp den beste er kun det motsatte av glede og energigivende….

Jeg ønsker å rette fokuset mot at den aller viktigste oppgaven må være å ta vare på seg selv, være den beste vennen til seg selv, for å kunne være den beste for andre – også sine egne barn.

I en periode av mitt liv kan livet, slik det var, best beskrives på denne måten:

Se for deg en karusell. Karusellen går rundt og rundt i full fart. Det er en slik barnekarusell som har ulike dyr til å sitte på og bøyler å holde seg fast med små barnehender i. Se for deg barna som sitter på hver sitt dyr. Det er fem dyr og fem barn. Det er festet en ekstra bøyle på karusellen og i den henger det en mamma. Hun henger der etter begge hendene etter beste evne og karusellen går så fort rundt at kroppen hennes står rett ut i luften. Hun holder og holder. Om hun slipper aner hun ikke hva som skjer, så hun tør ikke. Hun holder for livet og har ikke på noe tidspunkt kontakt med bakken. Kan ikke slippe. Kan ikke stanse farten. Kan ikke rope stopp. For å klare å holde, kjente hun ikke etter hvor uendelig strevsomt det var. Farten måtte bare holdes oppe, for hva om hvis ikke?

Denne mammaen var meg.

Mon tro hvordan det føles å stå på bena, kjenne bakken og la kroppen få ro? Mon tro hvordan det ville føles å kunne stå på bakken og kjenne trygghet? Vite at alt skal bli bra og at det er helt greit å ikke prestere hele tiden? Hvordan ville det være om alt som burde, skulle og måtte gjøres hele tiden bare kan få vente og at tiden kan brukes til å bare være? Skape ro, glede og balanse? Hvordan vil det være å øve seg på å slippe tak i prestasjonsprinsessen og tro på egne evner og ressurser? Hvordan vil det være å akseptere og holde fokus på det som gjør godt og ikke det som skaper dårlig samvittighet, uro og vanskelige tanker for fremtiden? Hvordan vil det være å mestre å snu tankene når mamma er verdens dummeste og våge å stole på seg selv og egne vurderinger?

Mon tro hvordan det egentlig kjennes å gre et langt, vakkert og glansfullt hår? Altså hvordan det virkelig kjennes ut? Ta seg tid til å kjenne, lukte og føle istedenfor å gre om kapp med klokken?

Hva vil det å ta seg tid til å tenne lys, puste godt tre ganger før måltider og holde fokus på det som virkelig betyr noe i øyeblikkene?

Hva må til?

Egenomsorg. Tilstedeværelse. Ta på seg sin egen O2 maske før man hjelper andre. Selv før man hjelper sine barn. Det er selvsagt ikke tull det vi blir fortalt når vi flyr…. Dette gjelder hele livet! Også utenfor flyet!

I dag henger jeg ikke i en karusell lenger. Den bråstoppet da jeg landet i sengen og ble der i lang tid. Den kvittet jeg meg med for godt da jeg forstod at jeg måtte gjøre store endringer for å kunne leve best mulig med den diagnosen jeg etterhvert fikk. Fibromyalgi.

I dag tar jeg kontakt med meg selv hver eneste dag og spør; «Monica, hvordan har du det? Hva trenger DU for å ha det bra? Hva kan jeg ta ansvar for som vil bidra til at du har det bra?»

For akkurat som jeg ønsker å være god for andre, selvsagt også for barna mine, så må jeg ta vare på meg selv for å kunne være god for dem.

Det starter der. Karusellen er stanset. Den starter ALDRI igjen. Jeg ble syk av det.

Ta var på deg selv! Du er så uendelig verdifull!

Varm hilsenMonica

http://www.gaiabalanse.no

https://www.facebook.com/pages/Gaia-Balanse-as/436721119722976

«Klumpen i magen er borte!»

Stikkord

coaching, deilig, følelse, glede, healingmassasje, kvalme, ro, svimmelhet, takknemlighet, trygghet

Kjære deg!

For et par dager siden avsluttet en klient sin coaching prosess her hos Gaia Balanse og som endel av oppsummeringen sa den vakre sjelen følgende: «Klumpen i magen er borte! Jeg har gått fra å ha tanker som flyr uten at jeg kom meg videre, til å i dag ikke være redd for tankene mine! Mine tanker og mine følelser er ufarlige! Jeg har ro og trygghet i meg. Jeg kan stole på meg selv!»

I tillegg til dette sa hun de magiske ordene; DEILIG og TAKKNEMLIGHET! «Jeg har det deilig og jeg er så takknemlig!»

Hvor får klumpen i magen plass når tanken handler om det å være takknemlig? Hva skjer med klumpen i magen når ro og trygghet er på plass? Hvilken plass kan det være for den klumpen når det å stole på seg selv er noe som har tatt plass i bevisstheten? Når man vet at man kan håndtere og at tanker og følelser ikke er farlige, men derimot er der som et bidrag til bevisstgjøring og valg?

Kjenner du igjen dette med å ha en kropp som reagerer med å gi deg en følelse? Følelsen kommer kanskje som en klump i magen, som kiling i halsen, som press i brystet, som kvalme, som svimmelhet, eller på annet vis som for deg er det du igjenkjenner som en følelse som ikke gjør deg godt?

Kommer følelsen etter en tanke, eller kommer den før? Hvilke tanker kommer når du kjenner igjen følelsen? Hva handler denne følelsen om? Hva trenger du for å la denne følelsen slippe taket? Hvilke tanker kan du velge som gjør deg godt og som bidrar til at den uønskede følelsen ikke får plass?

I min verden er det slik at denne følelsen kommer for å fortelle oss noe.

En vakker sjel som var innom i dag for healingmassasje er på sporet når hun våger å stille seg selv spørsmålet; hva skal den hodepinen fortelle meg? I dette tilfelle ble det helt tydelig når hun bare spurte….for hun MÅ ikke og SKAL ikke og BØR ikke hele tiden. Hun kan VELGE å gjøre det som gjør henne godt istedenfor! Klesvasken kan vente. Alle gjøren, burder og måtter kan faktisk vente. Hvem har sagt at det MÅ være akkurat slik? At den klesvasken må vaskes akkurat nå? Må den det fordi det ikke er mer rent tøy i skapet? Neppe…vi har mye av det meste de fleste av oss….  MÅ sengen har nytt sengetøy akkurat i dag? Hva er det værste som kan skje om sengen får nytt i morgen? 😉 OK. Hva handlet hodepinen om? Et signal om at det skulle settes på en brems….

Klumpen i magen til min vakre klient har helt klart vært der for å fortelle henne noe. En endring i tankemønsteret måtte til. Hun sa selv; Jeg har gått fra å ha tanker som flyr uten at jeg kom meg videre til å i dag ikke være redd for tankene! Jeg er på plass!»

Når den nødvendige endringen er gjort, så har ikke klumpen i magen noen agenda lenger. Den positive intensjonen til følelsen var å «oppfordre» til endring. Når endringen var gjort så tok klumpen sin hatt og frakk og gikk….. Til store GLEDE og TAKKNEMLIGHET!

Den gleden og den takknemligheten kjenner jeg også. Det er fantastisk å få lov til å bidra til nødvendige endringer slik at de som finne veien for hjelp kommer i sine mål. Selvsagt er det et mye bedre liv når klumpen i magen er borte…. ❤

Husk at du også fortjener det beste!

Lag gyldne øyeblikk!

Varm hilsen fra ♥

Monica

http://www.gaiabalanse.no

https://www.facebook.com/#!/pages/Gaia-Balanse-as/436721119722976?fref=ts