Det skal mer til for å kalle seg familie enn å bli født inn i en…

Stikkord

Gaia Balanse, meditasjon, medsinsk yoga, selvutvikling, yoga, yogaferie, yogaretreat

Kjære leser!

«Visdom og innsikt kommer… som fra en tjener av det uendelige…», er et av den Medisinske Yogaens dypeste budskap som jeg helt sikkert har sitert langt over 1000 ganger.

Hver gang jeg har latt ordene komme ut av munnen min, har jeg bekreftet det med – sånn er det. Som oftest har «sånn er det» blitt sagt til meg selv. Fra meg til meg. Uten stemme med lyd. Andre ganger har det kommet ut av munnen som budskap til de jeg har delt rommet med.

Det er helt sant.

Livet er en reise. En reise på så mange måter. For ca 2 uker siden kom jeg hjem etter å ha fått lov til å være yogalærer for en gruppe vakre sjeler som var blitt med Gaia Balanse på yogaferie til vakre Karpathos. For 4. gang fikk jeg dele en slik uke med andre som ønsker å fordype seg i sin egen livsreise, og som i tillegg ønsker å la den Medisinske Yoga være et redskap for fremdrift. Nok en gang ble det en fantastisk opplevelse. Nok en gang ble også jeg gitt så uendelig mye.

Jeg kunne ha skrevet side opp og ned når det gjelder opplevelsene i møte med den vakre øya, retreat-stedet, besøket til den fantastiske byen som klamrer seg til fjellsidene, kjøreturene igjennom det helt spesielle landskapet i tillegg til hva det gir å dele en uke tett på så mange med ulike behov, vaner, verdier og annet – men det er ikke hva dette «reisebrevet» skal handle om.

Det ble også en lang reise innover. Mot midten og med det også i dypere kontakt med hele meg inkludert det lille barnet jeg også rommer. Et såret barn som higer etter kjærlighet. Ubetinget kjærlighet.

Over tid har jeg stadig opplevd å få kontakt med meg selv som barn. Lille Monica har dukket opp under yogaøvelser, i hvile, i meditasjon, i drømmer og i bevisstheten via sansene. Plutselig var det en lukt som hjalp meg til en innsikt som betø en himmel i forskjell.

Som oftest er det meg selv som barn jeg synger for når jeg gjør bruk av sangmeditasjoner. Under disse meditasjonene får jeg bilder av meg selv hvor jeg ligger på madrassen på det lille kottet jeg var plassert i som liten. Liten og redd. Den lille jenta har sluttet å rope. Ingen hører. Hun har begynt å synge for å finne trøst. Nå er det jeg som synger for henne.

Minnene jeg har hatt fra min barndom har vært svært få. Jeg har flere ganger kjent på sårhet fordi jeg faktisk knapt nok har kunnet huske noe som helst. Nå begynne de å komme.

Innerst inne har jeg visst hvorfor. Sannheten har vært for vond. Jeg har blitt beskyttet ved å ikke ha kontakt med det. Takknemlighet har fått lov til å ta overhånd når denne innsikten har kommet, men samtidig har det også åpnet opp for undrende spørsmål.

Jeg var et sensitivt barn som hadde mye «rart»for seg. Undrende, spørrende og søkende ble jeg som oftest møtt med at det ikke var ok. Et barn med behov for å bli sett, hørt og forstått og som oftest ble møtt på en måte som jeg i dag som voksen forstår som avvisning. Et barn med stahet og utholdenhet som ble for krevende for de nærmeste. Et barn som lærte at det var henne det var noe «galt» med fordi hun trengte kjærlighet…

Et barn overlatt til omgivelser som tydeliggjorde at det var barnets ansvar hvordan de voksne reagerer? «Jeg klarer ikke å like deg fordi du er så krevende?» «Bare du hadde vært annerledes enn du er, så hadde alt vært så mye greiere!»

I dag forstår jeg at dette ikke er sant. Det kan aldri bli barnets ansvar hvordan de voksne reagerer. Det ansvaret vil for alltid være den voksne. Barnet kan aldri skape noe hos den voksne som den voksne ikke selv må ta ansvar for. ALDRI.

Kjære Monica. Du kom til denne verden med et helt åpent hjerte (som alle andre babyer). Du var undrende og overlatt til omgivelsene. Åpen, nysgjerrig og full av kjærlighet lærte du at det ikke var det samme du ble møtt med. Du lærte deg at barn ikke skal ses, eller høres. Du lærte deg å bli utrygg på dine nærmeste for du visste aldri hvilken reaksjon du ville få. Du lærte deg at det var din skyld om de voksne ble sinte. At det var deg som var krevende og årsaken til at de ble slitne rundt deg. Du lærte deg at du ikke kunne stole på de som du så absolutt skulle ha kunnet stole på. Avvisning ble deg gitt. Igjen og igjen. Du lærte seg at kjærlighet er noe du kan få et glimt av om du innfrir forventningene og er som de andre krever av deg. Kjærlighet på andres premisser.

Men fy så stolt jeg er av deg! Du ga deg aldri! Du fortsatte «å plage» dine nærmeste med maset ditt – igjen og igjen! «Kan jeg få lese for deg nå?» «Kan du spørre meg om hvordan jeg har hatt det på skolen i dag?» «Kan du ønske meg en god dag?» Du fortsatte å si hva du mente! Ikke alltid like klokt, men dog. Du ga uttrykk for det. Du fortsatte å gi uttrykk for urettferdighet! Ingen fikk deg til å tie om det. Du fortsatte. Igjen og igjen.

Samtidig utviklet du det som senere skulle gjøre deg syk. Du presterte og presterte. Enda mer. Stadig mer. Motivasjonen var den samme – kjærlighet. Bare jeg gjør enda litt til, da vil de like meg og si at jeg er flink… . Fra de menneskene det ville bety alt å få det fra, kom det ikke. Du passet aldri inn.

I dag er det min oppgave å ta vare på deg. Av meg får du ubetinget kjærlighet. Igjen og igjen. Hver eneste dag forteller jeg deg hvor fantastisk du er og at du er så god nok! Hos meg er du trygg og ivaretatt. Jeg gir deg det samme som jeg hele tiden forsøker å gi mine egne fem barn.

Sårene legges. Den jobben er min. Takknemlig er jeg for innsikten og visdommen som gjør det mulig! Tilgivelse er et nødvendig redskap og hører også inn under ubetinget kjærlighet. Fra meg til meg. Fra meg til andre for å gi meg selv det å gi slipp…

Det skal mer til for å kalle seg familie enn å bli født inn i en.

Fra hjertet – Monica

Hjemmeside

Facebook

 

«Livet er egentlig kjempefint!»

Stikkord

antistress, bevisstgjøring, bevissthet, coaching, egenomsorg, Gaia Balanse, glede, medisinsk yoga, NLP coaching, ro, selvfølelse, selvutvikling, stress, yoga

…sa en dame til meg forrige dagen.

Hun kom for en samtale i en prosess som hadde startet for noen uker siden. Da hun kom første gang var det helt andre ord hun delte med meg.

En vakker sjel har fått så mye å måtte håndtere i sitt liv. Mye mer enn de fleste får. Traumer av karakter vi ikke unner noen. Hun har stått i det, og stått i det og stått i det. Uendelig sterk. Så ble det tungt…

Jeg har vært så heldig at hennes vei har møtt min. For en god stund siden kom hun for kurs i medisinsk yoga hos meg. Hun fulgte et kurs, så et kurs og på et tidspunkt ble det hindringer som gjorde at hun måtte ta en pause.

Jeg glemte henne aldri. Hun dukket opp i mine tanker fra tid til annen. Jeg har hele tiden på en merkelig måte visst at hun skulle dukke opp igjen selv om det ikke var sagt noe som skulle gi meg grunn til å vite det.

Sånn ble det. Hun dukket opp igjen. Denne gangen ba hun både om plass på kurs i medisinsk yoga, og også ønsket hun å komme for samtaler. «Jeg trenger hjelp….»

Et magisk første møte. Det var da jeg fikk vite hva jeg egentlig allerede visste. Det jeg hadde kjent på, var riktig. En fantastisk dame. En dame som har stått i uendelig mye. En enorm styrke. Jeg kjente på stor ydmykhet for alt hva hun delte med meg. Tenk å få lov til å omfavne det. Ta i mot. Være den som får tillit. For meg er det stort!

Hun fikk noen oppgaver av meg som hun skulle pusle med til vår neste avtale og da vi så hverandre igjen, hadde mye allerede skjedd med henne. Fra enorm skyldfølelse, til å kjenne at den hadde begynt å slippe. Fra det å bli styrt av det ubevisste, noe gammelt, til å se noe på en helt annen måte. WOW! Styrken hun alltid har hatt i seg, hadde hun nå brukt på en ny måte. Denne gangen for å hjelpe seg selv.

Vår tredje samtale hadde vi nå for dager siden. Det var absolutt ikke samme damen jeg fikk møte. Fra skyldfølelse til absolutt ikke det! Fra det å ikke klare å tenke på det traumatiske uten å få en fysiologisk reaksjon (ja, kropp og sinn henger helt nøye sammen), til nå å kunne tenke tilbake uten å kjenne på stress i kroppen!

«Det er ikke min skyld at…..», sa hun med en sånn kraft i stemmen at jeg omgående intuitivt bare visste at ja – sånn er det! Det er helt sant! Nå vet hun at det er sant!!!

«Jeg lever nå. Før bare eksiterte jeg….»

«Jeg tilgir deg….», sa hun. (Altså til en person….) «Jeg ser at det valget du tok, faktisk er en gave til meg!». «Du ga meg mulighet til et godt liv – det jeg har i dag – og det kan jeg være takknemlig for!»

Monica? «Livet er egentlig kjempefint!»

Kjære du…. Jeg er så uendelig takknemlig og stolt av deg! Du er en inspirasjon og din historie skulle ha vært delt med svært mange…Den gir håp. Det du har gjort, er det som må gjøres. Ha vilje til å jobbe med tankene og fokus. Du bestemte deg for at nå var det jammen slutt på elendigheten. En gang for alle! Jepp! Du har nå fått det du ønsket. Du kommer til å bli i det. Du skaper nå det beste innholdet i ditt liv i det livet du har fått. En godt voksen dame er du. Jammen er det på tide! 😉 Vi sees igjen for kurs til høsten og for oppfølging av prosessen.

Tro du meg. Kan denne damen flytte seg fra det å være tynget av skyldfølelse og det som gjør vondt, til dit hvor dette ikke er tilstede lenger – så er det virkelig håp for svært mange andre.

Første skritt er å  ville.

Så må man fortsette å gå. På veien kan man få alle verktøy man trenger. Visdom og innsikt kommer…

Heldige meg som får lov til å bidra!

Ta vare på deg. Velg å leve ditt liv! Det er kun nå du har det.

Fra hjertet – Monica

Nettside

Facebook

 

Ja, jeg våget å følge drømmen min…

Stikkord

barneyoga, bevissthet, coaching, fibromyalgi, Gaia Balanse, gründer, medisinsk yoga, mediyoga, ro, selvutvikling, stress, tankemønstre, yoga

Kjære leser!

Jeg våget å følge drømmen min og opplever at drømmen er blitt større enn jeg kunne drømme om…

Denne helgen skriver Halden Arbeiderblad om yoga for barn og også yoga her hos Gaia Balanse. Saken ble, for meg svært rørende. Hovedfokuset var yoga for barn og da de som har tatt med seg kunnskapen inn i sitt virke hvor de gir barna yoga i barnehagen. Disse vakre menneskene har vært på instruktørkurs hos meg i hvordan gjøre yoga med barn. De har tatt med seg verktøyet og gir nå barna i barnehagen dette viktige. De opplever tryggere barn og mer ro og at barna elsker yoga! Herlig. Så klart de gjør! Barna må bare få mulighet til å bli kjent med det…

«Altfor få våger å følge drømmen sin», sier karriererådgiver…

Ja, det er sikkert sant. Jeg våget å følge min, men det er nok også veldig sant at man må være forberedt på stormer større enn man kan forestille seg og man må være realistisk i forhold til mye. Mer enn man ser for seg. Blant annet må man være realistisk i forhold til hvor mye det kan komme til å kreve.

Min arbeidsuke – selvom jeg jo nekter å kalle den for arbeidsuke, for jeg gjør jo «bare» det jeg elsker (store deler av tiden) – teller omlag 80 timer. Av disse 80 timene er det normalt kun 12 timer hvor jeg underviser fantastiske 208 vakre sjeler i medisinsk yoga. Altså 12 effektive kurstimer. Vel. Jeg lyver litt nå, for jeg er nok etterhvert blitt kjent for å ikke passe tiden helt… Det går lett litt mer enn 1,5 timer på kursene mine.

Dette sikkert til noens fortvilelse, men en vakker sjel sa til meg i går at hun så på det som generøst og nærmest uforståelig at jeg ikke avslutter til tiden klokken 20.45 på kvelden etter en lang arbeidsdag. For henne kunne jeg bare holde på, for det var til stor glede! «Du bare gir og gir du!», sa hun og det kom fra hjerte.

12 rene kurstimerhver uke, men nå må jeg jo skynde meg å si at jeg senest i går hadde et kurs som varte over hele lørdagen, så det stemmer ikke helt altså. Noen uker putter jeg inn mer, og i tillegg tar jeg i mot for individuelle timer. Dette i både yogaterapi hvor den som kommer får et skreddersydd program i medisinsk yoga som vedkommende kan velge å bruke terapeutisk, jeg tar i mot fantastisk mange hver eneste uke som komme for hjelp til å komme seg ut av bevissthetsmønstre som hindrer de i å ha et godt liv og for healingmassasje.

En normal uke med individuelle timer teller 40 timer. Slik var det sist uke og slik står det i boken at det også blir neste uke.

Når vi tar med det å gjøre lokale i stand til å ta i mot de som kommer, så går det bort omlag 1 time hver dag og ekstra i helgene når det skal ryddes/støvsuges og ordnes litt ekstra.

Dette til sammen blir da ca 63 timer. Vet du? Differansen mellom 63 og 80 går til administrasjon. Epost. Sms. Fakturering. Planlegging. Oppfølging av ubetalte faktura (og de er mange!!!!). Notater. I tillegg er det helt nødvendig å tilby GongBad innimellom….Det er bare helt nødvendig! Jeg kan ikke få min verden til å fungere optimalt uten å motta de helende vibrasjonene fra gongene, og det er jo svært gledelig at det er mange andre som også har oppdaget det. De kommer igjen og igjen.

Hva skjer da når det kommer en bombe i fanget som også skal håndteres på toppen av dette? Vel… slik er det også å være gründer. Det skal også håndteres. Bomber kommer. De har med seg en mengde følelser og svært mye jobb. Jobb som man ikke ønsker seg.

Sist søndag stod det i kalenderen at det var 45 år siden jeg ble født. Den første uken i dette året ga meg en storm som jeg veldig gjerne skulle ha vært foruten. Det første halve året av dette året vil jeg måtte stå i vindkastene. Forhåpentligvis ikke lenger. Vet du hvorfor jeg holder ut?

Svaret er enkelt: Jeg fulge drømmen min og det blir daglig bekreftet at jeg skulle gjøre nettopp det. Svært mange som kommer bekrefter det. Alle smil. Alle fantastiske tilbakemeldinger. Alle gyldne øyeblikk. Min drøm var å kunne gi noe til alle de som i dag sliter med uro, lav selvfølelse, sykdommer som er stressrealaterte (det er svært mange). Alle de som leter etter ro og sliter med følelser og tilbakevendende symptomer. Alle de som leter etter sin egen trygghet og det å bare være.. god nok! Alle de som vil hjemmover til sitt hjerte – der hvor alt er bra. Alle de som er villige til å skape endringer, men som ikke finne veien selv. Det klarer veldig få av oss. Rettere sagt ingen. Vi ender bare opp med de samme rundene med tanker som vi alltid har tenkt. Det må nye til for å skape en endring.

For alle dere er 80 arbeidstimer/uken ikke noe som på et eneste tidspunkt har gitt meg stress, eller fratatt meg nattesøvnen. Jeg har i over tre år nå kjent at jeg er i balanse. Jeg har ingen symptomer på den diagnosen jeg fikk for noen år siden – fibromyalgi. Denne siste uken har vippet meg litt av pinnen, men det har kun gått av et par grener ytterst på treet. Det er ikke et brudd på midten, eller røsket opp med roten.

For alle dere skal jeg også håndtere stormen som kom. De grenene går fint å leve med. Røttene er solide, fokuset er på plass og gleden er stor. Jeg velger å tro at jeg skal finne løsninger og holder fast på det. Om jeg ikke holder det fokuset, kommer ikke løsningene. Jeg velger å tro at jeg står sterkt selvom det blåser. Om jeg ikke tror det, blir stormen sterkere. Jeg velger å tro at jeg igjen fikk nødvendig læring, at jeg ikke er ferdig «lært opp». Om jeg ikke tror det blir alt veldig mye tyngre….

Til deg fra hjertet – Monica

Nettside

Facebook

 

Hva gjøre når lyset truer med å slukne og lampepuss er vanskelig…

Stikkord

balanse, bevisstgjøring, coaching, egenomsorg, følelse, fibromyalgi, fokus, frykt, Gaia Balanse, glede, medisinsk yoga, selvfølelse, selvutvikling, smerte, stress, stressmestring, yoga

Kjære leser!

I gjennom de 2 1/2 årene jeg har vært så heldig å få ta i mot mange hundre mennesker her hos Gaia Balanse, har jeg ofte snakket om at vi alle har et eget indre lys som så veldig gjerne vil vise oss vår egen, sanne vei på livsreisen.

Den veien som er mot balanse, ro, harmoni, glede og alt vi ellers trenger for å ha det bra i det livet vi har fått lov til å ta plass i.

Om du leser dette, og har vært her, så vet du akkurat hva jeg snakker om. Helt siden jeg begynte å tenke på at jeg faktisk hadde en veiviser på innsiden, så har jeg kjent på at det er godt å hvile i akkurat den tanken. Jeg har i stadig større grad forstått at det er min jobb å pusse sot av lampen så lyset kan få skinne.

Ved å holde mitt eget indre lys tent vil det være mulig å hjelpe andre til å finne sitt. Akkurat det er en stor del av drivkraften bak Gaia Balanse.

Livet er ikke bare en rett strekning med god opplysning. Det hender det blåser kraftfullt og tåken kommer slik at det er vanskelig å se noe som helst. Med tåke og vind trues balansen og med det er det vanskeligere å både se og ta gode valg.

Mitt liv er også på den måten. For kort tid siden kom det storm og tåke kastet på meg og jeg ble brått ute av stand til å håndtere. Følelsesstormen var enorm og tok fra meg nattesøvn og det å kunne se klart. Det var 100km/t i kastene i hode og det første døgnet var både lange, dype pust, meditasjon og andre fantastiske verktøy, som jeg ellers gjør stor bruk av, krevende å gripe tak i.

Negative tanker kom togende ut fra busker og kratt og selv la jeg meg i baksetet i egen bil, holdt hendene over hode og håpet at stormen skulle løye – at jeg skulle våkne og finne at alt bare vare et mareritt.

Sånn er ikke livet.

Et sted på livsreisen har følgende setning kommet min vei: «Visdom og innsikt kommer som fra en tjener fra det uendelige….». Dette hentet fra en vakker meditasjon som vi bruker i medisinsk yoga.

Så sant det er. Visdom og innsikt kommer. Så også denne gangen. Den kommer stadig raskere.

Ut av tåke og storm kom jeg da jeg forstod at det var følelser fra barndommen som hadde veltet opp i meg. Det var ikke Monica i dag, 44 år, som håndterte. Det var Monica 9 år som reagerte. Følelser fra noe kraftfullt påvirkende som skjedde meg i mitt liv da, kom frem igjen. De ligger jo lagret og bare venter på å dukke opp.

Sånn er det. Vi rommer våre følelser. Da vi var omkring 11 år var vår modell av verden ferdig formet. Igjennom fosterliv og barndom har vi etablert mange følelser på innsiden. Disse ligger lagret i vårt ubevisste sinn. Når vi ser dette og ikke tillater oss å være i følelsen, og reagerer på den, gjør vi oss i stand til å håndtere på en helt annen måte. Stadig raskere!

Mye visdom og innsikt har blitt oss gitt på vår vei fra barndom til voksen alder. Om vi stopper følelsen og ser bak den, så finner vi svarene på hvorfor det ble så kraftfullt og med det gjør oss istand til å komme ut av den.

Hvordan stoppe følelsen? PUST noen dype pust og still deg spørsmål; Hva handler denne følelsen om? Når oppstod den første gangen? Hva er intensjonen og når ble den skapt? Trenger jeg den lenger? Er det meg i dag som reagerer nå, eller er det meg som barn som reagerer?

Jeg kom meg ut av tåkehavet og gnikket lampen kraftfullt da jeg omfavnet lille Monica og ga henne det hun trengte. Da lille Monica var 9 år flyttet hennes pappa og da hun var 11 år døde han brått i en bilulykke. Redselen for å bli forlatt ligger på innsiden. I dag trenger hun ikke å være redd for det lenger. Jeg er hos henne. Jeg gir henne all den omsorg hun trenger. Hun vil for alltid ha meg. Det holder.

Denne gangen tok det mye kortere tid å finne lyset igjen enn det har gjort tidligere i livet. Hadde det som nå skjedde skjedd for noe tid siden vet jeg at kroppen hadde gitt meg kraftfull beskjed om sin tilstedeværelse via symptomer på sykdom. Fibromyalgi symptomene jeg så godt kjenner til ville ha kommet tilbake. Det vet jeg. Det skjedde ikke nå. Søvnløs ja. Nedstemt ja. Tom ja. Redd ja. Ingen smerter.

Jeg gjorde min yoga hver dag og jeg omfavnet barnet. Jeg slipper aldri.

Gjør det du også.

Puss sot av lampen i dag! Jo flere som holder sitt eget indre lys tent, jo bedre blir det å være oss alle sammen!

Fra mitt hjerte til ditt – Monica

Facebook

Hjemmeside

Store sjeler i små kropper

Stikkord

antistress, barneyoga, bevissthet, egenomsorg, forebyggende, selvfølelse, selvutvikling, trygghet, yoga

Kjære leser!

Jeg får til stadighet opp det samme innspillet i mitt hode. Det kommer jevnlig igjennom dagene og nå har det også begynt å gjøre seg gjeldende i drømmene mine. Det som gjentatt blir meg gitt er; «Monica. Du må se å komme igang med barneyoga!».

Ja….det er helt riktig!

Jeg brukte 2014 til mye fordypning i yogaens verden. Blant annet til det å bli kjent med yoga for barn- og unge og igjennom hele reisen kjente jeg på at noe i meg ble kraftfullt berørt. Jeg tror så inderlig på yogaens kraft som kilde til forebygging, ivaretakelse og god utvikling. Jeg har selv opplevd, og opplever daglig, hva yogaen bidrar med for meg selv og jeg blir svært ofte dypt berørt når de jeg er så heldige å møte på min vei via yogaen forteller hva de erfarer.

Når jeg nå erfarer alt dette så kjenner jeg også på et kraftfullt engasjement for å bidra til at barna våre blir kjent med, og erfarer, dette verktøyet. Jeg er overbevist om at det vil utgjøre en stor forskjell for mange på individnivå, men også i et mye større perspektiv. Ikke minst samfunnsøkonomisk.

«Barn har en helt naturlig spirituell bevissthet når de kommer inn i vår verden. Yogaen vil kunne hjelpe dem til å bevare denne og til å utfolde sitt unike potensiale som mennesker», sier barneyoga-pioneren Shakta Kahlsa. Jeg er sikker på at hun har rett.

Stadig flere yogaskoler og barnehager tilbyr yoga for barn. Det også her i Norge. Tilbakemeldingene er svært hyggelige. Mange er i ferd med å oppdage yogaens fordeler i denne travle tidsalderen vi lever i.

Igjennom yogaen styrkes barnets eget sentrum og kontakten med en sjelelig bevissthet uavhengig av hva de presterer, føler eller tenker. Med dette hjelpes barna til å fortsette å være glade, de etablerer trygghet og kan være den magiske skapningen de ble født som.

Dalai Lama har sagt: «Hvis hver åtteåring på kloden blir lært meditasjon vil vi kunne eliminere volden i verden innen en generasjon.»

Ja….jeg tror det er helt riktig. All forskning viser hvor effektivt yoga styrker barna både mentalt og fysisk.

Vi ser at barn som gjør yoga har bedre koordinasjon og konsentrasjonsevne. De har evnen til mer harmoniske relasjoner. For barn med utfordringer som f.eks ADHD og autisme vil yoga og meditasjon være et unikt terapeutisk hjelpemiddel. Yoga roer ned nervesystemet og skaper fokus igjennom integreringen av de to hjernehalvdelene og en styrket forbindelse mellom kropp og hode. Meditasjon og bevissthet om pust øker selvregulering og evnen til å hvile i seg selv. Totalt sett blir muligheten til å tilegne seg kunnskap mye bedre. F.eks.

Yoga for barn handler aller mest om ha det gøy. Det å møte barna der barna er og at de skal oppleve at yoga er moro selvom den underliggende motivasjonen for å bidra til at barna opplever yogaen, er at deres selvfølelse og fokus styrkes igjennom bevisstheten om seg selv fra innsiden og ut.

Det mangler ikke på argumenter for hvorfor yoga er fantastisk også for barna. Jeg er overbevist for lenge siden. Jeg må se å komme igang skikkelig. Et hovespørsmål for meg har vært hvordan jeg skal kunne nå ut på best måte. Svaret på dette spørsmålet har blitt at jeg skal holde kurs for dere som på en eller annen måte kan ta med dere kunnskapen inn i dagene deres som omfatter barn. Enten du er forelder, du jobber i skolen eller i barnehage eller du på annen måte vil kunne gjøre nytte av den kunnskapen jeg sitter med. Det er slik jeg ser det, den beste måten å bidra til at så mange barn som mulig vil få mulighet til å legge dette fantastiske verktøyet i sin egen verktøykasse slik at de kan holde sitt eget lys tent og ikke la «livets skole» slukke det.

Jeg ønsker også å ha enkelte egne barneyogaklasser så det vil også komme.

Med yoga vil barna alltid kunne finne tilbake til sitt eget sentrum uansett hva som skjer rundt dem. Der er tryggheten. Der er roen. Der er kraften. Der bare er…..Lyset. Der er også min motivasjon. Vil du hjelpe meg å bidra?

Jeg gleder meg!

Fra mitt hjerte til ditt, Monica

Facebook

Hjemmeside

Etter den søte kløe…

Stikkord

balanse, bevisstgjøring, bevissthet, egenomsorg, endring, energi, fibromyalgi, gongbad, helse, medisinsk yoga, nlp, smerter, sukker, sykdom, symptomer, yoga

….jadda! Den SURE svie!

Kjære leser!

Kjenner du som meg på en kropp som roper etter juledagene? Det kan nok være så mangt den roper etter… søvn, mer sukker eller mer av annet.. Hva vet jeg, men jeg vet utmerket godt hva min kropp roper!

2010 ble jeg syk. Så syk at jeg ikke klarte å slepe kroppen min til arbeidsplassen min hvor jeg jobbet som sykepleier. Mange uker og flere måneder var jeg ikke brukenes til noe særlig annet enn å ligge. Døsen. Inn og ut av søvn. Det boende i en kropp som hylte til meg. Å løfte armene ble en dags jobb. Gre håret? Glem det.

Vel. Denne historien er fortalt tidligere og skal ikke ha fokus akkurat nå, men vet du hva jeg har gitt meg selv denne julen? En smak av det som var virkeligheten for straks 5 år siden! MAKAN!!!

I går ble det bekreftet. Det jeg ante konturene av allerede 3.juledag. Jeg skulle kraftfullt måtte betale for min ubevissthet. Den som hadde ikledd meg pysj og lagt meg på sofaen. Den som hadde plassert skåler med sukkersnop innenfor rekkevidde. Ikke bare innenfor rekkevidde for en arm, men to…..! Den ubevisstheten som fikk lov til å styre og fylle meg med tanker som: «Det er jo jul kun en gang i året! Når hverdagen er tilbake så er det slutt på dette igjen vet du!», og tanker som; «Litt gjør ikke så mye vet du. Skal jo kose seg litt også!»

Men kjære ubevissthet! NEI det går bare ikke! Det går ikke å velge pysj, sofa OG sukker!

Fra å ikke ha symptomer på sykdom – fibromyalgi som jeg fikk diagnostisert på veien et sted – til å ha alle symptomer kastet på med en gang! I går kunne jeg ikke løfte armene uten smerte. Jeg kunne fint kjenne høyre hofte (som holdt på å ta livet av meg før) og kniven mellom skulderbladene. Tom for energi og med en fordøyelse som ingen ønsker seg…vel…. NU har jeg lært. Det blir aldri en høytid på dette viset igjen. ALDRI. Jeg tar kontrollen. Bruker min bevissthet og tar valg som er gode for meg.

Jeg er sjefen over mitt liv. Trengte bare enda en runde med læring.

Hva har jeg lært? Jeg kan IKKE spise sukker!!! Det er ren gift for min kropp. Om du som leser dette har smerter, er plaget av betennelsestilstander i kroppen, opplever at du har lite energi, uønsket søvnmønster har stressrelaterte symptomer, så gjelder samme regel for deg. Antakelig helt sikkert!

Etter en ekstra god økt med medisinsk yoga både i går og dag og vibrasjoner fra Gongen i går, så kjenner jeg at jeg er på rett vei.

Farvel du sure svie!!! Jeg er sjefen!

Varm hilsen fra hjerte, Monica

Facebook

Hjemmeside

Fra frykt til stadig mer trygghet

Stikkord

antistress, balanse, bevisstgjøring, bevissthet, coaching, endring, energi, frykt, gongbad, medisinsk yoga, nlp, selvfølelse, selvutvikling, trygghet, valg, yoga

Kjære leser!

Hva har skapt frykten? Hvorfor ble det sånn at det som en gang ble skapt skulle få så sterke røtter og stadige tilbakevendende mønstre?

Det har vært spennende dager for meg i en lang periode. I høst har det både vært spennende og temmelig ekstra hektisk da jeg har «dyttet inn» videreutdanning(er) i tillegg til full drift av Gaia Balanse. La meg med en gang berolige deg; «Jeg er ikke sliten, og har absolutt ingen vegg i sikte!». Det har blitt så mye ro i denne kroppen og i dette sinnet, at balansen blir svært godt ivaretatt. Det har vært helt riktig å velge videreutdanning nå, og jeg er takknemlig for at jeg stadig er på vei og får lov til å lære bort så mye til så mange.

Den ene utdanningen jeg har startet på denne høsten varer ut neste år, så veien er spennende og lang enda. Det er en reise på det indre plan som er magisk i tillegg til svært mye mer. Lærer- og terapeut i medisinsk yoga er hva jeg kan tittelere med meg når vi møter julen igjen om et år. Frem til da er det mye som skal på plass. Blant annet skal det ryddes opp i svært mange gamle mønstre!

Det er dette jeg vil dele med deg i denne innlegget. I yogisk perspektiv så skapes frykt tidlig i vårt liv. Helt avgjørende er perioden fra da du lå i din mamma sin mage, og frem til du var til og med 3 år. Da du lå i mors mage var det hennes følelsesliv du ble preget av. Hvordan hun hadde det da hun bar deg fikk betydning.  Fra da, og resten av denne sårbarhetsperioden, så var trygghet og stabilitet nøkkelfaktorer. Jo mer utrygghet, jo flere blokkeringer ble preget i deg. Frykten ble skapt og senere har den gjort seg gjeldende på ulike måter.

Jeg tenker ofte på ulike matregimer som har vært i bruk opp igjennom årene. F.eks at det i lenger tid var slik at barnet kun skulle ha mat hver 4. time. Det selvom det skrek seg både rød og blå i tiden mellom. Jeg tenker også ofte på tanken om at spedbarnet kunne bli bortskjemt om det ble båret på, bysset med og gitt for mye nærhet. Det var i perioder bedre å la barnet skrike. Hjelpes meg… det lille barnet hadde ikke på det tidspunktet ressurser til å kunne forstå at det måtte vente, sysselsette seg selv, finne ro eller være tolmodig! Velmenende intensjon fra voksenverden som hadde kilde i seg til å skape mye utrygghet og som senere har ligget der på lur og preget….

Jeg har i hele mitt liv til tider vært styrt av denne frykten. Frykt for å ikke være god nok. Frykt for å ikke bli akseptert. Frykt for å ikke bli likt, eller tilhøre. Jeg ble en prestasjonsprinsesse som gjorde, og det til det fulle, men som aldri kjente på glede ved det. Jeg kunne alltid gjøre noe bedre. Det ble ikke bra nok. Fikk jeg ros og gode ord, så var det vanskelig å ta det i mot som en sannhet. De sa det bare for å være hyggelig…. osv. Jeg var også alltid «føre var», det kunne ikke vare… Jeg hadde ikke tro på at det gode som skjedde, kunne forbli. Jeg var alltid på to stive ben i påvente av en ny nedtur… Mangel på selvfølelse.

Plutselig for et par uker siden så jeg dette tydelig. Jeg har gjort min hjemmelekse som har blitt meg gitt på utdanningen og yogaens kraft er enorm. Nå var tiden inne for enda mer innsikt. Under en lenger meditasjon kom det til meg: «Du har ikke feiret suksessen med Gaia Balanse fordi du er klar for nedturen!»

Der og da kom tårene.

Jeg hadde ikke sett dette, men det er helt sant. Det er helt sant at jeg ikke på noe tidspunkt har feiret noe som helst. Jeg har av egen kraft og tro bygget opp noe helt fra bunnen. Noe som «tok av» etter kun kort tid og som allerede 1. driftsår gikk med overskudd. 2. driftsår, som snart er slutt, viser en doblet omsetning og enda større overskudd. Javisst kunne jeg ha tatt ut mer lønn (jeg holder meg til min sykepleierlønn), men jeg har overhode ingen motivasjon i pengene. Suksess kan måles på flere måter. Penger, er en ting. Tall er tall. Noe helt annet er det faktum at så mange mennesker ønsker å komme for tjenestene. Fulle kurs i medisinsk yoga og da ikke 1 kurs, men 10.  Setter jeg opp GongBad så kommer vakre sjeler helt fra Oslo! Jeg får stadig nyte fantastiske møter med mennesker som ønsker hjelp til å finne sin vei via min funksjon som NLP coach. At jeg også får gleden av å gi så mange noe helt spesielt via healingmassasje, er for meg eventyr. Mange etterspør flere foredrag, noe jeg ønsker å gjøre mer av, og jeg får stadig vekk gleden av å spre mediyoga til nye grupper både på arbeidsplasser og overfor barna våre.

På tross av alt dette har jeg altså ikke på noe tidspunkt feiret. Jeg har latt det gamle fryktmønstre få være på plass. Jeg er klar for nedturen. Den begrensende tanken – apekatten – sier; «Det kan jo ikke vare vet du, Monica. Det kan virkelig ikke det. Hva skal du gjøre da?!!!».

Når jeg så dette kom tårene. Det ble sterkt. Det å få innsikten gjør det mulig å jobbe med det og som et ledd i dette så valgte jeg å dele det med en av «mine» yogaklasser. Det ble sterkt da det ble sagt. Der og da var apekatten kastet ut av bokseringen. Nå ligger den til beskuelse samtidig som jeg øver meg på å feire. Øver meg på å stadig kvitte meg med gamle mønstre. Trekke dem frem i lyset og som du vet, så forsvinner alle spøkelser når lyset kommer på. Den medisinske yogaen hjelper meg på reisen. Løser opp i blokkeringer. Skaper trygghet.

Jeg tar andre valg nå. Feiring skal det bli og det skal skje med mine fem barn. Jeg velger meg en helt spesiell dag. I mellomtiden skal jeg lage meg små fester hver eneste dag.

Gjør det du også.

Fra mitt hjerte til ditt

Monica

Facebook

Hjemmeside

Onsdag og tannprat

Stikkord

bevissthet, Mediasjon, smertemestring, stressmestring, yoga

Kjære leser!

Vet du hva jeg mener når jeg snakker om tannsmerter som kan få selv den mest sindige og rolige til å true med «nå blir jeg snart gaaaal!»? Eller annen smerte som kan beskrives på tilsvarende måte?

Jeg håper igrunn ikke at du vet hva jeg mener, men antakelig er det mange av dere som gjør nettopp det.

For mange år siden tilegnet jeg meg kunnskap som sa at svangerskap og langvarig amming kunne gå hardt utover tennene. I dag velger jeg å tro på at det faktisk er sant. Det etter egen erfaring. Som mamma til fem barn, hvorav de to siste utviklet seg i min mage samtidig, og som den staeste av de stae når det kom til det å gi barna mine den beste tenkelige starten på livet via amming, så tror jeg at om noen skal forske på dette så kan de kontakte meg. Jeg endte opp med å amme barna mine i tilsammen 6, 093333 år. Eller skrevet på en annen måte; 73 måneder.

Jeg tror jeg tør påstå at jeg alltid har gjort en innsats hva gjelder tannpus, skyll og tanntråd, men det har ikke holdt for denne damen. At jeg nok har utsatt tennene for endel syreangrep opp igjennom er nok sant, men dog.

2014 har blitt et tannmareritt år. Kort sagt. Med start tidlig på året og omfattende tannbehandling frem til sommeren. Tannlegen mente at det jeg gjorte unna på 5 måneder ville det normalt ha brukt nærmere 2 år på. Ok. Denne damen er nok kjent for å ikke krype og selvom dette medførte timer i tannlegestolen av gangen og kjevesperre andre ganger etter å ha gapet i flere timer, så var det igrunn verd det da vi skrev juni i år. At lommeboken gråt, er en annen historie. Jeg snudde den tanken med at jeg skulle være lykkelig for at jeg faktisk kunne velge å få orden på tennene! Det er det slettes ikke alle i vårt samfunn som kan så hinsides kostbart det er! Makan! Men men. Skal ikke ta opp den tråden akkurat nå…

Vel. Så gikk sommeren, men vi hadde ikke engang pakket bort sandalene før en tann begynte å krangle igjen. En som nettopp var reparert. Nye tannlegebesøk ga beskjed om at denne tannen nå gir tapt. Her blir det rotfylling. Enda en.

De siste ukene har jeg hatt mye smerter og det jeg egentlig ville fortelle deg er at jeg igjen har fått det bekreftet at det finnes verktøy til bruk! Også i forhold til dette! Nye timer i tannlegestolen ble brukt til meditasjon. Jeg har fått mange reiser til en øde sandstrand og uten å fortelle i detalj hva jeg har bedrevet der samtidig som nitidig arbeid har foregått i munnen min, så kan jeg si at det alltid var riktig så bra! Nye timer med smerter fordi en nerve ikke ville gi seg, og selvom jeg ikke kan påstå at tannsmerter noen gang vil bli ønsket velkommen, så har jeg klart å ha fulle dager på Gaia fra morgen til kveld og gjentatte ganger fått kjenne på at det å flytte tanken, det å puste, det å gjøre yoga, det å meditere faktisk hjelper på slike smerter også!

NU nærmer det seg slutten for tannbehandling igjen. Et par timer til skal gjøres unna. Selvom jeg håper at det tar litt tid før store prosjekter igjen må gjøres, så kjenner jeg at jeg ikke gruer for det. Jeg kan jo håndtere!

Mon tro om noen i det hele tatt av alle dere flere hundre som har vært innom Gaia i denne perioden har merket at jeg har hatt smerter i tenner fra og til igjennom hele dette året.

Takknemlig er jeg for at min verktøykasse er full av godt innhold og for at jeg evner å bøye meg i knærne og hente dem. Det kan du også gjøre. Både fylle og bruke!

Det er umulig å ha full fokus på smerte om full fokus er på pust og glede! Da er det roen som pusten skaper og gleden som også skaper en god følelse som får lov til å bli «smertemedisin». Det funker. Bare prøv!

Lag din dag god og full av gyldne øyeblikk!

Varm hilsen Monica

Hjemmeside

Facebook

Takknemlighet en nødvendighet! 5 nøkler til opptrening av din evne!

Stikkord

bevissthet, glede, hjerte, kontroll, medisinsk yoga, mental trening, selvutvikling, takknemlighet, yoga

Kjære leser!

Jeg sitter med forberedelser til høstens kurs i medisinsk yoga og storkoser meg! Virkelig. Det snakkes stadig om hvor viktig det er å gjøre det som får hjerte til å synge og som gjør at du kjenner du er i den berømte «flowen». Vel. Jeg har flere slike ingredienser i mitt liv og en av dem er defintivt det jeg gjør akkurat nå! Fordyper meg i yogaens verden! Her er det virkelig en skattekiste som gir kunnskap, visdom og innsikt. Du og du!

Dere som begynner på kurs for viderekomne når vi starter opp i uke 35, kommer til å ta del i akkurat det jeg nå fordyper meg i. Sjelen og sinnet. Vi kommer til å starte høsten med å fordype oss i nettopp sjelen. Sjelslegeme. Til dette legeme er det knyttet et nøkkeluttrykk: HJERNE kontra HJERTE.

«Begge deler er viktig og skal fungere i harmoni med hverandre. Hjernen – ego – må balansere ut hjerte – kjærligheten, medfølelsen, evnen til å gi og føle takknemlighet.», står det i litteraturen.

Det var da jeg kom til å tenke på alle de menneskemøtene jeg har vært så heldig å få oppleve som coach hvor nettopp dette med takknemlighet har vært noe vi har kommet inn på. Takknemlighet er en nødvendighet, men hvordan øve seg på å gi seg selv mer av dette nødvendige?

Her gir jeg deg 5 nøkler (av mange mulige). Så er det bare å sette igang!

1. Skriv en takknemlighetsdagbok. Hver kveld skal du skrive ned minst tre ting som du har vært takknemlig for den dagen. I tillegg noterer du hvorfor du satte pris på akkurat dette. Gå på jakt etter også de små tingene du kan velge å være takknemlig for.

2. Gjør noe hyggelig for noen! F.eks kan du gi en gave til noen du setter pris på. Tilby din hjelp til noen som trenger det. Det å gi, gir deg også glede. Velg mottoet: «Hvem kan jeg gjøre glad i dag, for å få glede selv!», og bruk dette bevisst i hverdagen din!

3. Besøk noen du setter stor pris på. Med deg har du et takknemlighetsbrev som forteller hvor mye personen betyr for deg. Velg om du vil lese det opp for vedkommende, eller levere det.

4. Vær bevisst på at du ikke lar andres «perfeksjon» og vellykkethet få definere hvordan du føler om deg selv. La godt nok være nettopp godt nok.

5. Lag en verdiliste. Tenk over hva som betyr mest for deg og skriv det ned. Vær bevisst på hva som er viktig for deg og ikke la annet få større fokus.

Hva får du ved å gjøre dette?

Jeg nevner: Økt bevissthet, positiv endring i humøret og mye glede! Dessuten vil selvfølelsen din bli styrket. Du vil få føle på mer takknemlighet!

Hva tror du?

Ønsker deg en riktig fin augusthelg! Fyll på med takknemlighet og nyt hva det gir både deg og de rundt deg!

Varm hilsen fra hjerte, Monica

Her finner du mer om meg og Gaia Balanse: Hjemmeside og Facebook

 

 

 

 

 

Gaiadamen går i kloster!

Stikkord

Italia, kloster, læring, medisinsk yoga, meditasjon, meditativ, reise, retreat, ro, selvutvikling, stillhet, yoga

Kjære leser!

Hva er grunnen til at jeg fra tid til annen i mange år har hatt store tankerekker og mange spørsmål omkring det å velge å gå i kloster? I perioder av livet hvor livskarusellen her hatt litt for full fart har jeg langt fremme i hode hatt tanker om hvor deilig stillheten hadde vært…det å kunne trekke seg tilbake og bare være. Puste i og inn stillhet. I dager av gangen. Få kontakt under føttende, la røttene vokse seg store og sterke, og la tankerekkene gå mot det som er viktig for meg og det jeg vil. Ikke kjøre på omkring det som rommer bører og måtter og overbevisninger om hva som kreves og hvordan det bare mååå være og som oftest handler om begrensninger og en bunnlinje av mangel på «bra nok!» La sinnet få hvile. La tankene være bare tanker og etterhvert komme til ro.

Det kan da umulig finnes et bedre sted å få dette enn i et kloster? Hvor stillheten er så absolutt? Hvor all forstyrrelse er satt på vent og hvor samfunnets krav ikke finnes? Ingen elektroniske forstyrrelser. Ingen Facebook som bare «må» sjekkes. Ingen aviser med forsider som viser nyheter som bekrefter hvor galt avsted det har gått med samfunnet….den verden vi lever i. Den verden og det samfunnet som vi faktisk blir syke av…. Jeg gir meg der. Du forstår hva jeg såvidt retter en lommelykt mot.

Grunnen til at jeg ofte har hatt kloster i mitt hode? Jo, det svaret fikk jeg for et par uker siden. Plutselig dukket klosteret opp! Jeg er litt satt ut av hvordan livet leker med en og lager forståelse hvis man lar det skje.

Fra Gaia Balanse lå på tegnebordet var et punkt i skisseplanen det å kunne ta med grupper på yoga-retreat. Den tanken ble skapt for 2 år siden og har i perioder blitt sett litt nærmere på, men det rette stedet har ikke dukket opp. Ikke før nå. Plutselig var det der og nå blir det virkelighet! Nå er tiden inne!

Det RETTE stedet er funnet! Det kan faktisk ikke bli bedre! Selv er jeg ikke det minste overrasket nå i ettertid om at det rette stedet måtte bli et kloster!

Gaiadamen har den store gleden av å planlegge for to yoga-retreat hvor stedet for det å kunne trekke seg tilbake, bare være, gi seg selv mulighet til fordypning under de beste betingelser skal foregå i et kloster i Italia.

En uke i august og en uke i september 2015 blir det virkelighet av dragningen mot kloster og jeg er sikker på at dette skal bli en årlig opplevelse. En gang i kloster – antakelig flere ganger? Det er nok sånn. Jeg trenger det sårt. Mange med meg gjør det.

Skisseblokken er igjen fremme og nå blir enda et mål en virkelighet. Tusen tusen takk!

Vil du være med meg på yoga-retreat i et klosterparadis i Italia 2015? Følg med på Gaia Balanse sin side på Facebook og på hjemmesiden! Planlegging er straks i full gang.

Namaste! Monica

 

http://www.gaiabalanse.no

https://www.facebook.com/pages/Gaia-Balanse-as/436721119722976