Kjære leser!
«Hun er jo så sterk, så hun klarer dette også….». «Hun har vært ute en vinternatt før hun, så dette går fint det!». «Hun har gått igjennom så mye, så hun kommer seg igjennom dette også…!». «Hun virker så sterk….!».
Har du noen gang tenkt noe i denne retningen? Har du noen gang sagt noe i denne retningen? Har du i neste tanke, eller setning, sagt noe som skulle kunne antyde at du ser bak styrken?
Da jeg var 11 år, fikk jeg høre dette første gangen. Det er ihvertfall det hukommelsen min forteller meg når jeg kikker i bakspeilet. Jeg hadde mistet min pappa noen måneder i forveien og jeg overhørte en samtale mellom noen voksne. Slik jeg husker det var det stilt et spørsmål om hvordan det gikk med meg på skolen, og generelt om hvordan jeg hadde det. Svaret var; «Monica er så sterk. Hun klarer seg fint!».
Den gangen forstod jeg ikke hvilken konsekvens denne «merkelappen» skulle få. I dag vet jeg svært mye om det.
Det ble installert; «Du ER sterk! Du må aldri vise svakhet!»
Når det å be om hjelp ble ensbetydende med å vise svakhet, aner jeg ikke.
Barnet hadde gått igjennom store traumer. Barnet gjorde alt hun skulle, pliktoppfyllende. Barnet ble vist, via adferd, at hun ikke trengte så mye fra de voksne. Deres sannhet fortalte dem jo at det ikke var nødvendig. Barnet klarte seg. Se bare hvor fint det går på skolen! De nærmeste voksne hadde mer enn nok med sitt…
Noe senere ble barnet fortalt; «Bare du hadde vært noen år eldre….», da barnet maste om oppmerksomhet. Hun var blitt mer krevende, men like pliktoppfyllende…
Fra den dagen ble barnet veldig mye eldre…
Styrke er fantastisk. Helt til det ikke går lenger.
Styrke gir næring til det å gjøre og gjøre og gjøre…. Jeg klarer jo enda litt til jeg! Styrke gir næring til mye stressaktivering. Jeg må gjøre for å være…. Oppfylle krav jeg setter til meg selv, og som jeg tror at andre har til meg. Jeg gjør enda litt til, enda litt til og enda litt til…. i håp om å bli sett, hørt og forstått. I håp om kjærlighet. Av redsel for å bli avvist, eller avslørt som ikke god nok. Det er jo sterk jeg er!
En dag går det ikke lenger. Det å «knekke sammen» er ofte et resultat av at man har vært for sterk for lenge. Redsel og frykt skyver oss den veien. En kropp i beredskap hele døgnet må kollapse på et tidspunkt. Vi er ikke laget for den «styrken» over lang tid!
Jeg ble 38 år før jeg møtte veggen. Kroppen hadde gitt beskjed siden jeg var 11.
Hvem ser den sterke? Glemmer vi at selv den vi oppfatter som den sterke faktisk kan ha en helt annen sannhet bak styrken? Er vi bevisst på at selv den som «klarer alt» har sine stunder hvor det ikke er fullt så sammensveiset i sømmene?
Jeg ble 45 år før jeg begynte å øve på å be om hjelp. Jeg er fremdeles 45 så noe særlig lang fartstid har jeg ikke, men jeg er godt igang. Flytten av Gaia Balanse fra et lokale til et annet dette året, ble en stor gave til meg i forhold til dette. Jeg ble utfordret på å be om, og ta i mot, hjelp. Det har gjort meg så godt og jeg øver fremdeles. Tusen takk til alle dere jeg har fått lov til å øve meg på!
Nå gjør jeg det igjen. Jeg våger å be om hjelp igjen.
Det er ikke alltid som det ser ut for. Jeg har behov for din hjelp og nå ber jeg om det. For første gang i historien har jeg begynt å øve meg på å få tilbakemeldinger og referanser i forhold til det arbeidet jeg gjør via tilbudet hos Gaia Balanse.
Jeg er svært takknemlig for alle som har gitt tilbakemeldinger på Facebook. Nå ønsker jeg at flere vurderer å gjøre det. Om du har erfaring med en, eller flere tjenester her hos Gaia Balanse så blir jeg svært glad om du kan gi meg din referanse. På Facebook finnes tjenesten – omtale – som kan benyttes. Om du er aktiv på tråder som blir lagt ut på siden med «likes» og deling, er det også veldig hyggelig. Vil du heller sende meg en epost med dine ord, så er du velkommen til å gjøre det til post@gaiabalanse.no
Noen ganger har jeg undret meg over hvorfor det er så få av alle dere som gir meg så varme tilbakemeldinger på annen måte, som velger å gi det offentlig. Nå vil jeg ikke undre meg på dette lenger. Jeg ønsker hjelp! Kan du hjelpe meg?
Til vi sees igjen – ta godt vare på deg. I dag deler jeg noen vakre ord som opprinnelig kommer fra Bjørg Thorhallsdottir. Jeg gir disse, litt endret i forhold til forfatteren sine ord, så ofte jeg kan videre. Dette er sannheten:
«Du kan ta av deg tåspisskoene dine og danse barbeint i gresset.
Vet du hvor flott du er? Hvor begavet du er? Hvor fantastisk du er?
Du er.
Du har ingenting å bevise. Ikke annet enn at du er!
Du kan ta av deg tåspisskoene dine og danse barbeint i gresser. Kun etter egne noter. Det vil være den mest fantastiske dansen du noen gang har danset….»
Fra hjertet – Monica
Gaia Balanse 