• Døden – på gjensyn
  • Et øyeblikk av å bli sett…
  • Fra spikermatta til yogamatta
  • Fra spikermatta til yogamatta del 2
  • Fra syk til frisk
  • Gaia Balanse er blitt 5 år!
  • Hvor bevisst er du på energi på avveie?
  • Hvor ble tiden av? Vi har barna våre kun til låns…
  • Hvor lenge skal du stå i veien for din egen glede?
  • Nok en yoga-dame?!
  • Plassert i trappen på julaften…
  • Pusten – Livsviktig!
  • Si farvel til det gamle, før du tar imot 2018!
  • Tid for tilbakebetaling….
  • Til alle og spesielt til deg som skal gå på kurs mandag eller tirsdag fra uke 16!
  • Yoga for barn…nu er det lagt en plan!

Gaia Balanse

~ Balanse for kropp sinn og sjel

Gaia Balanse

Merkearkiver: ubalanse

Bare fiks meg!

19 søndag apr 2015

Posted by gaiabalanse in I`am!

≈ 2 kommentarer

Stikkord

balanse, behandlinger, bestevenn, bevisstgjøring, bevissthet, frykt, Gaia Balanse, medisinsk yoga, mediyoga, mental trening, smerte, sykdom, ubalanse

Kjære leser!

Da jeg var 11 år fikk jeg henvisning til fysioterapeut for første gang. Min nakke og mine skuldre var svært plagsomme. Det var smerter konstant. Jeg sov dårlig og jeg hadde til tider vanskelig for å konsentrere meg om skolearbeidet.

Jeg kan huske at jeg fikk varmebehandling og massasje. I tillegg ble jeg vist noen øvelser jeg skulle gjøre. Tok jeg ansvar for å gjøre dem? Nei.

Etter flere runder med 10-12 behandlinger hos fysioterapeut, uten varig effekt, var min kjære farmor fortvilet på mine vegne. Jeg var blitt eldre og ikke med det bedre. Før jeg var 14 år hadde jeg opplevd flere store traumer i mitt liv og kroppen ropte. Farmor tok meg med til en kiropraktor for behandling. Der var jeg også flere ganger. Lindring, ja. Absolutt. Varig? Nei. Absolutt ikke.

I årene som fulgte ble det gjentatte besøk hos ulike tilbydere, men ble jeg friskere? Nei.

I dag vet jeg hvorfor. Det er i dag åpenbart for meg. Det var INGEN som stilte spørsmål om hvorfor Monica hadde så mye smerter. Nakke, skuldre og korsryggsmerter var dagligdags. Menstruasjonsmertene var så voldsomme at jeg var sofaliggende flere dager hver måned. Hodepine var helt vanlig. Jeg hadde også svært  tøffe fødsler, alle 4 på ulikt vis. Jeg selv har ikke sett sammenhengen før nylig. Kunnskap og visdom har kommet på plass. Dette via den medisinske yogaens syn på sykdom og hvordan alt henger sammen. Livets påkjenninger preger. Det skaper blokkeringer som i sin tur kommer til uttrykk via vår fysiske kropp.

Ingenting får en varig endring før årsaken til ubalansen er rettet opp. Dette er så sant! Om vi ikke stiller spørsmål som leder oss til hva som er grunnen, så kommer vi ikke lenger.

Sist høst kom det frem i media via personer høyt oppe i helsesystemet at mange de møter i sitt virke har en forventning om å få hjelp via piller, sprøyter eller operasjon om de får foreslått andre løsninger.

Fra min modell av verden vil det gagne alle til det beste om vi våger å rette lyset mot årsaken til hvorfor kroppen vår roper. Det er alltid en årsak…

Hvis vi vet grunnen, kan vi også begynne å ta grep for å endre. Da vil kroppen respondere. Kropp og sinn henger like nøye sammen som natt og dag.

I dag er jeg takknemlig for alt som er vært. Det gjør at jeg kan møte andre på en bedre måte enn om jeg ikke hadde hatt min historie. Det er en gave.

Alle smerter er borte. Nakke og skuldre har ikke lenger behov for å si i ifra.

Fra hjerte – Monica

Facebook

Hjemmeside

1461333_647881011931336_425959857_n

Sta prestasjonsprinsesse…eller?

01 lørdag nov 2014

Posted by gaiabalanse in I`am!

≈ Legg igjen en kommentar

Stikkord

balanse, bevisstgjøring, bevissthet, selvfølelse, selvutvikling, stress, stressmestring, sykdom, ubalanse, valg

Kjære leser!

Hvilket forhold har du til hva prestasjonsprinsesser rommer? Hvor stor del av deg er en slik prinsesse, om noen del i det hele tatt? Lever du livet ditt etter tanken om at den du er er bra nok, eller strever du stadig i en brytekamp mot en prinsesse som jager deg med tanker om at det du gjør, er, håndterer, takler osv ikke er bra nok? Er du styrt av det du tror at andre mener, andres holdninger,  andres tanker (som du tror du vet hva er), andres forventninger og deres respons?

Tidligere i mitt liv tror jeg at nesten hele meg rommet en prestasjonsprinsesse. Jeg var aldri bra nok. Aldri trygg nok. Jeg lot meg jage i tankene om at jeg måtte prestere, gjøre, håndtere, være slik og sånn for å i det hele tatt kjenne litt på en slags ro. Eller ro? Var det ro til stede i det hele tatt? Jeg er neimen ikke sikker når jeg i dag tenker og kjenner etter. Jeg var i min ubevisste verden også ganske så sikker på at jeg visste hva andre tenkte! Hjelpes.. jeg har da virkelig aldri vært en tankeleser. Har jeg? Nei. Det var bare det at jeg ikke så at det var det jeg bedrev. Jeg var også svært dreven på å ha forventninger til andre i den betydning at jeg som oftest ble lei meg når det ikke ble som jeg hadde trodd det skulle/måtte bli.

Hvorfor? Jeg var utrygg i meg selv. Stod ustødig. Livredd for tilbakemeldninger som jeg tolket som ikke gode. Redd for å ikke bli akseptert. Stadig jaget av det å kjenne på at jeg ikke var bra nok. Bare jeg gjør sånn for den, bare jeg gjør sånn før det, bare jeg gjør enda litt mer….Jeg kan fortsette i det uendelige. Det kunne også gjøre seg utslag fullstendig motsatt. I det å ikke gjøre av frykt. Det er svært mange episoder igjennom livet jeg kunne ha delt med deg som bekrefter en sta prestasjonsprinsesse, og flere kommer sikkert. Akkurat nå skal du få denne:

Jeg valgte å være hjemme med mine barn, som etterhvert ble 5 i tallet, i ganske mange år. Det var et riktig valg da, og jeg er takknemlig for at jeg gjorde det. MEN at jeg brukte store deler av tiden til å holde fast på at fasaden skulle være bra, hjemmet ryddig og nyvasket til enhver tid, fryseren full av hjemmebakst så jeg alltid hadde noe å servere, at barna skulle være rene og pene, at til og med trusene ble strøket(!!!!!!) i en lang periode – vel. Det ser jeg på i dag som klare tegn på at jeg påførte meg altfor mye av det som ikke gjorde meg godt! Jeg var absolutt ikke til stede i egen kropp og hode på et eneste tidspunkt av våken tilstand. Jeg var svært sjelden til stede i øyeblikkene. I nytelsen. I bare det å være. Jeg var konstant jaget av fortid (som var alt annet enn stabil og god) og bekymringer for fremtid.

Mellom bleieskift, måltider og (stadig) oppussing av hus, hev jeg etter pusten i livet. Oppussingen var ikke fordi at huset trengte det…..

Hjelpes. Jeg måtte jo bli syk. Det ble jeg.

Jeg kan i dag kjenne på tristhet for at jeg ikke var tilstede i de små gyldne øyeblikkene som det garantert må ha vært mange av igjennom barnas første år. Det var absolutt ingen ro. For å jage tristheten vekk, velger jeg tanken om at jeg ikke den gangen hadde den kunnskapen, visdommen og innsikten jeg i dag har. I dag ser jeg dette. I dag ville jeg ha valgt, og velger, anderledes. I dag nytes de gyldne øyeblikkene. I dag velger jeg det fordi jeg er bevisst på at jeg kan. Den gangen hadde jeg ikke den bevisstheten. Jeg velger å akseptere det. Gir slipp. Gjentatte ganger.

Det går svært bra å  leve i et hus som absolutt ikke egner seg for visning i interiørmagasiner og uten en fryser full av bakst!

Jeg trodde en gang at det ikke var mulig å leve sånn….

Hva er det du putter inn i ditt liv som du strengt talt kan la være?

Når jeg nå skriver dette kjenner jeg hvor utrolig slitsomt det må ha vært! Jeg kjenner at jeg blir sliten bare jeg er i tanken! OG akkurat sånn er det. Tankene påvirker kroppen. Akkurat nå tror min kropp at jeg igjen er der og vet du? Jeg får vondt i nakken akkurat nå. Den nakken som har holdt på å ta livet av meg siden jeg var 11 år og til jeg klarte å kvitte meg med vondtene for et par, tre år siden.

På mine skuldre og min nakke har jeg i mange år båret på prestasjonsprisessen. Hjelpes så tung hun var…. Hun som fortalte meg hva jeg burde, måtte og skulle gjøre! Hun som hadde så stor plass i meg fordi jeg ikke stod trygt, stabilt og stødig i meg selv. Hun som kunne regjere fordi jeg ikke var bevisst på hvor jeg egentlig skulle ha fokuset!

Jeg trodde på henne. Jeg trodde på tankene mine. I dag vet jeg at jeg IKKE ER mine tanker og at om jeg holder fokus på det som er bra for meg, det jeg vil ha i mitt liv, og svarer prinsessen (de gangene hun fremdeles ønsker å yppe seg) med hvordan jeg best kan ivareta meg selv, så får jeg akkurat det jeg skal ha. Det er kun da jeg klarer å være så god jeg ønsker også for andre.

Ro. Glede. Balanse.

Jeg er. Jeg er bra nok.

Igjen er skuldrene avspente.

Lag gyldne øyeblikk og nyt helgen!

Varm hilsen Monica

Facebook

Hjemmeside Gaia Balanse

unnamed

Hvorfor fikk jeg fibromyalgi? Del 2.

30 tirsdag jul 2013

Posted by gaiabalanse in I`am!

≈ 2 kommentarer

Stikkord

åpenhet, fibromyalgi, læring, prestasjonsprinsesse, tanker, ubalanse

Kjære du!

Del 1 inneholder mye, men jeg ser at jeg ikke fikk min prestasjonsprinsesse godt avdekket via det jeg skrev. Jeg tror derfor at det er greit at noe mer av innholdet deles. Det gir en større forståelse. Som en av de vakre sjelene som har funnet veien til Gaia Balanse sa det: «Jeg tror på åpenhet!» Det gjør jeg også. Jeg tillater meg å tro at at ved å dele så bidrar det til noe som andre kan gjøre bruk av. Kanskje du? ♥

Her er del 1. Sikkert greit å ha les den før det som kommer videre i dette innlegget.

https://gaiabalanse.wordpress.com/2013/07/28/hvorfor-fikk-jeg-fibromyalgi/

Da jeg var 9 år flyttet pappa fra mamma, mine to søstre og meg.

Jeg kan ikke huske hva som ble meg fortalt i forhold til dette, men jeg husker et stort savn. Jeg var jo en «pappajente». Han ga meg antakelig noe respons som jeg hadde behov for i tillegg til å være kilde til trygghet for meg.

Vi bodde i 10. et. i en høyblokk og hver kveld stod jeg og kikket ut av stuevinduet for å se nedover veien etter pappa. Han kjørte en stor, fin amerikansk bil så det var lett å se at det var pappa som kom. Ingen andre i gaten hadde en slik bil.

Plutselig kom ikke pappa hjem. Jeg husker at jeg fremdeles ville stå å se etter han og at mamma ba meg om å legge meg, men jeg nektet. Jeg stod langt utover kvelden og sikkert halve natten og lengtet. Jeg kan også huske noen tårer i den sammenheng.

I dag ser jeg jo hva dette kan ha gjort med meg.

Når pappa flytte ble det roligere i leiligheten i forhold til fester og det som fulgte med. Mamma forsøkte så godt hun kunne å holde hjulene i gang og heldigvis har jeg hatt verdens beste farmor som nok på mange måter var selve limet i en periode.

Farmor…. en av de mest fantastiske menneskene som har besøkt denne jorden. Hun er med meg den dag i dag selvom hun døde for noen år siden.

Pappa døde altså i en bilulykke da jeg var 11 år. Tragiske omstendigheter som også fikk omtale i landets aviser. Rettsak og mye greier. Jeg kan ikke huske at jeg ble snakket med om dette, men at små gryter har STORE ører? Javisst.

Jeg ble stadig sterkere. «Monica klarer seg selv hun.», ble det sagt. Tilsynelatende. Prestasjonsprinsessen fikk utfolde seg og virkelig blomstre. Staheten og alt annet jeg også har i meg kom i tillegg til god nytte.

Jeg strevde hardt på mange plan. Stadig sterkere. Tilsynelatende. Usikker på innsiden. Ikke spesielt usikker på utsiden.

Jeg begynte å jobbe da jeg var 13 år. Pliktoppfyllende og flittig. Min første jobb var som ryddepike i en frisørsalong. Jeg håndterte lang reisevei med både t-bane og buss og var «flink pike».

Nakken, skuldrene og ryggen min hadde allerede begynt å si ifra, men selvom disse delene av kroppen min neppe hadde godt av arbeidsstillingene jeg hadde i den jobben, så stod jeg på. Selvsagt.

Jeg kommer aldri til å glemme da jeg fikk min første lønn. 432 kr/md! Fantastisk!!!

Etterhvert gikk veien til butikkjobb. Som 15 åring begynte jeg å jobbe i en skobutikk. Hver torsdag etter skolen og hver lørdag. Stor glede. Jeg jobbet også i alle skoleferier. Da videregående skole var slutt, begynte jeg å studere forberedende på Universitetet og jobbet full tid ved siden av i skobutikken den høsten.

Videre studier fulgte. Også da ved siden av full jobb.

Mamma gjorde så godt hun kunne i alle år. Jeg har i dag lært meg at jeg ikke kan kreve mer av andre enn de har ressurser til. Den tanken har fått meg til å håndtere, nå i ettertid, endel vanskeligheter soom var opp igjennom. Ingen kan kreve mer av meg enn jeg kan levere i kraft av å være den jeg er, og jeg kan ikke kreve mer av andre. Når jeg velger den tanken, blir veldig mye lettere.

Ettersom mine egne barn vokste opp, så har jeg selvsagt lært mye om mammarollen. Det hadde vært enkelere om barna kom utlevert med en «instruksjonsbok», men helt slik er det jo ikke. Ting blir ikke alltid slik man skulle ønske og drømmer om. Uforutsette hendelser inntreffer og skal håndteres. Av hele mitt hjerte ønsket jeg at mine barn skulle vokse opp i et trygt og stabilt hjem. Jeg tror jeg har klart det selvom de dessverre opplevde at deres pappa og jeg gikk fra hverandre.

Bruddet var tøft.

En kamp for å finne løsninger og «holde hode over vannet», men den vant jeg. Jeg velger å se det sånn. To år i fullstendig uvisse og knapt noen visste bortsett fra noen vakre mennesker som bor i nabohuset og noen nære venner. Ingen kunne se det på meg. Prestasjonsprinsessen glimret til. Selvsagt. At jeg gråt meg i søvn, visste ingen. At jeg både var redd og ensom, visste heller ingen. Jeg har aldri latt det fått lov til å synes. Heldigvis hadde jeg ballast fra tidligere. Jeg takket faktisk for det. Jeg kom meg i det målet jeg måtte komme.

Prestasjonsprinsessen jobbet på.

Det jeg ikke gjorde var å ta vare på meg selv i det hele. Det hadde ikke fokus. Det ble stor grad av ubalanse i kropen. Større enn noen gang. Jeg stod på hode med jobb og studier og fullt ansvar for fem barn. Det gikk ikke i lengden. Jeg fylte jo ikke på med det nødvendige. Jeg lot tapping skje. Kontinuerlig uten å sørge for å tette de store hullene i energitønnen min.

Jeg så ikke veggen før det smalt og når det smalt, så tok det langt tid før jeg så sammenhengen og forstod.

Den fine doktormannen «min» sa en dag. «Nå er det nok, Monica. Du har et forhøyet blodtrykk og du forteller om smerter i brystet. Nå er det på tide å sette på bremsen.»

Han sykmeldte meg fra jobb så jeg kunne konsentrere meg om studier. Jeg kom meg igjennom. Selvsagt med svært gode resultater…. prinsessen var jo på plass. Hun var ikke sykmeldt.

Som nyutdannet sykepleier gikk jeg inn i en full, fast stilling på en sykehjemsavdeling som også hadde senger for palliative pasienter. Det var denne gruppen jeg ønsket aller mest å jobbe med. Stor glede. I tillegg jobbet jeg ekstra på sykehuset. Kreftavdelingen.

Jeg skal ikke forteller så mye fra dette akkurat nå. Det kommer jeg tilbake til, men at min kropp var utsatt for stress 24 t/døgn? Ja. Uten tvil.

Så kom den vinterdagen i 2010.. og delere av den historien har du allerede lest.

Prestasjonsprinsessen har helt klart hatt en viktig rolle for meg. Hun hjalp meg til å bli den jeg er i dag, at jeg har tatt de valg jeg har tatt og at jeg stod på både med jobb og skole fordi det var viktig for meg. Etterhvert skapte hennes påvirkning på min kropp for mye stress. Kontinuerlig. Det bidrar ikke til noe som er bra. I dag er jeg bevisst på dette og kan håndtere. Jeg har tatt til meg de nødvendige verktøy og bruker dem.

I dag har prinsessen fått fri på ubestemt tid. Les; alltid. Hun er ikke lenger endel av meg. Når hun titter innom, i tanken, så viser jeg henne vennlig bort med fokus på – hva gjør meg godt? Hvor skal mitt fokus ligge? Hva kan jeg konkret gjøre for å holde fast ved det jeg ønsker, det som gjør meg godt? Når svarene på disse spørsmålene er gitt, så tar hun seg fri igjen. Hun får ikke feste i meg lenger og det gir meg mye mindre stress i kroppen.

Slik jeg ser det så er dette et svært viktig bidrag til at jeg i dag lever uten symptomer på sykdom.

Når jeg kjenner at nakken kommer og snakker til meg, at søvnen blir tullete og at energien ikke helt strekker til, så stopper jeg opp. Spør meg selv; «Hva er det som skjer nå?» Jeg stiller spørsmål helt til jeg finner svarene. De kommer. Fra meg. Det handler alltid om inntak av for mye sukker, det at jeg har hoppet over min yoga eller at jeg har latt tankene få ta litt innersvingen på meg. Les, LATT dem få gjøre det…. For meg handler det om det. Ubevissthet. Bevissthet må til.

Tusen takk til alle dere som jeg har møtt på min vei opp igjennom livet og takk til alle situasjoner jeg har erfart. Alt har bidratt til læring. Alt har bidratt til at jeg i dag er den jeg er. At jeg har det jeg har. At jeg er den jeg er, og det jeg er. Jeg er bra nok. Sånn er det!

Denne tanken skaper ingen prestasjonsprinsesse og dermed ikke et bidrag til en fysiologiske stressreaksjonen som absolutt ikke gjør meg godt.

Når jeg takker for erfaringene, så er det av hele mitt hjerte. Jeg ER takknemlig. Takknemligheten åpner for alt det jeg vil ha i mitt liv. Derfor velger jeg det og gjør det til min sannhet. Med takknemligheten på plass, så er min historie en gave. Gaven er stor. Jeg ER takknemlig og jeg ønsker å bruke all min lærdom til å hjelpe andre.

Jeg bærer min gave med letthet og glede.

Med hilsen fra ♥ Monica

Mer om meg og Gaia Balanse finner du her:

http://www.gaiabalanse.no

https://www.facebook.com/#!/pages/Gaia-Balanse-as/436721119722976?fref=ts

takk

Abonner

  • Oppføringer (RSS)
  • Kommentarer (RSS)

Arkiv

  • november 2019
  • mai 2019
  • februar 2019
  • desember 2018
  • august 2018
  • mai 2018
  • desember 2017
  • oktober 2017
  • juni 2017
  • mai 2017
  • april 2017
  • mars 2017
  • februar 2017
  • januar 2017
  • desember 2016
  • november 2016
  • oktober 2016
  • august 2016
  • juni 2016
  • mai 2016
  • april 2016
  • mars 2016
  • februar 2016
  • januar 2016
  • desember 2015
  • november 2015
  • oktober 2015
  • september 2015
  • juli 2015
  • juni 2015
  • mai 2015
  • april 2015
  • mars 2015
  • februar 2015
  • januar 2015
  • desember 2014
  • november 2014
  • oktober 2014
  • september 2014
  • august 2014
  • juli 2014
  • juni 2014
  • mai 2014
  • april 2014
  • mars 2014
  • februar 2014
  • januar 2014
  • desember 2013
  • november 2013
  • oktober 2013
  • september 2013
  • august 2013
  • juli 2013

Kategorier

  • I`am!

Meta

  • Registrer
  • Logg inn

Blogg på WordPress.com.

Privacy & Cookies: This site uses cookies. By continuing to use this website, you agree to their use.
To find out more, including how to control cookies, see here: Infokapselsretningslinjer
  • Følg meg Følger
    • Gaia Balanse
    • Bli med 79 andre følgere
    • Har du allerede en WordPress.com-konto? Logg inn nå.
    • Gaia Balanse
    • Tilpass
    • Følg meg Følger
    • Registrer deg
    • Logg inn
    • Rapporter dette innholdet
    • Se nettstedet i Leser
    • Behandle abonnementer
    • Lukk denne menyen
 

Laster kommentarer...