Ut av følelser er ro…

Stikkord

balanse, bevisstgjøring, bevissthet, egenomsorg, energi, Gaia Balanse, glede, medisinsk yoga, pust, ro, selvutvikling, smertelindring, stress, tankemønstre, valg

Kjære leser!

Følelser er kun følelser. De har aldri vært farlige. Følelser er skapt på ulike tidspunkt i ditt liv. Svært mange av de mest kraftfulle er skapt da du var en mye yngre utgave av deg selv enn du er nå. Den gangen du ikke hadde mulighet til å hjelpe deg til å se noe på en annen måte.

Den gangen du brått våknet av et mareritt og hylte ut din redsel – frykt. Utrygghet.

Den gangen du opplevde å ikke bli valgt før til slutt i gymmen på barneskolen – ikke tilhørende. Ikke god nok. Avvisning. Utrygghet.

Den gangen du gledet deg veldig mye til noe og som ikke ble – sorg. Smerte.

Den gangen du trodde det var din skyld at noen ble sinte – dårlig samvittighet. Skam. Ikke god nok. Utrygghet.

Den gangen du mest av alt ønsket trøst og omsorg, men ikke klarte å gi uttrykk for det på annet vis enn med avvisning – ikke god nok. Ikke verdig. Bekreftelse på avvisning. Ikke tilhørende. Utrygg.

Den gangen du opplevde det som skjedde som avvisning – avvisning. Ikke tilhørende. Skam. Sorg. Smerte. Ikke god nok.

Jeg kunne ha fortsatt lenge. Det velger jeg bort. Vet du? Alt dette har skapt preging på innsiden hos deg. Mønstre. Blokkeringer. Noe vi alle styres av. Når vi opplever noe, 40 år senere som hjernen putter inn i et gammelt mønster, så kommer den samme følelsen tilbake. Betyr det at den er sann i dag?

Om du ikke stopper opp og velger å løfte en ny tanke inn i det hele vil du fremdeles tro på den gamle følelsen. Er det hensiktsmessig for deg? Er det helsemessig smart?

Absolutt ikke. Dette skaper ikke annet enn stressaktivering på innsiden. Du får en sympatisk aktivering i nervesystemet og hver eneste celle i kroppen din settes i beredskap. Du forberedes på å møte bjørnen! Klar for kamp! Men kjære…. den bjørnen finnes ikke….den fantes kanskje ikke en gang da for alle disse årene siden heller… for det kan jo tenkes at når du våknet etter drømmen din og ikke fikk trøst og omsorg raskt nok så var det fordi din mamma var på toalettet! Den gangen var det heller ingen bjørn, men du hadde selvsagt ikke ressurser til å kunne si det til deg selv når du var et lite barn. I dag kan du velge å gjøre det.

Ut av følelsen er ro!

Beste medisin ut av følelsen er PUSTEN din. Om du begynner å øve deg på å puste lange, dype pust når du har uro på innsiden vil du alltid komme ut av nettopp uroen! Noen ganger kan det tenkes at du må tviholde deg fast og puste i en lang stund, men det får du i såfall bare gjøre. Helt til kroppen slipper taket i sympatisk aktivering (stressrespons) og gir deg parasympatisk respons – ro – fra nervesystemet. Det er denne du igangsetter når du puster lange, dype pust.

Det vil fungere hver eneste gang! Når du puster deg inn i ro, puster du deg også inn i bevisstheten. Der kan du se noe du ikke først så når du var i følelsen. Der kan du stille deg noen kloke spørsmål ut fra de ressursene du rommer i dag. HVA handler denne følelsen om? Hvorfor reagerer jeg som jeg gjør? ER dette sant? Hvilken intensjon har denne følelsen? Trenger jeg dette i dag? Hva kan jeg nå velge å gi meg selv (via andre tanker) for å se dette på en annen måte?

Med mer ro – får du bedre helse. JEPP! SÅNN ER DET!

Det er så svært mange av våre symptomer på sykdom som er stressrelaterte og som trigger til det vi ikke synes er godt å være i. Smerte, fordøyelsesbesvær, anspenthet, vond nakke, uutholdelige skuldre, hodepine, migrene, dårlig søvn, høyt blodtrykk osv osv.

Tanker er kun tanker. Følelser og tanker henger nøye sammen. De tankene du velger som sanne får en stor konsekvens for både følelser og hele deg!

Ta godt vare på deg!

Ro gir mer glede, mer energi, bedre livskvalitet, balanse, harmoni og egentlig alt du trenger. Hva trenger du for å få ro? Pusten din. Pusten din har du helt til du skal forlate denne verden for denne gangen. Det er en stor gave til deg at du kan overta kontrollen over din pust og gi deg det du har behov for i dette livet! PUST FOR LIVET!

Fra hjertet – Monica

Hjemmeside

Facebook

Koker du tomatsuppe når du vil ha betasuppe?

Stikkord

bevisstgjøring, bevissthet, coaching, glede, selvutvikling, stress, valg

Kjære leser!

Alle blir vi preget av vår fortid. Våre erfaringer igjennom hele livet skaper følelser og dette plasseres i vårt ubevisste sinn. Alle de kraftfulle følelsene som svik, ensomhet, ikke bli sett, mangel på omsorg, utrygghet, redsel, tap, det å bli forlatt, og mange flere rommer du altså i ditt ubevisste sinn.

I  sinnet blir det liggende lett tilgjengelig som på en minnebrikke. Kategorisert slik at hjernen lettest mulig kan sende tanken og følelsen tilbake til deg.
Tenk om det var mulig å skifte ut denne minnebrikken etterhvert som man vokser til. Hva skal man med frykten som ble installert da man var 2 år når man har blitt 46? Vel… det er lov å drømme, men dette går altså ikke.

Hvis du velger å leve i fortiden og koke suppe på det som har vært, vil du aldri få noe enn den samme suppen. Sånn er det!

Hvordan i alle dager skal man kunne håndtere dette? Det som er installert og som man får plassert midt i suppekjelen i tide og utide? Jo… vet du? Det er fullt mulig.

Betasuppe får du den dagen du slutter å tro på at dine tanker og følelser alltid er sanne. Den dagen du velger å ta i mot følelsen med aksept, forståelse og KUNNSKAP om at dette er da virkelig en gammel følelse!? Denne følelsen tilhører jo meg som barn! Jeg er da ikke et barn lenger. Jeg har blitt voksen! Skal vi se.. hvordan kan jeg møte denne følelsen på en annen måte i dag? Kan jeg i dag gjøre noe for barnet, som jeg visstnok fremdeles rommer, trygg? Gi barnet kjærlighet? Hva trenger barnet nå det er uten trygghet?

Hjernen din er sansning. Bevisstheten din er tolkning. Du kan når som helst velge å tolke følelser på en annen måte. Vi har alltid et valg! Vil du ha betasuppe så må du velge å legge andre ingredienser (les tanker) i kjelen! Hva skjer da med følelsen?

Kos deg med din nye suppe! Du har alt du trenger på innsiden….Midt i brystet. Der ligger ubetinget kjærlighet i en voldsom kraft. Den finnes der. På innsiden hos deg. Hva den rommer? Aksept. Respekt. Anerkjennesle. Medfølelse. Evne til å tilgi. Det å ikke dømme. Det å ikke analysere….

BESTE SUPPEN det tenker jeg! ❤

Ta godt vare på deg til neste gang! Aldri mer tomatsuppe! 😉

Fra mitt hjerte til ditt – Monica

Nettside

Facebook

 

Vær som jeg vil at du skal!

Stikkord

bevissthet, fokus, glede, indre ro, ro, selvutvikling, valg

Kjære leser!

Riktig godt nytt år! Jeg håper at du har landet mykt i hverdagen igjen og at du velger å holde fokus på alt som gjør godt inn i dette nye året. Det ville være fristende å skrive om nyttårsforsetter, mål og motivasjon, men jeg velger det bort. Det er så mange andre som skriver om det.

Istedenfor vil dette innlegget ha fokus på det å ha forventninger til hvordan andre skal oppføre seg, reagere og håndtere (sitt liv) og det å bli irritert, såret, fortvilet, sint og frustrert fordi at andre ikke gjør det du mener/vil/synes/forventer!

Ganske ofte i møte med vakre sjeler, dukker dette opp som et tema. Veldig mange er ikke bevisst på at dette faktisk er en stor kilde til å bryte seg selv ned. Endringer kan kun gjøres av den enkelte! Du kan ikke skape endringer hos andre annet enn via din egen endring.

Våre forventninger er laget ut fra vår egen modell av verden og det er da virkelig ikke mulig at det går an å velge annerledes? Eller??? «Hvorfor kan hun ikke bare ta i mot den hjelpen jeg mener at hun må ta i mot? Jeg blir så irritert av det!». «Hvordan kan han igjen velge å bruke enda mer tid sammen sine venner? Jeg ville aldri ha gjort det! Det gjør meg så sint!»

I relasjon med andre mennesker har vi ansvar. Vi må hele tiden minne oss selv om at hver og en av oss rommer det vi rommer. Det er unikt for hver av oss. Alle mennesker vi har rundt oss, har sin egen modell av verden. Tanker, følelser og adferd henger sammen. Vi tar valg hele tiden. Ofte ubevisst. Disse blir tatt ut fra hva vi rommer og har som hovedregel en god intensjon. Dette må vi aldri glemme! Hvem er jeg som mener at din modell av verden er «feil» og min den korrekte?

Vi har ansvar. Hovedansvaret er:

1. Det jeg sender ut i kommunikasjon med deg, har en god intensjon. OM jeg ikke klarer å kommunisere med en god intensjon, så må jeg la være. Jeg må aldri glemme at kommunikasjon er mye mer enn ordene jeg bruker. Kroppsspråk, mimikk, tonefall og den energien jeg har på innsiden teller mer enn ordene. Har jeg uro på innsiden er det umulig å late som om «alt er i orden».
2. Jeg har ansvar for å ikke la meg bli irritert, frustrert, sint og få uro av det du sender til meg. Hvis jeg ikke tar i mot «gaven» fra deg, hvem tilhører da gaven? Den forblir hos den som sender… Jeg kan selv velge hva jeg vil ta i mot, eller ikke.

Hvem er jeg som har forventninger til deg som du ikke kan innfri? Hvem er jeg som har krav til deg som du faktisk ikke har på innsiden? Hvem er jeg som mener at det jeg mener er rett? Hvem er jeg som har en adferd og holdning som sier at du ikke er bra nok, for du er ikke som meg?

Noen ganger møter vi mennesker som står så langt fra oss i forhold til hvordan vi håndterer verden og livet og da er det helt greit å ikke velge å spise frokost sammen…

Ta vare på deg!

Fra hjertet – Monica

Møt meg på: Facebook 

Les mer om  Gaia Balanse her: Gaia Balanse nettside

 

Trenger du som meg glede i livet?

Stikkord

antistress, balanse, bevisstgjøring, egenomsorg, energi, glede, harmoni, kraft, livsglede, livslyst, mental trening, selvfølelse, selvutvikling, valg

Kjære Leser!

Mange jeg møter på min vei som en som bidrar til at andre finner sin vei fra ubalanse til balanse i livet, finner ganske fort ut at nettopp glede er en viktig ingrediens i livet for å oppleve at livet har mening og godt innhold.

Når du har glede, hva har du også da?

For å snu på det; om du ikke har glede, hva mangler du også da?

Det er naturlig at det svinger i oppfatningen av hvordan man har det. Selv om det kjennes tungt noen dager, betyr ikke det at det nødvendigvis er noe galt som foregår. Det er på disse dagene det er godt å ha noen gode verktøy i kassen som gjør det mulig å hjelpe seg selv til å ha det best mulig – da også!

Ofte blir mine klienter anbefalt å starte en jakt på glede. Dette etter å ha gitt uttrykk for at nettopp glede er svært viktig i livet. Finnes gleden så finnes så mye mer! Glede gir ro. Glede gir energi. Glede gir harmoni. Glede gir lyst. Glede gir kraft. Glede gir lykkefølelse. Hva mer trenger man egentlig for å ha det bra i sitt eget liv?

Jakte på glede?! Ja. Det er svært enkelt. Trenger du glede så må du begynne å se etter den! Hva kan glede få lov til å være for deg? Det å kjenne solen varme? Høre fuglene synge? Takknemlighet over at du kommer deg ut av sengen om morgenen? At du kan lage deg en kopp kaffe? At du gir et smil til noen? Glede fordi du hjelper noen? Glede fordi du tar vare på deg selv? Glede fordi du kan overta kontrollen over din pust og sende den til magen så du får ro? Glede over at du kan spise dine måltider igjennom dagen? Gleden over å se et barn leke? Glede deg over å høre at noen ler? Gleden over at du faktisk selv kan bestemme deg for å fylle deg med glede?

Kjøp deg din helt spesielle notisbok. Sammen den lager du deg en stund hver dag hvor du notere ned minst tre gleder som du har blitt oppmerksom på igjennom dagen. Tre er et minimum. Du må gjerne notere ned mange flere.

Kanskje kan du gjøre en avtale med en du treffer hver dag, eller innimellom? At dere sammen kan dele gledene dere har fylt på med?

Deler du husvære med noen kan jo dette være en flott avslutning på dagen. Hvilken glede ble du oppmerksom på i dag?

Som kjent er delt glede mye mer enn dobbel glede..

Hva vil det gi deg i ditt liv om du også tok jakten på glede for alvor fordi du trenger nettopp gleden?

Jeg heier på deg!

Jeg kjøpte meg en ny bok denne helgen. Den forrige er full av glede og til glede for meg hver gang jeg åpner den igjen!

Fra mitt hjerte til ditt – Monica

Facebook

Hjemmeside

Tar du i mot alle «gaver»?

Stikkord

antistress, avspenning, balanse, bevisshet, coaching, egenomsorg, ro, selvutvikling, tankemønstre, tankens kraft, valg

Kjære leser!

På bilde som er lagt ut på Gaia Balanse sin Facebook side i dag står det følgende:

Ingen kan forandre andre, men alle kan endre seg selv…

Du er kun ansvarlig for at det du sender ut til andre har en god intensjon. Hvordan andre responderer kan du aldri ta ansvar for. Det vil være ut fra deres modell av verden. Når du endrer dine tankemønstre, og er i din bevissthet, vil din påvirkning på andre endres. Hva skjer med den andre da?

For å gi deg enda mer å tenke på angående dette, deler jeg en historie som jeg møtte på min vei for en tid tilbake. Siden den gang, har de tankene som ble vekket i meg fått plass svært mange ganger. Jeg tar ikke lenger i mot «gaver» fra andre som ikke gjør meg godt. Jeg sender tilbake med aksept, det å være ikke dømmende og ikke analysere. Plasserer «gaven» der den hører hjemme og ikke i min ryggsekk.

Dette er historien om en suksessfull businessmann fra New York, og en usedvanlig tilfreds munk fra Tibet. Uansett hva som ble sagt til munken forble han like tilfreds og upåvirket. Businessmannen hadde hørt om denne munken, og bestemte se for å teste ham ut.

Han tro hele veien til Tibet, og kom omsider frem til klosteret hvor munken holdt til.

Der fikk han umiddelbart øye på munken som satt fredfull på en benk under et fargerikt, tibetansk kirsebærtre.

«Vi får se hvor lenge han kommer til å smile det lille smilet sitt», sa businessmannen selvsikkert til seg selv, og begynte å fornærme munken på det groveste. Han bannet og steiket som best han kunne. Han hånet, han harselerte og ironiserte. Til slutt måtte han likevel gi opp.

Munken, like fredfull som alltid, bøyde seg forsiktig frem mot mannen og spurte: «Kan jeg stille deg et spørsmål?»

«Ja», svarte mannen, hes etter tiraden.

«Hvis jeg vil gi deg en gave, og du velger å ikke ta den i mot. Hvem tilhører gaven?»

«Da tilhører den fortsatt deg», svarte mannen snurt.

Munken smilte.»Det er korrekt. Så hvis jeg velger å ikke ta i mot dine fornærmelser og ditt sinne, tilhører det ikke da fortsatt deg?»

For første gang på flere år ble businessmannen sittende målløs….

Kan du velge å gjøre som munken? Ikke la andre ødelegge din dag?

Vær også oppmerksom på hvilke «gaver» du gir ut i din kommunikasjon med andre. Når vi møter mennesker, er vi enten med på å bygge dem opp, eller bryte dem ned…

Ta vare på deg. Gi til andre det du vil ha selv. Sørg for å ha en god energi på innsiden. Ta vare på dit behov for ro og glede og med det sende det til andre også…

Fra mitt hjerte til ditt! Monica

Facebook

Hjemmeside

Fra frykt til stadig mer trygghet

Stikkord

antistress, balanse, bevisstgjøring, bevissthet, coaching, endring, energi, frykt, gongbad, medisinsk yoga, nlp, selvfølelse, selvutvikling, trygghet, valg, yoga

Kjære leser!

Hva har skapt frykten? Hvorfor ble det sånn at det som en gang ble skapt skulle få så sterke røtter og stadige tilbakevendende mønstre?

Det har vært spennende dager for meg i en lang periode. I høst har det både vært spennende og temmelig ekstra hektisk da jeg har «dyttet inn» videreutdanning(er) i tillegg til full drift av Gaia Balanse. La meg med en gang berolige deg; «Jeg er ikke sliten, og har absolutt ingen vegg i sikte!». Det har blitt så mye ro i denne kroppen og i dette sinnet, at balansen blir svært godt ivaretatt. Det har vært helt riktig å velge videreutdanning nå, og jeg er takknemlig for at jeg stadig er på vei og får lov til å lære bort så mye til så mange.

Den ene utdanningen jeg har startet på denne høsten varer ut neste år, så veien er spennende og lang enda. Det er en reise på det indre plan som er magisk i tillegg til svært mye mer. Lærer- og terapeut i medisinsk yoga er hva jeg kan tittelere med meg når vi møter julen igjen om et år. Frem til da er det mye som skal på plass. Blant annet skal det ryddes opp i svært mange gamle mønstre!

Det er dette jeg vil dele med deg i denne innlegget. I yogisk perspektiv så skapes frykt tidlig i vårt liv. Helt avgjørende er perioden fra da du lå i din mamma sin mage, og frem til du var til og med 3 år. Da du lå i mors mage var det hennes følelsesliv du ble preget av. Hvordan hun hadde det da hun bar deg fikk betydning.  Fra da, og resten av denne sårbarhetsperioden, så var trygghet og stabilitet nøkkelfaktorer. Jo mer utrygghet, jo flere blokkeringer ble preget i deg. Frykten ble skapt og senere har den gjort seg gjeldende på ulike måter.

Jeg tenker ofte på ulike matregimer som har vært i bruk opp igjennom årene. F.eks at det i lenger tid var slik at barnet kun skulle ha mat hver 4. time. Det selvom det skrek seg både rød og blå i tiden mellom. Jeg tenker også ofte på tanken om at spedbarnet kunne bli bortskjemt om det ble båret på, bysset med og gitt for mye nærhet. Det var i perioder bedre å la barnet skrike. Hjelpes meg… det lille barnet hadde ikke på det tidspunktet ressurser til å kunne forstå at det måtte vente, sysselsette seg selv, finne ro eller være tolmodig! Velmenende intensjon fra voksenverden som hadde kilde i seg til å skape mye utrygghet og som senere har ligget der på lur og preget….

Jeg har i hele mitt liv til tider vært styrt av denne frykten. Frykt for å ikke være god nok. Frykt for å ikke bli akseptert. Frykt for å ikke bli likt, eller tilhøre. Jeg ble en prestasjonsprinsesse som gjorde, og det til det fulle, men som aldri kjente på glede ved det. Jeg kunne alltid gjøre noe bedre. Det ble ikke bra nok. Fikk jeg ros og gode ord, så var det vanskelig å ta det i mot som en sannhet. De sa det bare for å være hyggelig…. osv. Jeg var også alltid «føre var», det kunne ikke vare… Jeg hadde ikke tro på at det gode som skjedde, kunne forbli. Jeg var alltid på to stive ben i påvente av en ny nedtur… Mangel på selvfølelse.

Plutselig for et par uker siden så jeg dette tydelig. Jeg har gjort min hjemmelekse som har blitt meg gitt på utdanningen og yogaens kraft er enorm. Nå var tiden inne for enda mer innsikt. Under en lenger meditasjon kom det til meg: «Du har ikke feiret suksessen med Gaia Balanse fordi du er klar for nedturen!»

Der og da kom tårene.

Jeg hadde ikke sett dette, men det er helt sant. Det er helt sant at jeg ikke på noe tidspunkt har feiret noe som helst. Jeg har av egen kraft og tro bygget opp noe helt fra bunnen. Noe som «tok av» etter kun kort tid og som allerede 1. driftsår gikk med overskudd. 2. driftsår, som snart er slutt, viser en doblet omsetning og enda større overskudd. Javisst kunne jeg ha tatt ut mer lønn (jeg holder meg til min sykepleierlønn), men jeg har overhode ingen motivasjon i pengene. Suksess kan måles på flere måter. Penger, er en ting. Tall er tall. Noe helt annet er det faktum at så mange mennesker ønsker å komme for tjenestene. Fulle kurs i medisinsk yoga og da ikke 1 kurs, men 10.  Setter jeg opp GongBad så kommer vakre sjeler helt fra Oslo! Jeg får stadig nyte fantastiske møter med mennesker som ønsker hjelp til å finne sin vei via min funksjon som NLP coach. At jeg også får gleden av å gi så mange noe helt spesielt via healingmassasje, er for meg eventyr. Mange etterspør flere foredrag, noe jeg ønsker å gjøre mer av, og jeg får stadig vekk gleden av å spre mediyoga til nye grupper både på arbeidsplasser og overfor barna våre.

På tross av alt dette har jeg altså ikke på noe tidspunkt feiret. Jeg har latt det gamle fryktmønstre få være på plass. Jeg er klar for nedturen. Den begrensende tanken – apekatten – sier; «Det kan jo ikke vare vet du, Monica. Det kan virkelig ikke det. Hva skal du gjøre da?!!!».

Når jeg så dette kom tårene. Det ble sterkt. Det å få innsikten gjør det mulig å jobbe med det og som et ledd i dette så valgte jeg å dele det med en av «mine» yogaklasser. Det ble sterkt da det ble sagt. Der og da var apekatten kastet ut av bokseringen. Nå ligger den til beskuelse samtidig som jeg øver meg på å feire. Øver meg på å stadig kvitte meg med gamle mønstre. Trekke dem frem i lyset og som du vet, så forsvinner alle spøkelser når lyset kommer på. Den medisinske yogaen hjelper meg på reisen. Løser opp i blokkeringer. Skaper trygghet.

Jeg tar andre valg nå. Feiring skal det bli og det skal skje med mine fem barn. Jeg velger meg en helt spesiell dag. I mellomtiden skal jeg lage meg små fester hver eneste dag.

Gjør det du også.

Fra mitt hjerte til ditt

Monica

Facebook

Hjemmeside

Sta prestasjonsprinsesse…eller?

Stikkord

balanse, bevisstgjøring, bevissthet, selvfølelse, selvutvikling, stress, stressmestring, sykdom, ubalanse, valg

Kjære leser!

Hvilket forhold har du til hva prestasjonsprinsesser rommer? Hvor stor del av deg er en slik prinsesse, om noen del i det hele tatt? Lever du livet ditt etter tanken om at den du er er bra nok, eller strever du stadig i en brytekamp mot en prinsesse som jager deg med tanker om at det du gjør, er, håndterer, takler osv ikke er bra nok? Er du styrt av det du tror at andre mener, andres holdninger,  andres tanker (som du tror du vet hva er), andres forventninger og deres respons?

Tidligere i mitt liv tror jeg at nesten hele meg rommet en prestasjonsprinsesse. Jeg var aldri bra nok. Aldri trygg nok. Jeg lot meg jage i tankene om at jeg måtte prestere, gjøre, håndtere, være slik og sånn for å i det hele tatt kjenne litt på en slags ro. Eller ro? Var det ro til stede i det hele tatt? Jeg er neimen ikke sikker når jeg i dag tenker og kjenner etter. Jeg var i min ubevisste verden også ganske så sikker på at jeg visste hva andre tenkte! Hjelpes.. jeg har da virkelig aldri vært en tankeleser. Har jeg? Nei. Det var bare det at jeg ikke så at det var det jeg bedrev. Jeg var også svært dreven på å ha forventninger til andre i den betydning at jeg som oftest ble lei meg når det ikke ble som jeg hadde trodd det skulle/måtte bli.

Hvorfor? Jeg var utrygg i meg selv. Stod ustødig. Livredd for tilbakemeldninger som jeg tolket som ikke gode. Redd for å ikke bli akseptert. Stadig jaget av det å kjenne på at jeg ikke var bra nok. Bare jeg gjør sånn for den, bare jeg gjør sånn før det, bare jeg gjør enda litt mer….Jeg kan fortsette i det uendelige. Det kunne også gjøre seg utslag fullstendig motsatt. I det å ikke gjøre av frykt. Det er svært mange episoder igjennom livet jeg kunne ha delt med deg som bekrefter en sta prestasjonsprinsesse, og flere kommer sikkert. Akkurat nå skal du få denne:

Jeg valgte å være hjemme med mine barn, som etterhvert ble 5 i tallet, i ganske mange år. Det var et riktig valg da, og jeg er takknemlig for at jeg gjorde det. MEN at jeg brukte store deler av tiden til å holde fast på at fasaden skulle være bra, hjemmet ryddig og nyvasket til enhver tid, fryseren full av hjemmebakst så jeg alltid hadde noe å servere, at barna skulle være rene og pene, at til og med trusene ble strøket(!!!!!!) i en lang periode – vel. Det ser jeg på i dag som klare tegn på at jeg påførte meg altfor mye av det som ikke gjorde meg godt! Jeg var absolutt ikke til stede i egen kropp og hode på et eneste tidspunkt av våken tilstand. Jeg var svært sjelden til stede i øyeblikkene. I nytelsen. I bare det å være. Jeg var konstant jaget av fortid (som var alt annet enn stabil og god) og bekymringer for fremtid.

Mellom bleieskift, måltider og (stadig) oppussing av hus, hev jeg etter pusten i livet. Oppussingen var ikke fordi at huset trengte det…..

Hjelpes. Jeg måtte jo bli syk. Det ble jeg.

Jeg kan i dag kjenne på tristhet for at jeg ikke var tilstede i de små gyldne øyeblikkene som det garantert må ha vært mange av igjennom barnas første år. Det var absolutt ingen ro. For å jage tristheten vekk, velger jeg tanken om at jeg ikke den gangen hadde den kunnskapen, visdommen og innsikten jeg i dag har. I dag ser jeg dette. I dag ville jeg ha valgt, og velger, anderledes. I dag nytes de gyldne øyeblikkene. I dag velger jeg det fordi jeg er bevisst på at jeg kan. Den gangen hadde jeg ikke den bevisstheten. Jeg velger å akseptere det. Gir slipp. Gjentatte ganger.

Det går svært bra å  leve i et hus som absolutt ikke egner seg for visning i interiørmagasiner og uten en fryser full av bakst!

Jeg trodde en gang at det ikke var mulig å leve sånn….

Hva er det du putter inn i ditt liv som du strengt talt kan la være?

Når jeg nå skriver dette kjenner jeg hvor utrolig slitsomt det må ha vært! Jeg kjenner at jeg blir sliten bare jeg er i tanken! OG akkurat sånn er det. Tankene påvirker kroppen. Akkurat nå tror min kropp at jeg igjen er der og vet du? Jeg får vondt i nakken akkurat nå. Den nakken som har holdt på å ta livet av meg siden jeg var 11 år og til jeg klarte å kvitte meg med vondtene for et par, tre år siden.

På mine skuldre og min nakke har jeg i mange år båret på prestasjonsprisessen. Hjelpes så tung hun var…. Hun som fortalte meg hva jeg burde, måtte og skulle gjøre! Hun som hadde så stor plass i meg fordi jeg ikke stod trygt, stabilt og stødig i meg selv. Hun som kunne regjere fordi jeg ikke var bevisst på hvor jeg egentlig skulle ha fokuset!

Jeg trodde på henne. Jeg trodde på tankene mine. I dag vet jeg at jeg IKKE ER mine tanker og at om jeg holder fokus på det som er bra for meg, det jeg vil ha i mitt liv, og svarer prinsessen (de gangene hun fremdeles ønsker å yppe seg) med hvordan jeg best kan ivareta meg selv, så får jeg akkurat det jeg skal ha. Det er kun da jeg klarer å være så god jeg ønsker også for andre.

Ro. Glede. Balanse.

Jeg er. Jeg er bra nok.

Igjen er skuldrene avspente.

Lag gyldne øyeblikk og nyt helgen!

Varm hilsen Monica

Facebook

Hjemmeside Gaia Balanse

Er du viktig nok?

Stikkord

balanse, bevissthet, coaching, fokus, healingmassasje, helse, medisinsk yoga, nlp, selvutvikling, valg

Kjære leser!

Er du viktig nok i ditt liv til å gi deg selv full og hel oppmerksomhet noen minutter hver dag? Hvor mange minutter kan du selv bestemme, men om du ikke svarer positivt på spørsmålet så kommer du neppe noen gang til å bevege deg i retning av det å ta deg selv på nok alvor til at du vil bevege deg fra bør og må til virkelig å skape endringer.

Ønsker du endringer? Ønsker du at noe skal være anderledes i det å være deg? Skulle du ønske at… og at… og absolutt akkurat det? Er det viktig nok for deg?

Hvis du tenker at du er viktig nok for deg, hvorfor sørger du da ikke for å gi deg selv det du ønsker? Hva skal til? Hvorfor står du i veien for deg selv?

Vet du at du bør og egentlig må, men alikevell ikke gjør? At du lar annet viktig, og mindre viktig, hindre deg? Lar tanken om at annet må komme først? At det er egoistisk å velge å sette seg selv først? At du kan gjøre det senere?

Er du viktig nok for deg i ditt liv? Hvem kan være mer viktig egentlig? Du kan ikke mestre å være så god du ønsker for andre rundt deg, i all evig tid, om du ikke tar vare på deg selv og sørger for at du har det du trenger. Det går bare ikke! Det blir stressrelaterte problemer et eller annet sted på veien der.

Jeg har stor glede av og føler meg dypt takknemlig og ydmyk for at jeg hver eneste uke tar i mot over 200 vakre sjeler her hos Gaia Balanse. Svært mange kommer for medisinsk yoga og avtaleboken er stappfull av avtaler om coaching og healingmassasje. Hver og en har noe til felles. De ønsker en endring.

For å få til endringer, selv når verktøykassen etterhvert blir stappfull, så er det helt nødvendig å ta seg selv på alvor. Sette seg selv i førersete og ta ansvar for egen glede, lykke, ro, harmoni, balanse og annet som er nødvendige helsefremmende ingredienser i livet. Det for egen del og for de menneskene man har rundt seg.

Du BØR velge å være viktig nok for deg i ditt liv. Du MÅ velge å være viktig nok for deg i ditt liv. VIL du velge det?

Skal du begynne akkurat nå?

Jeg heier!

Lag gyldne øyeblikk!

Varm hilsen Monica

Facebook

Hjemmeside

Du har alltid et valg!

Stikkord

bevissthet, medisinsk yoga, meditasjon, selvfølelse, tankemønstre, valg

Kjære leser!

En fantastisk guidet meditasjon fra den medisinske yogaens verden lar utøveren møte sitt eget indre barn og fortelle dette barnet noe som man i dag forstår, men som man ikke visste noe om den gangen man var nettopp et lite barn. Noe som ville ha bidratt til at tolkning av hendelser videre i livet ville ha endret karakter. Noe som da igjen ville ha forhindret at leie følelser fikk lov til å brenne seg fast og at uheldige mønstre ble dannet.

Jeg har mange ganger tenkt på at det som virkelig ville ha utgjort en forskjell for meg var om jeg som barn var blitt fortalt, hadde lært og valgt å gjøre bruk av følgende setning:

«Det aller meste er ditt eget valg!»

Om dette hadde vært en sannhet for meg den gangen, slik det er i dag, vet jeg at mye ville ha vært anderledes. Jeg kunne selv ha valgt hvilket humør jeg skulle være i. Hvordan jeg skulle ta i mot det som blir sagt. Om jeg skulle velge å bry meg om andres adferd og handlinger. Hvordan jeg skulle velge å tenke og tro om meg selv!

Hadde jeg den gangen da forstått at jeg selv er ansvarlig for mine handlinger, tanker og følelser og også overlate til andre å ta ansvar for sine, ville mye ha vært anderledes.

I dag ser jeg dette og mye har blitt anderledes. Svært mye.

Om noen oppfører seg på en måte som jeg tidligere ville ha oppfattet som sårende, så er det nå JEG som bestemmer hvordan jeg skal føle og tenke om det. Istedenfor å bli i den triste følelsen, lar jeg bevisstheten om akkurat dette hjelpe meg til å komme meg ut av den.

Om noen velger å være sur på meg, så tenker jeg ikke lenger at det er meg det er noe galt med. Jeg overlater handlingen til å være helt og fullstendig i den «sures» ansvar og velger å tenke at det handler ikke om meg, men om vedkommende. Jeg kan heller velge å gi ubetinget kjærlighet….

Om noen tar valg som jeg kjenner langt inn i hjerterota så overlater jeg til vedkommende å være ansvarlig for sitt valg og velger å bestemme meg for at det ikke får påvirke meg. Jeg ønsker meg nemlig fine dager! Igjen bruker jeg tanken om å gi ubetinget kjærlighet tilbake….

Ok. Ja. Følelsen kommer. Den gjør det, men bevisstheten om at jeg kan velge hvordan det skal påvirke meg gjør at jeg ganske raskt finner tankerekker som hjelper meg til å slippe tak i leie følelser slik at jeg kan gi meg selv en følelse som er god istedenfor.

Nå vet jeg at jeg kan velge hvordan hendelser eller kommentarer skal påvirke meg. Jeg er ikke ansvarlig for andres valg. Mitt ansvar er å ivareta meg selv. Jeg tenker ofte at det er ikke så farlig hva andre synes, eller gjør. Det er rett og slett ikke mitt ansvar. FOR en befrielse!!!

Jeg vet også at om jeg velger å ikke gi meg selv det som gjør meg godt, så får jeg ikke det jeg ønsker meg! Hvis jeg velger å spise sjokolade hele dagen så kan jeg ikke i samme slengen forvente sunnhet og en god kropp å bo i. Hvis jeg velger bort det å gjøre min yoga, så vet jeg jo at da får jeg ikke det jeg ellers ville ha fått av det å gjøre yoga. Nemlig indre ro, glede, balanse, energi! Det er mitt valg og jeg må være bevisst! Jeg kan ikke velge å sutre over manglende energi om jeg kun spiser sjokolade og ikke fyller på med det gode!

Tanker og følelser henger nøye sammen. Helt sammen. Hvis tankene er gode er det helt umulig å bli i en lei følelse. Når jeg våkner om morgenen er jeg bevisst på hvilke tanker som bidrar til at dagen blir god og ikke. Uten problemer kan jeg velge at det skal bli en kjip dag. Alt avhenger av hvordan jeg velger å se på det som skjer igjennom dagen….Møter jeg situasjoner med positivitet, hva får jeg da?

Hadde jeg hatt denne kunnskapen og bevisstheten som barn ville mye ha vært anderledes. Åresvis med lav selvfølelse, utrygghet og fokus på prestasjon, prestasjon og prestasjon (prestasjonsprinsessen), ville ikke ha vært endel av meg.

Takknemlig er jeg dog for at jeg har lært så mye og at jeg i dag hele tiden gjør meg selv oppmerksom på at valget er MITT og kun mitt ansvar! Jeg ER! Det holder.

La meg gjerne høre fra deg om dine tanker etter at du har lest dette!

Varm hilsen Monica

Facebook

Hjemmeside

Presser man en sykepleier langt nok, dukker en annen vei opp…

Stikkord

bevissthet, coaching, fibromyalgi, glede, helse, ikke god nok, kronisk sykdom, medisinsk yoga, prestasjon, selvutvikling, smerter, sykepleier, takknemlighet, utbrent, valg

Kjære leser!

Denne formiddagen har vært brukt til å finne ihvertfall deler av huset igjen etter vinterdvale. Les; hauger av vinterklær og vintersko i alle kategorier har lagt et omfattende beslag på oppbevaringsplasser. Både de som er ment til oppbevaring og til areal som gjør seg best til annet. Ihvertfall om man tenker at det skal være noe ledig gulvplass til å gå på også.

I en veske som jeg fant nederst i en haug, ja du forstår at her har ikke prestasjonsprinsessen vært i regjering på en stund så det har latt seg vokse hauger, fant jeg skjulte skatter. Min legitimasjon og mitt skilt som jeg brukte da jeg jobbet som sykepleier.

Så utrolig stolt jeg var da jeg var ferdig utdannet. Det var dette jeg ønsket. Et virke som utgjør en forskjell. En virke med stor grad av selvstendighet og hvor omsorg og ivaretakelse er i fokus. Hele tiden fokus på hva det beste jeg kunne gjøre for pasienten. Jeg løp og løp og rett etter meg, i helene mine, hadde jeg «ikke god nok» pesende. «Ikke godt nok», «ikke fort nok», «ikke nok tid nok»… osv osv. Altså ikke nok. Det kunne ikke bli nok. Det er en utømmelig arbeidshverdag og den slutter ikke etter at vakten er over. Ihvertfall ikke for prestasjonsprinsesser. Hun tar med seg prosedyrer, pasienter, medisiner og legevisitter hjem… helt til sengs. Om natten ble det god tid til å reflektere. I mørke og stillhet. Om og om igjen en stadig følelse av å ikke strekke til. Det var alltid noe mer som burde ha vært gjort. Måtte faktisk ha vært gjort. Noe som det faktisk ikke ble plass til. FOR en forferdelig følelse!

Til slutt ble alt for mye. Altfor mye, ble for mye. Arbeidsdagene kombinert med andre omstendigheter privat over lenger tid ble nok. Sykepleieren som ikke på noe tidspunkt hadde lært seg å sette inn bremsen for stressystemet, opplevde til slutt at kroppen tok overhånd. Stressnivået hadde vært for høyt for lenge. Jeg ble overlatt til et mørke jeg opplevde som altoppslukende. I en kropp som ikke ville fungere. Smerter. Angst. Depresjon. Et halvt år i sengen, en kronisk diagnose og en lang vei ut fra mørke.

På et tidspunkt forstod jeg at jeg ikke kunne velge å gå tilbake til det som hadde vært for mye. Jeg gjorde endringer på alle fronter. Det som ikke hadde funket før, kom aldri til å funke. Sånn er det jo! En gedigen endring ble gjort da jeg slapp taket i tanken som sa at jeg skulle tilbake til jobben min. En tanke jeg tviholdt på i 2 år. En dag forstod jeg at det ikke var det rette. Jeg kunne ikke velge det. Da ville jeg ikke kunne være i jobb mer enn i perioder av gangen. Et alternativ jeg ikke så for meg som en god løsning.

Når tanken var sluppet, responderte kroppen. Plutselig gikk rehabiliteringen mye raskere.

Når en dør lukkes, åpnes en annen. Plutselig, rett foran snuten på meg, lå veien. Jeg måtte bare tillate meg selv å gå ut av døren og starte på nettopp denne veien.

I dag jobber jeg med helhetlig helse på en fantastisk måte! Jeg føler meg så heldig! Jeg møter mennesker som har vært til ulike behandlinger og rehabiliteringsopphold i åresvis og som ikke opplever å komme videre når det gjelder sine utfordringer! Les her hva en av disse vakre sjelene har skrevet på Gaia Balanse sin Facebook side i dag:

«Har i mange år slitt med stressrelaterte plager.Hadde store problemer med å finne balansen mellom arbeid,hvile og fritid.
Du må hyle med de ulvene du omgås, sier et ordtak.Vi må gjøre,ha og delta sammen med flokken.Du må fremstå som perfekt og oppgi egne verdier og behov.Du mister retten til å si ja takk og nei takk til alle velmente forslag.Vi skal prestere,prestere og prestere.
Etter en laaang sykemelding og utallige fysikalske behandlinger og flere opptreningsopphold hadde ingen ting endret seg en eneste millimeter.Utrolig frustrerende.
Først da jeg ble kjent med Gaia Balanse for nøyaktig ett år siden skjønte jeg at dette var den rette «medisinen» for meg.Jeg trodde at jeg kunne puste og jeg trodde at jeg kunne det meste om stress, men jeg hadde mye å lære.Det jeg har lært er så enkelt at det nesten er for godt til å være sant.Det er enkle teknikker som en kan gjøre når som helst og hvor som helst.At kun noen minutters trening kan gjøre en så stor forskjell er jo som et mirakel.Det å bli kjent med Medisinsk Yoga har vært en åpenbaring for meg og jeg kjenner at nå er det jeg som har kontrollen.Jeg anbefaler det til alle jeg er glad i.Kurset mot stress og utbrendthet har vært utrolig lærerikt og en investering som jeg ikke ville vært foruten.Monica Guldbrandsen har vært en veiviser til en bedre livskvalitet for meg.Jeg er evig takknemlig.»

 

Fremdeles utøver jeg mitt sykepleieryrke, men i kombinasjon med så mye mer. Det er klart at jeg måtte gå på veggen så jeg skulle få lov til dette! Jeg lot meg presse til veggen. Jeg hadde ikke nødvendige verktøy til å kunne unngå å bli syk. Hadde jeg hatt den kunnskapen jeg i dag har, så hadde det antakelig ikke blitt sånn. I dag vet jeg hva som skal til for å unngå å møte den berømte veggen og pådra meg sykdom og heldige meg som får lov til å hjelpe så mange andre fordi jeg opplevde det jeg gjorde!

Denne sykepleieren fant en ny vei. En fantastisk vei. Tusen tusen takk til alle dere som jeg har fått lov til å møte og bidra til noe for siden oppstarten i januar 2013. Jeg er evig takknemlig. Jeg gleder meg masse til fortsettelsen.

Varm og takknemlig hilsen Monica

http://www.gaiabalanse.no

https://www.facebook.com/pages/Gaia-Balanse-as/436721119722976